Stikkord: Finn Krafft

Årnes kirke

Årnes kirke

Bakgrunn
Årnes kirke ligger på et høydedrag ikke langt unna jernbanestasjonen og Årnes sentrum. Etter først å ha tilhørt Nes prestegjeld var den hovedkirke i det som var Årnes prestegjeld, som bestod av to sogn: Årnes og Auli. Prestegjeldene er imidlertid blitt faset ut fra 2004 av. Årnes var en periode prostesete for Østre Romerike, men Nes kirke fikk tilbake den rollen i 2013. I 2020 ble prostiene omorganisert, og Nes kommune flyttet tilbake til Øvre Romerike prosti, som har prostisete ved Ullensaker.

Det var særlig etter at gamle Nes kirke brant i 1854, at det ble aktuelt med kirkebygg øst for Glomma. Nye Nes kirke stod klar i 1860. Gulbrand Johnsens tegninger for Årnes kapell ble godkjent i 1876, byggmester var Günther Schüssler, og kapellet ble innviet den 23. oktober 1878. Men bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Årnes kirke er en nygotisk langkirke i tegl med 375 plasser. Den har rektangulært skip, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden av koret, og i 1930 ble det tilføyd bårerom og venterom for dåpsbarn på hhv. nordsiden og sørsiden av tårnet (arkitekt: Ole Stein). Taket er tekket med skifer.

Interiør og inventar
Innvendig er det vestgalleri med orgel, og fargene ble satt i 1954 etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen, som viser Jesus i Getsemane, ble malt av Marie Sverdrup i 1911 etter et bilde av Heinrich Hofmann (ikke Ludwig von Hofmann, som det står i Norges kirker). Tidligere stod en gipskopi av Bertel Thorvaldsens Kristus-statue på alteret. Prekestolen (sør for korbuen) er på alder med kirken og har seks fag. Døpefonten er åttekantet og står på nordsiden av korbuen. (Kirkeleksikonet omtaler en klebersteinsdøpefont fra 1200, men det er mulig at det er en glipp og egentlig gjelder for Nes kirke.) Kirken har to klokker fra 1878 støpt av J.G. Große i Dresden. Når det gjelder orgelets opphav, er det litt motstridende opplysninger mellom «Norges kirker» og kirkeleksikonet. Ifølge orgelregisteret fikk imidlertid kirken et seks stemmers August Nilsen-orgel i 1881, og i 1978 bygget Jørgensen nytt orgel (13/II + P) med gjenbruk av deler av det gamle orgelet. Orgelet ser ikke ut til være i god stand, og det pågår innsamlingsaksjon for å restaurere det til jubileet i 2028. Det later til at man i den forbindelse har fått et bidrag fra Sparebankstiftelsen. Inventaret (og kirken ellers) er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og ved parkeringsplassen står et hus som later til å være bårehus/servicebygg.

Ved gården Drognes, omtrent en halv kilometer sør for Årnes, var det en sognekirke i middelalderen, men den ble antageligvis nedlagt omkring reformasjonen.

Årnes kirke
Årnes kirke
Årnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Såner kirke

Såner kirke

Bakgrunn, Såner 1
Såner utenfor Hølen har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den fjerde kjente i rekken. Middelalderkirken var viet til St. Olav og hadde festdag 25. oktober (St. Crispins dag). Den er omtalt i 1347 (og, for den saks skyld, i Biskop Eysteins jordebok i 1398), men må antas å ha vært endel eldre. Såner var eget kirkesogn i middelalderen, men kirken ble anneks til Vestby etter reformasjonen.

Såner kirke 2
Altertavle fra Såner kirke 2

Såner 2
Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke, muligens på 1500-tallet. Det var en enkel kirke med rektangulært skip, smalere kor og våpenhus. Kirken hadde saltak med takrytter midt på skipet. Denne kirken gikk på auksjonen i 1723 og ble senere utvidet med tilbygg i hver ende. Den fikk etterhvert 350 plasser, og den hadde faste gårdsbenker. En altertavle fra denne kirken er å finne på Norsk folkemuseum. Etter nesten halvannet århundre i privat eie kom kirken på kommunens hender i 1869, og i løpet av noen år ble det oppført ny kirke.

Såner kirke 3
Interiør

Såner 3
I 1879 ble ny kirke oppført på den gamle kirketomten av brødrene Furuholmen etter tegninger av byggmester Dietrich Bergmann. Dette var en langkirke i bindingsverk med vesttårn, og den ble innviet den 12. mars 1880. Kirkeleksikonet oppgir antall sitteplasser til 500. Kirken hadde glassmalerier i koret utført av Finn Krafft i 1920-22. Denne kirken er skildret mer detaljert i verket Norges kirker (som riktignok avbilder dagens kirke). Kirken ble påtent og brant ned den 25. mai 1995.

Såner kirke
Såner kirke
Såner kirke

Dagens kirkebygg
Dagens Såner kirke er tegnet av Lille Frøen Arkitektkontor og er oppført på fundamentene av de tidligere kirkene. Kirken ble innviet 3. desember 2000 og har 320 plasser ifølge Kirkesøk. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn og apsidalt kor.

Inventar
Et kors i korveggen fungerer som alterbilde. Selve alteret er utformet av Dagny Hald, som også er ansvarlig for prekestolen — som i likhet med mange moderne sådanne er enkel i retning av lesepult. Døpefonten er utformet av hennes mann, Finn Hald. Kirken har et 21 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og Greta Rimington har laget kirketekstiler. I våpenhuset henger et teppe av Dorothea Volkart Nordahl.

Også kulturkirke
Såner kirke besøkes gjerne av kirkekomiteer fra andre steder der kirken har brent ned, når de skal vurdere hva som skal nyoppføres. For øvrig ble det i etterkant av brannen startet arbeid for en flerbrukskirke i Son, idet Såner var å anse som seremonikirke. Resultatet var Son kulturkirke, som ble innviet i 2014.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger der den har ligget gjennom århundrene, med de utvidelser som er gjort. Den er for en stor del omgitt at et steingjerde med flere porter. Porten nedi skråningen mot Vålerveien. Det er også et kirkegårdsstykke på nedsiden av veien. Nordøst for kirken står et kirkegårdsbygg med bl.a. bårerom og toaletter.

Såner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrukkeli kapell

Skrukkeli kapell

Bakgrunn
Da Isumkapellet ble avduket på Maihaugen, ble det lansert som et førreformatorisk kapell. Etterhvert er det blitt datert til 1620-årene, og man er heller ikke så sikker på om det virkelig var et kirkebygg. Det var imidlertid populært i sin tid (og forsåvidt fortsatt), og nydateringen kan egentlig passe ganske godt til Skrukkeli kapell i Hurdal, som er inspirert av Isumkapellet og av 1600-tallets formspråk generelt. Kapellet ligger i øvre del av kommunen, på overgangen mot Hadeland, omgitt av tilsynelatende endeløse skoger. Arkitekt var Henrik Nissen d.y., som kanskje er best kjent som villaarkitekt (mens faren og hans firma tegnet en rekke kirker).

Kirkebygg
Kapellet er laftet. Selve kirkerommet er litt som en stue med beskjeden størrelse og moderat takhøyde til kirkebygg å være. Det kvadratiske tårnet er plassert til side for selve kapellet, og de to forbindes med et lite mellombygg, som inneholder våpenhus. Det er sakristi i tårnfoten. Kapellet har 120 sitteplasser, og det ble innviet i 1923. Koret er i nord, og kapellet fikk ytre bordkledning i 1956.

Interiør og inventar
Kapellets interiør ble av arkitekten tilpasset til en altertavle fra 1600-tallet som hadde ligget på loftet i Hurdal kirke (eller rettere sagt tavlens to øverste etasjer). Kapellet fikk også en prekestol fra 1600-tallet. Det gamle inventaret ble restaurert av Finn Krafft, som også malte kapellet innvendig med barokkinspirerte illustrasjoner. Særlig slående er basunengelkransen i taket. Da Hurdal kirke ble restaurert i 1950-årene, ble altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit. Som erstatning fikk Skrukkeli en ny altertavle inspirert av 1600-tallets former skåret av sogneprest Tormod Rostad i Nannestad. Kapellet overtok også en prekestol som var blitt anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Den fikk nye farger og bilder av evangelistene, utført av «en malermester fra Nannestad». Døpefonten er sekskantet. Nytt orgel ble innviet i 1964. Ifølge kirkeleksikonet kom det fra Bertnsen, altså Snertingdal. Kapellet har to kirkeklokker støpt av J.G. Große i Dresden i 1877 som er overtatt fra Bygdø kapell.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet året etter kapellet. Den er omgitt delvis av steingjerde, delvis av skigard. Et nytt bårehus (halvveis nedgravet) ble oppført og tatt i bruk i 2009 og innviet den 30. mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skedsmo kirke

Skedsmo kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.

Skedsmo kirke

Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.

Mot alteret
Mot alteret. Foto: Siri Johannesen, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.

Mot alteret
I en årrekke fra 1884 hadde kirken en altertavle med en kopi av Tidemands «Oppstandelsen». Fra Kulturminnebilder.no.

Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.

Altertavle
Olav den hellige på veggen
Epitafium

Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.

På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.

Vestportal
Dør mot sør
Sørvindu
Nordvindu i rommet for dåpsbarn fra 1921

Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.

«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Skedsmo kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.

Kirkegårdsport
Gravkapell
Skedsmo prestegård

Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.

På Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.

Vinduer på nordgavlen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Setskog kirke

Setskog kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Setskog har tradisjonelt vært anneks til Løken kirke. Før dagens kirke stod kirkene på gården Bunes’ grunn (gnr. 160), nord for innsjøen Setten. Hadde Setskog kirke i middelalderen? Riksantikvaren ser ut til å være av den oppfatning, men det er mulig at kirkestedet lå nede et par hundre år. Ifølge Oluf Rygh fikk stedet sin første kirke i 1656, og dette er den eldste kirken vi har direkte vitnesbyrd om. Det sies at bøndene fikk tillatelse til å bygge kirken mot at de tok på seg vedlikeholdet også. Dette var en trekirke, og en ny kirke ble oppført på samme kirkegård i 1846 ved den svenske byggmesteren Anders Simensen. Kirken ble malt i 1848 og er beskrevet som enkel, men vakker. Ifølge Norges kirker bestod den trolig av ett rektangulært rom med skip og kor i samme bredde. Denne kirken ble revet allerede i 1873, da nåværende kirke ble oppført lenger øst, ved Kinnestad, på østsiden av Setten. Ved den gamle kirkegården finnes det ifølge «Norges kirker» noen rester av gravmonumenter, og det skal fortsatt finnes rester av tufter etter gamlekirken der.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger like oppi skråningen øst for fylkesvei 21. Kirken ble bygget i 1874, et årstall vi finner igjen på vindfløyen i spiret. Det er brukt materialer fra den gamle kirken, deriblant noen rødmalte bord som vitner om gamlekirkens farge. Byggmester var Gulbrand Johnsen, som vi kjenner fra en rekke andre kirker i området. Han laget også tegningene, som ble sett over av kirkedepartementets Jacob Wilhelm Nordan, som krevde visse endringer. Vi snakker om en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) med 190 plasser. Den har galleri i vest og fremover langs nord- og sørveggene. Koret har samme bredde som skipet, og større avstand mellom vinduene her vitner om en tidligere korutgang i sør som ble kledd igjen ca. 1880. I øst er det sakristier (prestesakristi og dåpssakristi med hver sin dør til koret). Det er vesttårn med våpenhus i tårnfoten.

Interiør og inventar
Nåværende interiørfarger er fra 1962 etter forslag fra Finn Krafft. Det er galleri i vest og et stykke langs sør- og nordveggen. Koråpningen er tredelt.

Altertavlen i rokokkostil er laget av Johan Samuel Brøgger i 1783 og overført fra de tidligere kirkene. Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Egil Dahlin i 1964. Prekestolen (på nordsiden av koret) er av tre og på alder med kirken. Den romanske klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen, og det finnes forskjelige teorier om opphavet. Christie og Christie («Norges kirker») mener den trolig stammer fra Løken kirke, mens Riksantikvaren nå heller mot at Setskog selv hadde kirke i middelalderen.

Carsten Lien laget glassmalerier til kirken i 1920. Orgelet (på vestgalleriet) er bygget av Eystein Gangfløt og kom ifølge orgelregisteret på plass i 1978 (kirkeleksikonet sier 1967). Kirken har to klokker: én fra Erich Schmidt fra 1803 (1863 iflg. kirkeleksikonet), én fra John Warner & sons fra 1874. Flere detaljer om interiør og inventar er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård
Kirken ligger i den nordlige utkanten av kirkegården. Øst for kirken står et redskapshus, mens det er bårehus i kirkegårdsmuren ved oppkjørselen til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Råholt kirke

Råholt kirke

Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.

Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.

På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Det finnes også et kirkegårdsstykke vest for fylkesveien. Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus (øst for fylkesveien).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke

Bakgrunn
Mye av Lørenskog består av upersonlig forstadsbebyggelse fra etterkrigstiden, så det kan komme som noe av en lettelse å oppdage at kommunen også har en middelalderkirke — noe vi egentlig burde forvente tatt i betraktning hvor lenge det har vært bosetning her. Kirken ligger langs Gamleveien, et stykke øst for Triaden-senteret. Kirkebakken og omgivelsene ligger der som en fredelig plett i åpent landskap litt unna kjøpesentre og blokkbebyggelse.

Lørenskog kirke
Mot vestportalen
Sørvendt kordør
Vindfløy

Kirkebygg
Kirken og dens historie er inngående skildret i Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en skisse. Kirken er opprinnelig i stein og antas å være bygget mellom 1150 og 1250, like øst for en olavskilde som var kjent for undergjørende vann. Skipet er rektangulært og koret — som er smalere og lavere — er nesten kvadratisk. Kirken er nødvendigvis restaurert en rekke ganger. Den ble solgt på auksjon i 1723 (sammen med Skedsmo kirke, som den var anneks til etter reformasjonen og frem til Lørenskog prestegjeld ble opprettet i 1948) og videre til kommunen i 1856. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1861, men det sies at tårnet, som er i tre (bindingsverk), stod klart først i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1946. Det avløste to tresakristier fra 1895, som igjen avløste et mursakristi fra 1694. Kirken har 140 plasser.

Interiør og inventar
Interiøret ble pusset opp i 1935, og gammelt inventar ble restaurert av Finn Krafft. Interiøret ble videre pusset opp i 1956 under ledelse av Thomas Tostrup. Av eldre inventar kan nevnes en Laurentius-statue (kirken var viet til Laurentius i middelalderen), en votivtalve fra 1647 og prekestolen i renessanse. Sistnevnte ser ut til å være fra 1658, men evangelistfeltene sies i «Norges kirker» å være «muligens fra slutten av 1600-årene». Det er ellers en klokkerbenk i koret, nord for korbuen.

Alteret står mot østmuren, men altertavlen (o.l.) har vært skiftet ut noen ganger. En baldakintavle med nattverdsbilde er omtalt på 1600-tallet. En periode stod en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Den ble i 1935 erstattet med nevnte votivtavle, som siden er hengt nord for korbuen. Den skal ha blitt erstattet med en altertavle i form av glassmosaikk utført av Borgar Hauglid i 1962. Dreier det seg om det krusifikset som står på alteret? Vinduet i korets fondvegg hadde tidligere et glassmaleri av den gode hyrde laget av Enevold Thømt, men det ble i 1956 skiftet ut med mattglass. Hauglid laget forøvrig glassmalerier i form av åtte apostelbilder til to andre vinduer i kirken i 1947 (se her og her). Døpefonten er i furu, og dåpsfatet av messing er ifølge kirkeleksikonet fra 1666.

I 1862 overtok kirken et åtte stemmers orgel etter Skedsmo kirke fra 1828. Dette ble sendt til Norsk Folkemuseum i 1902 da kirken fikk nytt orgel, som ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1933. Ting tyder på at kirken en periode hadde et digitalt orgel. Ihvertfall er det ingen orgelpiper på vestgalleriet på et bilde hos Wikimedia Commons fra 2008. I 2020 fikk imidlertid kirken et nytt orgel bygget av Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra 1874 og 1919.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er kommunens eneste. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser samt tilrettelagte felt for muslimer og buddhister. Nedi bakken står et murt gravkapell fra 1923. Det har et alterbilde av Henrik Sørensen.

Høsten 2009 meldte lokalavisen om redusert aktivitet i kirken pga. dårlig økonomi. Det kan se ut til at et lite mindretall av gudstjenestene i sognet (som er felles med Fjellhamar) foregår i Lørenskog kirke.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurdal kirke

Hurdal kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hurdal er et gammelt kirkested. I middelalderen var det en liten stavkirke viet til den hellige Margareta på stedet. Den ble i løpet av 1600-tallet revet — eller rettere sagt byttet ut del for del, slik at ingen av de opprinnelige materialene er bevart. Den er imidlertid kjent gjennom skriftlige kilder, som røper at skipet målte ca. 6,5 m x 3,75 m og koret ca. 3 m x 3 m, og at kirken var omgitt av svalgang og hadde en takrytter.

Arkeologiske funn gjort i 1953 tyder på at stavkirken må ha eksistert på slutten av 1200-tallet. Koret ble revet og erstattet med et større i 1652. Et tømret våpenhus ble bygget inntil vestgavlen i 1625 og forstørret i 1675. Det ble brukt som en forlengelse av kirken, mens et nytt våpenhus ble bygget vest for dette igjen. I 1681 ble stavkirkens skip byttet ut med et tømret skip i samme lengde, men dobbel bredde. Ved etableringen av Hurdal glassverk økte befolkningen, og kirken ble for liten.

Det ser ut til at den ble utvidet kraftig rundt 1800, idet skipet ble beholdt som kor, det gamle koret tatt i bruk som sakristi og nytt skip bygget i vest. Dessuten ble det gamle vesttilbygget ble fjernet. På midten av 1800-tallet ble kirken forlenget med ytterligere ca. 3 meter mot vest og fikk nytt våpenhus og sakristi. Kirken ble omfattende restaurert i 1952–27 under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlson. Det vestlige tilbygget ble da integrert i skipet, og kirken fikk nytt våpenhus i vest. De eldste delene i den nåværende kirken er korets laftede vegger fra 1681.

Inventar
Altertavlen ble utført av Jens Andkvern i 1676 (ifølge Norges kirker, som samtidig påpeker at den har påmalt årstallet 1674). Tavlens to øvre etasjer ble satt på alteret i Skrukkeli kapell i 1923, men ble tilbakeført til Hurdals altertavle da den ble restaurert på 1950-tallet. I mellomtiden hadde man brukt en altertavle fra 1874 med maleri av gravleggelsen utført av Axel Ender.

Prekestolen dateres i «Norges kirker» til 1684–86 og ble bekostet av kirkevergen, Ole Brustad. Den har fire fag hvorav ett nytt, og den står på en åttekantet fot, men har sekskantet himling. Prekestolen ble tatt ut av kirkerommet og lagt på loftet i 1871. I 1923 ble den restaurert av Finn Krafft og tatt i bruk (sammen med altertavlen, som nevnt) i Skrukkeli kapell, for så å bli restaurert igjen i 1957 og tilbakeført til Hurdal kirke. I mellomtiden hadde kirken en ny prekestol fra 1871, men denne ble sendt til Skrukkeli i bytte for den som ble tilbakeført.

Middelalderdøpefonten i kleberstein er bevart fra stavkirkens tid. I 1871 fikk man en ny døpefont, som nå står i sakristiet. Kirken hadde en gang et dåpshus fra 1676 som opprinenlig stod vest i koret. Et krusifiks fra 1300-tallet (som ble restaurert i 1970) henger på nordsiden av koråpningen. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1955. Den har hatt forskjellige kirkeklokker. De to nåværende er fra 1795 (Erich Schmidt, Christiania) og 1874 (Vickers, Sheffield). «Norges kirker» skildrer inventaret mer detaljert.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, senest i 2001. «Norges kirker» melder om at det ble oppført et uthus i kirkegårdens nordøstre hjørne i 1951. Dette er formodentlig samme bygg som har vært omtalt som gravkapell fra 1960 på kirkens eget nettsted, uten at undertegnede vet om det dreier seg om nybygging eller påbygging. Tidligere Hurdal prestegård ligger nordvest for kirkegården.

Annet
Hurdal og Eidsvoll kirkelige fellesråd ble slått sammen i 2020.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holter kirke

Holter kirke

Bakgrunn
Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Kirkebygg
Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang Foss kirke.

Annet
Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Holter kirke
Holter kirke
Kirkegården
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke

Fet kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke stod ved gården Hof eller Hov (gnr. 42), som er nabogård til prestegården (gnr. 41), på hvis grunn dagens kirke står. Kirken på Hov brant ifølge jubileumsboken fra 1990 en gang mellom 1570 og 1589 (Riksantikvarens Jan Brendalsmo sier «ca. 1580»).

Etter brannen ble det oppført en tømmerkirke. Ifølge jubileumsboken skjedde dette noen hundre meter lenger øst, omtrent der dagens gravkapell står, mens «Norges kirker» og Brendalsmo ser ut til å mene at også denne kirken stod på Hov. Kirken ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, og her ser det ut til å være enighet om at kirken stod omtrent der gravkapellet nå står. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirkebygg
Fet kirke er en nygotisk langkirke i tre, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Her er det kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier i øst (med orgel) og til midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er noe avskjermet i høyden. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Da kirken var ny, hadde den en nygotisk altertavle med en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo. På predellaen siteres fra Matt 11, 28. Bildet skal nå være å finne i gravkapellet, mens kirken har fått tilbake tavlen fra den tidligere kirken. Denne skal være gitt av Johan Mogensøn Theiste i 1682, og det antas at ornamentene ble skåret av Christopher Ridder (i jubileumsboken datert til 1684; ifølge «Norges kirker» var tavlen i 1688 «dog iche endnu stafferit», hvilket tyder på at noe arbeid gjenstod). Tavlen i bruskbarokk har fem etasjer og har en rekke malerier som muligens er malt av Peter Andersen Lillie. Motivene omtales i «Norges kirker» som nattverden, bønn i Getsemane, korsfestelsen, tornekroningen, hudstrykingen, korsbæringen og oppstandelsen, og det sies at tavlen var overmalt og ble restaurert i 1931. På den annen side finnes et bilde hos Riksantikvaren som skal være fra 1910-årene, med tavlen i koret. Koret fremstår på bildet som ganske forskjellig fra i dag.

Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken hadde ifølge orgelregisteret et 21 stemmers Jørgensen–orgel fra 1967. Dette var dårlig i mange år, og arbeid for nytt orgel ble igangsatt med nedsettelse av orgelkomité i 2021. Nytt orgel fra Frobenius ble innviet den 19. januar 2025. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen & Søn). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken samt en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Diverse
Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Faller. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Fet kirke østfra
Fet kirke med prestegården i bakgrunnen
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden