Stikkord: Folkemuseet

Eid kirke

Eid kirke

Bakgrunn
«Eedz kircke» er omtalt i 1589. Dette var formodentlig en stavkirke, og vi kan vel bare spekulere i når den ble oppført ved gården Eide (gnr. 144). Dagens kirke skal ha blitt oppført i 1796–97, og den ble utvidet i 1872 og 1874. Ved den anledning fikk kirken vesttårn i stedet for takrytter midt på, og den fikk nytt kor i øst flankert av sakristier. I 1915–16 ble kirken grundig satt i stand, og en tradisjon vil ha det til at det ble funnet rester av stavverk i veggene. Dette kombinert med at det var bare syv ukers avbrekk i gudstjenestene i august–oktober 1797, har blitt tolket som at kirken egentlig er en grundig ombygget stavkirke. En annen versjon vil ha det til at gamlekirken stod like ved siden av.

Kirkebygg
Eid kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 190 sitteplasser. Koret i øst er polygonalt avsluttet. Utenfra fremstår kirken med en enkel sveitserstil.

Interiør og inventar
Kirkerommet preges av fire pluss to søyler (nærmest doriske) som trekker i retning empire. Det er orgelgalleri i vest, og koråpningen er tredelt. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt opp igjen i 1997.

Ved ombyggingen i 1870-årene ble den gamle altertavlen lagt på loftet, og kirken fikk et alterbilde med et oljetrykk av en kristusfigur som viser frem naglemerkene (avbildet i jubileumsboken). Ved restaureringen i 1915–16 ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert av Ragnvald Einbu og tatt i bruk igjen. Den skal være fra 1660 (skjønt årstallet 1751 står på nattverdstablået), og kunstneren er muligens den samme som laget altertavlen i Haram kirke. Over nattverden ser vi blant annet korsfestelsen og oppstandelsen i et tradisjonelt billedprogram.

Prekestolen er fra 1668 og har oppgang gjennom høyredelen av koråpningen. Døpefonten (avbildet i jubileumsboken) er datert 1519 og kommer fra Lesja. (Stilmessig er den ikke helt ulik døpefonten i Lesja kirke, hvis datering synes noe usikker.) Ifølge kirkeleksikonet har Eid kirke et Vestre-orgel fra 1959. Kirkeklokken er ifølge jubileumsboken støpt av O. Olsen & Søn i 1947.

Et alterfrontale fra 1275 (fra gamlekirken) er å finne i Bergens museum, og et antependium fra 1677 er å finne på Norsk folkemuseum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst på kirkegården, som ligger i en skråning over Rødvenvegen og har utsikt over Rødvenfjorden. På kirkegården er et minnesmerke over en som falt i andre verdenskrig.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gåra stavkirke

Gåra kirke
Maleri fotografert av Norvald Nordskog, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk.

På gården Gåra (gnr. 3) i Bø i Telemark stod fra middelalderen av en trekirke, etter alt å dømme en stavkirke.

Ifølge en legende ble kirken oppført som hov, men ble vigslet til kirke av Olav den hellige. Den skal i så måte ha vært Norges eldste kirkebygg. Dette lar seg neppe bekrefte (eller avkrefte?), men gammel skal kirken i alle fall ha vært. Det fremgår av biskop Eysteins jordebok (1398) at kirken var viet til jomfru Maria den 8. september, og det var en lovekirke. Da kirken ble revet, ble det gjort myntfunn, hvorav det eldste fra ca. 1260, men kirken må altså antas å ha vært mye eldre.

Hos Jens Nilssøn (1598) heter det: «Til Bøø kircke ligger […] en capel vid naffn Gaardene.» Ifølge Lorentz Dietrichson var dette en liten, enskipet stavkirke med svalgang og et lite spir. Over tid gikk det nedover med kirken, og Hans Jacob Wille noterte mot slutten av 1700-tallet: «Gaara Kirke, denne elegante Træbygning, er nu i forfalden Tilstand.» Det hanglet videre til midten av 1800-tallet: Kirken ble revet i 1850. Ved det gamle kirkestedet, som er litt oppi åsen over Bø sentrum, står et par oppreiste steiner som gyvra ifølge et gammelt sagn kastet etter kirken (men åpenbart bommet med).

Gårå kirkested anno 1909
Gåra kirkested om sommeren
Gåra kirkested om vinteren

Gjenstander fra kirken
Fra denne kirken finnes en gammel døpefont i tre på Norsk Folkemuseum. Det mest kjente minnet er imidlertid den såkalte Gårastolen, en gammel brugdestol som iblant kalles Bispestolen eller Kong Sverres kongestol. Stolen ble solgt på 1830-tallet, og etter en hundre års tid i utlendighet i Tyskland og Østerrike fant den veien tilbake til Kunstindustrimuseet. Halvor Slettemeås har skåret en kopi av denne til Bø kirke. En portal er i Oldsaksamlingen.

Gåra stavkirkeportal
Gårastolens bakside

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromøy kirke

Tromøy kirke

Bakgrunn
Agder (særlig Aust-Agder) har en rekke middelalderkirker av stein som senere er utvidet til korskirker med nye deler av tre. Tromøy kirke føyer seg inn i rekken av disse, men skiller seg fra de andre kirkene ved at den mangler tårn. Ellers ligger kirken altså på en øy — fylkets største — og vitner om en tid da kommunikasjon foregikk vel så mye til vanns som til lands.

Tromøya har hatt bosetning siden yngre steinalder, og det skal ha vært et gudehov på Hove, en drøy kilometer vest for kirken. En prest ved navn Ivar er nevnt i et skinnbrev fra 1320, men kirken antas å være fra 1100-tallet (eller rundt 1200). Tromøya hørte etter reformasjonen til Holt prestegjeld før området sammen med Austre Moland og Barbu ble utskilt i et eget prestegjeld i 1747. Dette ble delt i tre i 1877. Tromøy prestegjeld omfattet også deler av fastlandet, der man etterhvert fant det kronglete å karre seg til utkanten av øya for å få utført kirkelige funksjoner. Resultatet var en avskalling med nye sogn og nye kirker. Ellers har Tromøy kirke vært et landemerke for ferdselen til sjøs inntil mindre beiting i etterkrigstiden førte til gjengroing.

Tromøy kirke
Tromøy kirke
Tromøy kirke
Skjeggtrekker
Tungerekker
Minnepark
Krigsminnesmerke
Gammelt gravminne

Kirkebygg
Steinkirkedelen (med en murtykkelse på rundt halvannen meter) er altså eldst. Dette er øst-vestdelen, som i dag er tverrskip. Opprinnelig var lengden ca. 2/3 av den nåværende. Det var apsis i øst, mens vestenden antas å være opprinnelig og kan ha fundamenter fra et tårn (muligens rundt). Forlengelsen østover skjedde i gotisk tid, ca. 1250-1300. Ved den anledning fikk kirken et rett avsluttet kor i øst, og presteinngangen i korets sørvegg ble flyttet østover. Den er i dag gjenmurt, men godt synlig i muren. Den er romansk (rundbuet) og har et mannshode på hver side av åpningen (av granitt). Det trekkes paralleller til Hedrum kirke og antydes at det kan dreie seg om Odin øg Frøy. Her er en annen versjon av historien.

Tromøy kirke
Tromøy kirke
Gjenmurt korportal
Skjeggtrekker
Tungerekker
Minnepark
Krigsminnesmerke
Gammelt gravminne

Kirken ble i 1724 solgt til stiftsbefalingsmannen, som året etter solgte den videre til allmuen. Samme år (altså 1725) fikk kirken nye altertavle og prekestol, muligens som følge av gaver gitt i glede over at kirken kom på menighetens hender. I 1748-51 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Ole Nielsen Weierholt. Alle vegger ble forhøyet, og som vi ser, er gavlene av tre også på murdelen, som ble gjort om til tverrskip, mens kirken fikk kor i sør. Tårn ble bygget i 1753, men revet allerede fire år senere fordi det var medtatt. Det ble da laget ny hovedinngang i nord med våpenhus og klokkehus. Innvendig fikk kirken tønnehvelv med skymaling. Som ved Flosta kirke ble malerarbeidet utført av Jørgen Schultz, som signerte arbeidet og daterte det 1758 på orgelgalleriet.

Interiør og inventar
I 1880–81 ble innerveggene panelt og malt etter tidens smak, orgelgalleriets utsmykning ble sendt til Folkemuseet, kirken fikk nye benker m.m. Noen tiår senere ble kirken restaurert, og den 20. august 1939 ble den gjeninnviet i nygammel stand. Kirken ble restaurert også i 2003. Ifølge Kirkesøk har kirken 290 plasser.

Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Mogens Thrane i 1725, altså noen år før ombyggingen. I altertavlens nedre midtfelt ser vi nattverden og over det korstfestelsen. Prekestolen har bilder av evangelistene.

Korskillet er skåret av Weierholt og har Frederik Vs kongemonogram båret av løver som igjen er flankert av engler. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1300 og antas å være hugget i verkstedet knyttet til Stavanger domkirke. Den er ikke ulik fonten i Fjære kirke. I koret er en skriftestol fra 1750, noe vi ser av bildet på døren, der en prest gir syndsforlatelse. To andre bilder på stoler viser Peter og Den bortkomne sønn. Bildene er malt av Schultz. Ved siden av prekestolen står fire timeglass med dateringen 1769. Det tar visstnok 15 minutter å tømme hvert av dem. Kirken har også en rekke andre gamle gjenstander. De to kirkeklokkene er fra 1769 (London) og 1886 (Pusnes Jernstøberi).

Et orgel fra 1750-tallet skal være å finne på Folkemuseet, skjønt det gjelder muligens bare enkelte deler, deriblant en rekke piper. I 1904 fikk kirken nytt orgel bygget av Lars Brynhildsrud, og dette ble i 1965 byttet ut med et orgel fra Vestlandske Orgelverksted. Etter årevis med pengeinnsamling kom dagens orgel på plass i 2016. Det er bygget av tyske Orgelbau Mühleisen, som også leverte orgelet til Arendals trefoldighetskirke i 2010.

Kirkeård og omgivelser
Tromøy kirke er omgitt av en velstelt kirkegård av en viss størrelse. En rekke gamle gravmonumenter er stilt opp på utstilling langs kirkegårdsmuren. I et parkområde som er adkilt fra gravplassen med en port, er et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Nord for kirken står et hvitkalket gravkapell som ble oppført i 1956, og et rødmalt redskapshus/servicebygg fra 1985. Prestegården er avbildet hos Allstad (tidligere Opplysningsvesenets fond).

Tromøy kirke
Tromøy kirke
Gjenmurt korportal
Skjeggtrekker
Tungerekker
Minnepark
Krigsminnesmerke
Gammelt gravminne

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Risør kirke

Risør kirke

Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.

Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.

Risør kirke
Risør kirke
Risør kirke
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.

Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.

Risør kirke
Risør kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.

Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.

I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.

Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.

De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård (se kart) på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.

Risør kirke
Risør kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Døpefat
Orgel
Kirkeskip
Gammelt gravminne
Sponsorenes tavle
Gammelt gravminne

En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som eget prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flosta kirke

Flosta kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Flosta kirke har aner tilbake til middelalderen. Kirkeleksikonet antyder ca. 1300, men det er vanskelig å vite hva det bygger på, og det gjenspeiles ikke i andre kilder. Eldste bevarte skriftlige omtale er fra 1467, ifølge en jubileumsbok fra 1995, og en kirkeklokke bærer årstallet 1506. Mot dette fremholder Riksantikvarens Jan Brendalsmo Graagaas (1620) som eldste bevarte omtale. Kirken var en votivkirke (gavekirke) til i hvert fall et par hundre år etter reformasjonen. Det vil si at driften var basert på gavebidrag — i Flostas tilfelle for en stor del fra sjøfolk i nød. Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld.

Opprinnelig var kirken (eller kapellet, om man vil) ganske liten. Den ble i 1628 omtalt som brøstfeldig og vurdert revet. I 1632 var den åpenbart satt i stand, men det synes uklart om det dreide seg om fullstendig nybygging etter riving, eller om den gamle kirken ble satt i stand (og kanskje utvidet). Rundt 1700 ble kirken forlenget og fikk nytt korparti i øst. Vesttårn kom til i 1736. Kirken ble ombygget til korskirke i 1747 ved byggmester Ole Nielsen Weierholt. Da ble faktisk orienteringen snudd 90 grader, slik at alteret ble plassert i nord, og det later til at nord/sør-korsarmene var både høyere og bredere enn den delen av bygningskroppen som var øst/vest-orientert.

I 1864 ble kirken utvidet i både høyden og lengden med Anders Thorbjørnsen som byggmester. Den ble forlenget østover og fikk nok en gang kor i øst, veggene ble skjøtet på i høyden med fire omfar, kirken fikk nytt panel innvendig og utvendig osv. Den østre delen ble med sine 11 m x 11 m noe større enn de andre korsarmene. Ved denne anledning fikk kirken et nygotisk preg. Gammelt inventar ble overmalt eller skiftet ut med nytt.

Så på 1970-tallet ble kirken restaurert igjen (arkitekt: Hans Olaf Aanensen) i samarbeid med Riksantikvaren. Gammelt inventar kom til heder og verdighet igjen. Vegger og inventar ble møysommelig fargerestaurert, koret ble nok en gang flyttet til nord, og østre korsarm ble gjort om til menighetssal. Kirken ble nyinnviet den 19. august 1977. Også senere har det vært oppussing, og det kan nevnes at kirken ble skadet av brann i 1739, 1824, 1980 (tårnet) og 1988 (ved alteret).

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet kirke som gjerne omtales som korskirke. Selve kirkerommet har imidlertid mer preg av langkirke, østre "korsarm" inneholder menighetssal, og vestre "korsarm" utgjøres i sin helhet av tårnkonstruksjonen. Et skilleveggsystem gjør at menighetssalen kan virke som en utvidelse av kirkerommet — som i en arbeidskirke. Kirken har ca. 290 plasser. I skipet er det galleri i sør (med orgel) og langs vestveggen (der benkene riktignok står vinkelrett på benkene nede i kirkerommet).

Interiør og inventar
Kirkerommet preges av dekoren på veggene og i takhimlingen. Dekoren ble malt av danske Jørgen Schultz i perioden 1749–1759. Schultz malte også mye annet både innvendig og utvendig helt frem til 1783, som er siste år han er omtalt i regnskapet. Takhimlingen har skymaling, og på lafteveggene har Schultz malt søyler med buer nærmest som en lett absurd illusjonisme. Obelisker omgitt av vinløv er plassert på sokler som minner om søylekapiteler med muslingskall, og det henger drueklaser ned under buespennene. Schultz’ dekorasjoner var altså overmalt og ble restaurert, og på nyoppsatte laftevegger mot menighetssalen ble de rekonstruert eller snarere kopiert. Korskillet fra før 1864 ble rekonstruert ved restaureringen på 1970-tallet på grunnlag av Terje Andersens skildring i en bok om kirken samt noen deler som ble funnet her og der, inkludert selve korskillebjelken, som var brukt i tårnet. På korskillebjelken malte Jørgen Schultz de ordene som har gitt tittel til jubileumsboken fra 2003, og under bjelken dannes korskranken av en rekke dreide balustre som er rekonstruert på grunnlag av en liten bit som ble funnet under gulvet. Over bjelken er to malerier av Schultz, hvorav et korsfestelsesbilde vender ut mot menigheten og et Getsemane-motiv innover mot koret.

Selve alterbordet er fra restaureringen på 1970-tallet. Den åttekantede alterringen har snodde balustre som er kopiert etter gamle sådanne som var blitt brukt i korskranken i 1864. Altertavlen og bildene i den ble malt av Samuel Dorn i 1706, skjønt det skal ha vært tidligere bilder under. Hovedbildet viser nattverden og er omgitt av døperen Johannes som peker på Guds lam (enkelte steder beskrevet som Den gode hyrde) og Moses. Over nattverden ser vi oppstandelsen, og aller øverst troner en figur av den seirende Kristus. I sidefelt og på vinger finner vi ranker og rose- og liljemotiver. Etter ombyggingen i 1864 stod det et hvitt kors på alteret i noen år før Ludvig Karlsen i 1882 laget en ny altertavle i nygotisk stil. Det later til at det først ble satt et midlertidig bilde i denne før et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo kom på plass. Dorns altertavle var blitt delt opp, og etasjer hang hver for seg på veggen på hver sin side av den nye tavlen, mens andre deler var spredt. Tavlen ble imidlertid samlet, restaurert og gjeninnsatt ved restaureringen i 1976–77, mens Bruns bilde flyttet over i menighetssale. Dorns altertavle ble noe skadet i en brann i 1988 for deretter å bli restaurert. Blant annet måtte bildene fornyes (ved Terje Norsted hos Riksantikvaren).

En prekestol fra begynnelsen av 1700-tallet ble muligens malt av Samuel Dorn og hadde bilder av de fire evangelistene. Dagens prekestol ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1750 og malt av Jørgen Schultz. Prekestolen har en himling med en due som ble funnet igjen i Holt kirke på 1970-tallet. Stolen ble overmalt med eikeimitasjon i 1860-årne og restaurert i 1970-årene. Trappen måtte nylages, men rekkverket er det som hører til.

Døpefonten antas å være laget i forbindelse med ombyggingen i 1864, og den er tilpasset et åttekantet dåpsfat fra 1600-tallet. Fonten står i et dåpshus i rokokko som ble skåret av Christian Suchow i 1758 og staffert av Jørgen Schulz. Dåpshuset lå i en årrekke på kirkeloftet før det ble overført til Folkemuseet i 1940. I 1977 kom det på plass i kirken igjen. I dåpshuset henger en dåpsengel, og på toppen troner Johannes døperen. Dåpshuset står like utenfor koret på venstre side av koråpningen.

Inne i koret står en skriftestol som ble rekonstruert under restaureringen i 1970-årene. Skriftestolens dør er imidlertid gammel og har et bilde av en kvinne som får prestens tilgivelse, malt av Jørgen Schultz. Røntgenundersøkelser har avdekket et bilde av evangelisten Johannes under dette, muligens malt av Samuel Dorn til en tidligere prekestol. Kirken har faste benker. Selve benkene er fra restaureringen på 1970-tallet, da de ble rekonstruert etter eldre modeller. Noen gamle benkedører ser ut til å være brukt. Ellers er dører og vanger rekonstruert etter gamle modeller.

Kirkens første orgel ble innviet den 30. august 1899 og ble bygget av orgelbygger Lars Brynhildsrud fra Moss. Det var et mekanisk orgel med fem stemmer, ett manual og pedal. Orgel nummer to (11 stemmer, 2 manualer, pedal) kom fra Vestre orgelfabrikk i 1967. Det var tidlig problemer med dette orgelet, og de ble forsterket ved flyttingen til dagens orgelgalleri under restaureringen. Planer om utskifting kom derfor ganske raskt. Dagens orgel ble innviet den 27. januar 1991. Det er bygget av Peter Collins og har 16 stemmer. Det sies i jubileumsboken at 760 av orgelets 956 piper er gjenbrukt fra det forrige orgelet, men at treverk og mekaniske deler er fremstilt i England. Prospektet er altså "nytt". Orgelgalleriet fikk dagens utseende i 2003.

Vindfløyen bærer årstallet 1768, og det er festet et skip på den med en ansiktsmaske som gallionsfigur. Kirkeklokken er Flosta kirkes eldste bevarte inventarstykke. Den ble støpt av Wilhelm de Wou i Nederland i 1506 og er viet til Laurentius. Mer inventar, blant annet et par kirkeskip, kunne nevnes, og kirken fikk ny messehagel og stola laget av Greta Rimington i 2011. Interesserte finner flere detaljer i jubileumsboken og en rekke bilder av interiør og inventar på nettstedet Agderkultur.

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir kirken. Enkelte gamle gravminner er bevart under takoverbygg der. En parsell i Brekka, noe sørvest for kirken, ble innkjøpt i 1854. Den ble vedtatt nedlagt i 1914, men ble brukt frem til 1920. Etter fredningstidens utløp ble noen graver overført til det nye kirkegårdsområdet. Det meste av kirkegården ligger på Sandåker, litt nedi bakken øst for kirken. Den nordligste delen ble innkjøpt til bruk som kolerakirkegård i 1856, men brukes som vanlig kirkegård. Områder sør for dette ble innkjøpt i 1875 og 1960. På sørsiden av kirken, over veien, ligger kirkestuen, som var under oppussing sommeren 2011, da bildene her ble tatt. Ved veien like øst for kirken ligger en bygning som ser ut til å være redskapshus. Vest for kirken ligger minneparken anlagt i 1950 med et krigsminnesmerke i form av steinterrasser pyntet med blomster og et ankerformet monument til minne om omkomne på havet. Det finnes også en minnebauta over eidsvollsmannen Even Thorsen like ved kirken.

Flosta kirke
Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Vestfra
Kirkegård
Gamle gravminner

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evje kirke

Evje kirke

Bakgrunn, stavkirke
Evje og Hornnes kommune utgjorde inntil 2000-tallet sammen med Iveland Evje prestegjeld, som ellers har hatt varierende annekser. Kirken på Evje var alltids prestegjeldets hovedkirke. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den er første gang omtalt i 1327, men den var trolig langt eldre. I 1662 kom det påbud om å rive svalgangen og kle kirken med bord. Det er ikke helt klart om det ble bygget ny kirke, eller om det "bare" var ytre kledning som ble gjort om på, men en lokal tradisjon vil ha det til at kirken var 166 år gammel da den ble revet i 1833 (altså fra 1667). Innen det kom så langt, var kirken solgt på auksjonen i 1723 og hadde vært i privat eie i en årrekke før den ble kjøpt av menigheten. Den fikk ny altertavle i 1820, en tavle som nå er på Norsk folkemuseum.

Kirke nr. 2
I 1833 ble ny kirke oppført av Anders Syrtveit, som vi også kjenner som Anders kyrkjebyggjar. Den stod 20 meter øst for dagens kirke og var en tømret (laftet) korskirke. Kirken ble innviet først den 6. desember 1835, og det sies at grunnen var at sakristiet ikke var ferdig da resten av kirken var det. Denne kirken ble bordkledd i 1837 og fikk våpenhus og ble malt i 1840. I 1876 fikk den en ny kirkeklokke (fra Gloucester i England). Denne kirken ble — som den eneste av Syrtveits kirker — revet i 1890, da den var knapt seksti år gammel. Opprinnelig var det snakk om å sette den eksisterende kirken i stand og utvide den, men så blir det vedtatt å flytte den til fastere grunn, og resultatet er en ny kirke med endel gjenbruk av materialer.

Evje kirke

Dagens kirke
Dagens kirke på Evje ble oppført i 1890–91 av Ludvig Karlsen (sønn av Carl Svendsen), som vi kjenner fra en rekke andre kirker i fylket. Det er en nygotisk bindingsverkskirke med rundt 530 sitteplasser, ifølge en tidligere versjon av kirkens eget nettsted, som også visste å fortelle at det opprinnelig var plass til rundt 630. Er det en korskirke eller langkirke? Strengt tatt har kirken et par svært grunne tverrarmer nær koret (og tverrgavler), men den er innredet som langkirke, med alle benkene vendt mot koret. Det er tårn i vest (med våpenhus i tårnforten), og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er innganger til skipet også på hver side av tårnet, hvorav den nordlige er rullestolinngang (rampe installert i 1992). Kirken ble innviet den 16. desember 1891. Den er pusset opp en rekke ganger siden, ikke minst i 1959, da kirken var stengt i tre måneder, og i 2009 (stengt i seks uker).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken forholdsvis lyse vegger og mørkere kontrastfarge på konstruksjonsmessige detaljer samt på kirkebenkene. Korgulvet er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Den tidstypiske, nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, og som ved en rekke andre kirker er kopien malt av Christen Brun. Tavlen har påført en undertekst fra Joh 11, 25. Prekestolen er i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side (i sør), der det også er en lesepult. Tidligere nevnte kirkeklokke fra Gloucester er den som fremdeles brukes.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensen–orgel i gave fra en utflyttet evjedøl i 1910. I 1968 ble det byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestfold orgelbygg. Store deler av mekanikken og spillepulten ble byttet ut i 1994. I 2011 ble det installert nytt flygel. Kirken sies å ha god akustikk og brukes endel til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Evje kirke er omgitt av sin kirkegård, som ikke minst strekker seg østover og nordøstover fra kirken. Nordøst for denne igjen ligger prestegården. På nordsiden av kirken er et par bygg som ser ut til å være servicebygg/redskapshus og bårehus.

Gamle gravminner
Krigsminnesmerke
Evje prestegård

Annet
Hundreårsjubileum ble feiret i 1991. I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bykle gamle kirke

Bykle gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Bykle gamle kirke er Setesdalens eldste kirke der den står øverst i dalen. Mens de fleste av dalens kirker er fra 1800-tallet, er denne fra ca. 1620. Vi befinner oss i kommunesenteret Bykle, og det har vært kirke her siden middelalderen. En sådan er omtalt i pavelige dokumenter i 1327 og antas å ha vært oppført på 1200-tallet, men man vet ikke mye om den. Den forfalt etterhvert, og i 1619 søkte menigheten om å få bygge opp igjen kirken. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse: bare 11 meter lang. Kirken har rektangulært skip med takrytter vest for midten og rett avsluttet kor i øst. Våpenhuset i vest (i bindingsverk) har innrisset årstallet 1700 på innsiden, og det dreier seg muligens om byggeåret. Det er ikke kjent når kirken fikk tømmermannspanel på ytterveggene. Kanskje omtrent på samme tid? I 1803–06 var det en større reparasjon der det også ble bygget gallerier i vest og nord inne i kirken. Denne begivenheten omtales vekselsvis som ombygging og nybygging (i så fall med gjenbruk av materialer), og det er vanskelig å bedømme hvor dyptgripende endringene var. Kirken fikk nytt kirkesølv i 1870-årene, og det er mulig at hvitfargen utvendig stammer fra slutten av 1800-tallet. (Tidligere var kirken tjærerød.) Takene fikk bølgeblikk på 1920-tallet og nytt bordtak i 1939, etter at interiøret var restaurert kort tid i forveien.

Interiør
Bykle gamle kirke er ikke minst kjent for det rosemalte kirkerommet. Dette arbeidet ble utført i 1826 av Aslak Ånundson Vasshus, som hadde med seg Knut Åvoldsson Byklum. Og vi har virkelig å gjøre med en gjennomillustrert kirke. Veggene har roser og ranker på lys bunnfarge, mens taket har en blåsvart bunnfarge med stjerner og skyer. Veggene har også spor etter eldre rankedekor. Den malte dekoren ble restaurert i 1938 (av Ulrik Hendriksen; da ble også bildene på altertavlen og prekestolen, som hadde vært overmalt, restaurert), i 1967 og i 1997. Utenom selve dekormalingen er imidlertid kirkerommet og inventaret først og fremst preget av 1600-tallet. Kirken sies å ha 140 sitteplasser. Den ble avløst av en ny kirke i 2004 og brukes i dag mest ved spesielle anledninger. Ellers er den åpen for turister om sommeren.

Inventar
Altertavlen har fremskutt baldakin, og de to storfeltene (side om side) har bilder av Jesus som bærer korset, og av selve korsfestelsen. Over dette ser vi englehoder, og under storbildene er det tre felt med sitater fra skriftsteder. Malerarbeidene på tavlen er fra 1700-tallet, og ifølge «Kirker i Norge» er det avdekket av andre malte dekorasjoner under som kan tenkes å være opprinnelige.

Prekestolen er i likhet med altertavlen i renessansestil. Den har tre buefelt med evangelistene Markus, Lukas og Johannes med symboler. Hvor Matteus er, sier undersøkt litteratur intet om. Stolen har oppgang fra koret. Døpefonten fra ca. 1600 har form som to kjegler som er satt sammen til timeglassform, og dåpsfatet av bronse er fra første halvdel av 1600-tallet.

Kirkerommet har faste benker, og den tradisjonelle inndelingen med kvinneside i nord og mansside sør for midtgangen er dokumentert på et maleri av Lars Osa fra 1916. Blant stolene på nordsiden skal ha vært en som ble kalt «tausestolen» for kvinner med barn utenfor ekteskap. Det skal også finnes en armstol fra første halvdel av 1600-tallet som sies å ha vært bispestol og dessuten å ha fungert som skriftestol. Det finnes benkedører fra kirken på Norsk folkemuseum.

Ved nordveggen står et fire stemmers orgel fra 1989, og kirken har en nederlandsk klokke fra 1683 med latinsk insripsjon. Messehagler ble levert av Kirkelig kulturverksted i 1992.

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården fortsatt er i bruk, for det er ingen kirkegård rundt den nye kirken hundre meter unna. Vest for gamlekirken, ut mot parkeringsplassen, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner kirke

Frogner kirke

Bakgrunn
Ved Frogner, sørvest for Lierbyen, stod det tidligere en steinkirke fra middelalderen (trolig fra 1100-tallet; eldste skriftlige dokumentasjon fra 1327). Den 9. juni 1651 slo lynet ned i kirken, og den brant. Etter brannen var det besiktigelse og planer om å gjenreise kirken, men det skjedde ikke. Den kan se ut som om man laget en midlertidig kirke fra 1658, men det drøyde en god stund før det ble reist et ordentlig bygg, og i 1692 henvendte allmuen seg til kongen med bønn om hjelp. Tegninger ble utarbeidet, og murerarbeidet begynte sommeren 1693, idet den nye kirken ble bygget på fundamentene fra den gamle. Kirken ble innviet den 26. oktober 1694.

Kirkebygg
Frogner kirke er en korskirke i stein som ifølge Kirkesøk har 350 plasser. Skipet er rektangulært og forholdsvis langt, mens koret er smalere og nesten kvadratisk. Midt på skipet er det forholdsvis korte tverrarmer, og kirken har et muret sakristi på korets nordside. Det later til at formen tilsvarer formen på kirken som brant. Ifølge verket «Norges kirker» er det imidlertid grunn til å tro at sakristi og tverrarmer ikke inngikk i det opprinnelige anlegget, men de fantes før brannen. Det er for øvrig våpenhus i vest (nåværende fra 1993) og takrytter over krysset. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og videre til allmuen i 1752. Kommunen overtok i 1842.

Interiør og inventar
Alteret er fra 1872. Etter gjenreisingen i 1694 fikk kirken en barokk altertavle, hvorav tre figurer (Jesus og evangelistene Markus og Lukas) er bevart på Folkemuseet. På midten av 1800-tallet ble det anskaffet et enkelt alterkors av tre som antas å være det samme som nå sitter over korbuen. I 1872 ble det erstattet med nåværende altertavle, som visstnok ble reddet ved brannen i Bragernes kirke (skjønt dette skal ikke være nevnt i brannrapporten). Bildet ble malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Under bildet står teksten «Kom Jesum Christum ihu» (2 Tim 2, 8). Før flyttingen til Frogner skal tavlen ha hatt et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side.

En prekestol fra 1850-årene med seks fag med fyllinger har erstattet den opprinnelige fra 1694. Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1694, men ble fargerestaurert i 1968. Dåpsfatet antas å stamme fra kirken som brant, og er hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet.

På vestgalleriet stod inntil nylig et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen fra 1939. Prospektet er fra 1858. Høsten 2009 ble orgelet demontert og sendt til orgelbygger Johannes Buder i Bergen for å restaureres og repareres. Det er dessuten blitt utvidet med fire stemmer, og det har fått ny spillepult. Nygammelt orgel er på plass i kirken igjen, og det var orgelfest i slutten av mars 2011 og ellers flere konserter utover våren.

«Norges kirker» omtaler en rekke klokker, hvorav de bevarte er fra 1694 og 1736. I en glassmonter i sakristiet henger en messehagel fra 1770, og kirken har en stor bibel fra 1632, også den oppbevart i glassmonter. Kirken hadde opprinnelig gårdsbenker, mens dagens benker er fra 1850-årene. «Norges kirker» skildrer bygg og inventar i større detalj. Kirken ble for øvrig kalket utvendig i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde, og det er portaloverbygg i nord og øst. Kirkegården har vært utvidet mot øst og vest. Et muret gravkapell ble oppført på den østlige delen av kirkegården i 1912. Prestegården ligger rett nord for kirken, og det sies at det lå et telthus for Lierske kompani på prestegårdens grunn i 1818. Prestegården er fredet. Frogner menighetshus er i Lierbyen.

Frogner kirke
Frogner kirke
Krigsminnesmerke
Prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakke kirke

Bakke kirke

Bakgrunn
Hassel jernverk startet opp i 1649, og i 1752 ble det gitt kongelig tillatelse til å oppføre en kirke for arbeiderne på egen bekostning på Ulveland gård. Det ble imidlertid ikke noe av det den gangen, og heller ikke i 1784 lyktes det å gjennomføre et slikt prosjekt. Ny tillatelse ble innhentet i 1803, og i 1804 stod en kirke klar. Det var en laftet kirke med tårn (eller takrytter) og våpenhus som stod upanelt i begynnelsen, men veggene ble bordkledd og malt i 1818. I 1847 fikk den nytt tårn. En muntlig tradisjon vil ha det til at kirken hadde prekestolalter med oppgang fra svalen på utsiden av kirken. Til prekestolen var det festet et krusifiks som ble overført til den nye kirken. Kirken skal ha hatt gallerier langs langsidene samt en lukket stol for Neumann-familien, som eide jernverket fra 1746 til 1809. Denne stolen ble solgt til Folkemuseet i 1907. På Drammens museum henger et bilde av Jesus i Getsemane malt av E.G. Tunmarck som skal være fra denne kirken.

Det kan se ut til at det var ønske om å bygge ny kirke på 1860-tallet, men først i 1880 ble planer fremlagt for herredsstyret, og kongelig tillatelse ble gitt året etter. Kirken ble tegnet av arkitekt Diedrich Andreas Omejer (stavet Ohmeier i noen kilder), og byggmester A. Eilertsen ledet byggeprosessen. Bakke kirke ble oppført like nordøst for den gamle kirken og innviet den 10. oktober 1883. Gamlekirken ble tatt ned året etter og materialene brukt i et forsamlingshus i Modum som senere har brent.

Bakke kirke
Bakke kirke

Kirkebygg
Bakke kirke er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Koret er i samme rom som skipet. Orienteringen er den motsatte av det vanlige: Kirken har inngang i øst og kor (med sakristi i forlengelsen) i vest. Ved inngangen er det tårn, og på hver side er et trappehus som overlapper deler av tårn og skip. Inne i kirken deler to søylerader kirken inn i tre skip. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri over inngangen i øst.

Interiør og inventar
Kirken var upanelt utvendig til 1889. I 1954–55 ble den omfattende restaurert og til dels ombygget. Interiøret ble endret etter planer av Finn Bryn. Da fikk kirken innvendig panel og dagens karakteristiske takhimling, med 12 takmalerier utført av Ivar H. Thorkildsen. De avbilder Jesu lignelser, og vi ser (fra korets høyre side): Den gode hyrde, Vintreet, Verdens lys, Himmelens fugle og liljene på marken, Livets brød, Ilden, Veien, sannheten og livet, Levende vann, Høsten, Døren, Sverdet og Dommedag. Glassmaleriene av Peter og Paulus i korets fondvegg var først montert over alteret, men ble i 1955 flyttet ned og satt på hver sin side i koret med kunstig lys bak.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, her malt av Gustav Wentzel i 1883. Det ble gjort om på omrammingen i 1955. (Slik så dne ut før.)

Prekestolen (på sørsiden, dvs. til venstre, i koret) har syv fag med enkle fyllinger. Døpefonten og klokkerstolen står på nordsiden (til høyre). Døpefonten er urneformet og har tre ben. Den var først elfenbenshvit og gullfarget, men er siden overmalt. Fonten er fra 1803 ifølge «Norges kirker», mens kirkeleksikonet daterer den til 1875. Et dåpsfat i sølv skal også være fra gamlekirken.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.

Kirkens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Conrad Christiansen i 1963 og restaurert av Theodor Zuber i 2011. Året etter kom et syv stemmers kororgel på plass. Dette ble bygget av nederlandske Hendrik Jan Vierdag i 1970 og ble ifølge Vårt Land overtatt fra en nedlagt kirke i Rotterdam.

En gammel kirkeklokke som sprakk i 1862, ble omstøpt samme år hos O. Olsen & søn. Den andre klokken er støpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1830.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1877, 1882, 1904, 1925 og 1964. Den er delvis omgitt av en mur som er skiferkledd på utsiden og pusset på innsiden, og ellers av nettinggjerde. Et gravkapell i panelt bindingsverk ble oppført i kirkegårdens sørvestre hjørne i 1920. Et nytt kapell ble oppført i 1973, ifølge en brosjyre hos Tunsberg bispedømme. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Videre finnes flotte smijernsmonumenter over Neumann-familien, som altså eide jernverket, og i 1972 ble en gravstein over verkets fattige gjenoppdaget.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at Bakke residerende kapellani ble opprettet i begynnelsen av 1883. Dermed ble presten boende i bygda, på gården Daler. Det ble utgitt en bok om kirken til hundreårsjubileet i 1983.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke kirke

Nykirke Modum

Bakgrunn, tidligere kirker
Nykirke kirke i Modum er ca. 3,5 km utenfor Åmot og går for å være sånn omtrent stedets tredje kirke. I middelalderen (trolig tidlig på 1300-tallet) ble det oppført en stavkirke på grunnen til gården Buskerud (Biskupsrud), som da var bispegods. Kirkens prestegård er omtalt i 1533, og kirken var anneks til Heggen etter reformasjonen. Gården Buskerud kom i privat eie i 1668, og det sies at kirken fulgte med på kjøpet. Eieren kjøpte prestegjeldets to andre kirker (Heggen og Snarum) på auksjonen i 1723, men i 1828 ble den daværende eieren fradømt eiendomsretten til alle kirkene på grunn av forsømt vedlikehold, og de kom da i menighetens eie. Gården er i dag videregående skole (tidligere hovedsakelig landbruksskole).

Stavkirken ble i løpet 1600-tallet gradvis avløst av en tømret kirke. I 1663 ble koret revet, og tre nye korsarmer ble laftet, slik at resultatet ble en korskirke som hadde kor i østre korsarm, og der stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1672 ble det oppført sakristi inntil koret. I 1692 ble så vestre korsarm erstattet med en laftet del. På 1720-tallet fikk kirken mye av det inventaret som fortsatt er i bruk, og som altså er overført fra 1600-tallskirken. Da kirken kom i menighetens eie, var forfallet kommet langt, men det ble utført vedlikehold en periode før man bestemte seg for å bygge nytt.

Kirkebygg
Dagens Nykirke kirke er en laftet langkirke som ble tegnet av Chr. H. Grosch i 1845 og oppført under byggmester Anders Olsen fra 1846, da gamlekirken ble revet. Den nye kirken ble innviet den 3. november 1847. Den har 350 plasser, ifølge de fleste kilder, og Modum kirkelige fellesråd opplyser at det dessuten er ca. 50 plasser på galleriet. Kirken er en karakteristisk eksponent for den sveitserstilen som Grosch bragte til Norge på 1840-tallet, og det sies at de aller fleste hovedformer og detaljer er å finne i et plansjeverk som ble utgitt kort tid i forveien, men Grosch satte dem altså sammen på sin måte. Kirken har vesttårn i bindingsverk, og i øst er koret smalere enn skipet. Det er omgitt at prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør, og til sammen gjør de at denne delen av bygningskroppen har samme bredde som skipet.

Interiør og inventar
Den laftede kirken har hvitmalt utvendig panel, men innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig. Kirken ble fargerestaurert i 1969 under ledelse av Odd Helland, og det later til at fargene er ment å etterligne eik. Barokkinventaret ble fargerestaurert av Hans Wold i 1972. Kirken har galleri i vest og langs skipets nord- og sørvegg. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. I korets østvegg over altertavlen er et rundt vindu med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra 1947. Motivet er den fortapte sønns hjemkomt.

Mye av inventaret er som nevnt overført fra gamlekirken. Altertavlen sies å være fra perioden 1725–38 og antas å være skåret av Nicolai Borg. Øverst har den en statue av den oppstandne Kritsus omgitt av et par engler, og det er englehoder også på akantusomrammingen rundt de to hovedbildene, som viser nattverden og korsfestelsen. Norges kirker sier ikke rett ut hvem som har malt bildene, men det skal finnes en tildekket Scavenius-signatur på baksiden av det største bildet, som er malt etter et stikk i en bok fra 1712. Også korsfestelsesbildet er malt etter et stikk. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1972. En tidligere katekismetavle fra Nykirke (fra 1591) er å finne på Folkemuseet.

Prekestolen, som er på alder med altertavlen, er ifølge «Norges kirker» muligens skåret av Thomas Blix. Den er dekket av akantus og har en medaljong på forsiden med følgende tekst: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II». Foten antas å være fra 1847, og ni akantusbøyler på Drammens Museum antas å kunne stamme fra den opprinnelige foten. Himlingen ble skåret av Håkon Reistad i 1947 etter Vigelands tegninger og ble malt som stolen i 1972.

Døpefonten fra ca. 1736 antas å være skåret av Nicolai Borg. Den har form av en englefigur som bærer skålen på hodet og støtter den med begge hender. Dette var en ganske vanlig døpefonttype på 1700-tallet, men holdningen er kanskje litt forskjellig fra enkelte andre, nærmest forsiktig bakoverlent og spaserende. Døpefonten har himling med akantusskurd og en englefigur på toppen.

Orgelet ser opprinnelig ut til å ha blitt bygget av Amund Eriksen i 1865. Det ble ombygget av Niels Teigelkampff i 1935 og restaurert av Olof Hammarberg i 1984.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1890. Dessuten skal en klokke fra 1762 være bevart på Buskerud gård (nå skole). Ytterligere inventar er beskrevet i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken bortsett fra i øst, men strekker seg særlig mot vest og sør, der landskapet faller. Det ble innredet bårerom under koret i 1950. Nord på kirkegården står et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Nykirke Modum
Nykirke Modum
Nykirke Modum
Nykirke Modum
Bårerom under koret
Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden