Stikkord: Eberhard Friedrich Walcker

Kornstad kirke

Kornstad kirke

Bakgrunn
Kornstad var egen kommune en periode. Stedet har formodentlig hatt kirke siden middelalderen, og den er nevnt («Kornstadz kircke») i Reformatsen i 1589. Kirken står på Kornstad (gnr. 133). Gamlekirken var trolig i utgangspunktet en stavkirke som ble utvidet med laftede deler til korskirke på midten av 1600-tallet. Ved en befaring i 1661 ble kirken beskrevet som «en fuld Korskirche aff Stock Verch opbygt», altså en laftet korskirke, mens skorder tyder på at det fantes rester i stavverk. I 1761 fikk kirken takrytter og to nye gallerier. I 1812 lutet veggene utover, og det ble satt opp skorder rundt hele kirken. Denne kirken ble revet da dagens kirke ble oppført i 1871.

Kornstad kirke

Kirkebygg
Dagens Kornstad kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Gustav O. Olsen, og den ble altså vigslet i 1871. Det er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i nordvest), og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest, og to rader med slanke søyler bidrar til å holde takkonstruksjonen oppe, uten at kirken egentlig oppleves som treskipet. Koråpningen har tre spissbuer, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen har oppgang fra koret gjennom venstre (nordre) korbue.

Noe av det sentrale inventaret er litt nyere enn kirken. Altertavlen er fra 1912 (ifølge kirkeleksikonet, mens Romsdals Budstikke sier 1897) og har et Getsemane-bilde malt av Conrad Valeur (1850–1919) i en slags kopi etter Heinrich Hofmann (original her). Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet laget av Kristian Sylthe i 1900. Av de to kirkeklokkene er den ene omstøpt av O. Olsen & Søn i 1870, mens den andre er støpt av Halvor Sundt i Trondheim i 1832. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Walcker-orgel fra 1922.

Kornstad kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården, som ligger i småkupert terreng og har utsikt over Kornstadfjorden mot Eide.

Kornstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Engene kirke

Engene kirke

Bakgrunn
Engene kirke på/i Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846–49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.

Engene kirke i Grimstad
Slik så kirken ut mens den stod i Grimstad som byens første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.

Engene kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens omramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e. Det viser til Matt. 11, 28. Om døpefonten har kirkeleksikonet ingen informasjon, mens orgelet sies å være bygget av E.F. Walcker i 1959 (Norsk orgelregister sier 1960) og de to kirkeklokkene støpt av O. Olsen & Søn i 1881.

Kirkegård
På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.

Engene kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olberg kirke

Olberg kirke

Bakgrunn
Olberg kirke like utenfor kommunesenteret Noresund er Krødsherads tradisjonelle hovedkirke. Dagens kirke avløste en stavkirke som lå litt nærmere innsjøen, så det har nok vært kirke på stedet siden middelalderen, selv om man ikke vet akkurat hvor lenge. Stavkirken er omtalt i Norges kirker. Den ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble revet rett etter at dagens kirke stod klar. Da det på 1850-tallet ble aktuelt med ny kirke, var det en stund snakk om å bruke bearbeidede versjoner av tegningene for Bamble kirke, slik det var gjort for Holmen kirke i Prestfoss kort tid i forveien. Den nyutnevnte kapellanen Jørgen Moe tok imidlertid kontakt med H.E. Schirmer, som tegnet ny Olberg kirke. Da prisoverslagt for denne viste seg å bli for høyt, gikk man tilbake til Bamble/Holmen-tegningene, som ble brukt som grunnlag for oppførelsen fra 1857. Kirken ble innviet høsten 1859.

Kirkebygg
Olberg kirke er en korskirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens kirken ellers er laftet. Det er sakristi i østre forlegnelse (med inngang bak altertavlen). Tverrarmene er korte og inneholder gallerier i to etasjer, slik at kirken har fem gallerier medregnet orgelgalleriet i vest. Antall sitteplasser er rundt 600.

Interiør
Kirken har panel utvendig og innvendig. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Som ved Bamble og Holmen er det korskille i form av søylerad med lav skranke, men fargebruken er litt forskjellig i de tre kirkene. Kirken ble pusset opp i 1917 og fikk da nye interiørfarger etter forslag fra Emanuel Vigeland, som også laget glassmalerier til fire vinduer i koret. Motivene er 1) et kornnek med innskriften «Jeg er livets brød», 2) den gode hyrde med innskriften «Jeg er den gode hyrde», 3) korsfestelsen med innskriften «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene», 4) et vintre med innskriften «Jeg er det sande vintræ».

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et alterkors. I 1878 ble dette avløst av en altertavle med bilde malt av Axel Ender. Motivet er Jesu dåp, og på predellaen står teksten «Se der Guds Lam». Den gamle altertavlen fra stavkirken (fra 1706) var blitt oppbevart i defekt tilstand i kirketårnet, med enkelte deler på Folkemuseet. I løpet av de par siste årene av 1970-tallet ble denne tavlen restaurert og hengt opp i kirken. Tavlen er datert 1706 og ble staffert i 1707. Den har bilder av nattverden og korsfestelsen, malt av Hans Wold etter eldre forbilder. Tavlen står ved korets sørvegg nær hjørnet.

Prekestolen står ved korskillet inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Den er fra 1699 og har 4 1/2 fag med fyllinger med forgylte akantusutskjæringer. På en medaljong på den siden som vender mot skipet, står det: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det, Luce 11,28.»

Døpefonten er fra 1725. Den har akantusutskjæringer og rund kum. Himlingen er på samme alder og har også akatus. Kirken har ellers fire presteportretter, deriblant av Jørgen Moe og Anders Hovden, samt enkelte andre inventargjenstander som omtalt i «Norges kirker».

I 1877 ble det anskaffet et Walcker-orgel (6 stemmer, 1 manual og pedal) til kirken. Det fikk et prospekt med spissbuede felt tilpasset kirkeinventaret ellers. I 1978 ble det avløst av et Jørgensen-orgel med 12 stemmer (to manualer og pedal; se bilde av spillepult).

Av de to kirkeklokkene er den ene fra middelalderen og den andre fra 1786.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Gravkapellet vest for kirken ble oppført i 1939. Det ble i 1992 gjeninnviet som kirkestue. Kirken er omgitt av to prestegårder: Olberg i vest og Bjertnes noen hundre meter lenger øst. Mellom sistnevnte og kirken (langs fylkesvei 280) er et berømt eiketre som er kjent som Den gamle mester. Olberg var presteenkesete før den ble solgt til private.

Olberg kirke
Olberg kirke
Olberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rud kirke

Rud kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet ble det besluttet å oppføre to nye kapeller i Modum etter tegninger av Henrik Nissen: Rud og Vestre Spone. Sistnevnte ble innviet i 1880, men til tross for byggetillatelse drøyde det godt over førti år før det kom noe ut av det på Rud. I 1914 ble tegninger utarbeidet av Hans Horn som minner ganske mye om Nissen-kirken ved Vestre Spone, godkjent av departementet med enkelte endringsforslag fra Statens bygningsinspektør. Byggetillatelse ble gitt, og kapellet ble innviet den 27. september 1917. Stavemåten var opprinnelig Ruud, som man ser av en oppslagstavle på stedet. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Rud kirke er en langkirke i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er nesten kvadratisk. Det er omgitt av prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. I vest er et utbygg i skipets fulle bredde med tårn i form av takrytter og våpenhus under det. Kirken har ca. 175 sitteplasser og ligger like øst for riksvei 35, på vestsiden av Tyrifjorden. Interiøret ble praktisk talt totalskadet i en brann i 1969. Etter brannen ble dåpssakristiet utvidet noe østover.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Takstoler og strekkfisker deler skipets langvegger i flere felt med ett vindu i hvert felt unntatt i feltene nærmest koret.

Opprinnelig stod det et stort kors på alteret. I 1931 ble det innviet en altertavle med et bilde malt av August Klægstad som viser Maria Magdalena ved graven og Kristus i bakgrunnen. På predellaen stod det: «Hvem leter du efter?» (Joh 20, 15) Tavlen ble ødelagt i brannen, men var blitt fotografert. En periode ble det brukt et enkelt trekors før det ble laget en kopi av den tidligere altertavlen malt av Harald Hauge. Den kom ifølge menighetsbladet på plass på begynnelsen av 1990-tallet (skjønt kirkeleksikonet hevder at den ble malt i 1984). Prekestolen (på nordsiden av koråpningen) har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger. Døpefonten (på sørsiden av koråpningen) er åttekantet. Den overlevde brannen, men ble malt i andre farger etterpå.

De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1917, den andre fra 1923. I begynnelsen hadde kirken et harmonium. Det ble i 1920 byttet ut med et fire stemmers orgel fra Walcker. Et orgel fra 1968 gikk tapt i brannen. Etter dette hadde kirken et elektronisk orgel av merket Dereux før det i 1994 ble installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Nord for kirken er et bårehus som er delvis nedsenket i jorden.

Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Rud kirke
Bårerom
Oppslagstavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veikåker kapell

Veikåker kapell

Det hadde en stund versert planer om kapell i nordre del av Krødsherad da gårdbruker Thor Wegager i 1919 gav tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det innviet kirkegård i 1928, og i 1933 ble det gitt tillatelse til å bygge kapell. Dette ble tegnet av Sigurd Trøim og innviet den 28. september 1934. Kapellet er en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Det har takrytter på vestre del av bygningskroppen, som også inneholder våpenhus / vindfang med oppgang til galleri. Kapellet har kor i skipets fulle bredde (altså hallkirke), og østre del (som har samme bredde) inneholder dåpsventerom og prestesakristi.

Altertavlen har et oljemaleri av Den gode hyrde som ble malt av Per Vigeland i 1933. Under bildet står følgende tekst: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». På korveggen over altertavlen er en kalvariegruppe skåret av Klyver Rykken etter arkitektens tegning.

Prekestolen (forfra, bakfra) står ved korskillet nord for midtgangen. Det er egentlig en enkel plattform med halvrund front der midtbåndet har forgylte akantusutskjæringer og en medaljong med Guds lam.

Døpefonten er timeglassformet og har utskårne geometriske motiver.

På vestgalleriet stod først et harmonium som hadde en fortid fra NRK og var gitt i gave fra Ringnes bryggeri (hvis grunnleggere var fra Krødsherad). Dette er siden satt ned på kirkegulvet, og i stedet brukes det gamle Walcker–orgelet fra Olberg kirke. Det ble satt i stand og tatt i bruk i 1996.

Kapellets klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1928

Kirkegården er på sørsiden av kapellet. Øst for kapellet står et uthus med bod og toalett. Det ser ut til å være av nyere dato.

75-årsjubileum ble feiret i 2009.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viker kirke

Viker kirke

Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsidesliggende.

Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Viker kirke
Viker kirke
Viker kirke
Gravkapell
Vindfløy
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rovde kirke

Rovde kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Rovdestranda er den tredje i rekken. En stavkirke er omtalt på 1300-tallet, og det sies at den skal ha vært fra tidligkristen tid. Dette står å lese i Wikipedia, som bygger på en artikkel av Øystein Ekroll i Årbok for Sunnmøre 2007. I et noe eldre hefte forfattet av Ragnar Ørstavik opereres det med andre årstall, idet det antas at stavkirken ble oppført på slutten av 1200-tallet, og eldste skriftlige belegg sies å være så pass nytt som 1589. Uansett: Ifølge en beskrivelse fra tiden rundt den store kirkeauksjonen hadde kirken da et tømret skip, mens koret hadde stavverk. Denne kirken ble avløst av en tømret kirke i 1832 (innviet 2. juli), men den stod bare i førti år før den ble avløst av dagens kirke, og materialene sies å være brukt i en sjøbu på Sandsøya. Kirken var da blitt for liten og var trolig ikke så godt bygget. Den ble kjøpt tilbake av menigheten, som altså rev den og bygget ny og større kirke.

Rovde kirke

Kirkebygg
Dagens Rovde kirke ble oppført av byggmester Lars Tornæs fra Ålesund, formodentlig med Syvde kirke som forbilde. Det er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) som ble innviet den 2. november 1872. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere kor som er rett avsluttet, og sakristi i den østre forlengelsen (utvidet i 1954; har to rom). I vest er det våpenhus med takrytter. Taket er tekket med skifer.

Interiør
Antall sitteplasser er rundt 350. Innvendig var kirken umalt de første årene og relativt enkelt utstyrt, skjønt noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det er et søylebåret galleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I 1936 ble kirken dekorert av Jonas Peson.

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et trekors istedenfor altertavle, men i 1883 fikk kirken en altertavle med et bilde av Jesus med tornekrone i midtfeltet. Dette bildet var det en viss misnøye med, og i 1906 malte Oskar Sivertsen nye bilder til tavlen. Bildet i midten viser Jesus og den kanaesiske kvinnen (jf. Matt 15, 22-28). Det er omgitt av to smalere bilder som viser (t.v.) Jesus som såmann og Jesus som høster inn grøden. Tavlen hadde opprinnelig vinger på sidene, men disse ble fjernet i 1936 da Jonas Peson malte illustrasjoner på korveggen. Kirken har også flere andre altertavler. Bak prekestolen henger en katekismetavle fra 1580 som er overført fra tidligere kirker. Det finnes også en liten altertavle i barokk stil fra rundt 1700 med et nattverdsbilde i midtfeltet. Fra samme år er et epitafium og et krusifiks. Kirken har dessuten endel alterutstyr fra gamlekirkene.

Prekestolen står i koråpningens sørkant og har oppgang fra koret. Døpefonten er enkelt og har et dåpsfat fra 1861 i fortinnet messing.

På vestgalleriet står et Walcker–orgel fra 1920. Da orgelet kom på plass, måtte galleriet utvides for å få plass til belgen, men etterhvert har orgelet fått elektrisk vifte, og det er bedre plass på galleriet. Kirkeklokken ble støpt av J.F. Becher i Bergen i 1860.

Rovde kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg mot sørvest fra kirken og er omgitt av steingjerde. Dessuten finnes et kirkegårdsstykke på den andre siden av parkeringsplassen i vest/sørvest. På kirkegården står en minnebauta over omkomne på havet. Den opprinnelige navneplaten er full, og det er påmontert en ny med navn på en som omkom i 1974.

Minnesmerke over omkomne på havet
Navneplater
Kirkegårdsparsell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Korskirken

Korskirken
Korskirken sett fra Fløyen. Foto: Odd Roar Aalborg, fra Wikimedia Commons.

Bakgrunn, bygningshistorie
Korskirken er den av bergenskirkene som ligger nærmest Vågsbunnnen av i dag, etter at området ble fylt opp allerede i middelalderen. Opprinnelig lå den på et nes, og Vågen gikk helt inn til Domkirken. Kirken ligger på en morenerygg av grus og leire, men tårnet, som er tilføyd senere, står på fjellgrunn.

Scholeus
På dette Scholeus-stikket fra andre halvdel av 1500-tallet har Korskirken tvillingtårn i vest. Fra Wikimedia Commons.

Kirken er i dag faktisk en korsformet kirke, men var opprinnelig en enskipet langkirke uten vesttårn, og navnet har å gjøre med at kirken var viet til Det hellige kors. Kirken er første gang nevnt i Sverres saga (kap. 49) i forbindelse med begivenheter i 1181, da Sverres menn søkte tilflukt i kirken. Den har brent en rekke ganger: i 1198, 1248, muligens 1393, videre i 1476, 1582, 1623, 1640 og 1702. I et stikk fra andre halvdel av 1500-tallet fremstår kirken med tvillingtårn i vest, et inntrykk som bekreftes av en samtidig kilde. Det er imidlertid ikke funnet fundamenter etter disse tårnene, skjønt de kan ha vært av tre. Et kongebrev fra 1593 tyder på at vesttårnet ble murt opp like etter, og årstallet 1594 var å se på tårnportalen inntil en restaurering i 1896. Det fikk sin nåværende form i 1720-årene ved Hans Martin Heintz (etter at kirken ellers var satt i stand etter planer av J.C. Ernst). Tverrarmene er fra 1600-tallet: den søndre fra 1615 og den nordre fra 1632.

Kirken hadde i bunn og grunn samme utseende fra gjenoppbyggingen etter 1702-brannen og til kirken ble restaurert i 1896 under ledelse av Schak Bull, men innvendig ble det foretatt enkelte endringer ved Christian Christie i 1856 i forbindelse med montering av nytt orgel. Bulls interiør ble så endret noe i perioden 1939–50. Kirken brukes i dag av Kirkens bymisjon som åpen kirke. Den har ifølge Kirkesøk 600 sitteplasser. Det foregikk restaureringsarbeider ved kirken i en årrekke før den gjenåpnet den 8. desember 2024.

Korskirken under restaurering
Korskirken under restaurering

Kirkebygg
Kirken fremstår i dag med en tilnærmet likearmet korsform, men er litt uregelmessig, idet nordre og søndre korsarm ikke ligger helt i flukt med hverandre. Kirken har altså tårn som avslutning på vestre korsarm. Lengden fra vest til øst er 46 meter (med tårn) og fra nord til sør 37,2 meter. Orienteringen er egentlig fra vest-sørvest til øst-nordøst. I tillegg til korsformen er det to små tilbygg utenfor østre korsarm: et sakristi på sørsiden og på nordsiden et tilbygg i skrå vinkel som en gang har vært passasje mellom to gravkapeller. Middelalderportalene er tapt. Tverrarmenes portaler er fra 1600-tallet (den nordre er spesielt fin), mens de øvrige er fra restaureringen i 1896. Murverk og bygningshistorie er gjennomgått detaljert i «Norges kirker».

Korskirkens nordportal
Mot koret
Døpefont

Interiør og inventar
Også interiørets historie er gjennomgått i «Norges kirker». Interiøret av i dag er et resultat av Christies og Bulls arbeider med endringer ved H.W. Rohde i 1940–45 samt noe arbeid etter krigen. Bull gav kirken et nyromansk preg. Det er kombinert orgel- og sangergalleri i vest. Kirken er møblert — hva skal vi kalle det? — litt katolsk. Benkene i østre korsarm går langs veggen som i koret i endel katedraler. Det har nok også sammenheng med prekestolens plassering på hjørnet mellom korsarmene. Alterpartiet er et podium ganske dypt inne i østre korsarm med en høydeforskjell på tre trinn. Et høyt, rundbuet vindu med glassmaleri er blikfang og fungerer som altertavle. Dette er formgitt av Frøydis Haavardsholm og kom på plass i 1928. Tidligere hadde vinduet vært blendet av i forbindelse med at kirken fikk altertavle laget av Eilif Peterssen i 1894 til erstatning for en eldre tavle. Peterssens bilde henger på østveggen i søndre tverrskip.

Prekestolen er fra Bulls restaurering (men visstnok «noget forbedret» i 1909), og det samme gjelder klebersteinsdøpefonten. Kirken har et Hollenbach-orgel fra 1892 som ble utvidet ved Walcker i 1928–29, samt et kororgel fra Paul Ott fra 1981. For øvrig kan kirkens orgelhistorie følges i «Norges kirker» og i Norsk orgelregister. Av kirkens tre klokker er to støpt av Claes Noorden og Jan Albert de Graeve i Amsterdam i 1707 og én av O. Olsen & Søn i 1889. Foruten det som ellers er nevnt av inventargjenstander i «Norges kirker», finnes en rekke gjenstander fra kirken i museer.

Korskirken kirkegård
Gamle gravplater på kirkegården. Foto: Natalie Maynor, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården brukes ikke til begravelser i dag, men det finnes en rekke gamle gravplater der. Det antas at det tidligere har stått en rekke gravkapeller på kirkens nordside. Noen av disse kan ses på eldre tegninger. Til Korskirken sognet i sin tid også Assistentkirkegården på nordsiden av jernbanelinjen, som ble nedlagt i 1919.

Vestfra
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austbygde kirke

Austbygde kirke

Bakgrunn
Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark. Kirken ble vigslet den 23. november 1888.

Kirkebygg
Austbygde kirke er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn flankert av tilbygg fra 1980-tallet med dåpsventerom og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er flankert av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933–34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985–88 frem mot hundreårsjubileet.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan. I 2016 ble det montert glasstegninger av Tor Lindrupsen i vinduene i skipet.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Austbygde kirke
Austbygde kirke
Austbygde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rjukan baptistkirke

Rjukan baptistkirke

Rjukans baptstmenighet holder til i denne karakteristiske kirken i Sam Eydes gate 116. Kirken er tegnet av Lorentz H. Ree, og ble oppført over flere år, blant annet med dugnadsinnsats. Lille sal ble tatt i bruk 23. desember 1923, og bygget som sådan ble innviet den 3. november 1932. Riksantikvaren fredet bygget i 2003. Kirken har et Walcker-orgel som er overtatt fra Austbygde kirke, og akustikken sies å være god. Kirken brukes til konserter.

Menigheten ble stiftet 28. mars 1917 og er tilsluttet Baptistkirken Norge (tidligere Det norske baptistsamfunn). Den sies å ha bare noen få medlemmer.

Videre lesning:

  • Ulf Hope og Per Berntsen: Kulturminner i Tinn (Per Berntsen, 1999; ISBN 82-995336-0-0), s. 146–147

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden