Stikkord: Finn Krafft

Øyfjell kirke

Øyfjell kirke

Bakgrunn
Øyfjell kirke er Vinje kommunes østligste kirke, og skiller seg ut ved å være den visstnok eneste kirken i Norge med et kvadratisk kirkeskip. Stedet vil nok oppfattes som avsidesliggende av de fleste, og Øyfjell betyr da også øde fjell. Det sies at hele befolkningen døde ut etter Svartedauden — unntatt én enkelt kvinne. Det har imidlertid vært kirke her siden middelalderen, da det ble oppført en stavkirke som skal ha vært lik Eidsborg stavkirke. Jens Nilssøn omtaler den i sin visitasrapport fra 1595 som Ødefjeld (anneks til Lårdal), og sier at det er gudstjenester der bare åtte ganger i året. Denne kirken forfalt og ble revet rundt 1830, før dagens kirke ble oppført.

Kirkebygg
Øyfjell kirke er en langkirke i tre (formodentlig laftet) som skal være oppført etter en av Linstows typetegninger. Byggmesterens navn er ukjent, men det sies at en Olav Sveinungson Berge var med på byggingen. Det er ikke store kirken: bare 60 plasser, selv med galleri. Kirken ble innviet høsten 1833 og har vesttårn. Et sakristi i øst ble tilføyd i 1963. Ellers er ikke kirken endret dramatisk opp gjennom årene. Først i 1902 ble den malt. Så ble den altså utvidet med sakristi og pusset opp mange år senere. Arkitekt ved den anledning var Kjell Magnussen, og Finn Krafft var konsulent. Det ble innredet bårerom i kjelleren under sakristiet. Interiøret i kirken ble frisket opp ved samme anledning.

Interiør
I kirkerommet er det altså galleri i vest. Koret er i samme bygningskropp som skipet. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipet, og det er et korskille i form av en lav ballustrade på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen ser ut til å ha form av en ramme på veggen som danner bakgrunn for et krusifiks laget av Sveinung Vasshus på slutten av 1800-tallet. Prekestolen skal være laget av en Per Snikkar fra bygda da kirken var ny. Ved siden av alteret står dessuten en gammel prestestol. Opprinnelig ble det brukt en dåpsengel av tre som ble skåret av Talleiv Fjellet da kirken var ny. Den ble firet ned og opp ved bruk, men dette var visstnok ikke populært, og i stedet har kirken fått en døpefont som er dreid av én enkelt stokk og har lokk. Den dateres i kirkeleksikonet til 1933. Orgelet er plassert i koret. Det har fire stemmer og ble bygget av Starup (København) i 1983. Kirkeklokken er overført fra gamlekirken.

Kirkegård
Kirken ligger i kirkegårdens nordøstre utkant, og det er parkeringsplass på nordsiden. Vest for kirken, ut mot parkeringsplassen, er et servicebygg.

Øyfjell kirke
Øyfjell kirke
Øyfjell stavkirkeportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmotsdal kirke

Åmotsdal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Åmotsdal (nå i Seljord kommune, tidligere i Hjartdal) har hatt kirke siden middelalderen. Det var en stavkirke som ble solgt på auksjonen i 1723, og som etterhvert var falleferdig og ble revet for å gi plass til ny kirke.

Kirkebygg
Åmotsdal kirke ble planlagt og oppført av Jarand Rønjom, som i tillegg til å være byggmester var klokkemaker, treskjærer, sølvsmed og rosemaler og nøt et godt ry i alle disipliner. Med seg hadde han Olav Torjusson, Olav Folkvardson og Knut Eilevstjønn. Det synes å være enighet om at kirken i Åmotsdal er en mindre treversjon av den steinkirken som ble oppført i Skien i 1783. Ordet gjendiktning brukes gjerne i den forbindelse. Det er en laftet korskirke som ble innviet i 1792. Den har utvendig panel og rundt 200 sitteplasser.

Kirken er nødvendigvis reparert og pusset opp noen ganger, men for en stor del er den som da den ble oppført. Det har imidlertid kommet til et våpenhus i vest, og kirken ble malt utvendig og innvendig i 1959–60 etter å ha stått umalt i mange år. Sakristiet fikk man imidlertid ikke lov av Riksantikvaren til å male innvendig. Fargene ble valgt av Finn Krafft. Vindfløyen på tårnet bærer for øvrig årstallet 1794 og «C7» (for Christian 7).

Interiør og inventar
Åmotsdal kirke har prekestolalter, som virkelig var på moten på den tiden. Prekestolen er altså over alterbildet. Sistnevnte skal være fra 1700-tallet og ble restaurert av Finn Krafft i 1960. Det har naivistiske figurer. Utenfor alteret og altertavlen er det dreide søyler og pilastre. Det finnes også en prekestol fra rundt 1915 med oppgang fra kirkegulvet, og det er formodentlig den som brukes i dag. Prekestolalteret tar opp det meste av østre korsarm, slik at kirkerommet får tilnærmet T-form.

Døpefonten av tre er timeglassformet og sies å være svært gammel. Den har en kum av kleberstein. Til venstre for korbuen henger et krusifiks som skal være fra senmiddelalderen. Orgelet står på et lite galleri innenfor vestinngangen. Det sies å være fra 1960-tallet (skjønt Norsk orgelregister antyder 1957 og ser ut til å mene at det dreier seg om et formodentlig eldre Steinmeyer-orgel som er fiffet opp av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, eller har NOH fått deler fra Steinmeyer?) og ble i 2008 rapportert å være modent for utskifting. Riksantikvaren stiller seg imidlertid kritisk til bruk av digitalt orgel i kirken, som det ble bevilget penger til i 2006. Det fremgår ikke av biskopens visitasforedrag fra april 2010 hva som siden har skjedd i saken. Kirkeklokken skal være støpt lokalt i 1827.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørover og sørøstover fra kirken. En av dem som er begravet på kirkegården, er byggmesteren, som var fra bygda, og som siden stod bak byggingen av Vinje og Rauland kirker. (Dessuten er Hjartdal kirke modellert etter Rønjoms kirker.)

Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke
Åmotsdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kristiansand domkirke

Kristiansand domkirke

Bakgrunn
I middelalderen sognet Agder til Stavanger bispedømme. Det var ganske stort og omfattet — i tillegg til Rogaland og Agder, altså — Hallingdal, Valdres og deler av det som inntil 2020 var Hordaland. Etter reformasjonen gikk det muligens nedover med Stavanger, og det sies at kongen ønsket å styrke den relativt nylig grunnlagte byen Christianssand. Bispesetet ble i alle fall flyttet til sistnevnte by i 1682, og vi fikk altså Christianssands Stift. Så i 1925 ble Stavanger bispedømme (med et areal som samsvarer med Rogaland fylke) nyopprettet, og Valdres og Hallingdal tilhører i dag hhv. Hamar og Tunsberg bispedømme. Dagens navn, Agder og Telemark bispedømme, forteller hvilket område bispedømmet omfatter.

Tidligere kirker
Dagens domkirke i Kristiansand er fjerde kirke på stedet. Ved byens grunnleggelse ble det oppført en enkel trekirke som ble kalt Trefoldighetskirken. Etter flyttingen av bispesetet ble en domkirke av stein innviet i 1693 som Vor Frelsers kirke. Den brant allerede i 1734, og ny domkirke ble innviet i 1738. Denne brant i bybrannen natt til 18. oktober 1880, men enkelte inventargjenstander ble reddet ut. Det gjelder f.eks. altertavlens midtfelt (en nattverdsfremstilling skåret av Peter Rousel) og fire evangelistfigurer (skåret av Michal Rojel). Mens man ventet på ny kirke, ble Bedehuset brukt som interimskirke.

Kristiansand domkirke
Kristiansand domkirke

Dagens domkirke
Etter mye om og men ble det vedtatt å oppføre ny domkirke etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer. Den ble innviet den 18. mars 1885 og er blant Norges største kirker. Det dreier seg om en nygotisk korskirke i tegl med tårn ved inngangen mot Torvet i øst, og altså med kor mot vest. Tårnet rager 70 meter til værs, og kirken er 60 meter lang. Antall sitteplasser oppgis til 1750 på Kirkesøk, mens Wikipedia opplyser at kirken i dag er godkjent for 1500 mennesker, og Domkirkens eget nettsted opererer med 1000. Opprinnelig skal kirken ha hatt 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser.

Interiør
Innvendig har Domkirken gallerier over inngangen og i tverrarmene. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv, slik at det fremstår som et slags podium, og dette strekker seg litt utenfor vestre korsarm, noe som er en relativt nylig endring. Domkirken hadde opprinnelig ikke noe korskille, men da kirken ble restaurert av Arnstein Arneberg til femtiårsjubileet i 1935, hentet man frem gamle balustre som var reddet ut av gamlekirken og hadde ligget på lager, og bygget en korskranke. Denne er så fjernet ved utvidelsen av podiet. Det var også en ganske gjennomgripende restaurering av interiøret i 1959–60 under ledelse av Finn Krafft. Da ble det gjort om på endel av Arnebergs endringer.

Kor
Altertavle
Lukas og Johannes
Tomt orgelgalleri i 2011

Inventar
I begynnelsen var inventaret visstnok enkelt. Det store trekkplasteret var altertavlen med Eilif Peterssens bilde av Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har billedfelt med apostler laget av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg restaurerte kirker, her i 1934. Døpefonten i marmor ble reddet ut av den brennende kirken i 1880. Den sies å være fra 1825, mens domprost Thorbjørnsen sier at den ble gitt i gave til Domkirken i 1871. Dåpsfatet er av sølv. Domkirken har fire tyske kirkeklokker, støpt av nå nedlagte Hermann’sche Glockengießerei (Memmingen) og levert i 1885. Dessuten ble det i 1990 installert et klokkespill med 36 klokker fra Olsen Nauen. To evangelistfigurer står på hver side av korbuen, og i vinduene er det glassmalerier av Karl Kristiansen fra 1930. Det finnes kirketekstiler av Else Marie Jakobsen og Borgny Svalastog.

Alter
Prekestol
Døpefont
Midlertidig orgle i 2011

Domkirken hadde frem til 2011 et 55 stemmers Paul Ott-orgel fra 1966 (ifølge «Domposten», mens Wikipedia, som også har bilde, daterer det til 1972, og Norsk orgelregister daterer det til 1967). Dette er imidlertid demontert og sendt til Polen, der det formodentlig er satt i stand og tatt i bruk. I en overgangsperiode brukte domkirken et elektronisk orgel, men i 2013 ble det installert nye orgler fra Johannes Klais. Det ser ut til å dreie seg om to orgler: et 58 stemmers hovedorgel på østgalleriet og et ni stemmers orgel på nordgalleriet, det siste altså et slags kororgel. Pipeverket er montert i en en kopi av det orgelhuset arkitekt Thrap-Meyer opprinnelig tegnet til Domkirken, og det er malt etter samme system som altertavlen, slik at det passer inn innredningsmessig. Prosessen med montering av orgelet er dokumentert med mange bilder på Flickr. For øvrig ble elektronikken til klokkespillet ødelagt ved demonteringen av gamleorgelet, men nytt system er formodentlig levert idet dette leses.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved Domkirken. Sentrumsområdets hovedkirkegård er noen hundre meter lenger vest, ikke langt fra jernbanestasjonen. Bispeboligen ble solgt i 2012, og biskopen har siden fått en ny bispebolig. Kristiansand domkirke er åpen kirke og kan normalt besøkes på dagtid.

Kristiansand domkirke
Handel utenfor domkirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søgne gamle kirke

Søgne gamle kirke

Bakgrunn
Det ser ut til at Søgne-navnet kommer av prestegården (gnr. 1 = 71). Det har stått kirke på prestegårdens grunn siden middelalderen, men først i 1604 ble Søgne utskilt fra Oddernes som eget prestegjeld. «Søgne hoffued kiercke» er omtalt ca. 1620, mens prest og prestbol er omtalt i 1344. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Den kirken vi kaller Søgne gamle kirke, ble oppført rundt 1640.

Søgne gamle kirke

Kirkebygg
Søgne gamle kirke er en langkirke med 270 sitteplasser. Skipet er i bindingsverk, og koret er laftet. Vest på skipets møne er en takrytter (fra ca. 1760), men opprinnelig hang klokkene i en støpul på sørsiden av kirken. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1743. Det er gravkjeller under koret. Ifølge «Kirker i Norge» finnes det fremdeles en rekke kister i den.

Søgne gamle kirke har abdisert som sognekirke til fordel for Søgne hovedkirke. Gamlekirken er et fredet kulturminne som brukes til kirkelige handlinger ved spesielle anledninger.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Vegger og tak i skip og kor er dekket med ranke- og figurmalerier fra 1600- og 1700-tallet. Det er gallerier i vest og langs skipets nordvegg, og galleribrystningene er bemalt med portretter av bibelsk personer, i likhet med skråflatene under taket. Disse malerarbeidene ble for øvrig retaurert i 1953–57 etter å ha blitt overmalt på 1800-tallet. Koråpningen er rundtbuet og dekorert med utskjæringer. Det kan ha vært et mer markert korskille tidligere. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen dateres av kirkeleksikonet til 1665, men det det er mulig dette gjelder malerarbeidet (visstnok utført av en Christian Contrafeier). Bildene viser nattverden og korsfestelsen, og på hver side av nattverdsbildet er et tekstfelt som omhandler nattverdens innstiftelse. Ifølge Wikipedia er tavlen skåret av Thomas snekker, som sies å ha dødd rundt 1640.

Galleribrystning
Mot utgangen

Prekestolen antas å ha blitt overført fra den tidligere kirken og skal være fra rundt 1570. Den står i skipets sørøstre hjørne. Døpefonten er fra 1957, kirkeklokken sies å være fra ca. 1901, og orgelet er bygget av Vestlandske orgelverksted i 1968.

Langt flere detaljer i kirken er skildret på nettstedet Agderkultur.

Vestfra
Eidsvollsmann

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. På den står blant annet et minnesmerke over eidsvollsmannen Syvert Amundsen Eng. En blå plakett minner om at kirken var valgkirke i 1814. Prestegården er på motsatt (vestre) side av fylkesvei 3960.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hillestad kirke

Hillestad kirke

Bakgrunn
Hillestad (i Holmestrand kommune) hadde tidligere en stavkirke som er nevnt første gang i 1390, men som antageligvis var eldre enn det. Den var viet til den hellige Margareta. Bortsett fra inventar som er overført til dagens kirke (se nedenfor), finnes det enkelte andre bevarte gjenstander fra denne kirken, så som en gotisk lysekrone i smijern og to statuer (Madonna fra Hillestad, Margareta fra Hillestad), som er å finne i Oldsaksamlingen. (Brosjyrer omtaler en olavsstatue, men vi har ikke funnet denne i søk; kan det være en sammenblanding?) En dør skal befinne seg på en gård i bygda. Kirken forfalt utover 1600-tallet, og den lokale greven, som eide kirken, bestemte seg for å bygge nytt. Stavkirken ble revet i mai 1724, og ny kirke ble innviet den 29. september samme år.

Kirkebygg
Dagens Hillestad kirke er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Tårnet, sakristiet og våpenhuset (i tårnfoten, med inngang på sørsiden) er fra en ombygging i 1911 som ble ledet av arkitekt Berner (uten at det fremgår av kommunens brosjyre om det dreier seg om Carl eller Jørgen). Det hadde tidligere vært en takrytter på skipet. Også dagens vinduer er fra ombyggingen i 1911 (etter at vinduene tidligere var blitt utvidet i 1875).

Interiør og inventar
Veggene inne i kirken er dekorert med malerier av akantusranker og drueklaser. Det er også påmalte draperier — visstnok istedenfor ekte draperier, som man ikke hadde råd til. Dekorasjonene ble overmalt i 1889, men restaurert frem mot 1951, under ledelse av Finn Krafft. Ved samme anledning fikk kirken nye benker.

Altertavlen er fra 1647 og ble overtatt fra stavkirken som stod her tidligere. Det største bildet viser nattverden, og over det er et bilde av Jesu dåp. Tavlen ble i sin tid gitt i gave til kirken av sognepresten. På siste halvdel av 1800-tallet var korets tak blitt senket og øverste del av altertavlen framontert og lagt på loftet (jf. dette bildet). Den kom på plass igjen i 1911 (jf. dette bildet).

Prekestolen er trolig også overført fra stavkirken. Den er fra 1636 og i renessansestil. Fire fag har bilder av de fire evangelistene. Prekestolen var også overmalt og ble fargerestaurert etter krigen. Himlingen skal være fra restaureringen i 1951.

Døpefonten med himling ble laget av Thomas Blix i 1725. Fonten består av en guttefigur som bærer kummen på hodet.

Et krusifiks datert til før 1250 befinner seg nå i Oldsaksamlingen. Selve kristusfiguren, som opprinnelig manglet armer, kom til museet allerede i 1883, mens korset fant veien dit fra kirkeloftet i 1977. I 1983 fikk kirken til gjengjeld en kopi av krusifikset laget av Erik Fridstrøm.

I våpenhuset henger en minnetavle som lå på loftet til 1992. Den ser ut til å være fra litt før kirken ble bygget, og har vært overmalt et par ganger.

Kirken har hatt flere orgler. I 1889 ble det satt inn et harmonium, som ble skiftet ut med et pipeorgel i 1906. I 1964 fikk kirken et helmekanisk orgel med åtte stemmer. Dette holdt ikke spesielt lenge, og dagens orgel er fra 1997. Det har ti stemmer og kommer fra Ålems Orgelverkstad i Sverige. Orgelgalleriets front ble endret og malt i den forbindelse.

Kirken har to klokker. Den ene er fra 1810. Den andre er fra 1919 og erstattet i sin tid en middelalderklokke.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et steingjerde.

Hillestad kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hof kirke ser nesten ut som den vokser opp av fjellet der den kneiser på an bakketopp — ihvertfall når man kommer nordfra langs fylkesvei 35 (tidligere riksvei 35). Vi har å gjøre med en middelaldersteinkirke som — i likhet med Vassås kirke i samme kommune — antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet, og som feiret 800-årsjubileum i 1999. Navnet vitner om et et førkristent hov, og det er grunn til å tro at kirken ligger ved det som på den tiden var en storgård. Middelalderdelene er skipet og koret, som er av stein (med gavler i bindingsverk). Senere har kirken fått tilføyd sakristi (1662) i mur og våpenhus (1958; erstattet et våpenhus fra 1815 som heller ikke var det første) og takrytter i tre (1622; ombygget i 1840 og 1862). Som andre kirker i området var denne i grevskapets eie en periode, nærmere bestemt fra 1673 og til den ble solgt til allmuen i 1765 for 900 riksdaler. Kommunen overtok i 1874.

Hof kirke
Hof kirke
Hof kirke

Vi har å gjøre med en langkirke med ca. 250 sitteplasser. Opprinnelig var det ingen nordvinduer, men det er siden laget en lysåpning i skipets nordvegg. Vindusåpningene er blitt utvidet med tiden, og et lite vindu vest på skipets sørvegg er gjenmurt. Det gjelder også skipets sørportal, som delvis sammenfaller med det vestligste av skipets tre sørvinduer. Et østvindu i koret er opprinnelig (åpningen, altså). Taket var spontekket frem til 1660, men er i dag tekket med tegl, unntatt spiret på takrytteren, som har kobbertekke. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest (trolig fra 1867). Koråpningen var opprinnelig smalere enn nå, men er blitt utvidet i etterreformatorisk tid (trolig før altertavlen ble anskaffet). Kirken var viet til jomfru Maria i middelalderen, og det er grunn til å tro at det i sin tid var et mariaalter i skipet nord for koråpningen. Korgulvet ser ut til å være et lite trinn høyere enn gulvet i skipet. Det sies å være rester av (eller ansatser til) tønnehvelv i koret. Et galleri langs skipets nordvegg fra 1823 ble fjernet ved en restaurering i 1941.

Interiør og inventar
Alteret og altertavlen står i koret, men ser ut til å ha blitt flyttet vekk fra østveggen etter reformasjonen, slik at det nå er passasje bak, og det står stoler langs veggen. Alterbordet antas å være fra middelalderen. Altertavlen er i hovedsak laget i 1637, tilsynelatende med gjenbrukte plater fra en katekismetavle fra 1500-tallet. Katekismetavlens tekstfelt er synlige på baksiden av tavlens førsteetasjedel, som har fire bilder i to rader malt med olje direkte på treplatene bak tekstene. De fire bildene viser korsfestelsen (øverst t.v.; ant. 1637), oppstandelsen (øverst t.h.; ant. 1637), nattverden (nederst t.v.; ant. 1637, etter kobberstikk etter maleri av Cornelis Cort) og Jesu dåp (nederst t.h.; malt i 1941 av Finn Krafft). Disse bildene var inntil 1941 dekket av et større bilde av nattverden som antas å være fra 1763. Bildet i toppfeltet viser himmelfarten og er fra 1763. Det dekker et tidligere bilde av dommedag som antas å være fra 1637 og ble oppdaget ved restaureringen i 1941. Billedfeltene er innrammet av dekorative vinger.

Over koråpningen henger et gotisk krusifiks fra ca. 1300. Det er av furu og er 3 meter høyt og 173 cm bredt. Figuren måler 133 cm x 123 cm. Krusifikset ble restaurert i 1941 og 1985-90.

Prekestolen henger på skipets østvegg til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra koret (trolig åpnet i 1823, et årstall som er å finne over døren). Stolen er fra 1649. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, og den har, som vi ser på bilder, himling (utført av Sigurd Kolstad i 1961). Rester etter et sjette fag tyder på at stolen hadde en annen plassering tidligere. Det er kjent at den hang høyere på veggen i 1823-1941, da det var nordgalleri i skipet, og det er mulig at den før dette har stått rett på gulvet. En due fra en tidligere himling befinner seg på Folkemuseet.

Døpefonten (på motsatt side av koråpningen) er støpt ved Eidsfos jernverk i 1833. Den er av jern og er støpt etter mønster av fonten i Immanuelskirken i Halden, som er tegnet av Chr.H. Grosch. En døpefont fra tidlig 1600-tall (staffert i 1617) befinner seg på kirkeloftet. Den er av furu og delvis av bøk. Et dåpsfat i messing er fra ca. 1600. Det inngraverte bildet viser to menn som bærer en kjempeklase med druer og annen frukt (speiderne i Kana’an, jf. 4 Mos 13). Videre finnes noe gammelt kirkesølv og ditto lysestaker. I sakristiet står en jernbeslått eikekiste fra middelalderen.

Et tidligere orgel ble innviet den 20. oktober 1867. Det nåværende er bygget i 1962 av Vestre orgelfabrikk, og prospektet er tegnet av Ragnar Nilsen.

Hof kirke har tre klokker. Den eldste er fra middelalderen, antageligvis fra 1300-tallet. En annen antas å være en middelalderklokke som ble omstøpt av Borger Riise i 1815 og fikk påstøpt to dekorative border av hans sønn Knud Borgersen Dahl i 1839. Den tredje klokken ble søpt av O. Olsen & søn i 1919.

Kirke og bårehus
Krigsminnesmerke
Kirkegård
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og er omgitt delvis av gråsteinsmur, delvis av plankegjerde. Et stykke sør for kirken står en flere hundre år gammel eik, og sør for denne er en rektangulær kirkegårdsdel som er noe flatere og mer enhetlig enn området nærmere kirken. Like øst for kirken står et bygg som ser ut til å være redksapshus eller servicebygg. Øst for eika er et bygg som ser ut til å være bårehus. Vest på kirkegården er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger et par hundre meter sørøst for kirken. Like nedi bakken vest for kirken ligger Klokkergården. Et menighetshus i Hof ble innviet i 1989 og utvidet i 1998. Det har også kontorlokaler for kirkeadministrasjonen samt at det drives bl.a. barne- og ungdomsvirksomhet der.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke er Vestfolds eneste bevarte stavkirke, og den er en av landets tre bevarte midtmastkirker, der midtmasten bærer eller har båret tårnet eller takrytteren. (De andre to er Nore og Uvdal.) Midtmasten og de tolv stavene sies å symbolisere Jesus og disiplene, og stavene er alle forskjellige. Kirken antas å ha blitt oppført i to omganger til avløsning for en stolpekirke: koret på siste halvdel av 1100-tallet og skipet rundt 1275. Eldste skriftlige dokumentasjon er fra 1374. Kirken er blitt mye endret gjennom årene, og slik den nå fremstår, bærer den preg av restaurering i 1948–53. Den har ifølge kirkeleksikonet rundt 150 sitteplasser.

Kirken hadde svalganger hele veien rundt til 1689. Da var den forfalt og ble satt i stand, blant annet med ytre bordkledning. Ved en ny istandsetting rundt 1840 fikk den innvendig panel og ganske store vinduer. Først i 1904, da kirken fremstod som en helt alminnelig, hvitmalt trekirke, ble det gjort undersøkelser for å finne ut hva som var igjen av stavkirkekonstruksjonen. Etter krigen ble kirken altså tilbakeført mot slik man antok at den så ut. Det var under dette arbeidet, som ble ledet av Otto L. Scheen, at man oppdaget at man muligens hadde med en midtmastkirke å gjøre, og dagens midtmast er en rekonstruksjon. Den er, i likhet med takkonstruksjonen, utført etter mønster av stavkirken i Nes i Hallingdal (revet 1864). Kirken fikk ekstra utvendig bordkledning, eller egentlig et nytt bygningsskall som skal beskytte den skjøre og medtatte stavkonstruksjonen. Det er også oppført nytt våpenhus med bislag i vest og nytt sakristi øst for koret. Borte er bindingsverk og spor av 1700- og 1800-tallet. Skipets og korets hovedkonstruksjon skal imidlertid være relativt autentiske.

Det er en enkel kirke med hjørnestaver og mellomstaver, uten hevet midtrom. Rester av skip og innvielseskors er synlige på innerveggene, og middelalderlysåpninger høyt oppe på sørveggene er bevart, men dekket utvendig av panel. Interiøret har nok vært ganske fargerikt en gang i tiden, og det er ved restaureringen forsøkt å gjenskape noe av denne stemningen. Korets buede plankehvelv har felt med malte medaljonger etter mønster fra funn gjort på stedet, utført av Finn Krafft i 1959–64. Også deler av middelalderdekoren på korveggene er rekonstruert. Utskåret dekor er det derimot ikke funnet mye av. Av utvendig dekor kan nevnes en vindfløy av forgylt bronse fra ca. 1250, en av åtte slike som er bevart fra middelalderen i Norge. Originalen befinner seg nå i Oldsaksamlingen, mens det er laget en forenklet kopi til kirken.

Alterparti
Under kortaket
Prekestol
Døpefont
Kortak
Kortak

Altertavlen i jarlsbergrenessanse ble laget av en lokal kunstner på 1600-tallet, men bildene ble malt av Finn Krafft på 1960-tallet. De viser korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen skal være skåret av Hans Fredriksen og malt av Hans Andersen Sjue i 1848. Døpefonten i tre er fra 1781 og har et messingfat fra 1683. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Junker-orgel fra 1972, og av de tre kirkeklokkene henger den minste (Støpt av Carl Troschell i 1782) nå i våpenhuset. I tårnet henger to klokker fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen — den ene fra 1864, den andre nyere.

Høyjord stavkirke er fortsatt sognekirke. Ellers er kirken åpen for turister i juli. Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det står et krigsminnesmerke samt et hus som ser ut til å være kombinert bårehus og redskapshus.

Høyjord stavkirke
Kor og sakristi
Bårehus/redskapshus?
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kodal kirke

Kodal kirke

Bakgrunn
Kodal kirke (tidligere i Andebu kommune, som nå er en del av Sandefjord) er i utgangspunktet en langkirke av stein som er nevnt første gang i 1339, men antas å være bygget på 1100-tallet. Kirken har tradisjonelt hatt lite jordegods og dermed små inntekter, og vedlikeholdet har lidd under dette. Rundt midten av 1500-tallet var kirken i så dårlig stand at skipets nordvegg og vestvegg brøt sammen og ble erstattet med trevegger. I begynnelsen av 1620-årene var koret skrøpelig, men murene ble satt i stand, og kirken fikk nytt gulv og nytt alter. I 1630-årene ble takrytteren fjernet og taket reparert. På 1660-tallet ble kirken karakterisert som «brøstfeldig».

Som andre kirker i området kom Kodal kirke i grevskapets eie i 1673. En besiktigelse i 1689 resulterte i en større istandsettelse, som ble fullført i 1691. Kirkeskipet ble gjenoppbygget av tømmer, mens steinveggene ble beholdt i koret. Kirken fikk takrytter, og den fikk takstein istedenfor spontekke på takene. Innvendig fikk den galleri. I 1769 solgte greven kirken på auksjon, og den ble kjøpt av kapellanen i Andebu sammen med bygdefolket for bare 80 daler. Kirken overtok prekestolen fra Sandar kirke i 1791, og for øvrig ble kirken restaurert i 1917 (under ledelse av Haldor Børve) og i 1953 (arkitekt: Ragnar Nilsen; det ble blant annet innredet bårerom i kjelleren).

Kirkebygg
Kodal kirke har 225 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Den er stadig en langkirke Skipet er altså laftet, mens koret (som er rett avsluttet) er av stein. Det er våpenhus i vest og sakristi (fra 1953, til erstatning for et som muligens var fra 1770-tallet) i øst, begge av tre. Inne i skipet er det orgelgalleri i vest og galleri også langs den vindusløse nordveggen. Koråpningen er rundbuet med stolper som avgrenser rekatangulære felt på sidene av buen. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet ved siden av korbuen.

Inventar
Alteret med altertavle og alterring står innerst i koret. Altertavlen ser ut til å være gitt til kirken i 1781, et resultat av innsamlinger på stedet og i nabodistriktene. Den har et korsfestelsesbilde utført av ukjent maler. På korets nordvegg henger et bilde av Jesus som åpenbarer seg for emmausvandrerne (jf. Luk 24, 13), malt av Otto Valstad i 1899 i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

Prekestolen sies å være fra ca. 1900. Den avløste den eldre nevnte, hvis oppgang skal være å finne i Asker museum. Prekestolen var eikemalt før 1917. Den ble malt om av Finn Krafft og Odd Helland under restaureringen i 1953.

Ved restaureringen i 1917 malte Hans Holmen dekorasjoner i taket og på prekestolen. Disse ble fjernet ved restaureringen i 1953, men et maleri som han ved samme anledning malte av Helvig og Karl Kristian Nilsen, som finansierte mye av restaureringen, henger nå i sakristiet.

Døpefonten er av tre og har et fat av messing. Kirken fikk et husorgel i 1893, men ved restaureringen i 1917 ble det anskaffet et pipeorgel. Dagens orgel (13 stemmer, 2 manualer) kommer fra Bruno Christensen (deres opus 335) og er fra 1984. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1919.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Et nytt kirkegårdsbygg ble innviet den 18. mars 2007. Bygget inneholder bårerom, kirkestue, toaletter og lager, og ble oppført takket være en testamentarisk gave. På kirkebakken sør for kirken står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svarstad kirke

Svarstad kirke

Bakgrunn
Svarstad kirke kalles iblant Lardal kirke, og kirkestedet er gammelt. Ifølge et oppslag utenfor kirken skal første kirke ha blitt reist rundt år 1000. En stavkirke viet til Olav den hellige er omtalt i et diplom fra 1359 og ifølge nevnte oppslag reist rundt år 1200. To portalplanker fra denne samt enkelte andre dekorative detaljer er å finne i Oldsaksamlingen. Stavkirken skal ha brent i 1392 og blitt erstattet med en ny kirke som ble innviet i 1395, men det er ikke klart for oss hvordan dette lar seg forene med det faktum at portalplankene er tatt vare på. Kirken ble områdets hovedkirke etter reformasjonen, men utpå 1600-tallet ble den ansett for å være altfor liten. I 1651 leide man en byggmester med tanke på å utvide kirken, men det ble vedtatt å bygge nytt, og dagens kirke ble innviet i 1657. Kirken var i grevens eie til den ble solgt til menigheten i 1764. Det kan legges til at ikke alle kilder omtaler fire kirker. Det gjelder for eksempel bokverket «Kirker i Norge».

Stavkirkeportal
Stavkirkeportal fra Svarstad, fra Unimus. Lisens: CC BY-SA 4.0.

Kirkebygg
Svarstad kirke er en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, våpenhus i vest og rett avsluttet kor i øst (egentlig sørøst) med sakristi i forlengelsen. Våpenhuset og sakristiet er fra en ombygging i 1866–67, og takrytteren og selve takkonstruksjonen ble fornyet ved samme anledning. Taket er siden skiftet ut i 2009. Skipet og koret er laftet (muligens med bindingsverk i gavlene), mens de andre delene er i bindingsverk. Hovedinngangen er i vest, men det har tidligere også vært en portal i sør. Kirken har ca. 220 sitteplasser.

Som det fremgår av bildet over, har kirken stående panel utvendig. Det nåværende er fra 1997, da kirken ble satt grundig i stand med gjenåpning på julaften. Kirken ble restaurert i 1950-årene etter planer av Ragnar Nilsen. I den forbindelse ble prekestolen tilbakeført til opprinnelig plassering (i skipets sørøstre hjørne), og benkene ble fornyet. Et galleri langs skipets nordvegg (fra 1780-årene?) ble fjernet i 1952, og kirkerom og inventar ble fargerestaurert under ledelse av Per Gotaas og Finn Krafft. Blant det som ble restaurert, var malte veggdekorasjoner fra 1700-tallet.

Interiør
Innvendig er tømmerveggene bare, og tømmeret er flattelgjet. Kirkerommet bærer preg av 1700-tallet, med noe inventar fra 1600-tallet bevart. Kirken har vinduer bare i sør, i pakt med gammel tradisjon. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Veggene har påmalte draperier. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen i Jarlsberg-renessanse er datert 1664. Den har tre etasjer med bilder. Midtbildene illustrerer treenigheten, med (nedenfra og opp) Kristus, Gud og Den hellige ånd. Tavlen antas å ha hatt en baldakin som var overført fra gamlekirken (i likhet med den opprinnelige altertavlen). Prekestolen (med himling) er omtrent på samme alder og har malte bilder av evangelistene. Også for prekestolens del overførte man opprinnelig stol og himling fra gamlekirken. Det har trolig vært et korskille tidligere, og like bak, på nordsiden, står døpefonten med himling. Den er typisk 1700-tallet ved at den består av en guttefigur som bærer kummen på hodet, men utførelsen med den nærmest dresskledde gutten er noe annerledes enn vi har sett i andre kirker. Her dreier det seg om den gode hyrde, med hyrdestav og med et lam liggende ved føttene. Inntil nordveggen ved siden av fonten står en baldakin som skal være blant kirkens opprinnelige inventar. Dens funksjon sies å være usikker, men den kan ha stått over skriftestolen.

Over koråpningen henger et krusifiks som ble skåret i 1960-årene. På korets nordvegg henger et epitafium (minnetavle) over en sogneprest med frue som begge døde i 1665. En annen minnetavle fra 1777 regner opp prestene etter reformasjonen. En berømt inventargjenstand ellers er Lardalsteppet fra rundt 1670.

Dagens orgel på vestgalleriet er fra Hammarberg (i Göteborg) fra 1982 (dateringer varierer fra 1980 til 1983; orgelregisteret sier 1982) og avløste et orgel fra 1920 som i sin tid avløste kirkens første orgel fra 1889. De malte dekorasjonene på galleribrystningen er fra 1780-årene. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1562 og den andre fra 1829 (Anders Riise, Tønsberg).

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er gammel og har en rekke gamle gravminner. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger ca. 300 m sørøst for kirken.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vassås kirke

Vassås kirke

Bakgrunn
Vassås kirke i Vestfold (tidligere i Hof kommune, fra 2018 i Holmestrand) feiret 800-årsjubileum i 1999, samtidig med Hof kirke, som den var anneks til etter reformasjonen. Begge kirkene regnes å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er det rektangulære skipet av stein som er så gammelt, og i motsetning til ved Hof kirke er det ikke noe bindingsverk i gavlene. Koret (også av stein) kom til i 1846, og dagens våpenhus er fra 1983. Det er av tre og erstattet et våpenhus i mur fra 1903 som i sin tid erstattet et fra 1600-tallet. Vernehelgen i middelalderen er ikke kjent. Det var nok noe mer beskjedne forhold her ved annekskirken. Etter at grevskapet overtok i 1673, ble kirken solgt til allmuen i 1767 for 175 riksdaler, mot 900 for Hof kirke. Kommunen overtok i 1876.

Vassås kirke

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke som i middelalderen hadde én del — skipet — men som senere er utvidet. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 100–150, men Kirkesøk nøyer seg med 100. Taket har vært tekket med tegl siden 1700-tallet eller muligens 1600-tallet. Før det var det spontekke. Takrytteren har trolig hatt spontekke lenger enn hovedtaket. Den er reparert eller skiftet ut flere ganger. Den nåværende er fra 1905 og er sinktekket. Kirken har en rekke ganger gjennom sin historie hatt setningsskader og sprekkdannelser som har krevd omfattende reparasjoner, ikke minst i 1689 og 1905. I 1960 ble gammel puss og fugemørtel hugget av, ny mørtel ble påført og to strøk mineralittmaling påført på murene. Kirkens murdeler (altså skipet og koret) har ikke vinduer på nordveggen. Et opprinnelig østvindu i skipet er synlig på loftet (men dekket av koret). Ellers later det til at åpninger i muren har vært gjort om på gjennom årene, men delvis tilbakeført (til rundbuede) i 1905.

Interiør
Dagens himling i skip og kor er fra en ombygging i 1905. Den ble malt rødbrun i 1960. I skipet er det orgelgalleri i vest. Korgulvet ser ut til å være to små trinn høyere enn gulvet i skipet. Korbuen er rundbuet.

Inventar
Alteret og altertavlen er ved korets fondvegg i øst. Altertavlen er fra 1696 og har et slags stilisert landskapsbilde i storfeltet der et krusifiks som antas å være fra 1300-tallet, er montert. På hver side er en søyle, og det hele er innrammet med felt med malte bladranker som kan minne litt om de akantusutskjæringene som ble utbredt like etterpå. Tavlen ble restaurert av Finn Krafft i 1961.

Vassås kirke har Vestfolds eldste prekestol. Den er fra 1588 og har sekskantet grunnflate og tre fag (opprinnelig fire) med fyllinger med tekst i rombeformede felt. I jubileumsboken spekuleres det på om innskriftene kan være utført av samme person som katekismetavlen i Hof kirke. Stolen står nå i skipets sørøstre hjørne, men hadde en annen plassering før ombyggingen i 1846. Det er dessuten en lesepult inne i koret.

Døpefonten står like innenfor korbuen til venstre (nord). Den er fra 1600-tallet og laget av tre. Hoveddelen er åttekantet, og den har dreid skaft og rundt fotparti. Kummen har merker etter å ha vært festet til en vegg, og fonten ble restaurert i 1961. Et dåpsfat i tinn er fra slutten av 1600-tallet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1920. Dagens orgel er fra 1982 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1797, mens den andre er støpt i 1937 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken er et bygg med bårehus og kirkestue som ble oppført i 1997. En flott bjerkeallé fører opp til kirken vestfra. Vest for kirken er en bauta til minne om et offer for den annen verdenskrig.

Vassås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden