Hustad kirke

Bakgrunn
Hustad kirke nord på Inderøya ble oppført på 1100-tallet, men eldste kjente omtale er fra Olav Engelbrektssons jordebok (ca. 1533). Kirken står på gården med samme navn, og det kan være at den ble oppført som privatkirke for en lokal storbonde og så gikk over til å bli sognekirke. Tømmeret i taket skal være hugget i 1162/63, men byggingen antas å ha begynt på første halvdel av århundret, og tårnfoten ble trolig ferdig rundt 1180. Ifølge Øystein Ekroll («Kirker i Norge») var tårnfoten trolig tenkt å være nedre del av et planlagt vesttårn (i mur) som aldri ble fullført; i stedet fikk tårnfoten en laftet etasje med takrytter på toppen — muligens i 1650, da det ble gjort endringer med blant annet innsetting av galleri.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i (for det meste) stein som i det alt vesentlige har beholdt sin middelalderske form. Til og med de fleste vindusåpningene har beholdt sin opprinnelige form. Kirken har altså tårnfot/våpenhus i vest, rektangulært skip og omtrent kvadratisk kor i øst. Nord for koret er et tømret sakristi som trolig er fra 1800-tallet, men ble plassert ved kirken i 1950-årene. Samlet lengde på kirken er 23,8 meter, hvilket gjør kirken til Trøndelags minste bevarte middelaldersteinkirke. Skipet har portaler i vest, sør og nord — de to sistnevnte identiske og delvis gjenmurt. Vestportalen har ikke døranslag, men står åpen ut mot våpenhuset/tårnfoten (og bærer årstallet 1657 på dekoren). Tårnfotens vestportal har en slags kløverbue med en avart av chevronmønster. Takstolene i koret og skipet skal være opprinnelige. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inventaret er etterreformatorisk med unntak av steinalteret med en marmorplate. Skipet har gallerier i vest og nord, prekestol (Johan Biltschnieder, 1650) i sørøstre hjørne og faste benker. Koråpningen er rundbuet og ble utvidet til omtrent hele korets bredde i 1650. Altertavlen står innerst i koret. Det er små forskjeller i gulvnivået.

Den barokke altertavlen er fra 1702. Den har motiver fra nattverden og korsfestelsen i midtfeltene og ellers bl.a figurer av Moses og Johannes og bilder av kobberslangen og syndefallet. Over korsfestelsestablået står det «Det er fuldkommet» (jf. Joh. 19, 30). Kongemonogrammet øverst er for Frederik IV. Tavlen ble overmalt i 1840-årene, men er siden restaurert. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra rundt 1700. En stein som kalles Odinsteinen, ble funnet på kirkegården i 1961, men antas å være eldre enn kirken. Hva den ble brukt til, er ikke kjent, men den oppbevares i sakristiet.

Kirken ut av bruk
Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1720-årene. Siste private eier solgte den til bygdefolket i 1838, og kirken ble pusset opp og interiøret malt i lyse farger. Økning i folketallet og kirkeloven av 1851, som krevde at 30 % av menigheten skulle få plass i kirken, innebar at kirken ble for liten. I 1885 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke ved Heggstad, og denne overtok som sognekirke i 1887. Hustad kirke kom da i Fortidsminneforeningens eie.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av et laftet gjerde som gjerne omtales som Kjerkplanken. Kirkegårdsområdet sør for kirken er fortsatt i bruk. Utenfor kirkegården på vestsiden står et krigsminnesmerke som ble satt opp i 2020. Minnesmerket har form av en soldat og skal være modellert etter briten Tom Fowler, som var med og kjempet mot tyskerne i området i april 1940. Falne britiske soldater ble i sin tid gravlagt her for senere å bli flyttet til Stavne gravlund i Trondheim.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden