Bakgrunn, tidligere kirker
Strand kirke, ved gården Strand (gnr. 32) like utenfor Tau tettsted, har historisk vært kommunens og prestegjeldets hovedkirke. «Stannar kirkiu» er omtalt i 1280. Det ser ut til at posisjonen som hovedkirke bekreftes i 1449, idet Voster var anneks («Wørmster […] som ligger j Strandar sokn»). Graagaas (ca. 1620) omtaler «Strands præstegield» med «Strand hoffued kierckis inuentarium och ornamenta», og det fremgår at det er en annekskirke på Høle («Hylle»).
Det antas at middelalderkirken var en stavkirke. I 1626 begynte byggingen av en ny tømmerkirke. Det ser ut til at byggingen foregikk i perioder, og først i 1635 stod kirken klar. Dette var en laftet langkirke som stod like bortenfor den tidligere kirken.
Mye av inventaret ble snekret av Lauritz Christoffersen (også kjent som Lauritz Snekker), som i 1626 fikk betalt for bl.a. altertavlen, et skap, en skriftestol, en bispestol og stol for kirkevergen. Fem år senere skal han ha fått betalt for bl.a. 17 utskårne stoler. Lauritz laget også prekestolen, og han ble satt til å gjøre om på altertavlen pga. moteendringer, fortelles det i bygdeboken for Strand. Tavlen hadde opprinnelig pilastre, og disse ble byttet ut med dreide søyler av ask. Inventaret ble malt av Gottfried Hendtzschel, og altertavlen og prekestolen er i bruk i kirken i dag. Kirken ble som andre kirker solgt i 1720-årene. Etter noe om og men ble den overdratt til kommunen 1. januar 1866. Det var da allerede fastslått at kirken var for liten etter datidens regler.
Det var ønske om nytt kirkebygg noe i stil med Nedstrand kirke, og presten tok kontakt med arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe. Prosessen tok noen år på grunn av lokalpolitiske komplikasjoner, men kontrakt ble inngått med byggmesterne Torjus Tengesdal og Johannes Næsset i 1872. Kirken ble oppført i utkanten av den gamle kirkegården og vigslet den 4. november 1874.
Kirkebygg
Strand kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 284 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra sørvest til nordøst. Kirken har tårn og inngang i førstnevnte retning, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. I nyere tid har kirken fått montert solcellepaneler på taket.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.
Opprinnelig hadde kirken nytt inventar med blant annet et glassmaleri fra Oidtmann (i Linnich, nær Aachen) i korvinduet. Dette sies i dag å befinne seg i et vindu på skipets nordvegg. Da kirken ble malt innvendig i 1912, ble det imidlertid vedtatt å ta i bruk den gamle prekestolen igjen. I 1926–27, i etterkant av femtiårsjubileet, ble kirken så restaurert, med malerarbeid av Ulrik Hendriksen og Henry Arntzen. Også altertavlen, galleribrystningen mm. er tatt vare på fra gamlekirken. Tavlen var blitt hvitkalket på 1800-tallet og måtte restaureres. Den har fire buefelt med bilder, og det største bildet viser nattverden. I sidefeltet til høyre ses Moses med lovtavlene, og i det venstre Jesus med en kalk. I to små gavlfelt over sidefeltene ses våpenskjoldene til Henrik Bille og hans kone Elisabeth Brisch, som gav tavlen til kirken. Bildet i midten øverst viser oppstandelsen, med en seirende Kristus-skikkelse og romerske soldater som faller til jorden.
En dør til venstre for koråpningen sies i bygdeboken å være «rekonstruera … med originale deler frå den gamle Strandkyrkja». På nordsiden (venstre) inne i koret er en bispestol, og døpefonten ser ut til å være sekskantet.
Ifølge orgelregisteret fikk kirken et Landrog-orgel i 1916. Dette ble så byttet ut med et Dahl & Groth-orgel i 1968, og dette ble i sin tur avløst av et orgel fra Ryde & Berg i 1988 (skjønt byggeriet selv sier 1987).
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne, og på østsiden går Kyrkjebakken (fylkesvei 4650) forbi. Ifølge fellesrådet ble det i 2025 opprettet et felt for urnegraver på kirkegården, og det arbeides med å få til en minnelund.
Ny kirke på Tau
Nye Tau kirke ble vigslet i 2021 og ser ut til å ha tatt over som sognekirke etter Strand kirke. 150-årsjubileum ble imidlertid markert 13. november 2024.
Kilder og videre lesning:
- Holger Barkved: Soga um Strand (Dreyer, 1975), særlig s. 81–92 og 110–111
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 424
- «Altertavlen i Strand kirke», i Preikestolen (kirkeblad for Hjelmeland, Fister, Årdal, Strand, Jørpeland og Forsand) nr. 2/2022, s. 12–14
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Rogaland (Riksantikvaren, 2016), s. 74–75
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Rogaland