Stikkord: Adolph Tidemand

Skodje kirke

Skodje kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skodje på Sunnmøre har hatt kirke siden middelalderen. «Skodynar kirkio» er omtalt i 1432. Middelalderkirken skal opprinnelig ha vært en lagkirke, men i i 1665 ble den sagt å ha korsformet grunnplan. Skal vi anta at en stavkirke ble utvidet til korskirke på 1600-tallet? Denne kirken ble revet i 1750 og erstattet med en tømret korskirke på det samme kirkestedet. Denne stod til 1859, og dagens kirke stod klar året etter.

Dagens kirkebygg
Skodje kirke ble tegnet av F. Meinhardt og oppført av byggmestrene Gjert Lien og Alias Tonning. Det er en laftet langkirke som ble innviet i 1860, og den har ifølge Kirkesøk330 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet og har et sakristibygg i den østre forlengelsen. Uttrykket er nygotikk/sveitser.

Interiør og inventar
Kirken har galeri i vest og et stykke langs langveggene. Koråpningen er tredelt med spissbuer, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i høyredelen av koråpningen og har oppgang fra koret.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1883. I tillegg er en eldre altertavle (laget av Jakob Giskegaard, bedre kjent som Tavle-Jacob, i 1773) festet i skipets nordøstre hjørne. Kirkeleksikonet har ingen konkrete opplysninger om døpefonten. Orgelet skal være bygget av Heinz Willbrand i 1991. Kirkeklokkene sies å være fra 1200.

Kirkegård
Kirkegården er relativt kupert, og kirken står i den øvre delen av den. Prestegården var i bruk til 2008, og i 2013 var det en diskusjon omkring fremtidi bruk, uten at undertegnede vet hva som kom ut av den.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Myrbostad kirke

Myrbostad kirke

Bakgrunn
Myrbostad kirke er stedets første, og den ble umiddelbart hovedkirke i Vågøy prestegjeld. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og vigslet i 1880. Den fikk påbygget inngangsparti i 1973. Kirken ble malt innvendig på dugnad i 1980- årene.

Kirkebygg
Myrbostad kirke er en langkirke i tre med 450 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i sørvest) omgitt av sidebygg og inngangsparti, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader og forskjeller i himlingens høyde bidrar til å gi kirkerommet et lite preg av treskipethet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men de øvre delene er noe avskjermet av korbuen. Koråpningen kan rent overfladisk synes å være tredelt, men sidedelene er bare mønstre i veggen mot sakristiene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Også prekestol og døpefont er på alder med kirken. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1979.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens østre hjørne. Der står et minnesmerke over omkomne på havet.

Myrbostad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kopervik kirke (1861–2010)

Kopervik kirke
Mittet-postkortmotiv fra Nasjonalbibliotekets samling

Bakgrunn
Kopervik og Stangaland sognet i lang tid til kirken på Avaldsnes. Midt på 1800-tallet ble det fremsatt ønske om kirke ved Kopervik, og i 1855 ble det gitt tillatelse til å danne nytt sogn og bygge kirke. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, men det var lokalt ønske om noe lavere tårn enn på Nordans opprinnelige tegning pga. det barske klimaet. Kirken ble oppført av byggmester Andreas Syre og ble vigslet den 2. oktober 1861.

Kirkebygg
Kirken var en laftet korskirke med 354 sitteplasser. Den hadde vesttårn, og koret var rett avsluttet og hadde et sakristitilbygg i forlengelsen (det nyeste fra 1961). Stilen ble i samtiden kalt italiensk renessanse. I dag ville nok de fleste si nyrenessanse.

Interiør og inventar
I begynnelsen stod det bare et kors ved alteret. I 1906 malte August Eiebakke en kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke til Kopervik kirke. Teksten under bildet lød (som for originalen): «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25) Den 28. oktober 2001 ble kirken påtent og altertavlen ble ødelagt. Selve kirken ble imidlertid reddet. Etter dette fikk kirken ny altertavle laget av Keith Grant og innviet den 12. juni 2005. Denne tavlen var stilmessig ganske forskjellig fra den nygotiske tavlen og vakte en viss lokal strid.

Kirkeleksikonet har minimalt med inventaropplysninger ellers, men kirken hadde fått nytt orgel bygget av nederlandske Verschueren Orgelbouw i 1998 til avløsning for et Snertingdal-orgel fra 1953.

Brann
Den 28. mai 2010 brant kirken ned til grunnen. Brannårsaken synes ukjent den dag i dag. Ny kirke ble vigslet i 2017 på østsiden av kirkegården, og i sørkant av kirkegården er det laget et slags omriss av kirken som brant. Dette har imidlertid form av en langkirke snarere enn korskirke.

Kopervik gml kirke i brann
Kirken brant ned den 28. mai 2010. Foto: Mark Voigt, fra Panoramio via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sveio kirke

Sveio kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det antas at Sveio som sogn/kirkested går tilbake til middelalderen, selv om eldste bevarte omtale er såpass ny som fra 1686, der kirken omtales som «een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn». Denne stavkirken stod på Sveio (gnr. 40), rundt 250 meter vest for nåværende kirke og vest for Sveiahaugen, der det fremdeles finnes en kirkegård på ca. 30 m x 30 m. Ved en befaring i 1665 omtales svaler rundt hele kirken, og det fremgår at taket var tekket med spon. To klokker som synes å være fra første halvdel av 1200-tallet, finnes fortsatt i dagens kirke, men er ikke i alminnelig bruk.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1688. Denne stod på den gamle kirkegården like vest for stavkirken. I 1850-årene ble det så besluttet å oppføre ny kirke på dagens kirketomt. Den ble bygget etter tegninger av Andreas Grønning, og byggmestre var Tobias Thorsen og Ole Andreas Jacobsen. Kirken ble vigslet den 22. august 1858. Det var planlagt en ombygging til hundreårsjubileet etter planer av Frederik Konow Lund, men disse arbeidene ble bare delvis gjennomført.

Kirkebygg
Sveio kirke er en treskipet basilika i tre. Den er ifølge «Norges kirker» laftet opp til korets gesismhøyde og har stenderverk over dette. (Jubileumsboken fra 2008 omtaler derimot bindingsverket i arkitekttegningene som for svakt ifølge Chr.H. Grosch, som var konsulent i saken, så man kan undres.) Vesttårnet er i bindingsverk, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 630 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er galleri i vest og langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med søyler, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen (utenfor søylene).

Altertavlen (1886) er en ganske pompøs portaltavle som ligner på tavlene i Arna, Bremnes, Gjerstad og Os kirker. Hovedbildet har en slags kopi av Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, og på predellaen er en kopi av Leonardos nattverdsbilde i Santa Maria delle Grazie.

Prekestolen har åttekantet grunnform og er ifølge «Norges kirker» svært lik Linstows type 3. En middelalderdøpefont i kleberstein er tatt i bruk igjen i kirken etter at en døpefont som ifølge «Norges kirker» er tilnærmet lik Linstows type 10, ble brukt fra kirken var ny og til restaureringen i 1958.

Orgelet ble bygget av Jehmlich Orgelbau i 1973. Som nevnt har kirken to klokker fra 1200-tallet, men klokkene som faktisk brukes, er støpt av O. Olsen & Søn i 1966.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står like nord for Sveiogata. Området rundt kirken ser for det meste ut til å være parkmessig behandlet, men det er urnelund nordvest for kirken. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Den gamle kirkegården holdes i hevd selv om gravminnene for det meste er borte. Steinmuren virker noenlunde intakt, og det står igjen et par jernkors på kirkegården. En nyere gravlund er på vestsiden av nord/sør-løpet til fylkesvei 541, nedenfor Fjellstad byggefelt. I tillegg finnes et par andre gravlunder i området: Nordskog litt lenger nord og Bjelland litt lenger øst.

Sveio gamle kirkested
Sveio gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onarheim kirke

Onarheim kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Onarheim kirke er første gang nevnt i 1327. Kirkestedet er ved Onarheim gård (gnr. 152) i Tysnes. Dette var en stormannsgård i middelalderen, og Sigurd på Onarheim er omtalt i Håkon Håkonssons saga i forbindelse med begivenheter i Bergen i 1217 og 1223. Middelalderkirken var en liten steinkirke som muligens var oppført som høgendeskirke, men den skal ha vært sognekirke allerede i middelalderen. Kirken ble som norske kirker flest solgt på auksjon på 1700-tallet og hadde flere private eiere før den ble overdratt til sognet i 1862. I 1686 er kirken beskrevet som en steinkirke med et lite, tømret kor, i 1721 har den tømret kor og våpenhus, men ikke noe tårn, og i 1819–20 skal den ha blitt fullstendig ombygget. (Det dreide seg muligens om nybygging.) Denne kirken stod til 1893, da nåværende kirke ble oppført et annet sted på samme tomt.

Onarheim kirke

Dagens kirkebygg
Onarheim kirke antas å være oppført med utgangspunkt i tegninger utført av Hartvig Sverdrup Eckhoff og er svært lik samme arkitekts Skånevik kirke. Kjente tegninger er undertegnet av byggmester Karl Askeland, og ansvarlig for oppføringen var byggmester Torjus Tengesdal, som bygget en rekke av Eckhoffs kirker. Kirken ble vigslet den 7. juli 1893. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn i sør-sørvest og med et polygonalt avsluttet kor som er flankert av sakrisiter. Kirken sies å ha 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Vinduene i korets skråvinduer har glassmalerier signert Borgar Hauglid. Bildet til venstre for altertavlen viser Jesus på korset, mens bildet til høyre viser Kristus in mandorla.

Den nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder (som i Bragernes): «Jeg er Opstandelsen og livet.» (Joh. 11, 25)

Prekestolen er åttekantet og har fem fag med tomme speilfyllinger. Også døpefonten er åttekantet. Det finnes to kirkeklokker. Den ene er av ukjent alder, muligens fra middelalderen. Den andre er støpt i Bergen av Knudt Andreas Sundt i 1842. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920 eller 1921.

Onarheim kirke
Onarheim kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det eldste stykket, nordvest for kirken, er omgitt av et steingjerde. Vest for kirken står et bårehus fra 1990.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromsø domkirke

Tromsø domkirke
Foto: «Rosino» på Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hålogalands stift (nå bispedømme) ble utskilt fra Trondhjems stift (nå Nidaros bispedømme) i 1804, og i 1952 ble det delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland. Førstnevnte dekker fylkene Troms og Finnmark og har domkirke i Tromsø.

Kirkebygg
Tromsø domkirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet i 1861. Den avløste en laftet korskirke fra 1803 som så ble flyttet to ganger, først sør for sentrum, der den fikk navnet Tromsøysund, så i 1975 til sør på Tromsøya, der den nå kalles Elverhøy kirke.

Tromsø domkirke er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor, skjønt utbygg på sidene kan lede tankene hen på en korskirke. Det dreier seg imidlertid bare om forganger og trappehus som dessuten bidrar til å stablisere konstruksjonen. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 618. Opprinnelig skal det ha vært 984. Dimensjonene byr på utfordringer for et laftebygg, og til tross for bruk av strekkfisker har det vært problemer med stabiliteten. Kirken var en periode hvit, men fikk tilbake sine opprinnelige eksteriørfarger i 1980-årene. Dette er for øvrig den eneste av domkirkene i Den norske kirke som er av tre.

Mot koret
Mot koret. Foto: Kirkenorge.no via Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Også innvendig er kirken forsøkt tilbakeført til originalfargene, men siden det var brukt oljebeis snarere enn maling, er den opprinnelige fargetonen forsøkt gjenskapt ved lasering. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korets skråvinduer har glassmalerier av Per Vigeland fra 1961.

Altertavle
Prekestol
Orgelbygging

Altertavlen er malt av Christen Brun i 1884 i kopi etter Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og typisk for sin tid, men dekoren er nyere. Også døpefonten av marmor er på alder med kirken, og det gjelder også de to kirkeklokkene.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Et Claus Jensen-orgel fra 1863 er regnet for å være et klenodium. Det ble riktignok utvidet av J.H. Jørgensen i 1959 etter datidens smak, men ble i 2013–14 restaurert av Brødrene Torkildsen. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Dette orgelets pipeverk er plassert til høyre for koråpningen, og i et nummer av Orgelspeilet fra 2012 (altså før bygging) antydes det at det vil bli et kororgel, selv om det altså har 25 registre. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Kirkegård og omgivelser
Tromsø gravlund ligger noen hundre meter nordvest for domkirken.

Tromsø gravlunds kapell
Gravkapellet på Tromsø gravlund. Foto: Harald Groven, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mjømna kirke

Mjømna kirke
Foto: Bjarne Thune, fra Wikimedia Commons

Mjømna er en øy i Gulen kommune, og dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet og oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 5. november 1901. Det dreier seg om en langkirke i tre med 310 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier. Kirken ble restaurert til femtiårsjubileet og fikk ved den anledning dagens farger.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekos ved alteret. Altertavlen er fra 1927, malt av Wilhelm Bjørknes i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Under bildet står det: «Eg liver, og de skal liva» (Joh 14, 19) Prekestolen og døpefonten er fra 1901. Det er også klokken, som er støpt av O. Olsen & Søn. Orgelet har seks stemmer og ble bygget av Heinrich Ivers i 1965.

Kirken står i nordkant av kirkegården. På kirkegården er et krigsminnesmerke i form av en stor bauta avduket i 1945. Et bårehus/servicebygg er fra 1973.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø kirke (Hyllestad)

Bø kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
En kirke på Bø i Hyllestad er første gang omtalt som «kirkian j Bø» i Bergens kalvskinn rundt 1340. Det antas (på generelt grunnlag) at dette var en stavkirke. Videre er en kirke omtalt ca. 1600 i Jordebok for Bergen bispedømme, men uten at noe beløp er oppført. Det siste kan bety at kirken på det tidspunktet var nyoppført og slapp avgift. Denne kirken er i en befaring i 1686 omtalt som en smukk liten tømmerbygning, en langkirke sådan. Skipet skal ha vært omtrent 7,5 m x 7,5 m og koret 3,7 m langt og 5 m bredt. Kirken skal ha hatt flere vinduer med innskrifter.

Kirken tilhørte Eivindvik prestegjeld før den i 1808 ble overført til Lavik prestegjeld. I 1861 ble Hyllestad egen kommune og eget prestegjeld, og Bø ble del av dette. Kommunen har i dag ett felles sogn for alle kirkene. Undersøkt litteratur sier lite om hvorfor ny kirke ble oppført på 1800-tallet, men vi kan vel anta at det hadde med kapasitet og vedlikehold å gjøre. Dagens kirke er oppført på samme sted som de to forrige.

Dagens kirkebygg
Bø kirke er tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester John Alver. Den ble vigslet av prosten den 29. november 1868. Det dreier seg om en langkirke i tre (tilsynelatende maskinlaft med flattelgjede stokker) med 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Interiøret er fargerikt i den forstand at en rekke forskjellige farger forekommer. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enns kipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Til å begynne med ble det brukt et hvitt kors ved alteret. Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet fra 1898, og maleren er pastor Johan Christensen. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder ganske enkelt: «Kristus er opstanden!»

Prekestolen og døpefonten går for å være på alder med kirken. Sistnevnte har et dåpsfat fra før 1700 som ble forniklet på nytt i 1913. Det finnes også andre gamle gjenstander som er overført, f.eks. flere gamle lysestaker. Også kirkeklokken skal være gammel, mens orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger fint til nede ved sjøen, helt sør på kirkegården.

Mulige endringer på gang
I de senere år har man begynt å diskutere kirkebyggstrukturen i Hyllestad og andre steder. I 2013 meldte Firda at sognerådet gikk inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sauland stavkirke

Sauland stavkirke 1848
Akvarell av Adolph Tidemand fra 1848, gjengitt i Roar Hauglid: Norske stavkirker

Dagens Sauland kirke står i likhet med sine forgjengere på grunnen til prestegården, som opprinnelig bar Sauland-navnet. «Swidulandæ sokn» er omtalt i 1395 og «kirkio vmbodh a Swidhulande» i 1470 (DN IV:969). Det antas imidlertid at stavkirken ble oppført på 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som «Seudelandz kircke» i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). Tross kirkens underordnede status skal den imidlertid ha vært større enn stavkirken i Hjartdal (og for den saks skyld den i Tuddal).

Ifølge Lorentz Dietrichson ble det meldt i en besiktigelsesrapport fra 1662 at svillene i koret var råtne der alteret stod. I 1668 var det fortsatt svalganger rundt kirken, men da kirken ble revet, var det sval bare på vestsiden, og koret var ifølge Dietrichson for lengst forsvunnet. Kirken hadde takrytter med gavler i fire himmelretninger. En laftet fløy på nordsiden kom til i løpet av 1700-tallet. På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger. Da det kom til stykket, ble imidlertid kirken vurdert som for ødelagt av råte. I 1849 ble det vedtatt å rive den, men dette skjedde først i 1860, etter at dagens kirke stod klar. Stavkirken er ellers avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Av bildet fremgår det at utskjæringene på vestportalen vender innover, noe som kan ha bidratt til å bevare dem i så god stand. Lorentz Dietrichson sier ellers: «Det viser sig af Tidemands billede, at der i kirken har været indlag indre loft og pulpitur.»

Stavkirkens materialer
Det sies i boken «Bygningsarv fra Hjartdal» at byggmesteren for nykirken prøvde å få Fortidsminneforeningen interessert i å flytte stavkirken til Kristiania, men det kan se ut til at foreningen ikke hadde midler til dette. Materialer fra stavkirken ble brukt til å oppføre ny prestegårdsbygning, men denne ble revet i 1960-årene.

Stavkirkeportalen
Vestportalen fra stavkirken er utstilt i middelalderutstillingen i Kulturhistorisk museum. Det er på grunnlag av den at kirken dateres til 1200-tallet, og Dietrichson sier om utskjæringene: «…de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.» Med utgangspunkt i stilen spekulerer Dietrichson i om det kan ga vært en kunstner fra Vestlandet som har skåret denne portalen i Telemark, men han må slå seg til ro med at det aldri vil la seg bevise.

Andre gjenstander fra stavkirken
Et alterbilde fra 1810 som viser korsfestelsen, er å finne i skipets sørøstre hjørne i dagens kirke. I tårnet i kirken er dessuten to middelalderklokker fra stavkirken, visstnok fra 1200- og 1400-tallet. Prekestolen skal være å finne i menighetshuset. Av andre gjenstander som er tatt vare på, kan nevnes et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.

Kilder og videre lesning:


Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavik kirke

Lavik kirke

Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.

Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.

Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.

En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (tidl. gnr. 4, nå 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.

Lavik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden