Vuku kirke

Bakgrunn
Vuku ligger halvannen mil øst for Verdalsøra og dermed også øst for Stiklestad. Kirkestedet er ved Verdalselvas høyre bredd, og det later til at dagens kirke er oppført på samme tuft som middelalderkirken. Vi kan vel anta at det dreide seg om en trekirke, etter alt å dømme en stavkirke.

«Vuku k[ircke]» er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok (1533) som anneks til Verdal prestegjelds hovedkirke, Stiklestad. I en besiktigelsesrapport fra 1649 (sitert i jubileumsboken fra 1955) omtales arbeid som skulle utføres: «Klochetornett och Choeret Såvelsom gaufflen på dend øestre ende på Kirchen vill theechis med nye Spånn och sidenn thiærrebredes. På dend Søndre Siide emellum Våbenhuusett och Kirchenn vill thechis ett Støche med nye spånn. Kirchen vil tierrebredis Runden omkring…» Det skal da i 1646–48 ha blitt utført diverse istandsettingsarbeider på kirken, men forfatteren av jubileumsboken mener at den gamle kirken nok var i dårlig stand. Det tok da heller ikke lang tid før kirken ble revet. Allerede i perioden 1652–54 omtales arbeider for ny kirke.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført av Ole Johnsen Hindrum i 1654 og vigslet den 6. februar 1655. Vuku kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 200 sitteplasser. Kirken har takrytter vest på skipets møne og våpenhus av en viss størrelse vest for dette igjen, med ingnang fra sør. Koret er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden (med møneretning vinkelrett på kirkens lengdeakse).

Det har vært utført reparasjoner og forskjellige former for ombygginger en rekke ganger. I 1673 ble våpenhuset og sakristiet tatt ned og satt opp igjen, og hele kirken fikk bordkledning. I 1677 ble det satt inn galleri. I 1683 ble nytt funthus (dåpsrom) oppført. Og så videre. Våpenhuset i vest skal være fra 1812. Natten mellom 19. og 20. november 1844 slo lynet ned i tårnet, som brant ned, og også våpenhuset ble skadet, men kirken ellers ble reddet — takket være en visstnok uvanlig stri regnskur. Etter diskusjoner og søknader ble kirken omfattende satt i stand og fikk nytt tårn (eller rettere sagt takrytter). Mye av interiørt ble endret ved den anledning. I 1904 kom en ny inngang i skipets sørvegg. Til jubileet i 1955 ble kirken satt i stand og delvis tilbakeført mot tidligere utseende etter planer av John Tverdahl og Ola Seter. Den fikk da sitt nåværende utseende, skjønt det skal også ha vært en restaurering i 2005.

Interiør og inventar
Interiøret er ikke minst preget av arbeidet utført av Erik Pedersen Walne i 1840-årene. Han malte korhimlingen med dommedagsmotiv, og på veggene malte han bibelmotiver og arkitektoniske detaljer, en slags synsbedrag med bueganger og skikkelser på balkonger. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, rundbuen i korskillet skjermer av de øvre delene av koret. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.

Altertavlen er skåret av Lars Pedersen i 1699. Prekestolen henger på skipets sørvegg nær østenden, og også oppgangen er i skipet. Stolen skal formodentlig overført fra gamlekirken. Døpefonten er derimot fra restaureringen i 1955. Den er åttekantet og har relieffelt skåret av lensmann Jon Suul. Ved samme anledning fikk kirken et tolv stemmers Torkildsen-orgel, men dagens orgel (16/II) er bygget av svenske Ålems Orgelverkstad i 2004. Kirken har ifølge kirkeleksikonet to klokker: den ene fra 1663, den andre eldre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Utenfor kirkegården i nordvest er det parkeringsplass. Nær dens sørøstre hjørne står to små hus. Det ene har pyramidetak og kan for en tilfeldig forbipasserende tenkes å være bårehus. Det andre minner om en garasje eller et redskapshus. Prestegården (eller kapellangården) ligger vest for kirkegården og sør for parkeringsplassen. Tidligere var det også kirkestaller på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden