Stikkord: Christen Brun

Hisøy kirke

Hisøy kirke

Bakgrunn
Hisøya sognet tradisjonelt til Øyestad, skjønt ifølge et dokument fra 1320 skal det ha stått en kirke på Hisøya en gang i middelalderen. Med økende befolkning på 1800-tallet førte den besværlige kirkeveien til krav om egen kirke. Kirkens grunn ble festet fra gården Hiis, og oppsitteren Gjeruld Terkelsen Hiis hadde mer enn én finger med i spillet da kirken ble oppført. Kort tid i forveien var Bamble kirke blitt innviet til stor begeistring. Den var tegnet av Gustav Adolph Lammers, som bearbeidet tegningene for Hisøy kirke. (Opprinnelig laget Lammers faktisk et utkast til langkirke med dobbelttårn, men det ble det ikke noe av.)

Kirkebygg
Hisøy kirke ble innviet den 11. november 1849, etter at Hisøy var blitt utskilt som eget kirkesogn i 1847. Hisøy ble eget prestegjeld i 1872. Hisøyområdet ble for øvrig utskilt fra Øyestad som egen kommune i 1881 og innlemmet i Arendal i 1992.

Hisøy kirke er en laftet korskirke med nokså korte tverrarmer. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har tårn ved inngangen i sørvest og et rett avsluttet kor i nordøstre korsarm med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er rundt 500. Vi snakker på en måte om tidlig nygotikk, men vinduene vitner mer om den klassisismen som var i ferd med å bli avløst. Tårnet var lite i utgangspunktet og dessuten i dårlig stand, men ble ombygget i 1892 (etter tegninger av L.Chr. Wagle). I 1896 ble det gjort om på galleriene i tverrskipene. De ble forenklet til én etasje i hvert etter tegninger av Egon Schmüser (som vi ellers kjenner fra hans arbeider med Trefoldighetskirken i Arendal). Også andre bygningsendringer er omtalt i litteraturen. Kirken ble rehabilitert senest i 2011.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men i kirkerommet er laftetømmeret synlig. Blant de gotiske formene inne i kirken er kløverbuer (en etterligning av middelalderens steinarkitektur) spesielt fremtredende. Det er orgelgalleri i vest og altså gallerier i tverrskipene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korskillet er i utgangspunktet nokså likt det i Bamble med lav balustrade og søyler med gotiske buer, men i Hisøy har buene stilisert kløvermønster snarere enn å være rene spissbuer. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Inventar
Til å begynne med fantes det ikke noe alterbilde, men man brukte et forgylt kors på sort bakgrunn. En gave fra en anonym giver gjorde det imidlertid mulig å anskaffe at alterbilde i 1861. Sognestyret var av Lammers blitt anbefalt å henvende seg til Adolph Tidemand, noe de nektet å gjøre. I stedet valgte de Christen Brun, som malte et bilde av Jesus i Getsemane. Altertavlen måtte restaureres etter et branntilløp i 1952, men det endte med at Julius Smith malte en kopi av Bruns bilde — dog ikke helt identisk. Bildet har aldri stått spesielt høyt i kurs, og omkring 150-årsjubileet var snakk om å bytte det ut med en billedvev av Else Marie Jakobsen. Etter mye diskusjon der også anitikvariske myngiheter var inne i bildet, ble det imidlertid besluttet å beholde den gamle altertavlen.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. De er ifølge kirkeleksikonet laget av en snekker Torkildsen. På samme alder er de to kirkeklokkene, som er støpt av Nils Petter Linderberg i Sundsvall.

Det tok 25 år før man hadde til orgel i kirken. Et orgel av J.O. Engh ble tatt i bruk 22. oktober 1874. Detaljer om instrumentet er ikke kjent, men siden det ble levert på kort tid, er det mulig at det dreide seg om et beskjedent, lite orgel. Det varte heller ikke så lenge, og i 1905 ble det inngått kontrakt med Lars Brynhildsrud i Moss om bygging av et 16 stemmers orgel. Brynhildsrud døde før orgelet var ferdig, og det ble ferdigstilt av Andreas Landrog fra Haugesund og innviet i november 1906. Orgelet var helmekanisk, og disposisjonen er gitt på s. 167 i jubileumsboken. Det nygotiske prospektet er fortsatt i bruk, selv om det etterhvert gikk nedover med Brynhildsrud-orgelet, som i 1982 ble avløst av et orgel fra Bruno Christensen (op. 310, 15 stemmer, 2 manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved Hisøy kirke er et studium verdt for en som interesserer seg for slikt. Her er en rekke gravminner fra 1800-tallet, inkludert mange flotte monumenter for skipsredere og andre handelsfolk. Noe av det spesielle er at mange felt med steinrammer er beholdt, mens de jo stort sett er faset ut på norske kirkegårder ellers. Jubileumsboken bruker en god del sider på å skildre kirkegården. Det finnes også en kirkegårdsparsell på sørvestsiden av Flødevigveien, der det også er parkering for besøkende til kirken. Nord for kirken står et gravkapell fra 1933 (se jubileumsbokens side 35ff).

Da Gjeruld Terkelsen Hiis’ sønn Johan Edvard døde ugift og barnløs i 1874 (bare tre år etter faren), ønsket arvingene å selge Hiis gård som prestegård, og kommunen ville kjøpe gården, men det sies at presten heller ville bo i Kolbjørnsvik, der en prestebolig ble oppført, riktignok uten jordvei. Det er formodentlig denne som ble solgt i 2021. I 1971 ble det oppført et menighetshus.

Hisøy kirke
Hisøy kirkegård og gravkapell
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Færvik kirke

Færvik kirke

Bakgrunn
Det hadde vært kirke på Tromøya siden middelalderen, men på 1800-tallet økte befolkningen såpass at at det kom krav om ny kirke på den vestre delen av øya ved Færvik. Midler til kirke ble skjenket av skipsreder og ordfører O.B. Sørensen med frue, som noen år tidligere hadde gitt menigheten kirkegård. De har også grunnlagt et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

Det later til at J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for. Det sies at Sørensen også hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke, til Færvik, men en lokal tradisjon vil ha det til at det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Samme tegninger ble også brukt brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke. Byggingen begynte med oppførelse av grunnmur i 1879, og kirken ble innviet av biskopen den 28. mai 1884 (men årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret).

Kirkebygg
Færvik kirke et er en nygotisk langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 490 plasser, mens det opprinnelige tallet i kallsboken var hele 700. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør. Det vil si: Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og langs langsidene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I korvinduene er det to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland som viser Såmannen og Den gode hyrde. I 1965 kom det inn glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland.

Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke (1880). Alterbildet ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære Oppstandelsen i Bragernes kirke. Teksten under bildet er den samme som i Brgernes kirke: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten, også fra 1884, er laget av Søren Lexow Hansen — opprinnelig til en utstilling i Kristiania. Fonten har form av en engel som holder døpefatet. Ifølge menighetsbladet mistet den vingene for noen år siden, men i 2012 ble det meldt at dåpsengelen var reparert og hel igjen.

Til åpningen hadde kirken et lite harmonium. I 1920 fikk den et Olsen & Jørgensen-orgel (11 stemmer, to manualer). Det begynte å svikte i begynnelsen av 1970-årene og rapporteres å være defekt både i jubileumsboken (1984), hos Nenseter (1992) og i kirkeleksikonet (1993). I jubileumsboken sies det at man som midlertidig løsning har gått til innkjøp av et elektronisk orgel. Reparasjoner er på gang, ifølge Nenseter. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd siden det, men det spilles visstnok fremdeles på orgel i kirken. I 2011 ble det rapportert om problemer med reparasjonsbehov. Vi må vel dermed formode at det er det samme gamle orgelet som brukes. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884.

Kirkegård og omgivelser
Det kom altså kirkegård før kirke. O.B. Sørensen kjøpte ca. 9 mål fra Vestre Færvik gård sommeren 1878, og det ble opparbeidet gravplass vest for der kirken ligger. Tillatelse til å innvie gravplassen ble gitt først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone begravet der, og han hadde giftet seg på nytt. Kirkegården er fint inndelt i flere felt med kantstein og terrassering, ikke helt ulikt deler av Arendal kirkegård (ved krematoriet). Foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og frue, som altså gav menigheten kirkegård og kirke. Det er parkeringsplass på den andre siden av veien. Der står noe som ser ut til å være redskapshus/bårehus/servicebygg.

Færvik kirke
Kirkegård
Kirkegård
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flosta kirke

Flosta kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Flosta kirke har aner tilbake til middelalderen. Kirkeleksikonet antyder ca. 1300, men det er vanskelig å vite hva det bygger på, og det gjenspeiles ikke i andre kilder. Eldste bevarte skriftlige omtale er fra 1467, ifølge en jubileumsbok fra 1995, og en kirkeklokke bærer årstallet 1506. Mot dette fremholder Riksantikvarens Jan Brendalsmo Graagaas (1620) som eldste bevarte omtale. Kirken var en votivkirke (gavekirke) til i hvert fall et par hundre år etter reformasjonen. Det vil si at driften var basert på gavebidrag — i Flostas tilfelle for en stor del fra sjøfolk i nød. Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld.

Opprinnelig var kirken (eller kapellet, om man vil) ganske liten. Den ble i 1628 omtalt som brøstfeldig og vurdert revet. I 1632 var den åpenbart satt i stand, men det synes uklart om det dreide seg om fullstendig nybygging etter riving, eller om den gamle kirken ble satt i stand (og kanskje utvidet). Rundt 1700 ble kirken forlenget og fikk nytt korparti i øst. Vesttårn kom til i 1736. Kirken ble ombygget til korskirke i 1747 ved byggmester Ole Nielsen Weierholt. Da ble faktisk orienteringen snudd 90 grader, slik at alteret ble plassert i nord, og det later til at nord/sør-korsarmene var både høyere og bredere enn den delen av bygningskroppen som var øst/vest-orientert.

I 1864 ble kirken utvidet i både høyden og lengden med Anders Thorbjørnsen som byggmester. Den ble forlenget østover og fikk nok en gang kor i øst, veggene ble skjøtet på i høyden med fire omfar, kirken fikk nytt panel innvendig og utvendig osv. Den østre delen ble med sine 11 m x 11 m noe større enn de andre korsarmene. Ved denne anledning fikk kirken et nygotisk preg. Gammelt inventar ble overmalt eller skiftet ut med nytt.

Så på 1970-tallet ble kirken restaurert igjen (arkitekt: Hans Olaf Aanensen) i samarbeid med Riksantikvaren. Gammelt inventar kom til heder og verdighet igjen. Vegger og inventar ble møysommelig fargerestaurert, koret ble nok en gang flyttet til nord, og østre korsarm ble gjort om til menighetssal. Kirken ble nyinnviet den 19. august 1977. Også senere har det vært oppussing, og det kan nevnes at kirken ble skadet av brann i 1739, 1824, 1980 (tårnet) og 1988 (ved alteret).

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet kirke som gjerne omtales som korskirke. Selve kirkerommet har imidlertid mer preg av langkirke, østre "korsarm" inneholder menighetssal, og vestre "korsarm" utgjøres i sin helhet av tårnkonstruksjonen. Et skilleveggsystem gjør at menighetssalen kan virke som en utvidelse av kirkerommet — som i en arbeidskirke. Kirken har ca. 290 plasser. I skipet er det galleri i sør (med orgel) og langs vestveggen (der benkene riktignok står vinkelrett på benkene nede i kirkerommet).

Interiør og inventar
Kirkerommet preges av dekoren på veggene og i takhimlingen. Dekoren ble malt av danske Jørgen Schultz i perioden 1749–1759. Schultz malte også mye annet både innvendig og utvendig helt frem til 1783, som er siste år han er omtalt i regnskapet. Takhimlingen har skymaling, og på lafteveggene har Schultz malt søyler med buer nærmest som en lett absurd illusjonisme. Obelisker omgitt av vinløv er plassert på sokler som minner om søylekapiteler med muslingskall, og det henger drueklaser ned under buespennene. Schultz’ dekorasjoner var altså overmalt og ble restaurert, og på nyoppsatte laftevegger mot menighetssalen ble de rekonstruert eller snarere kopiert. Korskillet fra før 1864 ble rekonstruert ved restaureringen på 1970-tallet på grunnlag av Terje Andersens skildring i en bok om kirken samt noen deler som ble funnet her og der, inkludert selve korskillebjelken, som var brukt i tårnet. På korskillebjelken malte Jørgen Schultz de ordene som har gitt tittel til jubileumsboken fra 2003, og under bjelken dannes korskranken av en rekke dreide balustre som er rekonstruert på grunnlag av en liten bit som ble funnet under gulvet. Over bjelken er to malerier av Schultz, hvorav et korsfestelsesbilde vender ut mot menigheten og et Getsemane-motiv innover mot koret.

Selve alterbordet er fra restaureringen på 1970-tallet. Den åttekantede alterringen har snodde balustre som er kopiert etter gamle sådanne som var blitt brukt i korskranken i 1864. Altertavlen og bildene i den ble malt av Samuel Dorn i 1706, skjønt det skal ha vært tidligere bilder under. Hovedbildet viser nattverden og er omgitt av døperen Johannes som peker på Guds lam (enkelte steder beskrevet som Den gode hyrde) og Moses. Over nattverden ser vi oppstandelsen, og aller øverst troner en figur av den seirende Kristus. I sidefelt og på vinger finner vi ranker og rose- og liljemotiver. Etter ombyggingen i 1864 stod det et hvitt kors på alteret i noen år før Ludvig Karlsen i 1882 laget en ny altertavle i nygotisk stil. Det later til at det først ble satt et midlertidig bilde i denne før et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo kom på plass. Dorns altertavle var blitt delt opp, og etasjer hang hver for seg på veggen på hver sin side av den nye tavlen, mens andre deler var spredt. Tavlen ble imidlertid samlet, restaurert og gjeninnsatt ved restaureringen i 1976–77, mens Bruns bilde flyttet over i menighetssale. Dorns altertavle ble noe skadet i en brann i 1988 for deretter å bli restaurert. Blant annet måtte bildene fornyes (ved Terje Norsted hos Riksantikvaren).

En prekestol fra begynnelsen av 1700-tallet ble muligens malt av Samuel Dorn og hadde bilder av de fire evangelistene. Dagens prekestol ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1750 og malt av Jørgen Schultz. Prekestolen har en himling med en due som ble funnet igjen i Holt kirke på 1970-tallet. Stolen ble overmalt med eikeimitasjon i 1860-årne og restaurert i 1970-årene. Trappen måtte nylages, men rekkverket er det som hører til.

Døpefonten antas å være laget i forbindelse med ombyggingen i 1864, og den er tilpasset et åttekantet dåpsfat fra 1600-tallet. Fonten står i et dåpshus i rokokko som ble skåret av Christian Suchow i 1758 og staffert av Jørgen Schulz. Dåpshuset lå i en årrekke på kirkeloftet før det ble overført til Folkemuseet i 1940. I 1977 kom det på plass i kirken igjen. I dåpshuset henger en dåpsengel, og på toppen troner Johannes døperen. Dåpshuset står like utenfor koret på venstre side av koråpningen.

Inne i koret står en skriftestol som ble rekonstruert under restaureringen i 1970-årene. Skriftestolens dør er imidlertid gammel og har et bilde av en kvinne som får prestens tilgivelse, malt av Jørgen Schultz. Røntgenundersøkelser har avdekket et bilde av evangelisten Johannes under dette, muligens malt av Samuel Dorn til en tidligere prekestol. Kirken har faste benker. Selve benkene er fra restaureringen på 1970-tallet, da de ble rekonstruert etter eldre modeller. Noen gamle benkedører ser ut til å være brukt. Ellers er dører og vanger rekonstruert etter gamle modeller.

Kirkens første orgel ble innviet den 30. august 1899 og ble bygget av orgelbygger Lars Brynhildsrud fra Moss. Det var et mekanisk orgel med fem stemmer, ett manual og pedal. Orgel nummer to (11 stemmer, 2 manualer, pedal) kom fra Vestre orgelfabrikk i 1967. Det var tidlig problemer med dette orgelet, og de ble forsterket ved flyttingen til dagens orgelgalleri under restaureringen. Planer om utskifting kom derfor ganske raskt. Dagens orgel ble innviet den 27. januar 1991. Det er bygget av Peter Collins og har 16 stemmer. Det sies i jubileumsboken at 760 av orgelets 956 piper er gjenbrukt fra det forrige orgelet, men at treverk og mekaniske deler er fremstilt i England. Prospektet er altså "nytt". Orgelgalleriet fikk dagens utseende i 2003.

Vindfløyen bærer årstallet 1768, og det er festet et skip på den med en ansiktsmaske som gallionsfigur. Kirkeklokken er Flosta kirkes eldste bevarte inventarstykke. Den ble støpt av Wilhelm de Wou i Nederland i 1506 og er viet til Laurentius. Mer inventar, blant annet et par kirkeskip, kunne nevnes, og kirken fikk ny messehagel og stola laget av Greta Rimington i 2011. Interesserte finner flere detaljer i jubileumsboken og en rekke bilder av interiør og inventar på nettstedet Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir kirken. Enkelte gamle gravminner er bevart under takoverbygg der. En parsell i Brekka, noe sørvest for kirken, ble innkjøpt i 1854. Den ble vedtatt nedlagt i 1914, men ble brukt frem til 1920. Etter fredningstidens utløp ble noen graver overført til det nye kirkegårdsområdet. Det meste av kirkegården ligger på Sandåker, litt nedi bakken øst for kirken. Den nordligste delen ble innkjøpt til bruk som kolerakirkegård i 1856, men brukes som vanlig kirkegård. Områder sør for dette ble innkjøpt i 1875 og 1960. På sørsiden av kirken, over veien, ligger kirkestuen, som var under oppussing sommeren 2011, da bildene her ble tatt. Ved veien like øst for kirken ligger en bygning som ser ut til å være redskapshus. Vest for kirken ligger minneparken anlagt i 1950 med et krigsminnesmerke i form av steinterrasser pyntet med blomster og et ankerformet monument til minne om omkomne på havet. Det finnes også en minnebauta over eidsvollsmannen Even Thorsen like ved kirken.

Flosta kirke
Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Vestfra
Kirkegård
Gamle gravminner

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evje kirke

Evje kirke

Bakgrunn, stavkirke
Evje og Hornnes kommune utgjorde inntil 2000-tallet sammen med Iveland Evje prestegjeld, som ellers har hatt varierende annekser. Kirken på Evje var alltids prestegjeldets hovedkirke. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den er første gang omtalt i 1327, men den var trolig langt eldre. I 1662 kom det påbud om å rive svalgangen og kle kirken med bord. Det er ikke helt klart om det ble bygget ny kirke, eller om det "bare" var ytre kledning som ble gjort om på, men en lokal tradisjon vil ha det til at kirken var 166 år gammel da den ble revet i 1833 (altså fra 1667). Innen det kom så langt, var kirken solgt på auksjonen i 1723 og hadde vært i privat eie i en årrekke før den ble kjøpt av menigheten. Den fikk ny altertavle i 1820, en tavle som nå er på Norsk folkemuseum.

Kirke nr. 2
I 1833 ble ny kirke oppført av Anders Syrtveit, som vi også kjenner som Anders kyrkjebyggjar. Den stod 20 meter øst for dagens kirke og var en tømret (laftet) korskirke. Kirken ble innviet først den 6. desember 1835, og det sies at grunnen var at sakristiet ikke var ferdig da resten av kirken var det. Denne kirken ble bordkledd i 1837 og fikk våpenhus og ble malt i 1840. I 1876 fikk den en ny kirkeklokke (fra Gloucester i England). Denne kirken ble — som den eneste av Syrtveits kirker — revet i 1890, da den var knapt seksti år gammel. Opprinnelig var det snakk om å sette den eksisterende kirken i stand og utvide den, men så blir det vedtatt å flytte den til fastere grunn, og resultatet er en ny kirke med endel gjenbruk av materialer.

Evje kirke

Dagens kirke
Dagens kirke på Evje ble oppført i 1890–91 av Ludvig Karlsen (sønn av Carl Svendsen), som vi kjenner fra en rekke andre kirker i fylket. Det er en nygotisk bindingsverkskirke med rundt 530 sitteplasser, ifølge en tidligere versjon av kirkens eget nettsted, som også visste å fortelle at det opprinnelig var plass til rundt 630. Er det en korskirke eller langkirke? Strengt tatt har kirken et par svært grunne tverrarmer nær koret (og tverrgavler), men den er innredet som langkirke, med alle benkene vendt mot koret. Det er tårn i vest (med våpenhus i tårnforten), og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er innganger til skipet også på hver side av tårnet, hvorav den nordlige er rullestolinngang (rampe installert i 1992). Kirken ble innviet den 16. desember 1891. Den er pusset opp en rekke ganger siden, ikke minst i 1959, da kirken var stengt i tre måneder, og i 2009 (stengt i seks uker).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken forholdsvis lyse vegger og mørkere kontrastfarge på konstruksjonsmessige detaljer samt på kirkebenkene. Korgulvet er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Den tidstypiske, nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, og som ved en rekke andre kirker er kopien malt av Christen Brun. Tavlen har påført en undertekst fra Joh 11, 25. Prekestolen er i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side (i sør), der det også er en lesepult. Tidligere nevnte kirkeklokke fra Gloucester er den som fremdeles brukes.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensen–orgel i gave fra en utflyttet evjedøl i 1910. I 1968 ble det byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestfold orgelbygg. Store deler av mekanikken og spillepulten ble byttet ut i 1994. I 2011 ble det installert nytt flygel. Kirken sies å ha god akustikk og brukes endel til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Evje kirke er omgitt av sin kirkegård, som ikke minst strekker seg østover og nordøstover fra kirken. Nordøst for denne igjen ligger prestegården. På nordsiden av kirken er et par bygg som ser ut til å være servicebygg/redskapshus og bårehus.

Gamle gravminner
Krigsminnesmerke
Evje prestegård

Annet
Hundreårsjubileum ble feiret i 1991. I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Allstad har et lite oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hval kirke

Hval kirke

Bakgrunn
Hval kirke i Hallingby ser ut til å være laget etter mer eller mindre samme tegning som kirkene i Nes i Ådal, Begnadalen (senere nedbrent) og Rogne. Det dreier seg om en åttekantet tømret kirke i empirestil tegnet av Chr.H. Grosch.

Kirken ligger på Hvalshaugen (eller Hasalhaugen) under gården Hval, der det skal ha vært kirke i middelalderen. Den ble innviet den 1. oktober 1862.

Kirkebygg
Det åttekantede bygget er forlenget med våpenhus i vest og kor i øst. I forlengelsen av koret er det et sakristi som opprinnelig hadde ett rom, men som ble forlenget med et til i 1962. Ved samme anledning ble et tidligere venterom for dåpsbarn på nordsiden av kirken revet. Kirken har takrytter. Den stod upanelt en stund, men fikk utvendig panel i 1902 og innvendig i 1924.

Interiør og inventar
Innvendig hadde kirken opprinnelig rosa tømmervegger. Da den ble panelt innvendig, fikk den maskinpapir malt av Torvald Olsen Søhol. Koret fikk gult glass med kristne symboler. Senere har Veslemøy Nystedt Stoltenberg laget glassmalerier til kirken (innviet 1984). Nåværende fargevalg er gjort av Arnstein Arnebergs firma i 1962.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført i 1879 av Christen Brun. Prekestolen (på nordsiden av koret) har seks fag og ble fargesatt i 1962. Døpefonten er dreid og har rund kum og åttekantet fot. Den ble byttet ut i 1924, men gjeninnsatt i 1962, da den også fikk sine nåværende farger. Avløserfonten står nå i gravkapellet.

Orgelet sies i «Norges kirker» å være bygget av Jørgen Filtvedt i 1890 og skal være det eneste Filtvedt-orgelet som er bevart og i bruk uten endringer. Det er i så fall bemerkelsesverdig gammelt. De to klokkene er fra Warner & Sons i London, fra 1857 og 1861.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er fylt opp en god del. Den er omgitt av et hvitmalt stakittgjerde og ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950. Nordvest for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1925 med glassmalerier av G.A. Larsen. Prestegården er solgt. Kirken feiret 150-årsjubileum den 30. september 2012.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leveld kirke

Leveld kirke

Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.

Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.

Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).

Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.

Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i orgelregisteret og Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt dels av hvitt stakitt, dels av hvitt plankegjerde og dels av brunt plankegjerde. Mot parkeringsplassen er et enkelt portaloverbygg. Nedi skråningen og litt skjult fra området rundt selve kirken står to bygg som er delvis nedsenket og jorden. Det ene ser ut til å være bårehus og det andre en driftsbygning.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunder kirke

Lunder kirke

Bakgrunn
Lunder (på Sokna) sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.

En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.

Vestfra
Vestportal

Kirkebygg
Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget/nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922–24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.

Interiør
Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.

Alterparti
Alterparti. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brun etter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.

Prekestol
Gammel døpefont
Ikke fullt så gammel døpefont

Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Orgel
Orgelet på vestgalleriet i 2003. Foto: Hans Olav Lien, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.

I den senere tid
I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen.

Lunder kirke feiret 250-årsjubileum høsten 2011. I den forbindelse var det oppussingsarbeider i forkant.

Kirkegårdsport i vest
Sør for kirken
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedre Eiker kirke

Nedre Eiker kirke

Bakgrunn
Industriutbygging førte til befolkningsøkning langs Drammenselva på 1800-tallet, og i 1850-årene kom spørsmålet om kirke i Nedre Eiker opp. Schirmer og von Hanno ble i 1854 invitert til å tegne en korskirke i stein, som skulle ligge på grunn fra gården Ekenes. Forslaget ble imidlertid skrinlagt, da det ble ansett som for dryt, men det kan se ut til at noe stein ble kjørt frem for så å bli brukt i grunnmuren til kirken som faktisk ble bygget. Dette er en trekirke som ble tegnet av Wilhelm Hanstein og oppført på gården Steinsets grunn. Grunnstein ble nedlagt i oktober 1858, og kirken ble innviet den 21. november 1860.

Kirkebygg
Nedre Eiker kirke er en laftet langkirke med vesttårn samt sakristi i østre forlengelse. På hver side av tårnet er det trappehus som strekker seg et lite stykke langs skipets vestende. Antall sitteplasser er 400, ifølge Kirkesøk, mens andre kilder opererer med 476. Kirken har utvendig panel, mens laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. Veien på nordsiden er den opprinnelige riksveien, mens kirkegården strakte seg ned til elven. Siden er det anlagt vei på sørsiden. Kirken er restaurert og pusset opp en rekke ganger, så som frem mot jubileet i 2010, og det har vært arbeider også i 2013 og 2016. I forbindelse med jubileet ble det utgitt jubileumsbok.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i vest (der hovedorgelet står) og langs nord- og sørveggen. Koret er i østre del av samme rom som skipet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1957, satt av Carsten Lien, som også laget glassmaleriene øverst i vinduene (avbildet på Kunsthistorie.com).

Inventar
Altertavlen ble malt av Christen Brun i 1859 og forestiller Jesus og den samaritanske kvinne (jf. Joh 4, 4–26). Den åttekantede marmordøpefonten er formgitt av arkitekten. Prekestolen har seks fag.

Kirken har to orgler. Hovedorgelet er fra 1988 og er levert av Ryde og Berg. Det finnes også et kororgel bygget av Nils Arne Venheim i Skien. Det er fra år 2000. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige delen av kirkegården ligger mellom den gamle riksveien og den nye (som nå er fylkesvei 283). Kirkegården ble utvidet i 1926, 1955 og 1964 og omfatter et stykke på nordsiden av gamleveien. Her ble det i 1915 eller 1916 oppført et gravkapell. Dette ble ombygget i 1950-årene etter tegninger av Carsten Lien og fikk da korsform og tømmermannspanel som først var brunmalt, men som i dag har en farge som ligner på kirkens. Kapellet har glassmalerier som illustrerer de fire årstider, og på fondveggen er et bilde av Kristus in mandorla (det illustrerer Kristi gjenkomst). Ved oppussingen i 2008–2009 ble det i kjelleren under kirken innredet menighetssal, kjøkken og toaletter, noe biskopen berømmer og sammenligner med arbeidskirkefunksjoner.

Nordvest for kirken er et menighetssenter. Det ble oppført på dugnad på 1970-tallet og renovert i 2008. Senteret huser blant annet kontorlokaler, møtelokaler og barnehage. Prestegården Møllenhof (se også Eiker Arkiv) ble solgt i 2019. Gården ligger et par kilometer vest for kirken, nokså nær Drammenselva, og er også omtalt i menighetsbladet (s. 5).

Nedre Eiker kirke
Nedre Eiker kirke
Nedre Eiker kirke
Menighetssal under kirken
Krigsminnesmerke
Nedre Eiker kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skoger nye kirke

Skoger nye kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.

Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesu dåp som er malt av Christen Brun i kopi etter alterbildet i Trefoldighetskirken i Oslo, som er malt av Adolph Tidemand.

Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.

Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.

Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.

Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Gravkapell
Krigsminnesmerke
Minnebautaer

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden