Stikkord: Christen Brun

Skodje kirke

Skodje kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skodje på Sunnmøre har hatt kirke siden middelalderen. «Skodynar kirkio» er omtalt i 1432. Middelalderkirken skal opprinnelig ha vært en lagkirke, men i i 1665 ble den sagt å ha korsformet grunnplan. Skal vi anta at en stavkirke ble utvidet til korskirke på 1600-tallet? Denne kirken ble revet i 1750 og erstattet med en tømret korskirke på det samme kirkestedet. Denne stod til 1859, og dagens kirke stod klar året etter.

Dagens kirkebygg
Skodje kirke ble tegnet av F. Meinhardt og oppført av byggmestrene Gjert Lien og Alias Tonning. Det er en laftet langkirke som ble innviet i 1860, og den har ifølge Kirkesøk330 sitteplasser. Kirken har vesttårn (strengt tatt i vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet og har et sakristibygg i den østre forlengelsen. Uttrykket er nygotikk/sveitser.

Interiør og inventar
Kirken har galeri i vest og et stykke langs langveggene. Koråpningen er tredelt med spissbuer, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i høyredelen av koråpningen og har oppgang fra koret.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1883. I tillegg er en eldre altertavle (laget av Jakob Giskegaard, bedre kjent som Tavle-Jacob, i 1773) festet i skipets nordøstre hjørne. Kirkeleksikonet har ingen konkrete opplysninger om døpefonten. Orgelet skal være bygget av Heinz Willbrand i 1991. Kirkeklokkene sies å være fra 1200.

Kirkegård
Kirkegården er relativt kupert, og kirken står i den øvre delen av den. Prestegården var i bruk til 2008, og i 2013 var det en diskusjon omkring fremtidig bruk. Den ble solgt i 2014 og er så vidt nevnt i kommunens kulturminneplan for 2015–2017. Det kan se ut til at den har forfalt ytterligere etter det, uten at vi kjenner aktuell status.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Avaldsnes kirke

Avaldsnes kirke

Bakgrunn
Avaldsnes kirke — eller deler av den — er Karmøys eldste kirke. Ifølge Snorre (Olav den helliges saga, kap. 119) stod det en kirke på Avaldsnes allerede tidlig på 1000-tallet: «… men kongen og hele mængden stod ved messen.» (I den norrøne utgaven på nettet står dette i kap. 126: «Konungr ok öll alþýða stóð at messu.») Den steinkirken vi ser i dag, ble imidlertid opprinnelig oppført fra midten av 1200-tallet til rundt 1320.

Kirkeruiner på Avaldsnes
Avaldsnes kirke før 1920-tallet

Kirken var formodentlig staselig i middelalderen, men forfalt etterhvert, og rundt 1600 skal tårnhjelmen ha vært borte og taket falt ned. Kirken var i det hele tatt ubrukelig. Illustrasjoner fra tidlig 1800-tall avbilder en ruin. Så ble kirken restaurert i 1830-årene, men som det heter i en bok om kirken: «Det var berre halvgjort verk.» Skipet og koret ble rekonstruert, men tårnet manglet. I stedet fikk kirken en liten takrytter vest på skipets møne. I boken sies det at kirken var «lite ven» både innvendig og utvendig. Blant klagemålene er at himlingen var så lav at den gikk nedenfor toppen av spissbuene. Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en rekonstruksjon ledet av arkitekten Eyvind Moestue i 1920-årene. Under krigen ønsket tyskerne å rive tårnet fordi det ble som landemerke av engelske flyvere. De godtok imidlertid at kirken ble kamuflert med et vernebygg av tre, og slik ble tårnet reddet.

Det har vært et visst forfall også i de senere år, men det er satt av penger til restaurering av kirken i 2018–19. Det kan legges til at det ved utgravninger som kulminerte i 2017, er avdekket rester av et kongsgårdsanlegg ved kirken.

Avaldsnes kirke

Kirkebygg
Avaldsnes kirke er en langkirke i stein med vesttårn og med et rett avsluttet kor i øst. Stilen er gotisk, altså med spissbuer, og tårnet er som nevnt en rekonstruksjon fra 1920-årene. Proporsjonene er ikke helt som vi forventer i vår tid, men kanskje middelalderlig: Tårnet er stort og kraftig i forhold til resten av kirken, som har 400 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er våpenhus i tårnfoten, og det er ingen lukket dør mellom tårnfoten og skipet. Det er orgelgalleri i tårnfoten og et lite galleri på hver side av åpningen mellom tårnfoten og skipet.
Inventaret er fra etter restaureringen i 1920-årene, da det klasisistiske inventaret ble kastet ut.
Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alteret har et stort solkors i front (fra før NS-bruken av dette symbolet gjorde det problematisk å bruke det). I korets fondvegg er et treenighetsvindu med glassmalerier hvorav det midtre avbilder korsfestelsen. Disse gjør samme nytte som en altertavle og er ifølge kirkeleksikonet laget av Bernhard Greve i 1950.

På skipets nordvegg henger alterbildet som ble brukt før Moestues restaurering. Det er ifølge Nord-Karmøy historielag malt av Christen Brun i 1885. Brun, som selv vokste opp på Avaldsnes, har kopiert et bilde av Guido Reni. Prekestolen er til høyre for koråpningen. Den skal være laget av Sigurd Freshammer og har relieffbilder av evangelistene. Døpefonten sies å være formgitt av Moestue, mens dåpsfatet er betydelig eldre. Orgelet er bygget av Marcussen & Søn i 1982. Det er innredet et kapell i krypten.

Nordportal
Jomfru Marias synål
Minnesmerke på kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt stor og omgitt av en steinmur, og kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne. Den nevnte kongsgården skal ha dannet en fløy sørover fra sør for koret. Lutende mot kirkens nordvegg — men ikke helt inntil den — står en gammel bautastein som sies å være den lengste sådanne i Norge. Den går under navnet «Jomfru Marias synål», og et sagn sier at dommedag kommer den dagen den berører kirkeveggen. Avskalling tyder på at det har vært grepet inn for å hindre dette. Det finnes også en nyere kirkegårdsdel på sørsiden av veien inn mot kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromsø domkirke

Tromsø domkirke
Foto: «Rosino» på Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Hålogalands stift (nå bispedømme) ble utskilt fra Trondhjems stift (nå Nidaros bispedømme) i 1804, og i 1952 ble det delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland. Førstnevnte dekker fylkene Troms og Finnmark og har domkirke i Tromsø.

Kirkebygg
Tromsø domkirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet i 1861. Den avløste en laftet korskirke fra 1803 som så ble flyttet to ganger, først sør for sentrum, der den fikk navnet Tromsøysund, så i 1975 til sør på Tromsøya, der den nå kalles Elverhøy kirke.

Tromsø domkirke er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor, skjønt utbygg på sidene kan lede tankene hen på en korskirke. Det dreier seg imidlertid bare om forganger og trappehus som dessuten bidrar til å stablisere konstruksjonen. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 618. Opprinnelig skal det ha vært 984. Dimensjonene byr på utfordringer for et laftebygg, og til tross for bruk av strekkfisker har det vært problemer med stabiliteten. Kirken var en periode hvit, men fikk tilbake sine opprinnelige eksteriørfarger i 1980-årene. Dette er for øvrig den eneste av domkirkene i Den norske kirke som er av tre.

Mot koret
Mot koret. Foto: Kirkenorge.no via Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Også innvendig er kirken forsøkt tilbakeført til originalfargene, men siden det var brukt oljebeis snarere enn maling, er den opprinnelige fargetonen forsøkt gjenskapt ved lasering. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korets skråvinduer har glassmalerier av Per Vigeland fra 1961.

Altertavle
Prekestol
Orgelbygging

Altertavlen er malt av Christen Brun i 1884 i kopi etter Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og typisk for sin tid, men dekoren er nyere. Også døpefonten av marmor er på alder med kirken, og det gjelder også de to kirkeklokkene.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Et Claus Jensen-orgel fra 1863 er regnet for å være et klenodium. Det ble riktignok utvidet av J.H. Jørgensen i 1959 etter datidens smak, men ble i 2013–14 restaurert av Brødrene Torkildsen. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Dette orgelets pipeverk er plassert til høyre for koråpningen, og i et nummer av Orgelspeilet fra 2012 (altså før bygging) antydes det at det vil bli et kororgel, selv om det altså har 25 registre. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Kirkegård og omgivelser
Tromsø gravlund ligger noen hundre meter nordvest for domkirken.

Tromsø gravlunds kapell
Gravkapellet på Tromsø gravlund. Foto: Harald Groven, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulen kirke

Gulen kirke nordfra
Foto: Nina Aldin Thune, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Si Eivindvik til en Wergeland-kjenner, og du risikerer en forelesning om Eivindvigens anden Skaber, sognepresten Niels Griis Alstrup Dahl, som visstnok fikk planter til å gro der andre måtte gi opp. Eivindvik er kommunesenter i Gulen, og der står Gulen kirke. Tidligere ble Eivindvik-navnet brukt også på kirke, prestegjeld og kommune.

En kirke i Eivindvik er omtalt («Oeyvindarviik») i 1329 og presten («rectoribus ecclesiarum de Hamar et de Oeyvindarviik») i 1327. Kirkestedet er ved prestegården (gnr. 15), og det antas at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble avløst av en liten tømmerkirke på slutten av 1500-tallet, og denne stod til dagens kirke ble oppført samme sted.

Kirkebygg
Gulen kirke (eller Eivindvik kirke) ble tegnet av Georg Bull, oppført av byggmester Ole Syslak og vigslet den 13. desember 1863. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Til 75-årsjubileet i 1938 ble kirken pusset opp og interøret endret noe etter planer av Johan Lindstrøm. Veggene ble dekket med finerplater ved den anledning. Dåpssakristiet sør for koret er fra 1963. Tårnet er restaurert en rekke ganger, senest i 1981. Kirken har 700 sitteplasser.

Mot koret
Mot koret. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og gallerier også langs nord- og sørveggen. Koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. To søyler gjør koråpningen tredelt. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Skråvinduene i koret har glassmalerier fra 1963 med bilder av korsfestelsen og himmelfarten.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen fra 1872 har et bilde malt av Christen Brun som viser Jesus i Getsemane. En altertavle fra 1768 er i dag å finne i De heibergske samlinger, som også har en dåpskanne og et par lysestaker fra Gulen kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i koråpningens venstrekant. Den blokkformede døpefonten er fra middelalderen. Orgelet har 18 stemmer og ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1996. Det gamle orgelet står på galleriet like ved siden av koråpningen. Det finnes to klokker. Den ene er støptav Tomas Lydersen i Bergen i 1711, den andre omstøpt av Gerhard Horner i Stockholm i 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Ved kirken er et krigsminnesmerke og et minnesmerke over nevnte Niels Dahl. Det er kirkegård også på nordsiden av Haugane, veien nord for kirken. Eivindvik er ellers kjent for et par gamle steinkors, det ene like utenfor kirkegårdsporten, det andre bortenfor prestegården. Like ved er en olavskilde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavik kirke

Lavik kirke

Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.

Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.

Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.

En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (tidl. gnr. 4, nå 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.

Lavik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjugum kirke

Tjugum kirke

Bakgrunn
Ved Tjugum (gnr. 19) vis-à-vis Balestrand tettsted har det stått kirke på samme tomt siden middelalderen. «Fiugu kirkiu» er omtalt i 1323. En stavkirke ble i 1610 (ifølge en innskrift) avløst av en tømret langkirke som fikk tilbygget sakristi i 1696–98. Også da dagens kirke ble oppført, ble dette stedet ansett å være sentralt i sognet, og først noen år senere kom damskipsekspedisjon, Kviknes hotell og det vi forbinder med Balestrand. Derfra må nå folk kjøre en smal og rasfarlig vei til kirken.

Tjugum gml kirke fra bygdebok
Tømmerkirken fra tidlig 1600-tall, etter et bilde av Thomas Fearnley. Gjengitt i Jon Laberg: Balestrand: Bygd og ætter (1934), s. 160.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch, oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 29. oktober 1863. Det er en laftet åttekantkirke med 320 sitteplasser. Åttekantdelen er midten av kirken. Koret i øst (eller nordøst) er i en forlengelse, og det samme gjelder våpenhus og orgelgalleri i motsatt ende. (Vestgalleriet går også langs skråveggene.) Kirken er møblert som en langkirke. Kirken har for øvrig likhetstrekk med en rekke andre av Grosch’ åttekantkirker.

Tjugum kirke

Interiør og inventar
Lafteveggene er bare (umalt) innvendig, og det samme gjelder søylene, mens dører og møbler er malt. I begynnelsen skal imidlertid veggene ha vært fiolette og senere lysegrønne, så de har formodentlig blitt avlutet. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og gulvet i alterringen er enda litt høyere, visstnok av hensyn til en kortvokst prest på midten av 1900-tallet.

Altertavlen (1890) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Som i Bragernes siteres det fra Joh 11, 25, men her på nynorsk: «Eg er oppstoda og livet!»

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Gamlekirkens klokke skal ha sprukket et par måneder før vigslingen av dagens kirke, og ny klokke ble støpt samme år av Bochumer Verein. Ifølge litteraturen er orgelet gammelt: et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1905.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er inndelt i forskjellige deler, formodentlig dels som følge av utvidelser. Ved parkeringsplassen er et servicebygg fra 1993. Fra kirkegården er det utmerket utsikt over til Balestrand tettsted (Holmen). Prestegården, som iblant kalles Lunde, ligger rundt 500 meter øst for kirken.

Tjugum kirke fra Balestrand
Sett fra Holmen (Balestrand tettsted)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Singsås kirke

Singsås kirke

Bakgrunn
Singsås i Midtre Gauldal har hatt kirke siden middelalderen og utgjorde i sin tid en egen kommune. Etter reformasjonen var Singsås anneks til Haltdalen. I 1753 ble fjorten gårder i Singsås sogn overført til det nyutskilte Budal sogn, og i 1848 ble Singsås overført til Støren prestegjeld.

Tidligere kirkested
Middelalderkirken stod et par kilometer lenger nordøst enn i dag, ved gården Singsås (gnr. 17 i Singsås = gnr. 230 i Midtre Gauldal). Dette antas å ha vært en stavkirke, og det antas at denne ble utvidet på samme måte som kirkene i Haltdalen og Ålen ved at den fikk nytt skip, mens tidligere skip og kor ble gjort om til henholdsvis kor og sakristi. Dette skal ha skjedd i 1684–85. (Se ellers Gerhard Schønings tegnet av kirken fra siste halvdel av 1700-tallet.) Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på forskjellige private hender, så i Røros kobberverks eie fra 1796, visstnok uten å bli tilfredsstillende vedlikeholdt. Kommunen forhandlet gjentatte ganger om overtagelse, men først i 1880 gav det resultater. Kirken ble så revet i 1884, da dagens kirke ble oppført. Arkitekt Christian Christie var på stedet og observerte at stavkirkens stil og byggemåte tydet på at den var fra 1300-tallet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd, og på den står i dag en stavkirkekopi som ble bygget i Dovre i 2011.

Dagens kirke
Dagens Singsås kirke er oppført ved gården Forset (gnr. 57 = 270). Kirken ble tegnet av Johan Peter Digre og oppført i 1884 med faren Jacob som byggmester. Vigslingen skjedde den 24.  oktober samme år. Det er en laftet langkirke med vesttårn omgitt av trappehus. (Strengt tatt i nordvest.) Koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser. Den ble i 1950-årene restaurert i flere etapper etter planer av John Tverdahl.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koråpningen er i dag rundbuet, men var opprinnelig (før 1950-årene) mer nygotisk.

Inventar
Inventaret fra gamlekirken, inkludert altertavlen, er ifølge jubileumsboken for en stor del på Glomdalsmuseet, og det har vært gjort forgjeves forsøk på å få det tilbake. Ny altertavle ble imidlertid anskaffet ved byggingen i 1884. Tavlen har et bilde malt av Christen Brun malt i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen».

Om prekestolen sier ikke litteraturen stort, men det må antas at den er på alder med kirken. Det samme gjelder den åttekantede døpefonten. Orgelet ble bygget av Rieger-Kloss og innviet den 17. oktober 1971. De to klokkene er overført fra gamlekirken. De er ifølge kirkeleksikonet støpt i 1767 og 1769 av Nils Løberg og Henrik P. Aunmo.

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, og vest for kirken er det parkeringsplass og servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå i Melhus var egen kommune fra 1880 til 1964. Navnet ser ut til å stamme fra gården der kirken stod i middelalderen. Den kalles i dag Kirkflå eller Kirkeflå (gnr. 2 i Flå = gnr. 119 i Melhus) og ligger omtrent 2 1/2 km nordøst for dagens kirkested på Ler (gnr. 18 = gnr. 135). Det vil si: Ifølge jubileumsboken skal det ha vært et kirkested før dette igjen — ukjent akkurat hvor — men det antas at denne kirken ble tatt av en stor flom i 1345. Ved den anledning kom først et leirskred som demmet opp Gauldalen ved Kvasshylla/Kvasillan (like nedenfor Støren). Et stort område over rasstedet ble oversvømt, og da demningen brast, ble området nedenfor oversvømt, bygninger ble ødelagt og mange mennesker (visstnok rundt 500) og dyr omkom. Denne kirken antas å ha vært en stavkirke.

På Flå har det stått to kirker, hvorav den eldste altså fra middelalderen. Eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1432, da den hadde en skyldpart til erkebispesetet. Det finnes en beskrivelse fra 1665 som gjør det klart at det dreide seg om en stavkirke — «dend gamle Kierche, aff Staufwerch biugt» — og den var blitt skadet i et uvær. Ny tømmerkirke ble oppført etterpå — kanskje på siste halvdel av 1660-tallet, kanskje i 1686. Denne ble av Gerhard Schøning beskrevet som «en liden Træe-Bygning, med et lidet Spir paa». Det er mulig at det var problemer med denne kirken fra tidlig av, for allerede i 1713 sies det i en besiktigelsesrapport at «kirken staar paa et farligt sted, saa det er høist fornødent at faa den flyttet». Det skulle ta noen år, men i 1779 kom kirken på menighetens hender etter å ha vært i privat eie, og i 1791 ble det gitt tillatelse til å flytte kirkestedet til et bedre egnet og mer sentralt sted. På det gamle kirkestedet er det flere ganger funnet skjelettrester ved pløying og dessuten rester av taktegl og flere gravsteiner, hvorav én fra 1764.

Dagens kirkebygg
Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 12. juli 1793. Byggmester for kirken på Ler var Lars Kristoffersen Kirkflå, og kirken ble innviet av biskopen første søndag i advent 1794. Det er en laftet kirke med våpenhus i vest, takrytter nær skipets vestgavl og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 150 (mot ca. 200 i 1888). Jubileumsboken gjengir en tegning fra 1826 som viser hvordan kirkens eksteriør opprinnelig så ut. Den største endringen ser ut til å være at kirken fikk ny og lavere takrytter i 1874. På første halvdel av 1900-tallet ble bislaget på utsiden av våpenhuset byttet ut, og skipets langvegger fikk et ekstra vindu. Kirken var gulmalt fra 1930 til 1938. Rullestolrampen foran inngangen kom nok til nærmere vår tid.

Interiør og inventar
Interiøret ble omfattende endret i perioden 1885–1932. I dag har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Over korbjelken er et krusifiks.

I ganske mange år hadde kirken et kors ved alteret. Først i 1905 fikk den en egentlig altertavle. Bildet ble malt av Christen Brun, som imidlertid døde i løpet av oppdraget, og det ble fullført av Karl Uchermann. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne. Det er malt etter et alterbilde av Bernhard Plockhorst som er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Motivet kalles iblant «Kristus og den synkende Peter» (tysk tittel: «Christus und Petrus auf dem Meere»). Selve tavlen (rammen) ble byttet ut i 1938, da en ny tavle ble skåret av Ola Kjøsen etter tegninger av arkitekt Roar Tønseth og malt av Sigvart Engan. Ofte siteres det fra Matt 14, 30 («Herre, frels mig») under dette motivet, men i dagens tavle er det ikke noe slikt sitat. (Den tidligere tavlen er avbildet i jubileumsboken.)

Prekestolen og døpefonten er begge åttekantet. Stolen er på alder med kirken og har apostel- og evangelisbilder. Den var blitt byttet ut ved en restaurering i 1885, men kom på plass igjen i 1930-årene. Det er mulig at et bilde ble fjernet ved sistnevnte anledning.

Da gamlekirken i Hølonda (på Grøtte) ble nedlagt, overtok Flå den ene kirkeklokken derfra. Det er mulig at denne ble brukt til 1821, da kirken fikk ny klokke. Det ble nytt klokkeskifte i 1840 og så i 1861, da dagens klokke ble støpt ved Trolla Brug. Kirken har også hatt flere orgler. Dagens orgel ser imidlertid ut til å komme fra Ryde og Berg. Det har 16 stemmer og ble bygget i 2004.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes også et kirkegårdsstykke på den andre siden av Framgardsvegen.

Flå kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mykland kirke

Mykland kirke

Bakgrunn
Kirkemessig sognet Mykland (nå i Froland kommune) til Vegusdal frem til 1682, da stedet fikk sin egen kirke. Tillatelse ble gitt til å oppføre kirke for egen regning, og inventar ble gitt i gave. En klokke fra 1683 brukes fremdeles. Denne kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og var i privat eie frem til 1806, da allmuen kjøpte den tilbake. Utover 1820-tallet forfalt kirken og ble ansett å være for liten. I 1828 ble det vedtatt å rive den og bygge ny kirke. Som byggmester engasjerte man Gunder Olsen fra Bygland, som hadde vært med og bygget de åttekantede kirkene i Hornnes og Årdal. Det ble satt opp fire kraftige bærestolper for at tårnet ikke skulle rase sammen. Kirken ble innviet den 23. september 1832.

Kirkebygg
Mykland kirke er en åttekantet trekirke med 150 plasser. Til femtiårsjubileet i 1882 ble kirken panelt og malt innvendig. Nytt våpenhus ble oppført, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er også fra denne anledning. Det er gjort betydelige oppussingsarbeider på 1930-tallet og 1990-tallet.

Mykland kirke
Mykland kirke
Vindfløy

Inventar
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun. Prekestolen ble dekorert av Thorkild Gill (1862-1942) i 1932. Han malte kirken innvendig, og ikke minst dekorerte han taket med bilder, deriblant et av Maria med Jesusbarnet som skal være kopiert etter Rafael. Denne takdekorasjonen ble restaurert frem mot mai 2010. En ny og større kirkeklokke (i tillegg til den gamle) ble gitt i gave til kirken i 1928. Kirken hadde først et husorgel, men fikk senere et pipeorgel, formodentlig det fra Vestre orgelfabrikk fra 1960 som er nevnet i Kirkeleksikonet. I 1995 ble det installert et syv stemmers orgel fra Henrik Brinck Hansen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Det er parkeringsplass på vestsiden, og ved denne står et servicebygg.

Mykland kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillesand kirke

Lillesand kirke

Bakgrunn
Sanden ble til Lillesand, og strandsted ble til et ladested som etterhvert ble en betydelig utskipningshavn for trelast. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet førte virksomheten ved byens skipsverft til at befolkningen økte dramatisk, og det ble aktuelt å bygge ny kirke, for Vestre Moland kirke strakk ikke til, selv etter en utvidelse i 1797–98. I 1851 kom dessuten bestemmelsen om at kirken måtte romme 30 % av menigheten. Ytterligere utvidelse av Vestre Moland kirke var aktuelt, men i Vestre Moland nektet man å oppheve den gamle ordningen med faste gårdsstoler, og etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å bygge ny kirke for Lillesands befolkning.

Formannskapet satte i gang innsamlingsaksjon for formålet og nedsatte en kommisjon. Kirken ble i 1886 vedtatt oppført på en tomt som var gitt i gave til formålet, og Henrik Thrap-Meyer fikk i oppdrag å tegne den. Prosessen gikk raskt våren 1887, og kirken ble oppført under byggmestrene Ludvig Karlsen og Carl Svendsen (Karlsens far), som vi kjenner fra en rekke andre sørlandskirker. Byggingen tok noe lengre tid enn tenkt fordi materialene ikke var tørre nok. Det oppstod dessuten problemer da deler av nordveggen gav etter for vekten av taket. Kirken ble innviet den 25. september 1889.

Kirkebygg
Lillesand kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk. Den hadde opprinnelig 800 plasser, men har ifølge Kirkesøk 490 plasser i dag. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er tårn med våpenhus ved inngangen i nordvest, og det rett avslutede koret er omgitt av sakristier. Kirken ble omfattende reparert i 1978–79 da den var svært medtatt av husbukkangrep. En stund ble det vurdert å rive kirken og bygge en arbeidskirke i stedet, men slik gikk det ikke. Kirken sies å være bevart mye som den var ved innvielsen, inkludert interiør, inventar og farger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest (nordvest). Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har tre vinduer høyt oppe på hver sidevegg. I disse er det katedralglass med glassmalerier etter arkitektens forelegg. Disse er innkjøpt fra C. Krebs i Christiania og antas å komme fra Tyskland.

Atlertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgel

Altertavlen har en omramming tegnet av arkitekten og utført av byggmesteren og arbeidsfolkene. Bildet ble malt av Christen Brun i 1888–89 etter et bilde av Bernhard Plockhorst fra 1883. Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Det viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, jf. Matt 14, 30, som ofte siteres i den forbindelse, som regel gjengitt som «Herre, frels mig». Her lyder imidlertid teksten under bildet: «Jesus Kristus er igaar og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13, 8).

Prekestolen er laget etter arkitektens tegninger. Den henger på korets nordre hjørne mot skipet og ble i 1939 senket noe i forhold til opprinnelig plassering. Døpefonten i amerikansk furu (pitchpine) er tegnet av arkitekten og utført av Abraham Tønnessen fra Mæbø. Dåpsfatet er i sølv og dåpskannen i sølvplett, begge fra Tostrup. Kirkebenkene er laget etter mønster fra benkene i Grimstad kirke.

Kirkens første orgel (fra 1889) kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Det hadde 14 stemmer (2 manualer og pedal). I 1983 ble nytt 25 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt med stemmer fra gamleorgelet inkorporert. Den gamle fasaden ble beholdt. Kirken har også et flygel. De tre kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken. Kirkeuret ble påmontert i juli 1889 og kommer fra urmaker Lindroth i Stockholm.

Orgelgalleri

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rundt kirken. Kirkegården ved Vestre Moland kirke brukes også for Lillesand by. Det er krigsminnesmerke nede i byen snarere enn ved kirken. Menighetshus ble innredet i Tingsalen (Nygårdsgata 7, nedi bakken fra kirken) i 1984.

Lillesand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden