Stikkord: Finn Krafft

Bakgrunn
NAFs veibok omtaler Fåvang kirke som en «hardhendt ombygd middelalderkirke», men hva finner vi egentlig av middelalder her? Det er ikke noe stavverk igjen, selv om noen planker fra en tidligere stavkirke (enkelte med synlige bumerker og knivristninger på nordsiden ute og på sørsiden innvendig) er brukt i kirken. Så når det sies at den gamle stavkirken ble flyttet rundt 1600, bør vi nok heller lese det som at den ble tatt ned og delvis gjenbrukt ved byggingen av ny kirke. Det ser for øvrig ikke ut til at man har identifisert det tidligere kirkestedet med sikkerhet. Dagens kirke ligger et stykke sør for Fåvang sentrum.

Kirkebygg
Fåvang kirke er en korskirke i bindingsverk med ca. 170 plasser. Dateringen er ikke helt sikker, men bevarte regnskaper begynner i 1617, da det ble snekret et pulpitur. Senere følger utgifter til gulv, stoler, nytt vindu osv. Et hefte om kirken som er utgitt av menighetsrådet, forteller på denne måten historien om byggingen og vedlikeholdet av kirken. En tradisjon vil ha det til at den ansvarlige for ombyggingen eller nybyggingen var Werner Olsen, som ellers stod bak ombygginger av Ringebu stavkirke, Vågå kirke og Lom stavkirke. Det ser ut til å være delte meninger om dette og ingen håndfaste bevis i noen retning. Tårnet er ikke akkurat slik vi forbinder med Olsen, men det behøver ikke nødvendigvis bevise noe som helst. Det mangler for øvrig regnskaper for bl.a. 1640-årene.

Kirken har våpenhus i vest (med hovedinngang i vest og rullestolinngang i nord) og på den søndre korsarmen. Koret er i den østre korsarmen, og det er sakristi på nordsiden av koret med utgang i øst. Det har vært ombygginger, ikke minst i 1900-01, da kirken blant annet fikk nytt panel utvendig og innvendig og våpenhusene ble bygget større. Kirken var på denne tiden hvitmalt og hadde skifertak. Noe av panelet ble fjernet i 1937, og man oppdaget de nevnte stavkirkeplankene. Kirken ble så restaurert fra 1949 til 1951. Paneling, farger m.m. ble endret, vinduer gjort mindre, Johan Amrud malte treskurd og Finn Krafft bestemte farger og restaurerte altertavlen, søylemarmoreringen osv. Kirken ble gjeninnviet av biskop Kristian Schjelderup den 9. september 1951.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken galleri i vest som strekker seg langs vestre korsarms nord- og sørvegger. Vi kan glede oss over renessansealtertavle og -prekestol, begge datert til 1600-tallet. Altertavlen har ikke de vanlige bildene av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen i tre nivåer, men to rader à fire bilder, nesten som en tegneserie. I nederste rad ser vi (fra venstre til høyre) Moses med lovtavlene, Jesus i Getsemane, Jesus med tornekrone og yppersteprest Aron med røkelseskar. I øverste rad er motivene Jesus som den gode hyrde, den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, den oppstandne Kristus og den seirende frelser. Det sies at sogneprest Otto Ørbech var den drivende kraft bak utsmykningen, og navnet hans er å finne på altertavlen sammen med årstallet 1703, da tavlen og prekestolen ble reparert. Navnet hans er også å finne på altertavlen i Ringebu og på en votivtavle i Venabygd kirke.

Prekestolen stod tidligere på nordsiden av koråpningen, men er nå på sørsiden. Prekestoltrappen går fra koret, og over den stod det før flyttingen et treskjærerarbeid med akantus med en påminnelse til presten: «Kom Jesus Christum i Hue». Dette står nå over sakristidøren. Prekestolen har fem fag med malte felt vendt mot menigheten. Fra venstre til høyre ser vi Jakob den yngre, Paulus, den seirende Kristus, Peter og Johannes. Under bildene er en formanelse til menigheten: «Paa alt det som er hørt — er dette end-talen — Frÿct Gud — og holt hans Bud — det bør hvert meniske giøre».

Døpefonten står nord for korskillet. Den er i tre, åttekantet og nesten kalkformet. Den er ikke datert i heftet om kirken, men teksten kan tolkes som at den er fra restaureringen i 1951. Døpefatet av tinn er fra 1648.

Kongemonogrammet i korskillet (for Kristian VII) ble skåret av Kristen Listad i 1789, da 63 personer gav penger til arbeidet. Også krusifikset på østveggen i nordre korsarm (det stod en gang over koråpningen) tilskrives gjerne Listad, men heftet om kirken er svært forsiktig i formuleringen og sier at man ikke vet med sikkerhet når det er fra.

Det sies ellers i Norsk biografisk leksikon at Peter Kastrud dekorerte kirken i 1755 (som ganske ung, bare et par og tyve år), uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva dette bestod i.

Kirken har hatt flere orgler. Det som er i bruk nå, står i nordre korsarm og ble levert av Ryde & Berg og innviet 26. januar 1997. Johan Amrud stod for utsmykningen av det, og sønnen Tormod sies å ha foreslått maling til orgelhuset, mens forgyllingen er utført av Randi Pedersen. På vestgalleriet står et gammelt Jørgensen-orgel med en fasade skåret av Amrud i 1951.

Blant andre ting vi finner i kirken, er en votivtavle fra 1684 som viser Jesus i Getsemane mens disiplene sover. En annen tavle gitt av Mari Massue i 1694. Nok et maleri — av Jesusbarnet på Marias fang — ble gitt i 1732 av «Peder Ellingsen Tofte og hans Hustrue Maren Endresdatter».

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et steingjerde og strekker seg et godt stykke vestover fra kirken. Det er bygget et bårehus med inngang i kirkegårdsmuren nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

• Lorentz U. Pedersen: Fåvang kirke (hefte uttgitt av Fåvang menighetsråd, 1987; revidert 2001)
• Fåvang kirke (flerspråklig flyveblad som deles ut ved kirken)
• Ringebu kirkelige fellesråd
• Wikipedia
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 599
• Kirkesøk
• NAF veibok 2007–2009, s. 291
• Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden