Stikkord: Christen Brun

Kragerø kirke

Kragerø kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Kragerø sognet opprinnelig til Sannidal kirkemessig. Veien dit var imidlertid kronglete, og i 1651 ble det søkt om å oppføre egen kirke på det da så beskjedne, lille stedet (300 innbygggere i 1662). Den ble oppført for private (innsamlede) midler og innviet den 1. november 1652, og den gikk under betegnelsen Christi kirke. Det var en korskirke som ut fra bilder ser ut til å minne litt om Sannidal kirke, og den fikk nytt tårn i 1785.

Kragerø gamle kirke
Den tidligere kirken avbildet rundt 1850. Fra Lokalhistoriewiki.

Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666 og vokste sterkt i løpet av 1800-tallet, ikke minst på 1860- og 1870-tallet, da innbyggerantallet kom opp i en 4–5000. Den gamle kirken ble raskt for liten, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Først var det snakk om å sprenge bort en knaus kalt Kirkehaugen for å få plass til den nye kirken, men den ble i stedet plassert øst for den gamle kirkegåden, etter at man hadde ryddet bort noen arbeiderboliger. Kirken ble tegnet av Georg Bull, og kirken ble oppført av murmester Borge og byggmester Neumann. Den 23. september 1870 ble den innviet av biskop Jacob von der Lippe.

Kragerø kirke
Kragerø kirke
Fra sjøen

Dagens kirke
Kragerø kirke er en langkirke i upusset gul tegl. Den sies i dag å ha rundt 700 sitteplasser. Kirken ligger ute på en pynt og er godt synlig fra sjøen, noe de to småtårnene ved koret bidrar til. Koret er omgitt av sakristier, og på sørsiden av klokketårnet er det et utbygg med trapper til galleriet. Det har gjennom kirkens historie vært endel problemer med teglen, som ikke har tålt klimaet så godt, men vært utsatt for mye frostsprengning. Det har vært nødvendig å bytte ut deler av fasaden.

Interiør og inventar
Ved innvielsen hadde kirken ca. 800 sitteplasser. Dette ble for lite, og det sies at arkitekten gikk motvillig med på å tegne gallerier til kirken, slik at kapasiteten ble økt med 300 til 1 100 sitteplasser i 1878. (Og det sies at man kunne få rundt 1800 personer inn i kirken!) Dette gikk noe ut over vindusbelysningen. Til kirkens 125-årsjubileum ble det besluttet å fjerne galleriene igjen, og sammen med brannvernforskrifter betyr det at kapasiteten er redusert til nevnte 700. Det er fortsatt orgelgalleri i vest, og vi har å gjøre med en treskipet kirke, altså deler to søylerader opp rommet på langs. Korbue og lysåpninger er spissbuet, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Ved oppussingen på 1990-tallet ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige.

Kirkerom
Kor
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Til å begynne med hadde kirken et alterkors, men i 1878 fikk den en altertavle med et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i kopi etter Guido Reni. Originalbildet henger i Galleria Estense i Modena, og motivet var på den tiden svært populært og er kopiert til en rekke norske kirker (f.eks. Horg, Gamlebyen og Lunder). Det viste seg at lys fra tre vinduer i koret var ugunstig for altertavlen, og vinduene ble murt igjen etter at man en periode prøvde å dekke dem med et forheng. Korset som ble brukt tidligere, er i en nisje i nordre sideskip. Altertavlen fra gamlekirken fant for øvrig veien til Sannidal kirke.

Prekestolen er på alder med kirken og står i korbuens høyrekant med oppgang fra koret. Den er dekorert med vinranker. Døpefonten er i likhet med endel annet inventar overført fra gamlekirken. Den er muligens laget av Torsten Ottersen Hoff i 1731, og den har et et dåpsfat i sølv.

Til innvielsen fikk kirken overført orgelet fra gamlekirken. Det var imidlertid fra 1707 og over sin beste alder, og i 1889 fikk kirken et nytt Hollenbach-orgel. Dette skal i utgangspunktet ha vært et godt orgel, men fuktighet og temperatursvingninger skapte problemer, og allerede i 1917 ble det startet innsamling til nytt orgel. Først på slutten av 50-tallet ble det fortgang i ting, og i 1962 fikk orgelet nytt spillebord med elektronisk overføring og ble gjeninnviet den 23. september. Heller ikke dette var vellykket i lengden, og orgelet ble tilbakeført til helmekanisk overføring av Venheim orgelbyggeri og gjeninnviet nok en gang i 1994. Det står mer om det hos fellesrådet. Det står dessuten et klaver nede på kirkegulvet. Kirkeklokkene er overført fra gamlekirken.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Kragerø kirke, men på Kalstad, et annet sted i byen. Det står et krigsminnesmerke mellom denne kirken og metodistkirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Luksefjell kirke

Luksefjell kirke

Bakgrunn
Luksefjell er et tynt befolket skogområde et par mil nord for Skien by, i det som tidligere var Gjerpen kommune og fortsatt er en del av Gjerpen sogn. På 1800-tallet var området preget av liv på gårdene og skogsdrift (samt Løvenskiold-eide Fossum jernverk frem til 1867). I dag er det et populært utfartsområde. Området skal ifølge P.A. Munch ha hatt kirke i middelalderen. Denne var i så fall for lengst borte på 1800-tallet, da Løvenskiold gav grunn til kapell og kirkegård, vakkert beliggende ved Fjellvannet. Adkomstveien går gjennom en bjerkeallé på et dike. Wikipedia krediterer Anders Thorsen som arkitekt (eller var han byggmester?). Ifølge forfatterne av Gjerpen herred gjennem 100 år ble Bø kapell, som det opprinnelig het, visstnok tegnet av Kittil Olsen Haugerød, som dessuten stod for restaurering av Gjerpen kirke i 1871, og tegningene ble korrigert og kommentert av Chr. H. Grosch. Kapellet ble innviet den 27. oktober 1858 (ifølge Herman Henriksveen; Gamle Gjerpen sier 3. november). 150-årsjubileum ble feiret den 8. juni 2008. Bygget tituleres i dag som kirke, ifølge Kirkesøk.

Kirkebygg
Luksefjell kirke er en laftet langkirke med 104 sitteplasser. Den er blitt pusset opp og endret noen ganger i sin historie. I 1873 fikk den nytt tårn med kirkeklokke. Kirken ble pusset opp under krigen og fikk innlagt elektrisitet først i 1948. Taket fikk kobbertekke på 1960-tallet. Kirken har kor i samme rom som skipet (med korgulvet ett trinn høyere enn skipets gulv) og sakristi i den østre forlengelsen (via dør bak altertavlen). Det er våpenhus i tårnfoten og galleri i skipets vestende.

Interiør og inventar
Alterbildet ble malt av Christen Brun i 1875, og Brun har malt det samme motivet til Grue kirke, der det kalles «Jesus med utstrakte hender». Her omtales det på fellesrådets nettsted som «naglemerkede hender», men undertegnede ser ingen naglemerker. Er dette det samme alterbildet som var i Gjerpen kirke før Emanuel Vigeland endret interiøret der i 1919–21, eller fikk de to kirkene samme motiv parallelt? På nettstedet Slekt.org omtales motivet som «en kopi av det velkjendte gamle italienske billede, der forestiller Jesu nedtagelse av korset».

Prekestolen står inntil sørveggen i overgangen mellom kor og skip. Døpefonten er av tre og ser ut til å være dreid. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et elektronisk harmonium. Det står et piano i koret.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble nedlagt rundt århundreskiftet (1900). Da ble vannet demmet opp for tømmerfløtingens skyld, og kirkegården ble flyttet høyere opp i terrenget. Like sør for kapellet står et lite bygg som kan være redskapshus.

Luksefjell kirke
Minnestein
Luksefjell kirke bak Fjellvannet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Tekstsitatet er det samme som i Bragernes-kirken: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like sør for kirken, men ellers ligger de største kirkegårdsområdene nedenfor fylkesvei 303 og øst for Arne Gaarborgs vei. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse fylkesveien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens resten av Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Kirkegård
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestby kirke

Vestby kirke

Bakgrunn
Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivingen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Vestby kirke
Vestby kirke
Vestby kirke

Kirkebygg
Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

Vestby kirke
Vestby kirke

Interiør og inventar
I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Innsamlingen foregikk fortsatt i 2014. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noen tegn i nettmediene på at nytt orgel er anskaffet.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv.

Bårehus
Bårehus

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Vestby prestegård
Vestby prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke

Bakgrunn
Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet, og de bar alle Hemnes-navnet til 1931. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Søndre Høland kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 450 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gulbrand Johnsen og Andreas Sand. Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Interiør og inventar
Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Alterbildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker.

Kirken hadde fra 1866 et Amund Eriksen-orgel. Ifølge Norsk orgelregister ble dette ombygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966 (registerets forfatter Stein Johannes Kolnes sier 1964 i Norsk orgelkultur). Så skal det ha blitt utvidet fra 9 til 18 stemmer i 1980. Det ble i 2016 meldt at det er avsatt midler til utbedring av orgelet, og i 2017 ble utlyst anbud på nytt orgel til kirken. I oktober 2018 ble det rapportert at gammelorgelet hadde vært brukt for siste gang, og i mai 2019 foregikk arrangementer til inntekt for nytt orgel. Nytt orgel bygget av Torkildsen med gjenbruk av piper og prospekt fra Eriksen-orgelet ble montert i slutten av 2020 og ferdigstilt rundt påsketider i 2021, men på grunn av covid-pandemien var det ikke anledning til festligheter ved innvielsen. Se også menighetens Facebook-side fra 2024.

Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Kirken brukes også til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 1450. Menighetshuset er ca. 300 meter unna

Kirkegård vest for fylkesveien
Kirkegårdsstykke vest for fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkstad kirke

Kråkstad kirke

Bakgrunn
Kråkstad er en ærverdig gammel kirke der den står nær toppen av et høydedrag i relativt åpent landskap, og Kråkstad er et gammelt kirkested. Tidligere omfattet Kråkstad kommune også Ski, som ble skilt ut som egen kommune i 1931. Så i 1964 kom Ski tilbake og slukte opp Kråkstad. I 2020 ble Ski innlemmet i den nye Nordre Follo kommune.

Kirkebygg
Kråkstad kirke er en steinkirke fra midten av 1100-tallet og feiret sammen med Ski kirke 850-årsjubileum i september 2010. Den har naturligvis blitt restaurert og påbygget en rekke ganger opp gjennom årene, såsom i 1691, 1801 og 1882. Kirken var i middelalderen viet til Peter og Paulus (29. januar). Etter kirkesalget i 1723 hadde den et par forskjellige eiere før den endte opp på kommunens hender i 1882. Kirken brant ned etter et lynnedslag i 1801, så bare murveggene (nesten kvadratisk skip og smalere, kort kor) stod tilbake, og de var sterkt skadet og måtte repareres. Korets sydportal ble gjenmurt i 1882, og vinduene er mye endret gjennom tidene. Kirken har hatt en rekke våpenhus, og det fra 1854 ble revet i 1882, da kirken fikk sitt nåværende, tømrede vesttårn. Det antas at det tømrede sakristiet ble bygget etter brannen i 1801. Det er redskapsrom under sakristiet. Kirken, som altså er en langkirke, har 200 plasser.

Interiør og inventar
Interiørfargene er fra 1929. Skipets og korets vinduer har glassmalerier av Per Vigeland. Kirken har en nygotisk altertavle fra 1882 der Christen Brun har kopiert Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Oslo. På toppstykket er det montert forgylte rokokkovinger fra en altertavle fra 1770 som stod i kirken tidligere. Nåværende prekestol er fra 1882 og har tre fag med to smale bilder i hver. Ifølge «Norges kirker» finnes det også en eldre prekestol. Den opprinnelige, romanske klebersteinsdøpefonten befinner seg i Siggerud kirke og er avløst av en 12-sidet, kalkformet døpefont i rød granitt. Kirken fikk nytt orgel fra Brødrene Torkildsen i 2001 (på galleriet i vest), og den har to klokker fra 1802 støpt av Borger Riise. For ytterligere detaljer henvises til Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot E18 og er omgitt av en steinmur — i alle fall deler av den. Et gravkapell bygget i 1908 er skildret i «Norges kirker», men dette er revet. Kirkegården ble senest utvidet i 2015. På kirkegården sørvest for kirken står et bygg som trolig er kombinert bårehus og servicebygg. Nordvest for kirken — på den andre siden av parkeringsplassen, i et eget parkanlegg — ligger den staselige prestegården i empirestil fra 1771 (den gamle brant i 1770). Den er fredet. I området finnes også en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kråkstad kirke
Vindfløy
Kirkegård
Kråkstad prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroer kirke

Kroer kirke

Bakgrunn, middelalderkirken
Kroer kirke, ikke langt fra gården(e) med samme navn, er en drøy halvmil sørøst for Ås og har siden middelalderen vært betjent av samme prester. En kirke her er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Hvordan middelalderkirken så ut, er ikke kjent, men i en besiktigelse fra 1688 beskrives en tømmerkirke med takrytter, kor som er lavere enn skipet, og våpenhus i vest. Denne kirken forfalt og ble revet revet etter at den i 1852 var avløst av en ny tømmerkirke oppført på nordsiden.

Kroer gamle kirke
Kroer gamle kirke, som brant i 1923. Foto: Christian Christensen Thomhav. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Den nye kirken var tegnet av Johan Henrik Nebelong. Det var en liten langkirke med kor under samme tak som skipet. Koret var polygonalt avsluttet, og det var utskilt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Kirken hadde en altertavle med bilde av Jesu dåp malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken, forært til kirken i 1883. Denne kirken med det meste av inventaret brant ned natt til 2. juledag i 1923, og ny kirke ble oppført året etter.

Dagens kirke
Kroer kirke er tegnet av Harald Sund og ble innviet i 1925. Det er en laftet langkirke med vesttårn, kor under samme tak som skipet og sakristitilbygg i øst (med to rom). Kirken har 120 plasser. Den har utvendig panel, mens laftetømmeret er bart inne i kirken.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets, og det er et korskille i form av et relativt lavt gitter. Innredningen er tegnet av arkitekten, som også har foreslått farger. På alterbordet er det tre felt med illustrasjoner på den siden som vender mot menigheten, og vi ser pelikanen, Agnus Dei og ørnen.

Altertavlen har en kopi av nevnte Tidemand-bilde av Jesu dåp, malt av Dina Aschehoug. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Døpefonten er kalkformet og åttekantet og har lokk. Den står nær korets sørvegg, og inntil veggen står en klokkerstol. Over korbjelken står en kalvariegruppe som er utført i Tyskland.

Orgelet har 6 stemmer (1 manual og pedal) og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1925. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Kroer kirke
Kroer kirke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garder kirke

Garder kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Garder i Vestby kommune har vært kirkested siden middelalderen. Kirken var i sin tid viet til Laurentius (Lavrans) og hadde festdag den 6. november. Etter reformasjonen var den anneks til Vestby, og ved kirkeauksjonen i 1723 ble den kjøpt av sognepresten. Så gikk den via flere mellomledd før den endte opp på kommunens hender i 1877. Da gikk det ikke lang tid før kirken ble revet og dagens kirke bygget.

Det har vært flere kirker på stedet gjennom årene. Middelalderkirken vet man ikke all verden om. En madonnafigur fra tidlig 1500-tall herfra er bevart i Oslo bispegård. Det antas at en tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Den skal ha lignet på nabokirken Såner og hatt en liten takrytter midt på det rektangulære skipet med saltak, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristi (muligens øst for koret) er først omtalt i 1732, og det er mulig at kirken ble ombygget i 1745. Kirken ble kjøpt og materialene gjenbrukt av byggmester Andreas Keitel ved oppføringen av dagens kirke.

Kirkebygg
Garder kirke ble altså oppført av Andreas Keitel i 1881, etter omtrent samme tegninger som han hadde brukt til Oppegård kirke få år tidligere. Garder er imidlertid noe større og har tre vinduer i hver langvegg istedenfor to, og det rett avsluttede koret har både eget vindu og sakristi på både nordsiden og sørsiden (mens Oppegård har sakristi bare på nordsiden), men ikke noe østvindu. Det er altså tårn i vest (høyere enn Oppegårds), med våpenhus i tårnfoten. Kirkens saltak er tekket med skifer. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1881, og kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Byggingen gikk relativt raskt: Siste gudstjeneste i gamlekirken var 23. januar 1881, og dagens kirke ble innviet den 20. desember samme år.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet. Interiørfargene ble satt av Ulrik Hendriksen i 1939. Korhimlingen har påmalte stjerner. Sidevinduene i koret har glassmalerier. Disse er ikke omtalt i undersøkt litteratur, men motivene ser ut til å være Jesu dåp og Jesus som velsigner barna. (Kirkeleksikonet omtaler glassmalerier som illustrerer Via Dolorosa.)

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen». Prekestolen står i nordkant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten står like ved siden av. Den er av stein og er laget av en svensk steinhugger til innvielsen av kirken. «Norges kirker» omtaler også et senmiddelaldersk dåpsfat fra Tyskland, og døpefonten fra gamlekirken skal være å finne på gården Drømmerud. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Rieger-orgel fra 1900. Dette ble ifølge kirkeleksikonet restaurert av Albert Lang i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De er støpt i Sheffield (av Vickers & Sons) og ser ut til å være av stål.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I området øst for kirken ligger en relativt stor samling gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Blaker kirke

Blaker kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Blaker har vært kirkested siden middelalderen. Da var kirken viet til den hellige Laurentius, og presten bodde på Nordre Foss, like ved kirken. Før reformasjonen var kirken anneks til Aurskog. Den eldste kjente kirken, Foss eller Fors kirke, antas å ha vært en steinkirke som lå ved nåværende kirkested. Den er første gang nevnt i 1352, men er nok betydelig eldre. Den ble revet i 1660-årene, og en tømmerkirke ble oppført i 1665. Dette var en korskirke som kjennes blant annet fra en grunnplan fra 1669 og et maleri malt like før den ble revet. Den er avbildet og skildret relativt detaljert i kirkens jubileumsskrift. Denne kirken ble solgt på auksjon i 1724 og videre til den havnet på kommunens hender i 1855. Gulbrand Johnsen, som bygget dagens kirke, rev kirken og brukte materialene i en låve som siden har brent.

Dagens kirkebygg
Det ble nedsatt en komité i 1875 med sikte på å bygge ny kirke. Tegninger ble utarbeidet av ingeniør Otto Schønheyder (som var sønn av sogneprest Lorentz Wittrup Schønheyder, som er avbildet på et maleri i kirken). Byggingen tok til senhøsten 1880, og den nye kirken ble bygget på nordsiden av den gamle og innviet 21. desember 1881. Det er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 340 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, skipet er rektangulært og har orgelgalleri i vest, og koret i øst er smalere og polygonalt avsluttet. Det er sakristier på begge sider av koret: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord.

Interiør
Dagens interiørfarger ble valgt av Domenico Erdmann i 1931, da kirken ble restaurert. Kirken ble også restaurert innvendig i 1964-66 med gjenåpning i januar 1966. Blant annet ble gulvet reparert, korbuen ble senket, malerarbeid ble utført og sakristidørene byttet ut. Dessuten ble oppvarmingen gjort elektrisk. Taket ble tekket om i 2008.

Inventar
Den tidligere kirken hadde en altertavle fra 1674 som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Tavlen som er i dagens kirke, har nygotisk innramming og viser et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg (som Brun hadde vært elev av). Under bildet står det: «Se der Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh 1,29) Prekestolen har fem fag og er på alder med kirken, mens døpefonten i kleberstein tidfestes til 1200-tallet og er overtatt fra de tidligere kirkene.

I 1890-årene fikk kirken et Hollenbach-orgel med syv stemmer på galleriet i vest. Dette var i bruk helt til man i 1968 anskaffet et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Opprinnelig overtok man kirkeklokker fra forrige kirke. Den ene av disse sprakk i 1938, og man anskaffet to nye klokker fra Olsen Nauen i stedet. Mye annet inventar er omtalt i jubileumsskriftet og til dels i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er formodentlig gammel og ble utvidet noe i 1881 og igjen i 1971. Senere er den utvidet østover til Skansevegen. Vest for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1928 etter tegninger av Arnstein Arneberg. Kapellet ble pusset opp i 1973 og malt hvitt utvendig i 1978, og brukes også som menighetshus, ifølge jubileumsskriftet fra 1981. På kirkegården står et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig. Det ble avduket den 13. oktober 1946.

Annet
Imshaug stavkirke lå på den andre siden av Glomma fra Blaker. Den gikk trolig ut av bruk før eller rundt reformasjonen og er nå borte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden