Stikkord: Buskerud

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakke kirke

Bakke kirke

Bakgrunn
Hassel jernverk startet opp i 1649, og i 1752 ble det gitt kongelig tillatelse til å oppføre en kirke for arbeiderne på egen bekostning på Ulveland gård. Det ble imidlertid ikke noe av det den gangen, og heller ikke i 1784 lyktes det å gjennomføre et slikt prosjekt. Ny tillatelse ble innhentet i 1803, og i 1804 stod en kirke klar. Det var en laftet kirke med tårn (eller takrytter) og våpenhus som stod upanelt i begynnelsen, men veggene ble bordkledd og malt i 1818. I 1847 fikk den nytt tårn. En muntlig tradisjon vil ha det til at kirken hadde prekestolalter med oppgang fra svalen på utsiden av kirken. Til prekestolen var det festet et krusifiks som ble overført til den nye kirken. Kirken skal ha hatt gallerier langs langsidene samt en lukket stol for Neumann-familien, som eide jernverket fra 1746 til 1809. Denne stolen ble solgt til Folkemuseet i 1907. På Drammens museum henger et bilde av Jesus i Getsemane malt av E.G. Tunmarck som skal være fra denne kirken.

Det kan se ut til at det var ønske om å bygge ny kirke på 1860-tallet, men først i 1880 ble planer fremlagt for herredsstyret, og kongelig tillatelse ble gitt året etter. Kirken ble tegnet av arkitekt Diedrich Andreas Omejer (stavet Ohmeier i noen kilder), og byggmester A. Eilertsen ledet byggeprosessen. Bakke kirke ble oppført like nordøst for den gamle kirken og innviet den 10. oktober 1883. Gamlekirken ble tatt ned året etter og materialene brukt i et forsamlingshus i Modum som senere har brent.

Bakke kirke
Bakke kirke

Kirkebygg
Bakke kirke er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Koret er i samme rom som skipet. Orienteringen er den motsatte av det vanlige: Kirken har inngang i øst og kor (med sakristi i forlengelsen) i vest. Ved inngangen er det tårn, og på hver side er et trappehus som overlapper deler av tårn og skip. Inne i kirken deler to søylerader kirken inn i tre skip. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri over inngangen i øst.

Interiør og inventar
Kirken var upanelt utvendig til 1889. I 1954–55 ble den omfattende restaurert og til dels ombygget. Interiøret ble endret etter planer av Finn Bryn. Da fikk kirken innvendig panel og dagens karakteristiske takhimling, med 12 takmalerier utført av Ivar H. Thorkildsen. De avbilder Jesu lignelser, og vi ser (fra korets høyre side): Den gode hyrde, Vintreet, Verdens lys, Himmelens fugle og liljene på marken, Livets brød, Ilden, Veien, sannheten og livet, Levende vann, Høsten, Døren, Sverdet og Dommedag. Glassmaleriene av Peter og Paulus i korets fondvegg var først montert over alteret, men ble i 1955 flyttet ned og satt på hver sin side i koret med kunstig lys bak.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, her malt av Gustav Wentzel i 1883. Det ble gjort om på omrammingen i 1955. (Slik så dne ut før.)

Prekestolen (på sørsiden, dvs. til venstre, i koret) har syv fag med enkle fyllinger. Døpefonten og klokkerstolen står på nordsiden (til høyre). Døpefonten er urneformet og har tre ben. Den var først elfenbenshvit og gullfarget, men er siden overmalt. Fonten er fra 1803 ifølge «Norges kirker», mens kirkeleksikonet daterer den til 1875. Et dåpsfat i sølv skal også være fra gamlekirken.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.

Kirkens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Conrad Christiansen i 1963 og restaurert av Theodor Zuber i 2011. Året etter kom et syv stemmers kororgel på plass. Dette ble bygget av nederlandske Hendrik Jan Vierdag i 1970 og ble ifølge Vårt Land overtatt fra en nedlagt kirke i Rotterdam.

En gammel kirkeklokke som sprakk i 1862, ble omstøpt samme år hos O. Olsen & søn. Den andre klokken er støpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1830.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1877, 1882, 1904, 1925 og 1964. Den er delvis omgitt av en mur som er skiferkledd på utsiden og pusset på innsiden, og ellers av nettinggjerde. Et gravkapell i panelt bindingsverk ble oppført i kirkegårdens sørvestre hjørne i 1920. Et nytt kapell ble oppført i 1973, ifølge en brosjyre hos Tunsberg bispedømme. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Videre finnes flotte smijernsmonumenter over Neumann-familien, som altså eide jernverket, og i 1972 ble en gravstein over verkets fattige gjenoppdaget.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at Bakke residerende kapellani ble opprettet i begynnelsen av 1883. Dermed ble presten boende i bygda, på gården Daler. Det ble utgitt en bok om kirken til hundreårsjubileet i 1983.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ask kapell

Ask kapell

Bakgrunn
Ask kapell ligger ved vestbredden av elven Sogna litt før dens utløp i Tyrifjorden. Det tilhører Norderhov sogn.

Godseier Waldemar Wrangel gav tomt til kirke og kirkegård på Flattum, og bygget er tegnet av L.W. Wilhelmsen. Byggearbeidet ble leder av Hans E. Sætrang hos byggmester Christian Pettersen. Kapellet ble oppført (delvis?) av materialer fra en gammel gymsal ved Stranden skole, og byggingen begynte strengt tatt før tillatelse ble gitt. Kapellet ble innviet den 26. februar 1937.

Kirkebygg
Ask kapel er en langkirke i tre med 150 sitteplasser. I den rektangulære delen under saltak finner vi skip og kor flankert av sakristier (prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord), begge med dører mot øst — eller strengt tatt sørøst.Vesttårnet er trukket et stykke inn i skipet. I byggets (sør)østre forlengelse er det nedgang til bårerom (anlagt 1945).

Interiør og inventar
Koret ble endret noe av Ståle Kyllingstad til 25-årsjubileet i 1962. Kyllingstad er også ansvarlig for korskillet og for sandblåst glass med geometriske figurer i vinduene (utført av Hadeland glassverk).

Altertavlen (signert Fosnes 1936) viser Jesus i Getsemane, kopiert etter et kjent bilde av Heinrich Hofmann. Prekestolen har seks fag hvorav fire er dekorert med fiskebensmønster. I døpefonten inngår spiler fra ribbeveggen i nevnte gymsal. Fonten er åttekantet.

På orgelgalleriet over inngangen står et Jørgensen-orgel fra 1950, senere restaurert av Norsk Orgelverksted. De to kirkeklokkene (1936) er fra Ole Olsen & Søn.

I februar 2007 ble kapellet stengt fordi en defekt luftfukter hadde forårsaket fuktskader med muggsopp, inkludert på orgelet. Etter en konflikt med forsikringsselskapet over to år lå det an til rettssak, men forlik ble inngått to dager før saken skulle opp. Første gudstjeneste etter stengingen var 19. april 2009. Senere ble det i etterkant av brannen i Hønefoss kirke meldt at fire av kommunens kirker, deriblant Ask kapell, måtte holde vinterstengt på grunn av brannfarlige ovner. Det ble meldt om arbeid med å oppgradere de elektriske anleggene. I mars 2011 ble det meldt at kirkene var åpnet igjen.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av brunt stakitt. Sørøst på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus. Et muslimsk gravfelt ble tatt i bruk i 2013.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Pinsekirken Elim Hvittingfoss

Hvittingfoss metodistkirke

Det som inntil nylig var metodistkirken i Hvittingfoss, ble nybygget for noen år siden etter at det gamle huset måtte vike for veiutbygging.

Menigheten ble ifølge denne boken stiftet i 1915, skjønt her hevdes det at den ble selvstendig som menighet i 1910 etter at det hadde vært metodistisk virksomhet i Ytre Sandsvær siden 1880-årene. Det skal ha blitt drevet søndagsskole siden 1897. Ifølge denne boken fra 1994 driver menigheten bokhandel. Det ser ut til å mangle en helhetlig fremstilling av menighetens historie, men den som søker f.eks. hos Nasjonalbiblioteket, vil kunne finne en og annen enkeltopplysning.

Gamlekirken, som gjerne betegnes som Metodistkirken Elim, ser ut til å ha blitt utvidet etterhvert. Slik fremstår kirke og prestebolig på et bilde i Digitalt museum, og Kongsberg historielag har også et bilde av altertavlen og medlemmer av menigheten. Etter påbygging så kirken ut som på bildet nedenfor, og hos Nasjonalbiblioteket finnes også et avstandsbilde. Men dette bygget er altså revet.

Det ble i 2024 meldt at menigheten meldte seg ut av Metodistkirken, og den er dermed ikke lenger oppført på menighetslisten på Metodistkirkens nettsted. Året etter meldte Vårt Land at menigheten hadde sluttet seg til pinsebevegelsen.

Menigheten har et eget nettsted og en oppslagsside hos pinsebevegelsen. Ingen av stedene ser ut til å ha detaljopplysninger om kirkebygg og menighetens historie.

Hvittingfoss gamle metodistkirke
Gamlekirken som måtte rives. Fra Nasjonalbibliotekets fotosamling.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hval kirke

Hval kirke

Bakgrunn
Hval kirke i Hallingby ser ut til å være laget etter mer eller mindre samme tegning som kirkene i Nes i Ådal, Begnadalen (senere nedbrent) og Rogne. Det dreier seg om en åttekantet tømret kirke i empirestil tegnet av Chr.H. Grosch.

Kirken ligger på Hvalshaugen (eller Hasalhaugen) under gården Hval, der det skal ha vært kirke i middelalderen. Den ble innviet den 1. oktober 1862.

Kirkebygg
Det åttekantede bygget er forlenget med våpenhus i vest og kor i øst. I forlengelsen av koret er det et sakristi som opprinnelig hadde ett rom, men som ble forlenget med et til i 1962. Ved samme anledning ble et tidligere venterom for dåpsbarn på nordsiden av kirken revet. Kirken har takrytter. Den stod upanelt en stund, men fikk utvendig panel i 1902 og innvendig i 1924.

Interiør og inventar
Innvendig hadde kirken opprinnelig rosa tømmervegger. Da den ble panelt innvendig, fikk den maskinpapir malt av Torvald Olsen Søhol. Koret fikk gult glass med kristne symboler. Senere har Veslemøy Nystedt Stoltenberg laget glassmalerier til kirken (innviet 1984). Nåværende fargevalg er gjort av Arnstein Arnebergs firma i 1962.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført i 1879 av Christen Brun. Prekestolen (på nordsiden av koret) har seks fag og ble fargesatt i 1962. Døpefonten er dreid og har rund kum og åttekantet fot. Den ble byttet ut i 1924, men gjeninnsatt i 1962, da den også fikk sine nåværende farger. Avløserfonten står nå i gravkapellet.

Orgelet sies i «Norges kirker» å være bygget av Jørgen Filtvedt i 1890 og skal være det eneste Filtvedt-orgelet som er bevart og i bruk uten endringer. Det er i så fall bemerkelsesverdig gammelt. De to klokkene er fra Warner & Sons i London, fra 1857 og 1861.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er fylt opp en god del. Den er omgitt av et hvitmalt stakittgjerde og ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950. Nordvest for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1925 med glassmalerier av G.A. Larsen. Prestegården er solgt. Kirken feiret 150-årsjubileum den 30. september 2012.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hønefoss kirke (1862–2010)

Hønefoss kirke

Bakgrunn
Hønefoss er omgitt av middelaldersteinkirker eller rester av slike — Norderhov, Haug, Stein, Hole og Bønsnes — noe som sier endel om Ringerikes historiske betydning. Hønefoss by er imidlertid et nyere fenomen.

Nordfra
Vestre kirkegårdsport

Tidligere lå østlige deler av byen under Haug sogn og sørlige under Norderhov. Etterhvert ble Hønefoss et betydelig industristed, og stedet fikk bystatus i 1852. Hele byen ble da lagt under Norderhov sogn, men en egen kirke for byen ble planlagt, og arkitekt Chr. H. Grosch fremla tegninger for den i 1858. Godkjenning ble innhentet, kirken ble bygget, og den ble innviet 10. desember 1862. Eget prestegjeld ble Hønefoss først i 1913. I dag er Hønefoss prostesete i Ringerike prosti.

Vestfra
Tårnet
Hvitmalt

Kirkebygg
Hønefoss’ første kirke var en langkirke i tre med ca. 350 sitteplasser. Kirkens enkeltheter er detaljert gjennomgått i Norges kirker. Vi skal ikke gjenta alt her, men konstaterer at det ble gjort visse endringer. Ikke minst ble kirken i 1951–52 endret etter Arnstein Arnebergs planer for å stå klar til byjubileet i 1952, og kirkejubileet i 1962 var også en anledning til å pusse opp. Blant annet ble hele kirken malt hvit, men i 1998 fikk den sine opprinnelige farger tilbake. Det var visstnok delte meninger om dette.

Mot koret
Orgelgalleri

Interiør og inventar
Noen ord om interiør og inventar: Koråpningen var tredelt med spissbuer (hvorav den største i midten), og korgulvet var hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen ser ut til å ha vært fra Arnebergs tid, skjønt hovedbildet var eldre. Det dreier seg om en kopi av Axel Enders bilde «Kvinnene ved graven», her malt av «landskapsmaler Lassen». Kirken fikk ny prekestol tegnet av Arneberg og skåret av Aksel Fridberg i 1952, men den opprinnelige fra 1862 var ifølge «Norges kirker» også oppbevart. Det samme gjelder døpefonten. Kirken fikk også nytt korskille i 1952. Orgelet på vestgalleriet (fra J.H. Jørgensen, 1940) ble restaurert i 1998 av Norsk orgelverksted, arvtageren til Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Hans Olav Lien.

Kirkestue
Krematorium
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken var omgitt av kirkegården og hadde graver på alle kanter. Nordøst for kirkegården er et krematorium med gravkapell og på østsiden er en kirkestue. På kirkegården er et par krigsminnesmerker.

Hønefoss kirke i brann
Hønefoss kirke i brann

Brann
Den 26. januar 2010 ble det meldt i en rekke nyhetsmedier — først i nettavisene, deretter også på TV, i papiraviser m.m. — om brann i kirken. Brannvesenet ble varslet kl. 16.50 og var på stedet i løpet av ti minutter. Kirken viste seg imidlertid å bli overtent svært raskt, og brant etter kort tid ned til grunnen. Kirkesølvet, som var oppbevart i en safe nær sakristiet, ser ut til å være det eneste inventaret som har overlevd brannen.

Etter brannen har det vært påpekt at det var en rekke feil ved det elektriske anlegget, men at den største brannfaren muligens var rørovner som kunne holde 152 grader. Det meldes også at det var planer om å montere brannvarslingssystem, som altså ikke fantes i kirken, dagen etter brannen.

I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og et friluftsalter med rester av brente planker ble satt opp. Så begynte planleggingen av ny kirke, og denne er oppført på samme sted der gamlekirken stod. Den ble vigslet den 10. desember 2017.

Her stod Hønefoss kirke
Friluftsalter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jondalen kirke

Jondalen kirke

Bakgrunn
Det som ble til Jondalen sogn, var tidligere områder i Flesberg, Gransherad og Sandsvær kommuner, men i dag er alt i Kongsberg kommune. Vi er i dalføret rundt Jondalselva, i overgangen mellom Numedal og Tinn, en drøy mil nordvest for Kongsberg by. Kirketomt ble gitt på grunn fra gården Bråten, og i 1861 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke. Arkitekt skal ha vært Jacob Wilhelm Nordan , og byggmester var Gulbrand Johnsen. Byggearbeidene kom i gang først i 1881, et år vi finner igjen på vindfløyen i spiret, og Jondalen kirke ble innviet den 11. oktober 1882. Sognet er felles med Kongsberg.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor med sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vest, og omtrent midt på skipets møne er en takrytter. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Ytterveggene ble kledd med panel i 1899, men inne i kirken er laftetømmeret synlig, og det har alltid vært umalt. (Men sakristiets innervegger har panel.) Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene ellers er fra 1950 etter forslag fra Finn Krafft. Det er orgelgalleri i vest, og i skipets nordøstre hjørne vitner en skorstein av tegl om tidligere ovnsoppvarming.

Inventar
Den nygotiske altertavlen hadde opprinnelig bare et stort kors, men fikk i 1939 et Getsemane-bilde malt av fru sogneprest Gjessing. På bildet står Jesus bøyd mot et tre med ryggen til menigheten, og tekstvalget kan synes noe underlig: «Kom til mig!» (Matt 11, 28)

Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger med forskjellige figurer, f.eks. kristogram. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1881.

Kirkens orgelhistorie skildres litt forskjellig i forskjellige oppslag. Ifølge Norges kirker ble et gammelt orgel i 1925 solgt til J.H Jørgensen, som bygget et 13 stemmers orgel til kirken. I 1971 skal så Einar Gulbrandsen ved Vestfold Orgelbygg ha montert et nytt orgel i kirken (også ifølge jubileumsheftet fra 1982). Ifølge orgelregisteret var et lite Lindbo-orgel i bruk til 1925, og her sies det at et Olsen & Jørgensen-orgel bygget i 1907 kom fra Larvik metodistkirke i 1971 og var i bruk til 1982, da Jondalen kirke skal ha fått et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Sistnevnte orgel er også nevnt i kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Øst for kirken står et hus fra 2003 som er kombinert kirkestue og uthus/redskapshus.

Jondalen kirke
Jondalen kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Komnes kirke

Komnes kirke

Bakgrunn
Komnes har hatt kirke siden middelalderen, da en stavkirke ble oppført ved Komnes gård, som den har navn etter. Etter reformasjonen var den anneks til Efteløt, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og hadde samme eier som hovedkirken til 1795, da den ble solgt til eieren av Komnes gård. Kommunen overtok i 1865. Stavkirken ble ansett som for liten og skrøpelig, og i 1873 ble det vedtatt å bygge ny kirke.

Opprinnelig ville man bygge i tegl, men pga. problemer med å skaffe tegl ble det trekirke. I 1881 ble ny kirke oppført og stavkirken revet, uten at det ble foretatt noen grundig oppmåling og dokumentasjon. Vår kunnskap om den stammer for en stor del fra Christian Christies beskrivelse og måleskisser fra 1860 og er nærmere beskrevet i Norges kirker. Stavkirkens materialer ble solgt på auksjon, og en god del havnet på Komnes gård og er avfotografert og beskrevet av Anders Bugge. Mye av inventaret (altertavle, prekestol, døpefont) er overført til Efteløt kirke, der det fortsatt er i bruk. Et antemensale fra midten av 1200-tallet er å finne i Oldsaksamlingen, mens to benkevanger i renessansestil med dør imellom samt to middelalderkister er å finne på Lågdalsmuseet.

Kirkebygg
Dagens Komnes kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk med utvendig panel. Kirken ble innviet den 4. september 1881. Den har tårn med våpenhus i sør-sørvest, rektangulært skip med kor i skipets fulle bredde og sakristiutbygg i nord-nordøst med rom for prest og dåpsbarn. Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser er ca. 170.

Interiør og inventar
De opprinnelige interiørfargene ble overmalt i 1908. I 1966 ble de mer eller mindre tilbakeført til det opprinnelige etter en fargeplan utarbeidet av Odd Helland. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et bilde av Jesu dåp malt av Jahn Ekenæs (og signert J.E.) i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Trefoldighetskirken i Oslo.

Både prekestolen (seks fag med smale fyllinger) og døpefonten (åttekantet) står inne i koret — prekestolen til venstre og døpefonten til høyre. Begge er på alder med kirken. Det finnes også en enkel lesepult.

På orgelgalleriet står et pipeorgel som ble bygget av Eystein Gangfløt i 1980. Tidligere hadde kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1898. Kirken har to klokker. I tillegg til individuelle inskripsjoner har begge klokkene følgende tekst: «Støbt af IAS og AOS Holte paa Toten Aar 1880.» Sistnevnte forkortelse viser til Anders Olsen Holte.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordøstre del av den gamle kirkegården, men denne er utvidet, slik at kirken nå står omtrent midt på kirkegården. På kirkegården står et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Helt i nordøst står et bårehus som nå brukes som redskapshus, og på parkeringsplassen ved siden av er et servicebygg.

Komnes kirke
Komnes kirke
Komnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden