Heggstad kirke

Bakgrunn
Hustad kirke hadde vært sognekirke for nordre del av Inderøy siden middelalderen, men på 1800-tallet var kirken i minste laget som følge av folkevekst og regelen om at 30 % av menigheten måtte ha plass i kirken. Etter den vanlige avveiningen utvidelse kontra nybygging ble sistnevnte valgt. Prosessen pågikk en stund. Det ble tatt kontakt med arkitekt Håkon Mosling i 1874. Han leverte tegninger i 1876, men først i 1885 ble formell byggetillatelse gitt. Ny kirke ble oppført ved Heggstad (gnr. 206), noen kilometer lenger sørvest ved byggmester S. Mathisen. Den ble vigslet den 31. august 1887.

Det kan legges til at Hustadnavnet i første omgang ble beholdt for sognet. I 1907 Hustad kommune utskilt fra Inderøy. I 1912 endret kommune og sogn navn til Sandvollan. (Kommunen ble slått sammen med Inderøy igjen i 1962.) Heggstad-navnet ser ut til å ha blitt brukt om kirken på folkemunne, og etterhvert føyde presten seg og brukte det også.

Kirkebygg
Heggstad kirke er en langkirke i tre med (opprinnelig) 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i sørvest), skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier. Kirken ble restaurert ved Claus Hjelte i 1937, og interiøret fikk med det et noe funkisaktig utseende som kan virke overraskende sett opp mot kirkens ytre. I 1967 var det et branntilløp i kirken.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Det er prekestol i koråpningens høyrekant med oppgang fra sakristiet.

Altertavlen er fra 1905. Bildet ble malt av Karl Uchermann i kopi etter et bilde som Carl Bloch hadde malt til altertavlen i Hörups kyrka. I jubileumsboken står det feilaktig at originalen er i Landskrona, men alterbildet i Sofia Albertina kyrka er en annen versjon av et nokså likt motiv. Hörup-bildet knyttes opprinnelig til 2 Kor 1, 5–7, men brukt i altertavler i Norge er det nokså vanlig å knytte det til Matt. 11, 28 («Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!»), slik det er gjort i jubileumsboken.

Ifølge kirkeleksikonet er både prekestolen og døpefonten på alder med kirken, men førstnevnte er formodentlig tilpasset noe ved Hjeltes restaurering. Fonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet sies å være et 12 stemmers Brødrene Torkildsen-orgel fra 1986, og klokkene skal være støpt i 1765 (Arent Hedemark) og 1905 (Baklandets Støberi & Mek. Verksted).

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som igjen er omgitt av jordbruksarealer. Kirkegården er utvidet flere ganger, og motstand mot nedleggelse av kirkegården ved gamlekirken førte til at den også (eller deler av den) fremdeles er i bruk. Sør for koret og nokså nær kirken står et bårehus fra 1968. Tidligere var det også kirkestaller på stedet. De opprinnelige stallene ble revet i 1927 og nye oppført. Etter krigen ble de lite brukt, og de ble revet på 1960-tallet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden