Stikkord: Finn Krafft

Vevring kirke

Vevring kirke
Foto: Britt Kringlen, fra Kulturminnesøk

Bakgrunn
Vevring i Naustdal (fra 2020 Sunnfjord kommune) har hatt kirke siden middelalderen. En kirke er omtalt i Bergens kalvskinn ca. 1330. Dette var en stavkirke som antas å være oppført på 1100- eller 1200-tallet. I 1686 ble kirken omtalt som en tømmerkirke med kor og våpenhus i stavverk, hvilket formodentlig betyr at stavkirkens skip ble erstattet med et laftebygg, mens gamle deler ble gjenbrukt i de andre bygningsdelene. Deler av kirken ble rapportert å være i dårlig stand. Senere ble kirken satt i stand, men på 1770-tallet stod kirken til nedfalls, og en storm gjorde skade på taket. Historien deretter synes dårlig kjent, men denne kirken ble revet i 1846.

Kirkebygg
Dagens Vevring kirke er oppført på grunnlag av typetegninger av H.D.F. Linstow. Byggmestre var Jakob Høyvik og Bendix Johannesen, og kirken er oppført på samme tuft som de tidligere kirkene. Den ble vigslet den 16. september 1846. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 225 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har et sakristitilbygg på nordsiden. Både den smale kordelen og sakristitilbygget er fra perioden 1944–1950, da kirken ble utvidet ved Lars Gjelsvik. I utgangspunktet var det bare kor i østre del av hoveddelen (med skipet). Små tilbygg nord og sør for tårnet er fra 1988 og rommer henholdsvis kjøkken og toalett.

Interiør og inventar
Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korpodiet, som man vel kan kalle det, strekker seg litt utenfor den smale delen, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står i skipets (eller korets) sørøstre hjørne. Det er orgelgalleri i vest, og det meste av området under galleriet er fradelt fra skipet og møblert med småbord og stoler for barn.

Altertavlen har form av et alterskap fra 1510, trolig fra Lübeck. Alle de tre figurene i hovedfeltet holder et jesusbarn. Fra venstre mot høyre ses jomfru Maria, Kristoffer og Anna (sistnevnte bærer også Maria). De opprinnelige figurene ble fjernet før 1830, men kopier ble laget av Maja Refsum og malt av Finn Krafft rundt 1950. Innsiden av hver av dørene har to helgenbilder. Til venstre ses Katarina (øverst) sammen med Olav den hellige, og nedenfor er Laurentius og Barbara. Til høyre øverst er en uidentifisert biskop sammen med Margareta av Cortona, og under ses Birgitta samt en helgen som er usikkert identifisert som abbed Marinus.

Døpefonten er i likhet med prekestolen fra 1846, klokken er støpt ved Laxevaags Værk i 1871, og kirken har et tolv stemmer Vestre-orgel fra 1965.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestre del av kirkegården, der det finnes et krigsminnesmerke over Leo Aarseth samt et minnesmerke over lekpredikanten Anders Redal.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullensvang kirke

Ullensvang kirke

Bakgrunn
Ullensvang prestegjeld og kommune omfattet i gamle dager også Odda, og de to kommunene ble slått sammen igjen (samt med Jondal) i 2020. Kirken står på Lofthus, sør for og på grunn fra prestegården (gnr. 76), som har gitt navn til kirken og kommunen.

Det verserer forskjellige dateringer av kirken. Ifølge Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) er den trolig reist rundt 1200 (muligens basert på korets østvindu med mannshoder), mens det i «Norges kirker» antydes 1250–1300 (på grunnlag av vinduers og portalers stil samt et sagn som sier at kirken er bygget av skotter). Uansett har vi å gjøre med en langkirke av stein der det er brukt kleberstein i hjørner og vindus- og portalåpninger. Kirken hadde opprinnelig ikke tårn, men den ble utvidet og restaurert i 1883–85 etter planer av Christian Christie og med Haldor Børve som arbeidsleder. Skipet ble da forlenget vestover, og kirken fikk det vesttårnet den nå har, med den gamle vestportalen satt inn vest i tårnfoten. Det kom til tre utbygg (to på sørsiden, ett på nordsiden) med møneretning vinkelrett på kirkens lengderetning. Mye av det gamle inventaret ble kastet ut og erstattet med nygotisk inventar. Mye av det nygotiske preget forsvant så ved en restaurering i 1958 under ledelse av Arnstein Arneberg.

Fra sørøst
Fra nordøst

Kirkebygg
Ullensvang kirke er altså en langkirke i stein med lavere og smalere, rett avsluttet kor, og den har vesttårn og altså tilbygg i nord og sør. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 350. Foruten nevnte vestportal har skipet en gjenmurt sørportal. Korets sørportal fører til sakristiet, som har utgang i vest. Det finnes en rekke lansettformede vinduer, både med og uten kløverbue og fra forskjellige tider. Det mest interessante vinduet er nok det nevnte østvinduet i koret.

Mot koret
Mot koret. Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk.

Interiør og inventar
Interiøret er preget av Arnebergs restaurering. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen i øst er spissbuet. Gulvet i innerste del av koret er et par trinn høyere enn resten av gulvet i kirken. Korets østvindu har hatt forskjellige glassmalerier. Vinduet fra 1875 ble byttet ut allerede i 1884, og det igjen i 1955. Det er Bernhard Greve som har laget det nåværende glassmaleriet, og det fra 1884 er flyttet til et annet vindu. Det i østvinduet viser bl.a. bebudelsen. Det er ingen altertavle ved alteret, men en tidligere altertavle henger på nordveggen. Den ser ut til å være satt sammen av forskjellige deler. De to bildene, som skal være malt i 1707, viser nattverden og korsfestelsen.

Korets østvindu innenfra
Korets østvindu utenfra

Prekestolen er nær skipets sørøstre hjørne. Den er fra tidlig 1600-tall og var stuet bort på loftet etter Christies restaurering, men ble restaurert av Ove Qvale og Finn Krafft i 1947–48 og satt op igjen i kirken med to nye sidefelt. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen. Et Thorsen-orgel fra 1909 ble i 1959 byttet ut med et Jørgensen-orgel, som fortsatt ser ut til å være i bruk. De to klokkene antas å være fra hhv. ca. 1200 og 1400-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på kirkegårdens nordvestre del. Kirkegården er inndelt i flere felt med grusganger imellom, og det er parkeringsplass på nordsiden. Nordvest for kirken er prestegården, der flere bygninger er fredet.

Ullensvang kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sande kirke

Sande kirke

Bakgrunn
Sande kirke i tidligere Gaular kommune (fra 2020 i Sunnfjord) er stedets tredje kirke. Den første er omtalt i 1327–28 i forbindelse med pavelige regnskaper. Dette var formodentlig en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke rundt 1620, og det ser ut til at denne overtok som Gaulars hovedkirke. Tømmerkirken ble avløst av dagens kirke i 1864. Få år tidligere, i 1861, hadde det gått to ras som tok med seg deler av tunet over kirken, men kirken ble reddet av kirkegårdsmuren.

Kirkebygg
Sande kirke er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Det antas at den ble oppført etter typetegninger av H.D.F. von Linstow, og den ble innviet den 15. desember 1864. Til å begynne med var koret i samme del som skipet, og kirken hadde ikke noe spir, bare en enkel tårnhjelm, visstnok ganske lik Bygstad kirke. Året etter fikk kirken sakristi i form av en halv åttekant; det er dagens kor. Spiret kom til i 1889. I 1943–44 ble kirken ombygget etter tegninger av Johan Lindstrøm. Tårnet hadde seget og måtte restaureres, og spiret ser noe annerledes ut i dag enn i 1889. (Se gamle bilder her og her.) Sakristiet ble gjort om til kor og ble åpnet mot skipet, og nytt sakristi ble oppført på sørsiden av koret. Ellers var ikke de ytre endringene dramatiske, men mye ble endret i kirkerommet. Utvendig har kirken liggende panel. Kirken ble malt utvendig sommeren 2017.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og dette podieaktige partiet strekker seg litt inn i den delen av bygningen som utgjør skipet. Formen på korbuen er fra ombyggingen i 1940-årene. Til å begynne med var kirken umalt innvendig, men den skal så ha fått matte blåtoner. I 1928 ble interiøret malt i kraftige farger, med oransje vegger (med mørkfiolett nederst), blå hvelving dekorert med stjerner og grønne benker. I 2002 ble fargebruken dempet en god del, idet skipet fikk gråhvite vegger og koret en varm gulfarge. Samtidig ble et par benker fjernet bakerst, og foran i kirken ble korpodiet forlenget med en meter og fremste benk på hver side flyttet ut til langveggene.

Altertavlen er opprinnelig fra 1620, men er bygget om i 1795 og 1864 og restaurert i 1945, tilbakeført mot renessansestil. Treskjærerarbeidet ved den anledning ble utført av John Myhre, og Finn Krafft gjorde malerarbeid. Bildene viser Jesu dåp, nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Den restaurerte tavlen avløste en tavle som Ferdinand Kjerulf Tranaas hadde malt til Førde kirke, der den ikke ble brukt. Tavlen har senere endt opp i Kåfjord kirke i 1954. Det var for øvrig Tranaas som valgte interiørfargene i 1928.

Prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten er begge fra ombyggingen i 1940-årene. Kirken har et Vestre–orgel fra 1954. De to kirkeklokkene er støpt av Laxevaags Værk (1897) og Olsen Nauen (1989).

Kirken er omgitt av kirkegården, og ved parkeringsplassen øst for den står et servicebygg. Prestegården ligger på den andre siden av Gaula, øst for fylkesvei 610.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øyestad kirke

Øyestad kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Øyestad kirke ved Rykene er en av Arendal kommunes to gjenværende middelalderkirker. Den var imidlertid blitt ombygget nærmest til det ugjenkjennelige før den brant i 1900 (se tegning fra før brannen) og ble restaurert eller snarere rekonstruert av ruinene. Øyestad var i sin tid hovedkirke i et prestegjeld som var såpass omfattende at kirken ble kalt Kristiansands lille bispestol. Prestegjeldet omfattet også Fjære (med Grimstad), Froland og Hisøy, før disse i tur og orden ble utskilt som egne prestegjeld fra 1840-tallet av. Til slutt ble kirken avløst av Bjorbekk kirke som hovedkirke for både sognet og prestegjeldet.

Kildene er uenige om kirkens alder, og anslagene begrunnes ikke alltid. Det ser imidlertid ut til at de tidligere gikk på ca. 1150–1250, mens man nå orienterer seg mot litt senere på 1200-tallet. Kirkevergen antyder byggeperiode 1250–1300 i forordet til jubileumsboken. Som for flere middelalderkirker har vi å gjøre med en opprinnelig romansk kirke som senere har fått gotiske trekk. Det later til at skipet (i gråstein og med kleberstein i hjørnene) er eldst og hadde apsis i sin tid. Etterhvert er apsiden fjernet og det har kommet til vesttårn, kor og sakristi i tre (trolig laftet, ihvertfall koret). Den 18. mai 1900 brant altså kirken idet en bråtebrann kom ut av kontroll på en vindfull dag. Enkelte inventargjenstander (som et dåpsfat fra 1540, noe altersølv og et par lysestaker) ble reddet ut, men det meste gikk tapt, deriblant en rikt utskåret altertavle og en prekestol fra 1636. Kun enkelte murvegger stod igjen etterpå, trolig temmelig varmeskadet. Det later til at kalkmalerier på veggene som var oppdaget, men ikke fullstendig avdekket, gikk tapt i brannen. Bispehodet over sørportalen klarte seg, mens et kongehode over vestportalen (mot tårnet) ble slått i stykker i brannnen.

Etter brannen
Etter brannen

Etter brannen ble kirken gjenreist i 1902 etter tegninger av Jørgen Berner. Vi snakker stadig om en langkirke, og i tillegg til det rektangulære skipet med takrytter nær østenden er det et rett avsluttet kor og sakristi i øst og et lite våpenhus i vest. Korutsmykningen ble endret i 1962–63 med Finn Krafft som konsulent. I 2006–2008 ble kirken restaurert utvendig etter at det i en årrekke hadde vært problemer med mørtelen. I forbindelse med arbeidet ble det også lagt på puss på skipets yttervegger, der man tidligere kunne se steinen i muren. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250, mens en rekke kilder opererer med 300.

Øyestad kirke
Sørportal med biskop
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
På trappen under sørportalen er det rester av et solur. Vindusåpningene i sørmuren var før brannen delvis gjenmurt til romanske former, men i disse dager er de gotiske. Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Det er spissbuer av tegl omtrent midt på skipet og mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Interiør før 1900
Slik så det ut inne i kirken før brannen i 1900. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Den gamle altertavlen som gikk med i brannen i 1900, hadde bilder av nattverden og kvinnene ved den tomme graven. Ny altertavle og prekestol ble tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Alterbildet ble malt av hans bror Kristofer Sinding-Larsen og viser Jesus i Getsemane. Under restaureringen i 1962–63 ble det imidlertid byttet ut og hengt på korets nordvegg. I stedet fikk tavlen en motasje av nye bilder malt av Terje Grøstad. I midten er et bilde av Kristus in mandorla, og dette er omgitt av fire motiver fra Jesu lidelseshistorie. Til venstre ser vi inntoget i Jerusalem (øverst) og nattverden, og på høyre side tornekroningen og korsfestelsen. Rammen ble beholdt ved oppussingen, men ble forgyllet og fikk ekstra søyler på sidene. Den nye prekestolen er holdt i en slags renessansestil og fikk også nye bilder laget av Grøstad på 1960-tallet. Det dreier seg blant annet om et gudsøye og evangelistsymboler. Grøstad gjorde også annet arbeid i koret, så som å male alterringen. Døpefontens klebersteinssokkel er fra middelalderen, men fikk etter gjenoppbyggingen en ny topp tilpasset det bevarte dåpsfatet fra 1540.

I 1902 kjøpte man et brukt orgel fra Døvekirken i Oslo (som da holdt til et annet lokale enn dagens) til Øyestad. Det antas å ha vært et Olsen & Jørgensen-orgel, og et bilde i jubileumsboken viser et lite orgel (nærmest kisteorgel) med to manualer og pedal. Innsamlingsaksjon for nytt orgel begynte imidlertid ganske snart, og på 1920-tallet gjorde en gave at nytt orgel kunne anskaffes. Nytt 9 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Olsen & Jørgensen ble innviet den 2. juni 1925. Det ble ombygget av Jan Erik Spigseth i 1977, og resultatet er fortsatt å se på vestgalleriet.

De to kirkeklokkene er støpt av Ole Olsen & Søn, og samme firma installerte automatisk ringing i 1991. Kirken har ellers blant annet en Kristian IV-bibel fra 1633.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså fra middelalderen, men er som sådan ikke spesielt stor: 10 dekar sies det i jubileumsboken. Det er imidlertid en rekke gamle og særpregede gravminner der, hvorav det eldste skal være fra slutten av 1700-tallet. En minnebauta over tolv ofre for den annen verdenskrig ble innviet på kirkegården i 1946. Ofrenes skjebne er omtalt i jubileumsboken. Nord for kirken står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus.

Øyestad gård, på sørsiden av Rykeneveien (fylkesvei 407) var i sin tid prestegård, men ble solgt i 1895 og er i privat eie. Kapellangården (Vestre Øyestad) ble solgt i 1847. Klokkergården var i sin tid Rykenes første skolestue. Allstad (tidligere Opplysningsvesenets fond) har et bilde av dagens prestebolig (Fjellstad på Bjorbekk, oppført i 1909).

Øyestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tovdal kirke

Tovdal kirke

Bakgrunn
Tovdal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Åmli i 1967. Forbi stedet renner Tovdalselva, som før den renner ut i fjorden ved Kristiansand, skifter ifølge kartverk på nettet navn til Topdalselva. Lokale dialektforskjeller? Tovdal tilhører samme sogn som Åmli kirke.

Kirkestedet er fra før reformasjonen, og det skal ha vært flere kirker i området i gammel tid. Ved Austenå, et stykke oppstrøms, sies det fortsatt å være synlige kirketufter nede ved elven, og en tradisjon vil ha det til at det også har vært kirke på Vestenå, på motsatt side av elven. Tovdals tidligere kirke lå i likhet med dagens kirke på gården Hillestads grunn, og den bar også Hillestad-navnet. Etter kirkeauksjonen kom den på allmuens hender i 1780. Den skal ha vært i god stand i 1802, men «brøstfeldig» i 1820. I 1818 forelå det planer om å bruke gamlekirken (etter reparasjon) som kor og sakristi og utvide med nytt skip, men det ble nybygg. Det gikk muligens litt over stokk og stein, for menigheten ble irettesatt av biskopen for ikke å ha innhentet relevante formelle tillatelser. Ny kirke ble oppført i løpet av 1820 på samme tomt på allmuens bekostning — trolig på samme tuft, altså med koret der gamlekirkens skip hadde vært. Hvem som var byggmester, er ikke kjent, men det har vært spekulert i om det kan være Gjermund Gunnarson Veum, som bygget Gjøvdal kirke en god stund tidligere. Formelt innviet ble kirken først den 4. mars 1827.

Kirkebygg
Tovdal kirke er en laftet langkirke med 105 sitteplasser (ifølge Kirkesøk, mens fellesrådet sier 130). Skipet er rektangulært og relativt kort, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1980) i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. (Kirkens orientering er omtrent fra nordvest til sørøst.) Kirken har utvendig panel. Det er ikke helt klart når det kom på, men det skal ha vært umalt så sent som i 1835, skjønt kanskje hadde man smurt på noe for å beskytte den. I 1837 fikk den rød farge, som visstnok ble blandet i tjære. Deretter ble den hvitmalt i 1854. Så ble den rødmalt i 1932, men hvitmalt igjen i 1964 etter en hard lokal strid. Sommeren 2011 så den ut til å ha behov for litt mer maling.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og nord. I (sør)øst er det tydelig korskille, men ingen høydeforskjell på gulvet. Deler av interiøret ble malt i 1848. I 1885 ble det overmalt med brunt og gråhvitt. I 1930–32 ble kirken pusset opp ganske grundig med utgangspunkt i en plan av arkitekt Wilhelm Swensen. Ved den anledning ble det gjort om en god del i kirkerommet. Blant annet ble det satt inn korgitter med dreide stolper, og interiørfarger ble satt av Finn Krafft.

Kirken fikk enkelt utstyr. Fra starten av hadde den bare et kors ved alteret. Det ble malt i 1848 av Kittel Kittelsen. I 1929 kom det på plass et alterbilde, en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen (eller «Oppstoda») fra Bragernes kirke, her malt av Rasmus Strømme. Han skal ha malt det etter en kopi i Mandal kirke som siden er erstattet med et kors. Man var neppe helt fornøyd med dette bildet, for allerede i 1932 ble Kittelsens kors restaurert og satt inn i altertavlen i bildets sted. Bildet ble hengt på korveggen i stedet.

Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret. På sørsiden i koret står en klokkerstol, og i det nordøstre hjørne er en skriftestol. Døpefonten med tilhørende fat er fra 1600-tallet og har stått i gamlekirken, men ble brukt som vaskeservant i en årrekke før den kom inn i kirken. Kirkeklokken ble omstøpt i Nederland i 1682. Det finnes gammelt kirkesølv som er overført fra den tidligere kirken. Kirken hadde først et vanlig husorgel, men fikk pipeorgel i 1961 etter en innsamling. Orgelet sies i fellesrådets handlingsplan å være dårlig. Lynavleder skal være montert i 2010. Det er ca. 6 gudstjenester i året i Tovdal.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården i nord, vest og sør, og det er parkeringsplass i øst. På østsiden av fylkesvei 3706 ligger nevnte Hillestad gård, som i sin tid ble solgt med forbehold om at presten måtte få bo der ved besøk til Tovdal anneks. I dag huser den et feriesenter med galleri.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndeled kirke

Søndeled kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Søndeled kirke er opprinnelig en middelaldersteinkirke som er blitt utbygget til korskirke med deler av tre. Vegger fra steinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og det antas at kirken ble oppført en gang i perioden 1150-1250. Kirken ble kjøpt av allmuen på kirkeauksjonen i 1723, ble påbygget tårn i 1752 og ble altså utvidet til korskirke i 1768 (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Tårnet ble ombygget i 1772, og kirken fikk utvendig bordkledning og maling i 1775. Koret er innerst i østre korsarm, og det er sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vesttårnets fot, med inngang i sør. Kirken har tre gallerier og til sammen rundt 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Eksteriør, interiør og inventar har gjennomgått flere endringer. Opprinnelig var kirken sparsommelig utstyrt, slik det fremgår av Stavanger domkapittels jordebok (den såkalte Graagaas) fra 1626. Kirken fikk fargerikt interiør med skymalinger i taket på 1700-tallet. Takhvelvingen ble malt av Salve Torjussen Flaten i 1784 og signert STS. Interiøret unntatt taket ble senere overmalt med gråtoner, men i 1921-24 ble kirken restaurert etter planer av arkitekt Lars Backer og med Peder Arnold Hansen som arbeidsleder og Finn Krafft som ansvarlig for maling. Det ble feiret jubileum i 2000, og i den forbindelse ble det utgitt bok om kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans Olav Stegarud, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Selve alterbordet ser ut til å være beholdt fra steinkirken. Korskillet og altertavlen ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1788. Det var blant hans siste store kirkeoppdrag (han skar korskillet til Risør i 1790, hvorav bare monogrammet er bevart). Weierholt hadde tidligere arbeidet med kirker som Flosta, Dybvåg og Austre Moland. Kongemonogrammet på korskillet er for Kristian VII. Korskillet ble fjernet i 1862 og gjeninnsatt ved restaureringen i 1924. Altertavlen har to bilder omgitt av søyler og akantusutskjæringer og med tre engler på toppen, og forbildet skal være altertavlen i Holt kirke (som antas å være skåret av Nicolai Borg). Bildene ble malt av Christian August Lorentzen i 1795. Hovedbildet viser Jesus i Getsemane, og over dette bildet er et oppstandelsesbilde. Getsemanebildet ble senere bestilt også til Vegårshei kirke, som har en litt annen versjon av det, mens Lorentzens elev Mathias Stoltenberg malte en mer tro kopi av dette og oppstandelsesbildet til Vang kirke, som siden har fått nytt alterbilde.

Et bilde fra en eldre altertavle fra ca. 1650 henger nå i kirkeskipet. Det er et nattverdsbilde som i sin tid ble bekostet av Jens Nielsen Lem. Bildet er malt direkte på et eikebord, og før restaureringen ble baksiden brukt som salmetavle. Før dette alterbildet kan det ha vært en katekismetavle i kirken. På nordveggen, vis-à-vis dette bildet, henger et annet gammelt klenodium, et antependium fra 1630. Det er et vevd teppe med plantefarger som fremstiller nattverden. Det ble restaurert i 1903-04 og henger i glass og ramme. Jubileumsboken melder om noe behov for konservering.

Prekestolen er fra 1800 og henger på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den har en himling.

Kirkens eldste inventargjenstand er døpefonten i kleberstein, som er fra middelalderen, trolig fra rundt år 1200. Fonten har et ilegg som holder dåpsfatet (i messing) på plass. Det finnes også et eldre messingdåpsfat (første halvdel av 1600-tallet) som er tilbake i kirken etter en årrekke i privat eie, og kirken har to dåpskanner: en i tinn (med årstallet 1790 innpreget) og én i sølv (1959). Det skal ha vært et dåpshus her, muligens skåret av Weierholt, Men man vet ikke hvor det har tatt veien. Kanskje forsvant det i 1800, da den nåværende prekestolen kom på plass. Det finnes også en god del gammelt altersølv.

Kirken har faste, lukkede benker med radnumre på dørene. Som i andre kirker hadde man faste plasser i gamle dager, men dette systemet ble opphevet i 1868. Benkenes ryggvinkel ble justert i 1922, og i 1924 ble alle dørene hengslet samme vei (tidligere hadde det variert). Innerst i koret finner vi Bispestolen i nord og Klokkerbenken i sør, og i selve kirkerommet er Forvalterstolen (en lukket benk med skyvevinduer, oppført for forvalteren på Egelands Verk) i nordre tverrskip og Frøynstolen i søndre tverrskip. En stol som omtales som «Stol no 4» ble ifølge gamle regnskaper leid ut på 1800-tallet. Den stod formodentlig i selve kirkerommet, men det er ikke funnet spor etter den. En brudestol som antas å være fra senmiddelalderen, står ved den gamle sørportalen (som ikke er i bruk). Mellom bispestolen og prekestolen henger en minnetavle over kapellanen Christen Svenningsen og hans familie, malt i 1664 av ukjent kunstner.

På brystningen på vestgalleriet (der orgelet står) har fem fyllinger avbildninger av jakobssønnene Ruben, Simeon, Levi, Juda og Zebulon. Kirken fikk sitt første orgel i 1896. Det kom fra Olsen & Jørgensen og hadde seks stemmer (ett manual). Dette er siden skiftet ut og havnet i Ramsund kapell, der det var i bruk til 1970. Dagens orgel er fra 1961 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Jacob Rendler i 1751 (i forbindelse med at kirken fikk tårn), mens den andre er støpt av Knud Børgersen Riise (i Tønsberg) i 1839.

Blant andre inventargjenstander kan nevnes et timeglass, en Kristian III-bibel fra 1550 og fire gamle kollektbøsser («tiggertavler»). Et par gamle messehagler fra kirken er å finne i Kunstindustrimuseet i Oslo, hvorav den ene fra tidlig på 1500-tallet. Dessuten henger en messehagel fra 1800-tallet i sakristiet. Dagens messehagler ble laget av Tone Moe på midten av 1990-tallet.

Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en mur. Jubileumsboken omtaler seks kirkegårdsutvidelser og plotter dem inn på et kart. Beplantning og gravskikk har endret seg gjennom årene, og jubileumsboken gjengir gamle bilder med andre typer gravsteiner enn dagens oppreiste. Under kirken er et gravkammer fra slutten av 1600-tallet der det fortsatt er fem kister. Sør for kirken går en lindeallé mellom kirkegårdsporten og hovedinngangen, og på nordsiden står et bårehus. Like borti veien er et bedehus.

Søndeled kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokken kirke

Stokken kirke

Bakgrunn
Stokken kirke ligger like vest for Eydehavn. Opprinnelig hørte området til Holt prestegjeld, før det i 1747 ble utskilt et prestegjeld bestående av Austre Moland, Tromøy og Barbu som ble delt i tre i 1877. Stokken fikk egen kirke i 1879, da som anneks til Austre Moland, mens Barbu fikk kirke året etter. I dag utgjør Stokken et eget sogn.

Stokken kirke
Stokken kirke
Innngangsportal
Sørenden

Kirkebygg
Stokken kirke ble tegnet av J.C. Reuter, oppført under byggmester Carl Svendsen og innviet den 13. august 1879. Det er en langkirke i tre (bindingsverk) med ca. 400 plasser. Ved siden av er et påbygg med menighetssal og ungdomslokaler. Tegningene for kirken er siden brukt ved bygging av Færvik kirke og Bjorbekk kirke.

Stokken kirke
Innngangsportal
Krigsminnesmerke
Sørenden

Interiør og inventar
Kirkerommet er malt om et par ganger. Til femtiårsjubileet ble interiøret malt av Emil Rummelhoff, som i tillegg til å male vegger og benker også dekorerte prekestol og galleribrystning (frise med kornaks og vindruer) samt malte draperier på brystningen langs korveggen. Hans grønntone ble endret noe etter forslag fra Finn Krafft til 75-årsjubileet i 1954, da kirken fikk sine nåværende interiørfarger. Disse ble videreført da kirken ble malt på nytt til hundreårsjubileet, og også draperiene ble malt opp igjen. Det er orgelgalleri over inngangen og gallerier også langs langsidene.

Altertavlen viser Jesus i Getsemane og ble malt av Hedvig Lund, visstnok sammen med hennes mann, Bernt Lund. Bildet hadde vært brukt i altertavlen i Austre Moland kirken til erstatning for det tidligere alterbildet, men det gamle bildet ble tatt tilbake, og det nye ble noe senere gitt til Stokken kirke. Det er anbragt i en nygotisk innramming av Ludvig Karlsen, som var byggmesterens sønn og bare sytten år på det tidspunktet. Det samme motivet er øvrig å finne i altertavlen i Løten kirke og i et maleri i Våler kirke (før brannen ihvertfall).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Rummelhoff malte evangelissymboler på prekestolen, men kom til å bytte om symbolene for Matteus og Lukas, slik at vi får Matteus med bevinget okse og Lukas med bevinget menneske. Døpefonten er en avstøpning av fonten i Vartov hospitalskirke i København (der originalen er laget av Christopher Borch). Kummen bæres av tre englehoder på en vridd søyle med vinranker og akantusblader.

Kirken i gamle dager
Før Rummelhoff
Etter Rummelhoff

Orgelet sies (i kirkeleksikonet og andre steder) å være et ni stemmers Jørgensen-orgel fra 1928. Det må sies å være relativt gammelt. De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn og på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk året før kirkeinnvielsen. Den er relativt kupert og inndelt i flere delområder, hvorav det like vest for kirken er det eldste, og det har vært flere utvidelser. For eksempel ble den såkalte kirkegården i skogen eller kapellkirkegårdnen tatt i bruk i 1918 under spanskesykeepidemien. Et gravkapell i tre ble innviet den 31. oktober 1925. Etter krigen ble området nord for kirken tatt i bruk. Et krigsminnesmerke på kirkegården ble avduket den 7. juni 1947. Det finnes også en kirkegård ved Helleheia.

Stokken kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Risør kirke

Risør kirke

Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.

Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.

Risør kirke
Risør kirke
Risør kirke
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.

Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.

Risør kirke
Risør kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.

Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.

I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.

Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.

De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård (se kart) på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.

Risør kirke
Risør kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som eget prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hornnes kirke

Hornes kirke

Bakgrunn
I likhet med flere kirker i området er den på Hornnes nevnt første gang i 1327. Det dreier seg om paveutsendingens tienderegnskap, som ble kopiert av P.A. Munch i Roma på 1800-tallet. Dette var etter all sannsynlighet en stavkirke som hadde noen år på baken da den fant veien inn i disse regnskapene. Hornnes var tidligere egen kommune, og Iveland ble fradelt Hornnes i 1886. I 1986 ble Hornnes slått sammen med Evje til én kommune med administrasjon på Evje.

Stavkirken skal ha ligget noe lenger vekk fra Otra enn dagens kirke, på den andre siden av veien. Kildene sier ikke mye om kirkens skjebne etter auksjonen i 1723, men den skal ha forfalt, og det ble aktuelt å bygge ny kirke. Dermed gjorde den nye tids mote sitt inntog i Agder. På Hornnes finner vi nemlig den første åttekantkirken i indre Agder, og også interiørmessig kom det nye impulser til stedet. Forbildet skal i det vesentlige være Klæbu kirke, som er grunnlag for det omkostningsoverslaget som ble utarbeidet under planleggingen, uten at man vet sikkert hvem som laget tegningene i den forbindelse. Byggmester ved oppføringen var Leg Akselsen Hallingskaar, og byggingen tok til sommeren 1826, et årstall vi finner igjen i vindfløyen. Kirken ble laftet, og innvielsen skjedde den 22. juni 1828.

Hornes kirke

Kirkebygg
Formen på denne åttekantkirken er litt trukket ut langs kirkens lengdeaksen, slik det ofte er. Utover åttekantdelen med skip og kor har kirken påhektede deler med våpenhus i vest og sakristi i øst. Det sies at byggmesteren ikke fulgt de godkjente tegningene ordentlig, og tårnet ble skjevt. Det ble reparert av Anders Syrtveit («Anders kyrkjebyggjar») i 1830. Det meldes om en rekke reparasjonsbehov gjennom kirkens historie. Ikke minst gjelder dette taket, som skal ha voldet endel problemer. Det har også vært gjort endringer, men i 1957 ble kirken restaurert med Finn Krafft som fargekonsulent. Til 150-årsjubileet i 1978 ble innerveggene avlutet.

Interiør og inventar
Kirken har gallerier rundt på sidene helt til overgangen mellom skip og kor (der veggene skrår i korenden). Det mest spesielle ellers er plasseringen av prekestolen, som står midt foran alteret — inspirert av Christiansborg slottskirke i København. Et stykke foran alterringen er et korskille i form av en lav skranke der prekestolen altså står på midten, mens det er trapper på begge sider mellom skipet og korgulvet, som er fire trinn høyere.

Altertavlen har ikke et bilde, men et svart kors på gullfarget bunn. Tavlen har et par inskripsjoner fra Matt 22. Byggmesteren skar navnet sitt inn i døpefonten som han gav til kirken. I tillegg oppbevares en middelalderdøpefont i kleberstein med mulighet for full nedsenkning. Innerst i koret er et par faste benker.

Kirkeklokken er opprinnelig fra 1660 og ble omstøpt hos Olsen Nauen i 1938. Det finnes også noe gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar. Kirken fikk et harmonium i 1912. Dagens orgel er fra 1968 og ble bygget av Vestlandske orgelverksted.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg langt ned mot Otra etter en utvidelse i 1903. I 1958 ble det innredet bårerom under sakristiet. Langs en stikkvei sørøst for kirken står et rødt bygg som formodentlig er redskapshus.

I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Hornes kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holt kirke

Holt kirke

Bakgrunn
Holt fremstår kanskje som et beskjedent lite sted i dag, men kirkehistorisk og industrihistorisk har det spilt en betydelig rolle i Aust-Agder. Fra Svartedauden og frem til 1705 var Holt kirke hovedkirke i et prestegjeld som dekket det meste av Aust-Agder fylke fra Arendal til Telemarksgrensen (unntatt Gjerstad prestegjeld). I det rikt dekorerte kirkerommet finner vi historisk viktig inventar som har vært inspirasjon for mye annen kirkekunst i fylket. Kirken står på prestegårdens grunn (gnr. 33).

Bygningshistorie
Som i en rekke andre tilfeller (f.eks. Søndeled, Dybvåg, Tromøy og Vestre Moland) dreier det seg om en middelaldersteinkirke som senere er blitt utvidet til korskirke med deler av tre. Før det hadde den fått tårn i vest: Årstallet 1682 er å finne flere steder, mens det står 1737 på fialene (hjørnespirene). Middelalderdelen utgjør vestre korsarm, og den gamle østveggen ble nødvendigvis fjernet i 1753, da den store utvidelsen skjedde (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Kirken fikk kor innerst i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Etter utvidelsen hadde kirken 700 plasser; i dag opererer Kirkesøk med 320.

Nordfra
Vestfra
Portal
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Aallebegravelsen
Gammelt kultsted
Prestegårdsbygningen

Det har naturlig nok vært gjort om noe på dør- og vindusåpningene: Vinduene er generelt større enn i middelalderen, og en sørportal er murt igjen. Vestportalen (mot våpenhuset) skal imidlertid være opprinnelig, men med nyere dørblad og dessuten omhengslet etter brannen i Grue kirke. Kirken er restaurert blant annet i 1906 og i 1952–53, ved sistnevnte anledning under ledelse av Finn Krafft.

Mot koret
Østover mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirkerommet har tønnehvelv, og takhimlingen er gjennomillustrert, ikke minst med «den skyfulle himmel», som den er blitt kalt, malt av Anders Møller på 1750-tallet. I takdekoren ser vi også soler og basunengler. Dette ble overmalt med grått på 1870-tallet, da man ikke likte den slags. Senere er det avdekket på 1950-tallet. På veggene her og der er det påmalt søyler som dekor. Det er gallerier som bæres av (ekte) dreide søyler, i endene av vestre, nordre og søndre korsarm. Brystningen på nordgalleriet har bilder av en rekke apostler (se Kunsthistorie.com). Ellers er kirkerommet preget av en rekke faste benker og lukkede gallerier, ofte omtalt som pulpiturer eller kor. Bakerst ved vestinngangen finner vi Kapteinstolen, som var forbeholdt sjefen for militærforlegningen i Holt og hans familie. Lensmannsstolen sies å være under nordgalleriet, skjønt plansjer over kirken omtaler stolen under sørgalleriet som dette. Her satt lensmannen med sognets fanger under gudstjenesten, og vinduet ut mot kirkegården hadde gitter. Det finnes også en stol kalt Degnestolen. De gjenværende lukkede galleriene er på vestsiden av krysset. På nordsiden er Aallekoret (opprinnelig oppført for jernverkseier Ulrich Schnell; siden ble verket solgt til Jacob og Nicolai Aall, men Schnellfamiliens skjold ble beholdt) og på sørsiden Prestekoret. Tidligere fantes også Smith-koret eller Tvedestrand-koret, men det ble fjernet i 1906, etter at Tvedestrand hadde fått egen kirke i 1861. Det var på hjørnet ved døpefonten.

Altertavle
Prekestol
Dåpshus

Korskranken ble laget av Christian Suchow i 1758, og over bjelken finner vi en kalvariegruppe. Uvanlig nok er det ikke noe kongemonogram her. (Det er det heller ikke i Dybvåg kirke.) Utenfor korskranken på nordsiden av midtgangen finner vi et dåpshus skåret av Christian Suchow med en klebersteinsdøpefont fra 1200-tallet. Fonten antas å være laget i et verksted knyttet til Stavanger domkirke. Dåpsfatet er av messing og ble laget på slutten av 1600-tallet.

På hjørnet mellom østre og søndre korsarm henger prekestolen fra 1747, som ble gitt i gave av sogneprest Gjert Davidsen Faye. Den har bilder av evangelistene og har en åttekantet himling (baldakin). I hjørnet av koret er en skriftestol.

Nesten innerst i koret, foran sakristidøren, er alteret og altertavlen. Kirken har hatt flere altertavler gjennom tidene Den eldste altertavlen henger i dag på nordveggen i steinkirken. Det er et alterskap i eik som skal være fremstilt i et verksted ved Limfjoren i Danmark på 1500-tallet. Hovedbildet viser nattverdens innstiftelse, mens bildene på innsiden av dørene viser Moses og Aron. Førstnevnte har i tillegg til steintavlene også et sivstrå, en påminnelse om kurven som ble gjemt mellom sivene på Nilen (2 Mos 2). Treskurden på den nåværende altertavlen er skåret av Nicolai Borg, og tavlen har to bilder malt av Hans Christian Brandt som forestiller nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet ble i 1837 byttet ut med et getsemanebilde malt av Adam Müller, men Brandts bilde ble gjeninnsatt i 1992. Øverst troner en figur av den seirende Kristus, omgitt av et par basunengler.

På vestgalleriet står et orgel som ble bygget av Peter Adolph Albrechtsen i 1840. Orgelet begynte å svikte i mellomkrigstiden, og etter den 2. verdenskrig fungerte det dårlig. Det ble diskutert hva som burde gjøres, så som å kaste det ut eller reparere og utvide det. Det kan se ut til at Riksantikvaren hindret utkastelse, for orgelet anses å ha stor historisk interesse. En periode ble det brukt hammondorgel, før kirken fikk et 16 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Vestlandske orgelverksted på nordgalleriet. I 2001 ble Albrechtsen-orgelet restaurert og er i bruk igjen. Ellers skal Hans van der Meijden ha bygget et husorgel til kirken i 2004. Så restaurerte han Albrechtsen-orgelet i 2019.

Mot vestgalleriet
Mot vestgalleriet med det gamle Albrechtsen-orgelet. Til høyre ses Aallekoret og til venstre Prestekoret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste går for å være svært gammel, muligens omtrent like gammel som kirken. Det dreier seg om en såkalt sukkertoppklokke som visstnok ikke har så fin klang. Den andre er støpt av Gerhard Schimmel i Deventer (Nederland) i 1682, altså samme år som tårnet ble bygget.

Dette var bare et utvalg av det som finnes i kirken. Den som slår opp i litteraturen, vil finne omtale av mange flere inventargjenstander, og i våpenhuset er det en utstillingsmonter med gamle gjenstander fra kirkens historie. Mye av dette er avbildet hos Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Det finnes fire gravkamre under kirkegulvet, men det er lenge siden begravelser fant sted her, og allmennheten har ikke adgang til å se dem. Kirken har en rekke begravelsesskjold fra 1700- og 1800-tallet. Ellers er kirken omgitt av kirkegården, som særlig strekker seg nordover fra kirken. På kirkegården er det seks graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Det er også en minnebauta over to lokale eidsvollsmenn (Jacob Aall og Thor Reiersen Lilleholt) og en minnebyste tilegnet språkmannen Knud Knudsen. Ikke overraskende har familien Aall et eget område på kirkegården kalt Aallebegravelsen (nyrestaurert i 2011), og kirkegården har i det hele tatt et rikholdig utvalg gravminner for folk med kulturhistoriske interesser. Utenfor kirkegården på sørsiden er en minnebauta over ofre for den 2. verdenskrig (et fellesmonument der også ofre fra Laget nevnes). Vest for Holtskleiva står et bårehus som også har toalettanlegg. Det var en periode mye skriverier i lokalpressen pga. manglende vedlikehold av dette og av kirkegården, formodentlig som følge av budsjettkutt.

Vestfra
Portal
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Aallebegravelsen
Gammelt kultsted
Prestegårdsbygningen

Sør for kirken ligger den fredede Holt prestegård med hovedbygning oppført i 1716-18 og den såkalte Allmuestua, som er noe yngre. Sørøst for kirken er Holt landbruksskole. Vest for Holtskleiva mellom noen trær har man anbragt noen gravminner fra år 2–300 e.Kr som illustrasjon på eldre gravskikker. Nes jernverk er bare et par kilometer unna, så vi er virkelig i et område med mange kulturminner.

Vestfra
Portal
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Aallebegravelsen
Gammelt kultsted
Prestegårdsbygningen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden