Stikkord: Folkemuseet

Hvaler kirke

Hvaler kirke

Bakgrunn
Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet?

Kirkebygg
Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953–56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her.

Hvaler kirke

Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort.

Interiør og inventar
Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet.

Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet).

På orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) stod inntil nylig et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I 2020 fikk kirken et nytt orgel bygget av tyske Rensch Orgelbau. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegården sør for kirken.

Kirkegårdsport

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen i 1950-årene ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innset kirke

Innset kirke

Bakgrunn
Den som stiller seg opp og betrakter Innset kirke, kan etter en stund bli i tvil om hva han/hun ser. På en tradisjonelt utformet korskirke med årstallet 1642 i spirets vindfløy finner vi et våpenhus som riktignok glir inn i omgivelsene, men som med sin materialbruk og byggeteknikk ikke kan ha blitt bygget på 1600-tallet. Så viser det seg også at vi har å gjøre med en ny kirke som ble oppført og innviet i 2000 etter at den gamle kirken ble påtent og brant ned til grunnen i 1995. Våpenhuset etterligner riktignok formen til den tidligere kirkens våpenhus. Forholdet mellom gammelt og nytt er tematisert i byggeskikk og utsmykning, som vi skal se, men la oss begynne med stedets kirkehistorie og den nedbrente kirken.

Innset var opprinnelig en del av Kvikne kommune, der det ble anlagt kobberverk på 1600-tallet. I 1640 ble det anlagt smeltehytte på Innset, og stedet vokste opp rundt den og fikk altså kirke i 1642, etter at det var blitt anlagt gravplass ved Lilleinnset gård på 1500-tallet.

Innset gamle kirke
Gamlekirken som brant i 1995. Foto: Alf Schrøder/Riksantikvaren, fra Lokalhistoriewiki.

Tidligere kirke
Gamlekirken ble oppført av byggmester Palle Joensen, og hadde 300 sitteplasser og to gallerier. Den ble påbygget i 1727 (sakristi) og 1845 (klokkehus). I 1860 fikk kirken større vinduer, og mye av inventaret ble fjernet. Noe ble solgt, og noe ble overført til Folkemuseet for så å bli tilbakeført ved restaurering i 1930-årene.

Altertavlen var laget av Niels Marcussen Gram og Niels Nielsen i 1672. Nielsen laget også prekestol og døpefont i 1672, begge i barokk stil. Siste orgel i kirken var fra Brødrene Torkildsen fra 1927, og kirken hadde to klokker fra 1669 samt endel annet gammelt inventar. Det meste av dette gikk tapt i brannen, men noen rester kan beskues i Kirkemuseet (en temautstilling om kirken over sakristiet), og vindfløyen fra 1642 står altså på dagens kirke.

Den gamle kirken var verkets eiendom til 1814. Da kom den etter kort tid i privat eie over på menighetens hender. For øvrig ble Innset overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag i 1966, mens resten av Kvikne ble slått sammen med Tynset. Det ble utgitt bok om gamlekirken i 1992, altså rundt tre år før brannen.

Innset kirke
Innset kirke
Innset kirke

Dagens kirke
Ny kirke ble tegnet av Kvernaas Arkitekter ved Kjell Kvernaas og innviet den 22. oktober 2000. Som antydet innledningsvis er den i hovedsak tradisjonell i formspråket — i den grad at den nesten etteraper den nedbrente kirken. Det er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den er kledd med tjærebredt panel utvendig. Men det finnes altså detaljer som røper vår tid. Utvendig gjelder det særlig våpenhuset, og innvendig er kirken tilrettelagt i pakt med vår tids krav. Innredningen er dels kopi av det gamle, dels nytt, men holdt innenfor tradisjonelle rammer. Antallet sitteplasser er omtrent som i gamlekirken eller litt mindre: Kirkesøk anslår 240. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør, der det også er dåpsventerom. Prestesakristi og kirkemuseum er i nord.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Olve Utne, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er laget av Rolf Sogge, som har kopiert den gamle altertavlen som gikk tapt. Den har bilder av nattverden og dommedag, og rundt disse finner vi en rekke figurer, deriblant Moses samt øverst den tronende Kristus. Også lysekronen og lysestakene er rekonstruksjoner av tidligere slike som gikk tapt i flammene.

Kor
Orgel

Døpefonten er laget av Harald Øiamo og Atle Reilo. Den er åttekantet og kalkformet og må sies å være i tradisjonell stil. Ellers er kirken utsmykket av et par av vår tids fremste kunstnere, Håkon Gullvåg og Håkon Bleken. De har måttet holde seg innenfor strenge rammer og har laget små malerier som er innfelt i prekestolen, på benkevangene, mellom orgelpipene og på galleribrystningen. Motivene spenner over temaer fra skapelsen til Jesu lidelse og oppstandelse. Til dels har de malt samme motiver, noe som er blitt sammenlignet med evangeliene, som i bunn og grunn er samme historie fortalt av forskjellige personer.

Orgelet (se spesifikasjoner) ble bygget av Ryde og Berg i 2003. De tre kirkeklokkene er ikke overraskende levert av Olsen Nauen. Noe som er spesielt her, er at de er synlig fra kirkerommet gjennom et glasstak. Åse Frøyshov har laget kirketekstiler. Innset kirke er en populær arena for konserter og andre kulturarrangementer.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kirkegård
Selve kirkegården skal være mye som før. Den er omgitt av et tregjerde med tre porter: «storporten», «litjporten» og «prestporten». Integrert i gjerdet i det ene hjørnet er et lite bygg som formodentlig er redskapshus, og ved parkeringsplassen står et bygg som må antas å være servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heddal stavkirke

Heddal stavkirke

Bakgrunn, bygningshistorie
I Heddal vest for Notodden er vår største bevarte stavkirke, og den er litt av et eventyrslott med kaskader av tak og svalgang rundt det hele. Det er takrytter med spir over skipet, den rektangulære delen av koret og korets apsis, og både skipet og koret har hevet midtrom. Stort nærmere vår arketypiske forestilling om hvordan en stavkirke skal se ut, er det ikke mulig å komme. Likevel er kirken slik den nå fremstår, et resultat av to gjennomgripende restaureringer eller ombygginger som særlig har endret på interiøret, den siste avsluttet i 1955. Men la oss ta det i en slags kronologisk rekkefølge.

Det er mye som er usikkert med Heddal stavkirke. Det gjelder både kronologi og bygningsdetaljer. Kirken dateres ofte til 1147 i oppslagsverker, men det forekommer også dateringer helt frem til 1300-tallet. Det verserer teorier om bygging i flere etapper (basert på tolkning av en runeinnskrift i koret). I så fall antar man at koret ble bygget i 1167 og fungerte som kirke inntil skipet ble bygget 95 år senere. En annen teori går ut på at skipet opprinnelig skal ha hatt midtmaster; ellers var slike tilføyd i skip og kor før restaureringene. I verket «Kirker i Norge» fortelles det om to årringsprøver som daterer tømmer til hhv. 1086 og 1196, men de er beheftet med usikkerhet på grunn av manglende ytre årringer. Ifølge biskop Øysteins jordebok var kirken viet til jomfru Maria på Crispinus’ og Crispianus’ dag (25. oktober). Vi kan vel ellers fastslå at treskurden er fra middelalderen, selv om man er usikker på nøyaktig hvor gammel, og at veggmalerier og inventar for en stor del er fra 1600-tallet. Kirken ble solgt på auksjon i 1723 som andre kirker, og den var ganske forfallen da den ble restaurert eller ombygget på midten av 1800-tallet.

Heddal stavkirke
Heddal stavkirke
Heddal stavkirke
Heddal stavkirke

Den første store ombyggingen fant sted i 1848–51 og bygget på planer utarbeidet av Johan Henrik Nebelong. Denne ombyggingen ble sterkt kritisert i etterhånd. Dette var visstnok den første restaureringen av en middelalderbygning i landet, og det var liten erfaring med og forståelse for stavkirkers konstruksjon blant arkitekter generelt og i den nystartede Fortidsminneforeningen, som godkjente planene. Etter ombyggingen fremstod interiøret i utpreget empirestil, og det fulgte til tider store byggetekniske problemer med fukt- og soppskader.

Et drøyt århundre senere fjernet man så Nebelongs endringer og restaurerte kirken til mer eller mindre dagens tilstand. Endringene var ganske drastiske og omfattet også bærende struktur. Mange av stavene måtte nemlig skiftes ut. Skipets fire hjørnestaver og omgangens plankevegger er opprinnelige, men grunnstokker, sviller og stavlegjer (se forklaring) er fra siste restaurering. Store deler av midtrommet er av nye materialer (bare to av mellomstavene og enkelte bueknær er opprinnelige), og takkonstruksjonen fikk sin nåværende utforming ved denne restaureringen. I koret er bare deler av svillene skiftet, mens det meste av omgangen og de øvre delene er fra middelalderen. Stavene er ovale snarere enn runde, og de er skjøtet på i høyden. Heddal har som eneste bevarte stavkirke fire midtromsstaver i koret. Detaljene i dette er omtalt i oppslaget om kirken i bokverket «Kirker i Norge». I senere tid er takspon skiftet ut i 1998–2004.

Kirkebygg
Om opprinnelsen er usikker og mye av materialene er nye og interiør og inventar etterreformatorisk, skal det godt gjøres ikke å la seg imponere av Heddal stavkirke. La oss se på noen av detaljene. Skipet har portaler mot nord, vest og sør og koret mot sør, og her finner vi utskjæringer med dyreornamentikk og bladranker. Heddal grupperes gjerne sammen med stavkirker i Sogn, Valdres og Telemark ellers, men man har her forholdt seg noe friere til gamle konvensjoner, og det er derfor vanlig å datere dem noe senere enn utskjæringene ved andre stavkirker i gruppen. Dessuten har svalgangene mindre portaler — to i sør og én i vest — men de gamle gikk tapt i første restaurering, og de nåværende ble nylaget i siste. Rundt om på bygget er en rekke dyrehoder og masker fra middelalderen, hvorav flere er skjøtet over på nyere bygningsdeler ved restaturering. Veggmaleriene er altså fra 1600-tallet, men ble komplettert ved siste restaurering, og det finnes rester av eldre maling under. På korets apsisvegg er det apostelbilder, og ellers finner vi blant annet om akantuslignende bladranker.

Etter Nebelongs restaurering
Kirkerommet i dag
Koret

Inventar
Altertavlen er laget av en ukjent kunstner i 1667. Det er en etasjetavle i barokk med en rekke bilder og figurer. Bildet på predellaen viser tilbedelsen av Jesusbarnet. Det største bildet viser korsfestelsen, og innfelt i det nederst er et miniatyrbilde av nattverdens innstiftelse. Videre oppover er et oppstandelsesbilde som ble malt av Lars Osa da tavlen ble restaurert i 1908. Aller øverst er den trøstende Kristus (Christus Consolator) som strekker sine armer ut mot forsamlingen. Denne figuren er skåret av Olav Fyrekleiv. Vi ser på korets apsisvegg at tavlen har vært omarbeidet. Den har åpenbart hatt større vinger før.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

I koret står også Bispestolen fra middelalderen med dragekjefter på ryggstolpene og en illustrasjon fra Volsunga saga på ryggstykket. Ellers finner vi i koret blant annet en døpefont som er laget av emne fra midtstolpen som stod i koret før restaureringen og ombyggingen i 1848, samt en kubbestol med lignende opprinnelse. Et krusifiks over korbuen er skåret av Dagfin Werenskiold.

Prekestolen står i skipet like ved siden av koråpningen og later til å være fra en av restaureringene. Orgelet ved vestveggen i skipet er bygget av J.E. Spigseth i 1982. Kirkeklokkene henger i en støpul (fra 1850) på kirkegården.

Kirkegårdsportal
Gravkapell
Støpul på kirkegården

Diverse
Heddal stavkirke er faktisk fortsatt sognekirke den dag i dag (og har 183 sitteplasser ifølge Kirkesøk). Den har imidlertid fått noe avlastning i form av Låvekirken som er innredet i Prestegårdslåven, og som brukes om vinteren. Dermed unngås noen av de problemene som er forbundet med vinteroppvarming av gamle stavkirker. Prestegårdslåven inneholder også et museum over kirkens historie, der vi blant mange gamle gjenstander finner et av våre best bevarte antemensaler (alterfrontaler). Det er fra ca. 1250 og viser den dømmende Kristus i hovedfeltet, omgitt av tolv apostler på dommens dag. Prestegården med nevnte låve ligger like ved siden av kirkegården. Andre gjenstander fra Heddal stavkirke er å finne i Oldsaksamlingen (noen utstilt i Kulturhistorisk museum) og på Norsk folkemuseum.

Kilder og videre lesning:

Heddal prestegård
Prestegården er like ved siden av kirken. Foto: Erlend Bjørtvedt, fra Wikimedia Commons.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hof kirke ser nesten ut som den vokser opp av fjellet der den kneiser på an bakketopp — ihvertfall når man kommer nordfra langs fylkesvei 35 (tidligere riksvei 35). Vi har å gjøre med en middelaldersteinkirke som — i likhet med Vassås kirke i samme kommune — antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet, og som feiret 800-årsjubileum i 1999. Navnet vitner om et et førkristent hov, og det er grunn til å tro at kirken ligger ved det som på den tiden var en storgård. Middelalderdelene er skipet og koret, som er av stein (med gavler i bindingsverk). Senere har kirken fått tilføyd sakristi (1662) i mur og våpenhus (1958; erstattet et våpenhus fra 1815 som heller ikke var det første) og takrytter i tre (1622; ombygget i 1840 og 1862). Som andre kirker i området var denne i grevskapets eie en periode, nærmere bestemt fra 1673 og til den ble solgt til allmuen i 1765 for 900 riksdaler. Kommunen overtok i 1874.

Hof kirke
Hof kirke
Hof kirke

Vi har å gjøre med en langkirke med ca. 250 sitteplasser. Opprinnelig var det ingen nordvinduer, men det er siden laget en lysåpning i skipets nordvegg. Vindusåpningene er blitt utvidet med tiden, og et lite vindu vest på skipets sørvegg er gjenmurt. Det gjelder også skipets sørportal, som delvis sammenfaller med det vestligste av skipets tre sørvinduer. Et østvindu i koret er opprinnelig (åpningen, altså). Taket var spontekket frem til 1660, men er i dag tekket med tegl, unntatt spiret på takrytteren, som har kobbertekke. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest (trolig fra 1867). Koråpningen var opprinnelig smalere enn nå, men er blitt utvidet i etterreformatorisk tid (trolig før altertavlen ble anskaffet). Kirken var viet til jomfru Maria i middelalderen, og det er grunn til å tro at det i sin tid var et mariaalter i skipet nord for koråpningen. Korgulvet ser ut til å være et lite trinn høyere enn gulvet i skipet. Det sies å være rester av (eller ansatser til) tønnehvelv i koret. Et galleri langs skipets nordvegg fra 1823 ble fjernet ved en restaurering i 1941.

Interiør og inventar
Alteret og altertavlen står i koret, men ser ut til å ha blitt flyttet vekk fra østveggen etter reformasjonen, slik at det nå er passasje bak, og det står stoler langs veggen. Alterbordet antas å være fra middelalderen. Altertavlen er i hovedsak laget i 1637, tilsynelatende med gjenbrukte plater fra en katekismetavle fra 1500-tallet. Katekismetavlens tekstfelt er synlige på baksiden av tavlens førsteetasjedel, som har fire bilder i to rader malt med olje direkte på treplatene bak tekstene. De fire bildene viser korsfestelsen (øverst t.v.; ant. 1637), oppstandelsen (øverst t.h.; ant. 1637), nattverden (nederst t.v.; ant. 1637, etter kobberstikk etter maleri av Cornelis Cort) og Jesu dåp (nederst t.h.; malt i 1941 av Finn Krafft). Disse bildene var inntil 1941 dekket av et større bilde av nattverden som antas å være fra 1763. Bildet i toppfeltet viser himmelfarten og er fra 1763. Det dekker et tidligere bilde av dommedag som antas å være fra 1637 og ble oppdaget ved restaureringen i 1941. Billedfeltene er innrammet av dekorative vinger.

Over koråpningen henger et gotisk krusifiks fra ca. 1300. Det er av furu og er 3 meter høyt og 173 cm bredt. Figuren måler 133 cm x 123 cm. Krusifikset ble restaurert i 1941 og 1985-90.

Prekestolen henger på skipets østvegg til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra koret (trolig åpnet i 1823, et årstall som er å finne over døren). Stolen er fra 1649. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, og den har, som vi ser på bilder, himling (utført av Sigurd Kolstad i 1961). Rester etter et sjette fag tyder på at stolen hadde en annen plassering tidligere. Det er kjent at den hang høyere på veggen i 1823-1941, da det var nordgalleri i skipet, og det er mulig at den før dette har stått rett på gulvet. En due fra en tidligere himling befinner seg på Folkemuseet.

Døpefonten (på motsatt side av koråpningen) er støpt ved Eidsfos jernverk i 1833. Den er av jern og er støpt etter mønster av fonten i Immanuelskirken i Halden, som er tegnet av Chr.H. Grosch. En døpefont fra tidlig 1600-tall (staffert i 1617) befinner seg på kirkeloftet. Den er av furu og delvis av bøk. Et dåpsfat i messing er fra ca. 1600. Det inngraverte bildet viser to menn som bærer en kjempeklase med druer og annen frukt (speiderne i Kana’an, jf. 4 Mos 13). Videre finnes noe gammelt kirkesølv og ditto lysestaker. I sakristiet står en jernbeslått eikekiste fra middelalderen.

Et tidligere orgel ble innviet den 20. oktober 1867. Det nåværende er bygget i 1962 av Vestre orgelfabrikk, og prospektet er tegnet av Ragnar Nilsen.

Hof kirke har tre klokker. Den eldste er fra middelalderen, antageligvis fra 1300-tallet. En annen antas å være en middelalderklokke som ble omstøpt av Borger Riise i 1815 og fikk påstøpt to dekorative border av hans sønn Knud Borgersen Dahl i 1839. Den tredje klokken ble søpt av O. Olsen & søn i 1919.

Kirke og bårehus
Krigsminnesmerke
Kirkegård
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og er omgitt delvis av gråsteinsmur, delvis av plankegjerde. Et stykke sør for kirken står en flere hundre år gammel eik, og sør for denne er en rektangulær kirkegårdsdel som er noe flatere og mer enhetlig enn området nærmere kirken. Like øst for kirken står et bygg som ser ut til å være redksapshus eller servicebygg. Øst for eika er et bygg som ser ut til å være bårehus. Vest på kirkegården er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger et par hundre meter sørøst for kirken. Like nedi bakken vest for kirken ligger Klokkergården. Et menighetshus i Hof ble innviet i 1989 og utvidet i 1998. Det har også kontorlokaler for kirkeadministrasjonen samt at det drives bl.a. barne- og ungdomsvirksomhet der.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løvøy kapell

Løvøy kapell

Bakgrunn
På Løvøya — nord for Horten sentrum — finnes en av landets mange olavskilder. Det fortelles at biskop Nikolas kom til Løvøy juledag 1223 for å drikke seg frisk i kilden etter «baglerkongen» Filippus’ død (1217). Troen på kildens undergjørende virkning holdt seg til utpå 1800-tallet, og det skal ha blitt solgt vann fra kilden i Drammen til rundt 1900. Kilden er i dag oppmurt og restaurert.

Fra nordsiden
Området er inngjerdet
Olavskilden

Kirkebygg
Løvøy kapell antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet. Det er brukt lokal stein, og kirken var viet til Hallvard og Martin av Tours (30. juli). Den forfalt etter reformasjonen, men begravelser forekom til utpå 1600-tallet. Kirken lå i ruiner i mange år. Ruinene ble fredet i 1882, og i 1928 begynte en restaurering som munnet ut i gjenåpning av kirken den 27. august 1950. Løvøy kapell er den minste av Borres tre middelalderkirker, og kapellet er stengt om vinteren. Antall sitteplasser er rundt 100.

Interiør og inventar
Kapellet er for en stor del utsmykket av kunstnerparet Brit Sørensen (f. Bakken) og Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen (1970) er en korsformet mosaikk som fremstiller den oppstandne Kristus. I alteret inngår en gammel alterstein som i en årrekke ble brukt som dørhelle på gården Falkensten Bruk. Klebersteinsdøpefonten (1969) er dreibar og har fire motiver fra Jesu liv på den firkantede kummen. Klebersteinen er fra Otta. Bakken og Sørensen skal også stå bak prekestol og alterring.

Kirken har glassmalerier (1977) med motiver fra Bibelen i to vinduer. Motivene er Marias bebudelse og kvinnene ved graven. Bildene er tegnet av Hans L. Rasmussen og utført av firmaet G.A. Larsen. Et krusifiks på nordveggen kommer fra Oberammergau, og bak i hjørnet står en kristusfigur i tre (som oftest kalt «Kristus og barnet») som skal stamme fra Italia.

En kalk av tre som er foret med sølv, hører til kirkens opprinnelige utstyr og er nå å finne på Marinemuseet i Horten. Der er også et lite bilde fra kirken som viser innstiftelsen av nattverden. Det er mulig at det har inngått i en altertavle. På Folkemuseet i Oslo finnes et epitafium (tilskrevet Thomas Blix) som ble gitt til kirken i 1722. Det har inskripsjoner knyttet til et sagn om hvordan kirken ble bygget.

Kapellet fikk et Jørgensen-orgel i 1962. Det ble byttet ut relativt raskt, visstnok på grunn av misnøye med utseendet. Dagens orgel ser (ut fra Norsk orgelregister) ut til å være bygget av Ernst Junker i 1972, og det fikk ifølge Wikipedia en ny stemme i 2010.

Støpul nordvest for kapellet
Sørportal
Støpul nordvest for kapellet

Omgivelser
Kapellområdet er omgitt av et steingjerde, men det foregår ikke begravelser her. Etter gjenåpningen var det riktignok planer om urnelund sør for kapellet, men planene ble etter mye diskusjon henlagt i 1963. I støpulen (1956) nordvest på det inngjerdede området henger to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Såner kirke

Såner kirke

Bakgrunn, Såner 1
Såner utenfor Hølen har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den fjerde kjente i rekken. Middelalderkirken var viet til St. Olav og hadde festdag 25. oktober (St. Crispins dag). Den er omtalt i 1347 (og, for den saks skyld, i Biskop Eysteins jordebok i 1398), men må antas å ha vært endel eldre. Såner var eget kirkesogn i middelalderen, men kirken ble anneks til Vestby etter reformasjonen.

Såner kirke 2
Altertavle fra Såner kirke 2

Såner 2
Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke, muligens på 1500-tallet. Det var en enkel kirke med rektangulært skip, smalere kor og våpenhus. Kirken hadde saltak med takrytter midt på skipet. Denne kirken gikk på auksjonen i 1723 og ble senere utvidet med tilbygg i hver ende. Den fikk etterhvert 350 plasser, og den hadde faste gårdsbenker. En altertavle fra denne kirken er å finne på Norsk folkemuseum. Etter nesten halvannet århundre i privat eie kom kirken på kommunens hender i 1869, og i løpet av noen år ble det oppført ny kirke.

Såner kirke 3
Interiør

Såner 3
I 1879 ble ny kirke oppført på den gamle kirketomten av brødrene Furuholmen etter tegninger av byggmester Dietrich Bergmann. Dette var en langkirke i bindingsverk med vesttårn, og den ble innviet den 12. mars 1880. Kirkeleksikonet oppgir antall sitteplasser til 500. Kirken hadde glassmalerier i koret utført av Finn Krafft i 1920-22. Denne kirken er skildret mer detaljert i verket Norges kirker (som riktignok avbilder dagens kirke). Kirken ble påtent og brant ned den 25. mai 1995.

Såner kirke
Såner kirke
Såner kirke

Dagens kirkebygg
Dagens Såner kirke er tegnet av Lille Frøen Arkitektkontor og er oppført på fundamentene av de tidligere kirkene. Kirken ble innviet 3. desember 2000 og har 320 plasser ifølge Kirkesøk. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn og apsidalt kor.

Inventar
Et kors i korveggen fungerer som alterbilde. Selve alteret er utformet av Dagny Hald, som også er ansvarlig for prekestolen — som i likhet med mange moderne sådanne er enkel i retning av lesepult. Døpefonten er utformet av hennes mann, Finn Hald. Kirken har et 21 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og Greta Rimington har laget kirketekstiler. I våpenhuset henger et teppe av Dorothea Volkart Nordahl.

Også kulturkirke
Såner kirke besøkes gjerne av kirkekomiteer fra andre steder der kirken har brent ned, når de skal vurdere hva som skal nyoppføres. For øvrig ble det i etterkant av brannen startet arbeid for en flerbrukskirke i Son, idet Såner var å anse som seremonikirke. Resultatet var Son kulturkirke, som ble innviet i 2014.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger der den har ligget gjennom århundrene, med de utvidelser som er gjort. Den er for en stor del omgitt at et steingjerde med flere porter. Porten nedi skråningen mot Vålerveien. Det er også et kirkegårdsstykke på nedsiden av veien. Nordøst for kirken står et kirkegårdsbygg med bl.a. bårerom og toaletter.

Såner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner gamle kirke

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Før brannen
Før brannen

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Interiør før brannen
Ruin

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Den rekonstruerte altertavlen er ikke identisk med den gamle, men må vel også vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden