Stikkord: Finn Krafft

Røa kirke

Røa kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røa kirke omtales iblant som en funkisbasilika, og funkis stemmer, men basilika er å gå litt langt. Det er tilsynelatende en teglkirke, men inni er det armert betong. Kirken ble tegnet av kommunearkitekten i Aker, Georg Greve, og innviet den 12. november 1939 av biskop Eivind Berggrav med kong Haakon VII til stede. Røa menighet ble for øvrig utskilt fra Ullern først i 1957. Et tilbygg (kontorfløy i nord) er fra 1968.

Kirken har 300 plasser, men dette kan økes til 500 ved åpning av skyvedører til menighetssalen. En slags tidlig arbeidskirke, altså, og anlegget omfatter også kontorer, en fløy med kirketjenerbolig og barnehage. Det er et (nesten) frittstående klokketårn, altså en kampanile.

Interiør og inventar
Prekestol og døpefont er like gamle som kirken, i likhet med Bernhard Greves glassmaleri i korvinduet, som erstatter alterbildet og bærer tittelen «Kristus etter oppstandelsen». I vestvinduet over orgelet er et rundt glassmaleri som viser Marias bebudelse. Kirkerommet ble av noen oppfattet som for nakent, og Finn Krafft fikk i oppdrag å male fondveggen rundt glassmaleriet. Hans blå veggdekorasjon med greske kors ble avdekket i oktober 1964. I kirken finner vi ellers et veggteppe av Kristin Sommerfelt fra 1984 og to malierier av Lagertha Munthe.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel fra 1955, men fikk i 2005 et nytt orgel fra Ryde & Berg. De tre kirkeklokkene (1939) er fra Olsen Nauen.

22. april 1992 — midt i den verste kirkebrannperioden — ble Røa kirke påtent, men brannvesenet kom i tide og klarte å slukke før brannen grep om seg.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Voksen kirkegård benyttes.

Røa kirke
Røa kirke
Inngangsparti
Røa kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 650 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Kirkegårdsstykket vest for Hundskinnveien er kalt Sarpsborg vestre hos Allslekt. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torsnes kirke

Torsnes kirke

Bakgrunn
Torsnes er i dag i Fredrikstad kommune, men før 1994 var det i Borge, og fra 1910 til 1964 var Torsnes egen kommune. Stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den ble oppført ved gården Holm — trolig en gang på 1100-tallet — og hadde i sin tid navn etter den, men kalles nå Torsnes kirke. Ved reformasjonen lå Torsnes under Skjeberg. Da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Torsnes prestegjeldets hovedkirke med Borge (kalt Borre) som anneks, men siden er rollene byttet om.

Middelaldersteinkirken ble revet i 1859, da dagens kirke ble oppført på samme tomt. Den gamle kirken hadde kvadratisk kor, og både skip og kor hadde portal i sør. Vinduene var også på sørveggene. Under denne kirkens tårn var det en gravkjeller for familiene til herregårdene Thorsø og Nes. Disse ble i 1920 plassert i en krypt under den nye kirkens tårn, men ble etterhvert angrepet av sopp og råte, og en ny gravkrypt ble innredet under sakristiet og innviet i 1991. Andre kister funnet under gamlekirken er begravet på kirkegården. Selve bygget er beskrevet i Norges kirker.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet og oppført av byggmester J.C. Reuter i 1859–60. Det er en rektangulær steinkirke der koret er i samme bygningskropp som skipet, og den har tretårn (bindingsverk i tre etasjer) i vest med våpenhus i tårnfoten. Tårnets bordkledning er med tiden blitt dekket med puss på netting. Det murte sakristitilbygget i øst kom til i 1910 og ble utvidet i 1963. Koret hadde opprinnelig sørportal, men dette er endret til et vindu. Vestportalen var opprinnelig spissbuet, men dette er gjort om. Kirken ble i 1955–57 bygget om etter planer av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og med W.S. Dahl som kunstnerisk leder. Kirken har i dag 230 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Altertavlen er overført fra gamlekirken og ble utført av «Niels Snedicher Sielffanden» i 1618. Den ble staffert samme år av Niels Lauridsen og i 1684 av Arnt Dubois.
Det er i utgangspunktet en katekismetavle med de ti bud og tre trosartikler, og nattverdsbildet i storfeltet kom til like etter kirkesalget i 1723. Tavlen ble overmalt på 1800-tallet og restaurert av Finn Krafft i 1922.

Prekestolen (formodentlig snekret av byggmesteren) har fem fag med fyllinger under bueportaler. I fyllingene har W.S. Dahl malt evangelisbilder samt et kristusbilde. Himlingen skal være fra den tidligere prekestolen, og det fortelles at byggmester Reuter fikk ta med seg den gamle prekestolen. Den skal befinne seg på et museum i Tyskland.

Den kalkformede klebersteinsdøpefonten er opprinnelig fra 1632, men den øverste delen er ny, hugget av Aksel Berg. Dåpsfatet i messing ble anskaffet i 1661. Berg har også laget en stein over inngangsdøren der det står «SOLO DEO GLORIA».

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1900 (skjønt enkelte oppgir andre årstall). Orgelet har seks stemmer og ble restaurert av Venheim orgelbyggeri i 2006 med gjeninnvielse 8. november.

Kirkeklokkene ble støpt av Franciscus Voillard i Frankfurt an der Oder i 1640. Det sies at kvaliteten ikke er helt god.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har naturlig nok vært utvidet opp gjennom årene. Ved parkeringsplassen nord for kirken står en lav bygning som ser ut til å være redskapshus. Det skal ellers finnes et krigsminnesmerke ved kirkemuren.

Fra senmiddelalderen av var det prestegård på Heie, og klokkeren bodde i sin tid på Vestre Glosli. Den gamle prestegårdsbygningen ble imidlertid revet i 1994.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjebergdalen kirke

Skjebergdal kirke

Bakgrunn
Skjebergdalen kirke er et stykke nordøst for Skjeberg og nesten rett øst for Sarpsborg by, men på den andre siden av Isesjøen. Kirken ble tegnet av ingeniør Gunerius Furuholmen og for en stor del finansiert med gaver. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført av byggmester Fjellbråten i 1910 og innviet 8. februar 1911, men i dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Skjebergdalen kirke er en langkirke i bindingsverk med vesttårn (eller snarere våpenhus med takrytter) og en rektangulær del som inneholder både skip og kor. Øst for dette igjen er en lavere og smalere del med sakristier. Kirken har 125 sitteplasser.

Kirken er preget av nygotikk/sveitserstil, og koråpningen har form av en slags køverbue som er tredelt av søyler. Korgulvet er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og ved inngangen i vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ser ut til å stamme fra en oppussing i 1949 etter forslag fra Finn Krafft.

Inventar
Opprinnelig hadde kirken et trekors i en nygotisk innramming som altertavle. I 1998 kom det imidlertid på plass et alterbilde i form av akvarellen «Kjærlighet» (et korsfestelsesbilde malt 1986) av Walter Aas, og det er et av kunstnerens siste bilder. Prekestolen er på alder med kirken. Det er også døpefonten, og til den hører fat og kanne (mugge) som ble gitt i gave i hhv. 1959 og 1961. (Tidligere hadde man brukt et ødelagt fat som ble funnet på kirkeloftet i Skjeberg og reparert.)

Kirken hadde opprinnelig et harmonium, men i 1918 kom det et orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette led etterhvert under manglende vedlikehold og ble lagret på loftet, mens kirken fikk et elektronisk orgel. Etter at orgelet hadde ligget på loftet i 27 år, ble det imidlertid restaurert av Flemming Arntzen og ble gjeninnviet i desember 2007. Man kjøpte i sin tid den gamle middelalderklokken fra Ullerøy kirke. Denne er nå lagret, og en nyere klokke av uspesifisert opphav brukes.

Kirkegård
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, og nordvest for den står et par småbygg hvorav det ene blant annet inneholder toalett.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borge kirke

Borge kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Borge var egen kommune før den i 1994 ble innlemmet i Fredrikstad. Før reformasjonen var Borge kirke anneks til Tune, og da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Borge anneks til Torsnes. Siden har ble imidlertid Borge prestegjeldets hovedkirke.

Det har altså vært kirke her siden middelalderen. Første kirke antas å ha blitt oppført på 1100-tallet — av gråstein. 6. februar 1660 var Borge vitne til det største slaget i Norge siden slaget på Stiklestad. De norske styrkene hadde forskanset seg ved kirken og var beleiret. Det endte med at svenskene måtte trekke seg tilbake, men innen det hadde gnister fra bålene deres antent kirken, som brant ned. Ny kirke ble oppført ved murmester Carsten Wolff, og den fikk vesttårn i bindingsverk i 1697. Denne kirken ble plyndret og herjet av svenskene under krigshandlinger i 1716–18. Den ble solgt sammen med Torsnes på den store auksjonen, og var deretter i privat eie til 1855. Da var den i elendig stand og dessuten for liten. Kirken ble revet i 1860, før dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Borge kirke ble tegnet av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og tegningene godkjent av J.W. Nordan. Ansvarlig for byggearbeidet var murmester Lars Andersen og tømrermester Kristian Andersen. Kirken ble innviet i juli 1861. Vi har å gjøre med en langkirke i stein. Den har vestårn, og koret er i samme bygningskropp som skipet, akkurat som for Torsnes kirke, men Borge kirke er litt større: ca. 3 meter lengre og 0,5 meter høyere. Den har 270 sitteplasser. I 1946–50 ble kirken restaurert av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde (som vi ellers kjenner som arkitekter for Notodden og Lillestrøm kirker). Da ble det opprinnelige tretårnet revet, og kirken fikk dagens steintårn i stedet. Samtidig ble taket inne i kirken utsmykket med nytestamentlige motiver av Søren Begby. Kirken gjenåpnet 1. oktober 1950.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen ble laget av Peter Lyders Dyckmann i 1743 og viser korsfestelsen. Tavlen var overmalt, men er siden restaurert av Finn Krafft. Prekestolen ble skåret av Nils Skjælin i 1716. Det samme gjelder døpefonten, mens dåpsfatet i messing skal være fra etter 1769. Et Eriksen & Svendsen-orgel fra 1861 ble i 1948 avløst av et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt på begynnelsen av 1980-tallet og har 16 stemmer. Av de tre kirkeklokkene er to støpt i 1806 (Borger Riise, Tønsberg), mens den tredje er fra 1945 (Pelly & Co, Borregaard).

Kirkegård og omgivelser
Et granittrelieff på kirkens sørvegg minner om krigens ofre. Det er laget av W.S. Dahl. Kirkegården ved Borge kirke er ikke så stor, men det er innviet en ny gravlund ca. 300 meter unna. Der er det også krematorium (ikke lenger i drift) og gravkapell. Prestegården ligger like sørvest for kirken. Den ble solgt i 2008.

Borge kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dal kirke (Tinn)

Dal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Det kan muligens synes underlig med en kirke så nær en by som Rjukan, men det er Dal som er det gamle kirkestedet i området, mens Rjukan kom til langt senere. Det har vært bosetning her lenge, og det stod en stavkirke her i middelalderen, muligens oppført noe senere enn kirkene ved Atrå og Mæl. I denne stavkirken inngikk visstnok noe tømmer fra en tidligere stavkirke på Frøystul, nær den nåværende Frøystul fjellkirke. På 1700-tallet var kirken forfalt og dessuten for liten. Ny kirke ble oppført i 1775. Portalplankene fra stavkirken ble først overført til den nye kirken, men er siden sendt til Oldsaksamlingen. En mariafigur med Jesusbarnet samt et krusifiks fra 1200-tallet der selve korset mangler, har fulgt samme vei.

Portalplanke fra Dal
Portalplanke fra Dal
Maria med barnet fra Dal
Krusifiks fra Dal

Kirkebygg
Dal kirke er en laftet langkirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken ble påbygget og fikk i bunn og grunn sin nåværende form i 1842, trolig etter planer av H.D.F. Linstow, som enkelte steder krediteres som kirkens arkitekt. Den er dessuten restaurert en rekke ganger, senest i 1960-62 under ledelse av Stephan Tschudi-Madsen (Norsk kunstnerleksikon krediterer Ragnar Nilsen for denne restaureringen) og med Finn Krafft som fargekonsulent for interiøret. Kirken har et vesttårn som er trukket ørlite inn i skipet, skip og kor er i samme rom, og det er sakristi i øst.

Dal kirke
Dal kirke
Dal kirke

Utvendig har kirken panel og er hvitmalt, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. I vest er et søylebåret galleri med orgel. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav balustrade på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen inneholder et krusifiks som er kopiert etter det i Oldsaksamlingen, skåret av Olav O. Bitustøyl og malt av en kunstmaler Damman(n). Prekestolen står innenfor korskillet. Den ser ut til å ha åttekantet grunnform. I koret er også et par lukkede stoler. Undertegnede har ingen kjennskap til kirkens døpefont, som ikke ser ut til å være avbildet på nettet.

Kirken har et ni stemmers Jørgensen-orgel, og de to kirkeklokkene er fra middelalderen og altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og blant gravminnene der er et over spillemannen Knut J. Dahle.

Det kan ellers nevnes at Rjukan prestegjeld ble utskilt fra Tinn i 1948 med Rjukan som hovedsogn og Dal som anneks. Det kan se ut til at sogn/menighet for disse kirkene er slått sammen til ett/én. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Prestegården er noen hundre meter nordvest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flatdal kirke

Flatdal kirke

Bakgrunn
Flatdal er i den nordlige delen av Seljord kommune. Før dagens kirke hadde Flatdal en stavkirke som etter reformasjonen var anneks til Seljord. Undersøkelser av treverket i dagens kirke viser at tømmeret ble felt i 1653–54, og kirken ble innviet den 29. oktober 1654 (ifølge «Kirker i Norge» og andre kilder, men boken «Kirker i Telemark» samt kirkeleksikonet opererer med 1664). Stavkirken må ha blitt revet først, for enkelte veggplanker fra den er gjenbrukt i gavlene på dagens kirke.

Kirkebygg
Flatdal kirke er en laftet langkirke som i begynnelsen var svært enkel. Den fikk takrytter i 1759, mens dagens vesttårn er såpass nytt som fra 1908, da kirken fikk dagens ytre utforming ved en omfattende restaurering og ombygging etter planer av Haldor Børve («Kirker i Telemark» sier Heinrich Karsten). Før det hadde den allerede vært pusset opp over en årrekke etter å ha kommet på menighetens hender i 1873. Det har naturligvis vært oppussinger i nyere tid, ikke minst en restaurering i 1952 etter planer av Halvor Vreim og med Finn Krafft som konsulent. Gammelt inventar er hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen. Kirken fremstår i dag med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip, nesten kvadratisk kor og sakristi i den østre forlengelsen (også det fra 1908). Størrelsen er beskjeden: rundt 160 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriet strekker seg også langs den vindusløse nordveggen. Blåfargen på benkene og søylene står i kontrast til de lyse fargene i kirkerommet ellers. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midterste er klart størst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Et krusifiks fra 1200-tallet henger over den høyre korbuen.

Altertavlen antas å være samtidig med kirken. Det er en etasjetavle med et nattverdsbilde på predellaen, korsfestelsen i storfeltet (og de to røverne korsfestet i smalere sidefelt) samt to små bilder av engler i etasjen over. En altertavle med et bilde av den oppstandne Kristus malt av Jørund Telnes i 1876 henger nå på korets nordvegg. Den ble i sin tid gitt til kirken av M.B. Landstad.

Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom den høyre (søndre) korbuen. Prekestolhimlingen er fra middelalderen, og det er også døpefonten. Begge var i en årrekke lagret på kirkeloftet før de ble tatt i bruk igjen. Dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av Venheim orgelbyggeri i 2002. Det gamle orgelet (fra 1922) er etter noe om og men tatt i bruk i Kviteseid gamle kirke. Kirkeklokkene er fra 1641. Et par portalplanker fra stavkirken samt spiret fra 1757 oppbevares i våpenhuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården. En gravstein med runer fra stavkirkens tid (siste halvdel av 1100-tallet) lå tidligere foran inngangsdøren, men er sendt til Oldsaksamlingen. Vest for kirken er et bygg som kan tenkes å være servicebygg (ev. bårehus).

Flatdal kirke

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 184–187
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 136–137
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 495
  • Kirkesøk
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden