Stikkord: Christen Brun

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke

Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 725 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stedje kirke

Stedje kirke

Bakgrunn
Før dagens stavkirkeinspirerte kirke ble oppført på Stedje (gnr. 64) vest for Sogndalselvi, hadde stedet en stavkirke fra 1180-årene, og det kan tenkes at det har stått en kirke på stedet også før det. Dette er gjort rede for i oppslaget om stavkirken. Stavkirken var blitt utvidet, men ble etterhvert ansett å være for liten, og det endte med at den ble revet i juni 1867. Oppdraget med ny kirke var først ment å gå til Johannes A. Øvsthus, og det var snakk om en åttekantkirke, men historien forteller at Øvsthus ikke klarte å overholde fristen, og at han dermed gikk glipp av oppdraget.

Stedje kirke

Kirkebygg
Stedje kirke er tegnet av Christian Christie. Som flere Christie-kirker er den stavkirkeinspirert. Den har likhetstrekk med Årdal og Hauge kirker, men er større enn noen av disse. Det kan se ut til at kirken opprinnelig hadde 700 plasser. Kirkeleksikonet oppgir ellers 600 plasser, mens Kirkesøk nøyer seg med 400. Kirken ble vigslet den 17. desember 1867. Da var budsjettet overskrevet med bortimot 50 %.

Det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med et vesttårn som er noe kraftigere enn tårnet på nevnte Årdal kirke. Koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier med møneretning vinkeltrett på kirkens lengdeakse. Kirken er treskipet, og de lave sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger — utvendig, altså. Innvendig finner vi også noe av nygotikkens formspråk i søyler og koråpning. Kirken ble som flere av Christies kirker prefabrikert og fraktet til stedet som byggesett.

Stedje kirke
Stedje kirke
Stedje kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er omgang rundt koret. En rekke strekkfisker på tvers av kirkerommet stiver av konstruksjonen. I 1943 fikk kirken glassmalerier i vinduene i skipet og i korets sidevegger, utført av J. Rognaldsen fra Bergen.

Ved alteret stod fra 1867 en kristusfigur laget av Brynjulf Bergslien, men i 1891 fikk kirken en altertavle med en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator. Det har vært spekulert i om bildet kan ha vært utført av Cecilie Dahl, som malte det samme motivet til Eid kirke, eller av Christen Brun, som malte det til Naustdal kirke. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig alle som arbeider og ere besværede.»

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra koret. Den nye kirken fikk en gulmalt liten døpefont som var sekskantet, men i 1967 ble klebersteinsdøpefonten fra stavkirken tatt i bruk igjen.

Overført fra stavkirken er også de tre kirkeklokkene: Klokke A skal være fra ca. 1400, klokke B fra middelalderen og klokke C støpt i Christiania av K.C. Schmidt i 1832. Av andre overførte ting kan nevnes en stol og en messehagel.

Et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911 ble i 1967 avløst av et tredve stemmers Vestlandske-orgel. Den 28. juni 2018 ble et nytt orgel fra nederlandske Orgelmakerij Steendam innviet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som ligger på et platå med utsikt over tettstedet Sogndalsfjøra. Det er minnelund øst for kirken. Et stykke sørvest for kirken står et bårehus, og like sørvest for kirken står et minnesmerke over eidsvollsmannen Nils J. Loftesnes. Det er parkeringsplass øst for kirkegården, og sørvest for den står den runesteinen (Stedjesteinen) som er nevnt i oppslaget om stavkirken.

Minnelund
Minnelund
Minnebauta over eidsvollsmann

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innvik kirke

Innvik kirke

Bakgrunn
Innvik har vært kirkested siden middelalderen med hovedkirken i et prestegjeld som var ganske stort før det ble delt i 1842, da Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt som Stryn prestegjeld. Senere er deler av sognet på nordsiden av fjorden utskilt og har fått egne kirker. En stavkirke stod i sin tid ved gården Hilde (gnr. 42), litt lenger opp i skråningen fra der dagens kirke står. Her er det funnet et klebersteinskors som nå står foran kirkeinngangen. Stavkirken var av Møre-typen, forholdsvis langtrukket: Skipet var hele 22 meter. Kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1580. I 1695 var den i dårlig stand og måtte få nytt tårn. Så ble dagens kirke oppført på tuftene i 1822. I tillegg skal det i middelaldern ha vært en privatkirke viet til Lavrans (Laurentius) ved gården Skåden (gnr. 47, sørvest for dagens kirkested).

Kirkebygg
Innvik kirke (Innvik kyrkje) ble oppført av byggmester Elling Olsen Waldbøe og innviet den 28. juli 1824. Samme byggmester stod for byggingen av Loen kirke (også åttekantet) noen år senere. I 1899–1900 ble det gjort noen endringer ved kirken. Blant annet fikk den sakristi (som ble delt i to i 1927), vindusglass og dører ble skiftet ut, og det ble gjort om på interiør og inventar. Det er skip i åttekantdelen, kor i et firkantet påbygg i øst (med sakristier i forlengelsen) og våpenhus i et tilbygg i vest. Kirken har takrytter midt oppå åttekantdelen, holdt oppe av fire søyler i kirkerommet. Interiørfargene skal være mye som de alltid har vært. Gult dominerer i kirkerommet, og det er innslag av brunt øg rødt. Det er gallerier i vestre del av skipet, med orgel like innenfor inngangen. Korskillet har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. På søylene mellom dem er treskulpturer av jomfru Maria og Johannes. Korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen er fra 1900 og har et bilde malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Den sekskantede prekestolen av eik er et renessansearbeid fra 1617 som ble gitt i gave fra den beryktede sognepresten Jon Mogensen Skanke alias Meister-Jo. Stolen står til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er fra 1923. Dåpsfatet i messing er fra rundt 1600, mens dåpsmuggen er udatert. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1914. De to klokkenes alder er ikke kjent. Mer inventar er beskrevet i bokverket På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. I Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) er et epitafium fra Innvik kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde. Inntil steingjerdet i nordvest står et lite hus som formodentlig er redskapshus. På kirkegården er blant annet et minnesmerke over Per Faleide, som falt i aprildagene 1940. Like innenfor kirkegårdsmuren på vestsiden står den såkalte Prestesteinen. Det er parkeringsplass sørvest for kirken, på den andre siden av veien.

Den tidligere prestegården Langvin ble tatt i bruk som Langvin jordbruksskule i 1962, og stabburet ble flyttet til den nye presteboligen, der det fortsatt står og er fredet. I 1995 ble jordbruksskolen nedlagt, og siden har den vært solgt flere ganger. Det kan se ut til at den ble brukt til gjestegård en periode og deretter som asylmottak. Mot slutten av 2016 ble det meldt om reduksjon i flyktningestrømmen her som andre steder.

Innvik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Feios kirke

Feios kirke

Bakgrunn
Feios hadde kirke i middelalderen, en stavkirke oppført på gården Rindes grunn (gnr. 60 i Leikanger = gnr. 160 i Vik) og med gårdens navn. Takket være besiktigelsesrapporter og inventarlister samt tegninger utført av Georg Bull har vi relativt detaljert kunnskap om denne kirken (se «Norges kirker»). Den ble i 1858 betegnet som «aldeles casabel», og ikke mange år senere ble den revet til fordel for dagens kirke, som formodentlig er oppført på tilnærmet samme sted. En planke med dyreornamentikk i Urnes-stil i De heibergske samlinger knyttes av Roar Hauglid til Rinde-kirken. Med noen unntak later det ellers til at inventaret ble spredd for alle vinder etter rivingen. Enkelte ting skal fortsatt være å finne på gårder i distriktet.

Kirkebygg
Feios kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1864 og oppført av Johannes Øvsthus, som endret enkelte detaljer i forhold til Nordans tegninger. Kirken ble innviet den 12. desember 1866 og skal for en stor del være slik den var ved innvielsen for 150 år siden. Det er en langkirke med vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Skip og kor er tømret, mens tårn og sakristi er i bindingsverk. Antall sitteplasser er 220, ifølge Kringom, mens Kirkesøk opererer med 300.

Vestfra
Vestportal
Altertavle

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde.

I begynnelsen stod det ved alteret et kors med grønn tekstilbakgrunn. Den nygotiske altertavlen fikk i 1883 et bilde av Jesus i Getsemane malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. (Originalen er i Grimstad kirke.) Prekestolen er åttekantet og står i koråpningens høyrekant. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har fremdeles et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913, og ifølge kirkeleksikonet har den to klokker støpt av Olsen Nauen i 1983.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst (lengst sør) på kirkegården sør for Feiosvegen. En nyere og større kirkegårdsparsell ligger nedenfor (på nordsiden av) veien, og i sørøsthjørnet av denne står en liten klokkestøpul med en klokke fra 1903.

Feios kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Breim kirke

Breim kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På Re(ed) i Gloppen har det vært kirke siden middelalderen. Eldste skriftlige belegg er fra 1308, og det antas at det dreier seg om en stavkirke fra 1200-tallet som brant i 1334. Ny kirke (trolig også stavkirke) skal ha blitt oppført kort etterpå og ha stått til tidlig på 1600-tallet. Videre omtales en kirke som ble oppført ca. 1620. Den skal ha vært dårlig bygget og ble avløst av en ny allerede i 1667 eller 1670, og denne skal ha vært forbilde for Gimmestad gamle kirke, som ble oppført i 1692. Dette var en tømret langkirke, og himlingen var blåmalt med stjerner, sol, måne og flere figurer. Kirken ble revet i 1887, året etter at dagens kirke stod klar. De nevnte kirkene stod ved gården Hetle, ca. 500 meter nord for dagens kirke. Flyttingen av kirkested ser ut til å ha sammenheng med at den gamle kirkegården var for liten og ikke kunne utvides. Uenighet med eierne gjorde at prosessen trakk litt ut i tid.

Breim gamle kirke
Kirken som ble revet da dagens kirke stod klar. Foto: Axel Lindahl, fra Digitalt museum.

Kirkebygg
Breim kirke ble tegnet av Håkon Thorsen og innviet av biskopen den 9. juli 1886. Det er en tømret (laftet) langkirke med ca. 500 plasser, hvilket gjør den til en av de største kirkene i Nordfjord. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Den ligner mye på Vik kirke i Sogn, som er tegnet av samme arkitekt og ble oppført noen år tidligere.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken fem søylepar. I vest er et søylebåret galleri. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og formen på koråpningen bringer tankene hen på vindusåpninger i sveitserstil. Det er korskille i form av lave balustrader. Først til femtiårsjubileet i 1936 ble kirken malt innvendig, og så ble den malt igjen i lysere farger i 1961 og deretter til hundreårsjubileet i dagens gulgrønne farge.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde av Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Bildet i Breim er ifølge Fylkesarkivet malt av Christi Bø, men det er mulig man mener Christen Brun, som har kopiert dette motivet en rekke ganger. Den opprinnelige underteksten ble overmalt i 1904, og i stedet ble teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25) satt inn i gavlfeltet over bildet. Senere ble det endret til nynorsk: «Eg er Oppstoda og Livet.» Også en katekismetavle fra 1615 henger i kirken.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1904. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1980, og av to klokker overført fra gamlekirken er én i bruk, ifølge kirkeleksikonet.

Krigsminnesmerke
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i november 1875, altså litt før kirken. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. En gammel gapestokk fra den tidligere kirkegården skal være å finne i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Kapellangården ble solgt i 1995.

Breim kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangsnes kirke

Vangsnes kirke

Bakgrunn, stavkirke
Vangsnes er for mange kjent for gigantstatuen av Fridtjov den frøkne, som i sin tid ble bekostet av norgesvennen keiser Wilhelm II. Statuen er omgitt av et parkanlegg og står et par–tre hundre meter nord for kirken. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da det stod en enskipet stavkirke på samme sted som dagens kirke. Den er nevnt i 1351, men antas å ha vært fra 1100-tallet. Stavkirken hadde svaler på alle sider, våpenhus foran skipets sørportal og sørportal også i koret. Den skal ha hatt støpul i vest. Stavkirken er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» og ble revet i 1861 da dagens kirke skulle bygges. Enkelte gjenstander fra stavkirken ble overført til den nye kirken, og en korplanke sies å være i Bergens museum, i likhet med vestportalen.

Dagens kirke
Dagens kirke er en enkel, laftet kirke (skjønt gavlene er i bindingsverk) med et rett avsluttet kor som har samme bredde som skipet. Kirken har vesttårn samt sakristitilbygg på nordsiden av koret. Utvendig er den kledd med liggende panel. Kirken skal være tegnet av sogneprest Harald Ulrik Sverdrup og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. (NRKs fylkesleksikon og et par andre gir riktignok arkitekten Henrik Nissen æren for utformingen, men han var var rundt tretten år da kirken ble oppført.) Overslaget over antall sitteplasser varierer mellom 150 (Wikipedia, som bygger på kirkeleksikonet) og 261 (en rekke andre steder, inkludert Kirkesøk).

Om sakristitilbygget antyder «Norges kirker» at det ytterste leddet kan være opprinnelig og dermed ha blitt flyttet ved en utvidelse som ifølge kirkeleksikonet skal ha skjedd i 1936. Kirken ble restaurert i 1957–58 og fikk ved samme anledning galleri. Det ble feiret 125-årsjubileum i 1986 (med oppussing og bokutgivelse) og 150-årsjubileum i 2011. Og mens vi er inne på historie: Vangsnes lå opprinnelig i Leikanger kommune, men fulgte med over til den nyutskilte Balestrand kommune i 1864. I 1964 ble Vangsnes overført til Vik kommune ved en regulering der man stort sett sørget for at kommuner ikke ble delt av fjorden.

Interiør
Innvendig er det galleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i 1890 i kopi etter Bernhard Plockhorst. Bildet viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, og teksten under bildet lyder «Herre, frels mig!» (Matt 14, 30). Originalen er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Den opprinnelige rammen var enkel og ble byttet ut, men ifølge fylkesarkivet ble det byttet tilbake i 1986 fordi den nye rammen ikke slo an i menigheten. De nyere bildene i «Norges kirker» (samt et bilde på Kirkesøk) viser imidlertid den mer forseggjorte rammen, så vi må anta at det er den som brukes. Et tidligere brukt alterkors finnes også, og et udatert nattverdsbilde som antas å ha vært alterbilde, er overført fra stavkirken.

Den åttekantede prekestolen (med seks fag) er på alder med kirken og ble flyttet fra sørveggen til nordveggen i 1986. Også døpefonten er på alder med kirken, og dåpsfatet og –muggen er et par år nyere. Også kirkeklokken er fra 1861, omstøpt av et par middelalderklokker ved Laxevaags Værk. Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977 (ifølge orgelregisteret og «Norges kirker», mens fylkesarkivet sier 1975).

Vangsnes kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og i dens sørvestre hjørne står et bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangen kirke

Vangen kirke

Bakgrunn
Vangen kirke på Aurlandsvangen er Sogns største steinkirke med en samlet lengde på over 28 meter. Med dagens bebyggelse kan det kanskje være vanskelig å forestille seg, men kirken hadde strandtomt en gang i tiden, som naturlig var i en tid da det var vel så vanlig å ferdes til vanns som til lands. Kirken er i gotisk stil og er oppført på 1200-tallet, men kildene er litt uenige om akkurat når på 1200-tallet. Det ble imidlertid feiret 800-årsjubileum i 2002. Eldste skriftlige vitnesbyrd er ikke eldre enn fra 1498, og byggehistorien er ikke godt kjent. Kirken skal være oppført i to omganger med koret før skipet. Kringom påpeker slående likheter mellom sørportalen her og i Vangen kirke på Voss (ferdig 1277) samt bruk av tre vinduer i østveggen og andre likhetstrekk, og det er mulig at samme håndverkere arbeidet ved de to kirkene.

Vestfra

Kirkebygg
Kirken er enkel og stilren og oppført med kistemur, mens det er brukt kleberstein i hjørner og åpninger. Den er hvitkalket. Tre portaler (vestportal i skipet, sørportaler i skip og kor) samt fem vinduer (de tre østvinduene i koret samt vest- og nordvinduet i skipet) er opprinnelige, mens de store rundbuene sørvinduene er resultater av senere utvidelser. Portalene ble riktignok skadet ved omhengslingen etter brannen i Grue kirke. Et våpenhus av tre i vest ble revet i 1926, da kirken ble restaurert (under ledelse av Johan Lindstrøm og med Domenico Erdmann som ansvarlig for fargerestaurering, skjønt Norges kirker opererer delvis med 1928). Tidligere var kirken blitt restaurert i 1860–61.

Vestportal
Sørportal
Korportal

Interiør og inventar
Innvendig har kirken vestgalleri med oppgang på begge sider rett innenfor inngangen. Det har også vært gallerier langs skipets nord- og sørvegg. Kirkerommet er høyreist med hele 18 meter opp i gavlen, og korbuen er med sine ti meter blant de høyeste i landet. I den har det tidligere stått et lektorium med oppgang i muren, men denne trappen er nå gjenmurt. Øverst i korbuen henger et krusifiks fra 1920-tallet. Det har tidligere vært flat takhimling, men den ble fjernet ved restaureringen i 1926. Da kom et par kvadratiske vinduer på skipets østgavl til syne. De fungerer nå som lysåpninger. Tidligere var de for loftsvinduer å regne.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Koret er svært stort og som sådan en typisk representant for Norges katolske tidsalder. Et annet minne fra katolsk tid er vievannskaret ved vestportalen, som faktisk er bevart. De nevnte østvinduene i koret fikk glassmalerier laget av Emanuel Vigeland i 1926, i likhet med skipets nord- og vestvindu.

Altertavle
Altertavle (1926) av Anton Lang. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ifølge «Norges kirker» er alteret trolig fra restaureringen i 1926, mens Kunsthistorie.com sier at det er bevart fra middelalderen. Fylkesarkivetet omtaler et skinnbrev som er funnet i det gamle alteret og så har gått tapt i 1860-61, så det er mulig det er gjort noe med alteret. Uansett: Dagens altertavle er en 1900-tallsversjon av middelalderens alterskap og skal være fra 1926. Frem til da hadde et alterbilde malt av Christen Brun dekket til mye av korvinduene. Det henger nå på korets nordvegg, og motivet er Nedtagelsen fra korset, kopiert etter Rubens. Oppå alterskapet står utskårne skulpturer laget av Anton Lang.

Prekestolen i renesseansestil er fra tidlig på 1600-tallet og er plassert mot skipets østvegg inntil korbuen. Den har sekskantet grunnflate og fire fag med fyllinger med bueportaler. Stolen har vært malt om flere ganger og blitt restaurert, og den har vært flyttet rundt i kirkerommet. Oppgangen er fra restaureringen på 1920-tallet. Himlingen ble utført av Sjur Olsen i 1708–10.

Den opprinnelige klebersteinsdøpefonten er nå i Bergens museum. Den nåværende døpefonten er også i kleberstein og er fra 1928. Den er åttekantet og bærer (som i gamle dager) giverens navn (prost E.P. Juul). Fat og mugge ser ut til å være av messing. Tidligere har det også vært dåpshus (fra 1696–98).

Kirken har et par epitafier, hvorav det ene er ganske spesielt og fremstår som en appell om hevn fra enken etter kjøpmann Niels Michelsen fra Bergen. Han druknet i 1613 på en handelsreise og ble gravlagt ved kirken, men ifølge enken var det ikke snakk om en ulykke. Det henvises til salme 109, 17. vers.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet fra koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Orgelet er fra J.H. Jørgensen. Fasaden antas å være tegnet av Johan Lindstrøm og skulpturarbeid utført av Anton Lang. De to kirkeklokkene er avbildet i «Norges kirker», som også skildrer og avbilder mye annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Først på 1800-tallet ble det anlagt kirkegård på Aurlandsvangen (innviet av Johan Nordahl Brun i 1806). Det kan ha hengt sammen med at Rygg kirke (revet på 1500-tallet) var Aurlands hovedkirke før Vangen, som altså var annekskirke i sin tid. Kirken har ikke noe tårn, men klokkene henger i en støpul nordvest for kirken. Før 1928 skal de ha hengt vest i skipet. På kirkegården er en minnestein over Absalon Pederssøn Beyer og en minnestein over dem som var gravlagt under kirkegulvet i sin tid. I kirkegårdsmuren et stykke sørøst for kirken er et servicebygg som blant annet inneholder bårerom og toalett. Statkart (Norgeskart) har avmerket en klokkergård cirka halvannen kilometer nordøst for kirken. I den tidligere prestegården holder Sogn jord- og hagebruksskule til.

Støpul
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte (gnr. 32) på Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 410 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerpen kirke

Gjerpen kirke

Bakgrunn
Gjerpen omsluttet store deler av Skien kommune før kommunesammenslåingen i 1964, og Gjerpen kirke har fra gammelt av vært hovedkirke i prestegjeldet med samme navn. Det sies at kirkestedet går helt tilbake til 1000-tallet, da det skal ha stått en trekirke på stedet, men de eldste delene av dagens steinkirke er fra 1153 eller der omkring, og kirken ble innviet den 28. mai. Opprinnelig var det en enskipet romansk steinkirke, og den var viet til Peter og Paulus. Kirken ble utvidet vestover og fikk ny inngang og nytt tårn i 1781. I 1871–73 ble den utbygget under ledelse av Christian Christie. Den ble da utvidet til korskirke og fikk det høye tårnet den har i dag, men utseendet er endret fra datidens nygotikk. Så ble kirken restaurert under ledelse av Harald Bødtker i 1919–21, med interiør av Emanuel Vigeland. Dette ble bekostet av familien Løvenskiold, som eide kirken i en årrekke. Gjerpen kirke feiret 850-årsjubileum i 2003. Den 13. november samme år ble kirken påtent og sterkt brannskadet innvendig. Siden er den satt i stand igjen. Den gjenåpnet i 2004.

Kirkebygg
Gjerpen kirke er altså en korskirke av stein. Antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 485. Kirken har tårn ved inngangen i vest, koret er rett avsluttet utvendig. Nord for koret er det prestesakristi og dåpsventerom i det som tidligere var privat gravkapell (Børting-kapellet). Øst for koret er Det arnoldske gravkapell (for familien Løvenskiold).

Interiør og inventar
Innvendig er veggene pusset, og en rekke rundbuer gir kirkerommet et romansk preg. Før restaureringen rundt 1920 var himlingen i kirkerommet helt annerledes, og også koret ble betydelig endret. Koret har apsidal avslutning innvendig, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest.

Før Emanuel Vigeland endret interiøret, hadde kirken en altertavle fra forrige restaurering med et motiv som iblant kalles «Jesus med utstrakte hender», malt av Christen Brun, som har malt det samme motivet til Grue kirke.

Vigeland sørget altså for den nåværende korutsmykningen. Korets apsis har en glassmosaikk som består av over 200.000 biter og skal være utført av italienske glassarbeidere. Motivet er Den fortapte sønns hjemkomst (Luk 15, 11–32). Mosaikken måtte nødvendigvis restaureres etter brannen i 2003. Vigeland står også bak alteret med bronserelieffer og krusifikset på alteret.

Videre er han ansvarlig for prekestolen, som står til venstre for korbuen og har bronserelieffer (Kristus-motiver: i Getsemane, i kamp med dragen, hudstrykelsen), og for døpefonten (timeglassformet og med fat av bronse samt lokk) samt benker, lamper, beslag og kirketekstiler. På et par søyler er det innlagt intarsia med navn og symboler for Peter og Paulus, som kirken altså er viet til.

Et orgel fra 1965 fra Magnussons Orgelbyggeri gikk med i brannen i 2003. Nytt orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri ble innviet i 2009. Mens man ventet på dette, ble orgelet fra kapellet brukt, slik situasjonen også hadde vært på 1960-tallet da det forrige orgelet brøt sammen. De to kirkeklokkene er fra 1781 og 1920. Kirken har dessuten en rekke andre inventargjenstander som er omtalt i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Foruten øvre kirkegård rundt kirken (mest sør og øst for den) er det et enda større kirkegårdsstykke (nedre kirkegård) vest for Siljanvegen (fylkesvei 32). På vestsiden av Håvundvegen er søndre kirkegård og et gravkapell. Noe øst for kirken er et nyere kirkegårdsstykke kalt Havna. Alt dette er sammenfattende skildret hos fellesrådet. Ikke overraskende har familien Løvenskiold et eget gravområde på øvre kirkegård. Prestegården ligger like sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden