Stikkord: Bernhard Plockhorst

Gjemnes kirke

Gjemnes kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjemnes kommune og sogn skriver seg fra 1893, og kirken er like gammel. Den står på det neset som gir navn til kommunen — visstnok like ved et gammelt tingsted — og den er stedets første. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan (nødvendigvis noe før 1893, ettersom han døde i 1892) og oppført av byggmester Chr. Hovde. Det dreier seg om en langkirke i tre som ifølge Kirkesøk har 310 sitteplasser (Wikipedia sier 230). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene er fra 1963.

Alterbildet er malt av Conrad Valeur i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen, og teksten under bildet lyder: «Herre, frels mig!» (Matt. 14, 30) Prekestolen står i korbuens venstrekant og har i likhet med døpefonten åttekantet grunnform. Ifølge kirkeleksikonet er de to klokkene på alder med kirken, som sies å ha et elektrisk orgel (formodentlig digitalt) av merket Allen fra 1982.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er mer eller mindre omgitt av kirkegården der den står på et lite høydedrag over Gjemnessundet. Det største landemerket i området er likevel Gjemnessundbrua, som krysser sundet nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjoa kirke

Bjoa kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Det kan synes som om dagens Bjoa kirke er den første, skjønt P.A. Munch hevdet i sin 1843-utgave av Bergens kalvskinn (med senere støtte fra Oluf Rygh) at Broðe var det samme som Bjoa (gnr. 54), og at det stod en kirke der på 1300-tallet. Det later imidlertid ikke til at noen har klart å påvise fysiske spor. Dagens kirke er tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff og oppført ved Innbjoa (gnr. 55), muligens av Torjus Tengesdal, i 1895.

Kirkebygg
Bjoa kirke er en laftet langkirke (tårn i bindingsverk) og har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1967 etter planer av Sigurd Lie Olsen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt øvre deler er noe av skjermet av den spissbuede, tredelte koråpningen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen, malt i kopi etter Bernhard Plockhorst. Innskriften under bildet lyder som vanlig: «Herre, frels meg» (Matt 14, 30) Originalen kalles gjerne «Christus auf dem Meere» og er alterbilde i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.

Den åttekantede prekestolen har oppgang gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av Laxevaags Værk i 1895, men orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ble tatt i bruk i 1912. Før det var det kirkegård ved Vedvika. Den ble opprinnelig anlagt som kolerakirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valestrand kirke

Valestrand kirke

Bakgrunn
Eldste omtale av Valestrand kirke skal være fra 1567. Kirkestedet var på Valen (gnr. 8 og gnr. 9), og kirken var en stavkirke. Den ble i 1707 avløst av en tømmerkirke samme sted. I 1873 ble ny kirke oppført på dagens kirkested ved Ulveraker (gnr. 14) noen kilometer lenger sør, og tømmerkirken ble revet og materialene brukt til en skolestue. Senere er de gjenbrukt nok en gang i Valen kapell.

Kirkebygg
Dagens Valestrand kirke ble oppført av Jacobsen og Thorsen etter tegninger av Ole Vangberg (opprinnelig for Vikebygd kirke) og vigslet den 15. oktober 1873. Det er en (for det meste) laftet langkirke med mellom 300 og 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. På hver side av tårnet er et lite utbygg med pulttak. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Det flattelgjede laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Interiørfargene er endret et par ganger opp gjennom årene. De nåværende er fra 1973 og skal ligne på de opprinnelige. Det er orgelgalleri i vest. Koret i øst åpner seg mot skipet nesten i sin fulle bredde, men den rundbuede koråpningen skjermer litt av den øvre delen av koret. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduene i korets skråvegger har glassmalerier fra G. Rognaldsen i Bergen.

Den nygotiske altertavlen er på alder med kirken, men bildet er malt i 1906 av O. Olsen Hauge i kopi etter Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne, og teksten under bildet lyder som vanlig for dette motivet: «Herre, frels mig» (Matt 14, 30). (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Kirkeklokken er støpt i Bergen i 1810. Orgelet (se spesifikasjoner) er bygget av nederlandske van Vulpen i 1987 (innviet den 15. november).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården. I tillegg brukes kirkegården på det gamle kirkestedet, der det altså er oppført et kapell.

Valestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hildre kirke

Hildre kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Kirkebygg
Hildre kirke på Hildrestranda i Haram er en langkirke i tre fra 1934 med 385 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken ble opprinnelig titulert som kapell, og navneformen «Hildrestranda» forekommer også gjennom historien. Det står litt uklart for undertegnede hvem tegnet kirken. Vanligvis krediteres Otto Hald i litteraturen om Hildre kirke, men oppføringen av Kjølsdalen kirke bygger på de samme tegningene, og i den sammenheng krediteres Hans Fredrik Crawfurd-Jensen, som var statens bygningsinspektør og senere riksarkitekt, og som Hald arbeidet for. (Se også Kulturminnesøk.) Brattvåg-firmaet Tennøe & Skaar stod for oppførelsen. Kirken har vesttårn flankert av lave utbygg samt et bislag i vest, og koret er apsidalt avsluttet. Den rektangulære eller kvadratiske delen av koret er flankert av sakristier hvis ytterkanter går i flukt med skipets langvegger.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin sin fulle bredde, og prekestolen til høyre for koråpningen har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Korgulvet er hevet tre (?) trinn over skipets gulv.

I begynnelsen ble det brukt et kors til altertavle. Det nåværende alterbildet er fra 1959. Det er malt av Ola Angvik i kopi etter Bernhard Plockhorst og viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Kirken har ifølge Norsk orgelregister et Vestre-orgel fra ca. 1967.

Kirkegård og omgivelser
Det er gravplass noen hundre meter sørvest for kirken. Den ble anlagt i 1907, altså mange år før kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ådland kirke

Samnanger kirke

Bakgrunn
Det ser ut til at Samnangers kirkested har vært på Ådland (gnr. 17 = 102) siden middelalderen. Det har vært vinglet endel navnemessig mellom Ådland og Samnanger. Mens de fleste oppslagsverker om kirker samt mange kartverk per 2017/2018 kaller denne kirken Samnanger kirke, bruker Kirkesøk og fellesrådet nå Ådland-navnet. Sognet heter imidlertid Samnanger.

Det antas at middelalderkirken (fra sent 1100-tall?) var en stavkirke. Den ble i 1652 avløst av en tømmerkirke, og nåværende kirke er fra 1851. Arkitekt var cand. theol. Andreas Grønning. For byggmester foreligger motstridende opplysninger. Ifølge Riksantikvarens arkiv var det Johannes Øvsthus, mens Nils Lauvskard oppgir at det var E. Leivestad, noe som gjentas i «Norges kirker» og jubileumsboken fra 2001.

Kirkebygg
Ådland kirke er en treskipet langkirke, men fordi sideskipenes kortvegger er skrådd i begge ender, ser den ut nesten som en åttekantkirke. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier i den østre forlengelsen.

Interiør og inventar
Kirkerommet slik det fremtrer nå, er et resultat av en ominnredning ledet av Ole Landmark i 1951. Som forventet har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I noen vinduer i koret er glassmalerier som kan stamme helt fra stavkirkens tid.

Altertavlens ramme ble tegnet av arkitekten og hadde opprinnelig et ovalt bilde av nattverden. Dagens alterbilde viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Det ble malt av Lars Osa i 1931 i kopi etter Bernhard Plockhorst. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.) Teksten under bildet lyder: «Herre, frels meg» (Matt 14, 30). I nordre sideskip henger dessuten en altertavle fra 1743 med et nattverdsbilde.

Prekestolen står til høyre i korbuen, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten av kleberstein ble tegnet av Landmark og er fra 1951. Orgelet er bygget av Bruno Christensen i 1983 (deres opus 318).

Kirkegård og omgivelser
I tillegg til kirkegården rundt kirken finnes en kirkegårdsteig ca. 300 meter lenger sør.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirke

Mo kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Modalen kommune må sies å ligge litt avsides til. Stedet fikk fast veiforbindelse først i 1976. Det har imidlertid stått kirke på Mo (gnr. 76) siden middelalderen.

«Præster tæiker a moo j. tysnin» kan vi lese i Bergens kalvskinn. «Moskirkiu sokn i Eikangra skipreidhu» er omtalt i 1382. En jordebok for Bergen bispedømme fra rundt år 1600 omtaler Mo kapell i Hamre prestegjeld og fastslår: «Mou copelle haffuer jngen renthe.» I 1749 ble Mo lagt til det nyopprettede Hosanger prestegjeld, og i 1967 ble Mo overført til Osterfjorden prestegjeld. Siden er prestegjeldene faset ut.

Den første kirken var trolig en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Denne ble utvidet med nytt kor i 1550, og i 1593 ble den avløst av en tømret kirke med 130 plasser som stod til dagens kirke ble oppført. Denne kirkens bygningshistorie kan leses i «Norges kirker». En rekke gjenstander er bevart fra den. Det gjelder blant annet midtre del av altertavlen fra 1612, som er i dagens kirke. Der er også fire benkevanger fra kvinnesiden i gamlekirken og en bøyle til å bære dåpsfatet. To portrettmalerier av kong Frederik IV og hans dronning Louise skal være å finne på Mo folkebibliotek. Se også denne inventarlisten.

Dagens kirkebygg
Mo kirke ble oppført ved byggmester Johannes Øvsthus, som fikk sine tegninger korrigert av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet den 11. juli 1883 og har ifølge Kirkesøk 190 sitteplasser. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1976–77 under ledelse av arkitekt Einar Vaardal-Lunde med blant annet avluting av malte vegger i kirkerommet. Ved samme anledning ble restene av altertavlen fra 1612 restaurert og plassert på korets nordvegg.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Skipet har et tredelt, basilikaaktig preg med søyler, idet midtskipet har tønnehvelv og sideskipene flat himling. Interørfargene er satt i 1976–77.

Inventar
Altertavlen er fra 1893. Rammen er laget av brødene Hans og Ivar Moss etter forelegg av Lars Osa, som har malt bildet etter et maleri av Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.)

Prekestolen står i sør (koråpningens høyrekant) og har oppgang fra koret, og det finnes også en enkel lespult. Døpefonten av tre er åttekantet og kalkformet. 1908 fikk kirken et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette ble i 1981 byttet ut med et åtte stemmers orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av Ingebriktsen i Bergen i 1883. Det skal dreie seg om en omstøping. Kirkebenkene er fra 1990.

Kirkegård
Kirken står på søndre del av kirkegården, som ble utvidet mot vest i 1982. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass på vestsiden, og nordvest for kirken står et servicebygg. Mo kirke var for øvrig kommunens tusenårssted. Det finnes også en gravlund ved Farestveit, lenger opp i Modalen.

Krigsminnesmerke
Mo kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå i Melhus var egen kommune fra 1880 til 1964. Navnet ser ut til å stamme fra gården der kirken stod i middelalderen. Den kalles i dag Kirkflå eller Kirkeflå (gnr. 2 eller 119) og ligger omtrent 2 1/2 km nordøst for dagens kirkested på Ler (gnr. 18 eller 135). Det vil si: Ifølge jubileumsboken skal det ha vært et kirkested før dette igjen — ukjent akkurat hvor — men det antas at denne kirken ble tatt av en stor flom i 1345. Ved den anledning kom først et leirskred som demmet opp Gauldalen ved Kvasshylla/Kvasillan (like nedenfor Støren). Et stort område over rasstedet ble oversvømt, og da demningen brast, ble området nedenfor oversvømt, bygninger ble ødelagt og mange mennesker (visstnok rundt 500) og dyr omkom. Denne kirken antas å ha vært en stavkirke.

På Flå har det stått to kirker, hvorav den eldste altså fra middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1432, da den hadde en skyldpart til erkebispesetet. Det finnes en beskrivelse fra 1665 som gjør det klart at det dreide seg om en stavkirke, og den var blitt skadet i et uvær. Ny tømmerkirke ble oppført etterpå — kanskje på siste halvdel av 1660-tallet, kanskje i 1686. Denne ble av Gerhard Schøning beskrevet som «en liden Træe-Bygning, med et lidet Spir paa». Det er mulig at det var problemer med denne kirken fra tidlig av, for allerede i 1713 sies det i en besiktigelsesrapport at «kirken staar paa et farligt sted, saa det er høist fornødent at faa den flyttet». Det skulle ta noen år, men i 1779 kom kirken på menighetens hender etter å ha vært i privat eie, og i 1791 ble det gitt tillatelse til å flytte kirkestedet til et bedre egnet og mer sentralt sted. På det gamle kirkestedet er det flere ganger funnet skjelettrester ved pløying og dessuten rester av taktegl og flere gravsteiner, hvorav én fra 1764.

Dagens kirkebygg
Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 12. juli 1793. Byggmester for kirken på Ler var Lars Kristoffersen Kirkflå, og kirken ble innviet av biskopen første søndag i advent 1794. Det er en laftet kirke med våpenhus i vest, takrytter nær skipets vestgavl og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150 (mot ca. 200 i 1888). Jubileumsboken gjengir en tegning fra 1826 som viser hvordan kirkens eksteriør opprinnelig så ut. Den største endringen ser ut til å være at kirken fikk ny og lavere takrytter i 1874. På første halvdel av 1900-tallet ble bislaget på utsiden av våpenhuset byttet ut, og skipets langvegger fikk et ekstra vindu. Kirken var gulmalt fra 1930 til 1938. Rullestolrampen foran inngangen kom nok til nærmere vår tid.

Interiør og inventar
Interiøret ble omfattende endret i perioden 1885–1932. I dag har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Over korbjelken er et krusifiks.

I ganske mange år hadde kirken et kors ved alteret. Først i 1905 fikk den en egentlig altertavle. Bildet ble malt av Christen Brun, som imidlertid døde i løpet av oppdraget, og det ble fullført av Karl Uchermann. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Det er malt etter et alterbilde av Bernhard Plockhorst som er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Motivet kalles iblant «Kristus og den synkende Peter» (tysk tittel: «Christus und Petrus auf dem Meere»). Selve tavlen (rammen) ble byttet ut i 1938, da en ny tavle ble skåret av Ola Kjøsen etter tegninger av arkitekt Roar Tønseth og malt av Sigvart Engan. Ofte siteres det fra Matt 14, 30 («Herre, frels mig») under dette motivet, men i dagens tavle er det ikke noe slikt sitat. (Den tidligere tavlen er avbildet i jubileumsboken.)

Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Stolen er på alder med kirken og har apostel- og evangelisbilder. Den var blitt byttet ut ved en restaurering i 1885, men kom på plass igjen i 1930-årene. Det er mulig at et bilde ble fjernet ved sistnevnte anledning.

Da gamlekirken i Hølonda (på Grøtte) ble nedlagt, overtok Flå den ene kirkeklokken derfra. Det er mulig at denne ble brukt til 1821, da kirken fikk ny klokke. Det ble nytt klokkeskifte i 1840 og så i 1861, da dagens klokke ble støpt ved Trolla Brug. Kirken har også hatt flere orgler. Dagens orgel ser imidlertid ut til å komme fra Ryde og Berg. Det har 16 stemmer og ble bygget i 2004.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes også et kirkegårdsstykke på den andre siden av Framgardsvegen.

Flå kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillesand kirke

Lillesand kirke

Bakgrunn
Sanden ble til Lillesand, og strandsted ble til et ladested som etterhvert ble en betydelig utskipningshavn for trelast. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet førte virksomheten ved byens skipsverft til at befolkningen økte dramatisk, og det ble aktuelt å bygge ny kirke, for Vestre Moland kirke strakk ikke til, selv etter en utvidelse i 1797–98. I 1851 kom dessuten bestemmelsen om at kirken måtte romme 30 % av menigheten. Ytterligere utvidelse av Vestre Moland kirke var aktuelt, men i Vestre Moland nektet man å oppheve den gamle ordningen med faste gårdsstoler, og etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å bygge ny kirke for Lillesands befolkning.

Formannskapet satte i gang innsamlingsaksjon for formålet og nedsatte en kommisjon. Kirken ble i 1886 vedtatt oppført på en tomt som var gitt i gave til formålet, og Henrik Thrap-Meyer fikk i oppdrag å tegne den. Prosessen gikk raskt våren 1887, og kirken ble oppført under byggmestrene Ludvig Karlsen og Carl Svendsen (Karlsens far), som vi kjenner fra en rekke andre sørlandskirker. Byggingen tok noe lengre tid enn tenkt fordi materialene ikke var tørre nok. Det oppstod dessuten problemer da deler av nordveggen gav etter for vekten av taket. Kirken ble innviet den 25. september 1889.

Kirkebygg
Lillesand kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk. Den hadde opprinnelig 800 plasser, men har ifølge Kirkesøk 490 plasser i dag. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er tårn med våpenhus ved inngangen i nordvest, og det rett avslutede koret er omgitt av sakristier. Kirken ble omfattende reparert i 1978–79 da den var svært medtatt av husbukkangrep. En stund ble det vurdert å rive kirken og bygge en arbeidskirke i stedet, men slik gikk det ikke. Kirken sies å være bevart mye som den var ved innvielsen, inkludert interiør, inventar og farger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest (nordvest). Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har tre vinduer høyt oppe på hver sidevegg. I disse er det katedralglass med glassmalerier etter arkitektens forelegg. Disse er innkjøpt fra C. Krebs i Christiania og antas å komme fra Tyskland.

Atlertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont

Altertavlen har en omramming tegnet av arkitekten og utført av byggmesteren og arbeidsfolkene. Bildet ble malt av Christen Brun i 1888–89 etter et bilde av Bernhard Plockhorst fra 1883. Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Det viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, jf. Matt 14, 30, som ofte siteres i den forbindelse, som regel gjengitt som «Herre, frels mig». Her lyder imidlertid teksten under bildet: «Jesus Kristus er igaar og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13, 8).

Prekestolen er laget etter arkitektens tegninger. Den henger på korets nordre hjørne mot skipet og ble i 1939 senket noe i forhold til opprinnelig plassering. Døpefonten i amerikansk furu (pitchpine) er tegnet av arkitekten og utført av Abraham Tønnessen fra Mæbø. Dåpsfatet er i sølv og dåpskannen i sølvplett, begge fra Tostrup. Kirkebenkene er laget etter mønster fra benkene i Grimstad kirke.

Kirkens første orgel (fra 1889) kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Det hadde 14 stemmer (2 manualer og pedal). I 1983 ble nytt 25 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt med stemmer fra gamleorgelet inkorporert. Den gamle fasaden ble beholdt. Kirken har også et flygel. De tre kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken. Kirkeuret ble påmontert i juli 1889 og kommer fra urmaker Lindroth i Stockholm.

Orgelgalleri

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rundt kirken. Kirkegården ved Vestre Moland kirke brukes også for Lillesand by. Det er krigsminnesmerke nede i byen snarere enn ved kirken. Menighetshus ble innredet i Tingsalen (Nygårdsgata 7, nedi bakken fra kirken) i 1984.

Lillesand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangsnes kirke

Vangsnes kirke

Bakgrunn, stavkirke
Vangsnes er for mange kjent for gigantstatuen av Fridtjov den frøkne, som i sin tid ble bekostet av norgesvennen keiser Wilhelm II. Statuen er omgitt av et parkanlegg og står et par–tre hundre meter nord for kirken. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da det stod en enskipet stavkirke på samme sted som dagens kirke. Den er nevnt i 1351, men antas å ha vært fra 1100-tallet. Stavkirken hadde svaler på alle sider, våpenhus foran skipets sørportal og sørportal også i koret. Den skal ha hatt støpul i vest. Stavkirken er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» og ble revet i 1861 da dagens kirke skulle bygges. Enkelte gjenstander fra stavkirken ble overført til den nye kirken, og en korplanke sies å være i Bergens museum, i likhet med vestportalen.

Dagens kirke
Dagens kirke er en enkel, laftet kirke (skjønt gavlene er i bindingsverk) med et rett avsluttet kor som har samme bredde som skipet. Kirken har vesttårn samt sakristitilbygg på nordsiden av koret. Utvendig er den kledd med liggende panel. Kirken skal være tegnet av sogneprest Harald Ulrik Sverdrup og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. (NRKs fylkesleksikon og et par andre gir riktignok arkitekten Henrik Nissen æren for utformingen, men han var var rundt tretten år da kirken ble oppført.) Overslaget over antall sitteplasser varierer mellom 150 (Wikipedia, som bygger på kirkeleksikonet) og 261 (en rekke andre steder, inkludert Kirkesøk).

Om sakristitilbygget antyder «Norges kirker» at det ytterste leddet kan være opprinnelig og dermed ha blitt flyttet ved en utvidelse som ifølge kirkeleksikonet skal ha skjedd i 1936. Kirken ble restaurert i 1957–58 og fikk ved samme anledning galleri. Det ble feiret 125-årsjubileum i 1986 (med oppussing og bokutgivelse) og 150-årsjubileum i 2011. Og mens vi er inne på historie: Vangsnes lå opprinnelig i Leikanger kommune, men fulgte med over til den nyutskilte Balestrand kommune i 1864. I 1964 ble Vangsnes overført til Vik kommune ved en regulering der man stort sett sørget for at kommuner ikke ble delt av fjorden.

Interiør
Innvendig er det galleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i 1890 i kopi etter Bernhard Plockhorst. Bildet viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, og teksten under bildet lyder «Herre, frels mig!» (Matt 14, 30). Originalen er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Den opprinnelige rammen var enkel og ble byttet ut, men ifølge fylkesarkivet ble det byttet tilbake i 1986 fordi den nye rammen ikke slo an i menigheten. De nyere bildene i «Norges kirker» (samt et bilde på Kirkesøk) viser imidlertid den mer forseggjorte rammen, så vi må anta at det er den som brukes. Et tidligere brukt alterkors finnes også, og et udatert nattverdsbilde som antas å ha vært alterbilde, er overført fra stavkirken.

Den åttekantede prekestolen (med seks fag) er på alder med kirken og ble flyttet fra sørveggen til nordveggen i 1986. Også døpefonten er på alder med kirken, og dåpsfatet og –muggen er et par år nyere. Også kirkeklokken er fra 1861, omstøpt av et par middelalderklokker ved Laxevaags Værk. Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977 (ifølge orgelregisteret og «Norges kirker», mens fylkesarkivet sier 1975).

Vangsnes kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og i dens sørvestre hjørne står et bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden