Stikkord: G.A. Larsen

Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askim kirke

Askim kirke

Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.

Askim gamle kirke
Askims tidligere kirke, som ble revet da dagens kirke ble oppført. Fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.

Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.

Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.

Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron; disse ser ut til å være kopier.

Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.

Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.

Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.

Askim kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rjukan kirke

Rjukan kirke

Bakgrunn
I dag er Rjukan det selvfølgelige sentrum i Tinn kommune med over halvparten av kommunens innbyggere, selv lenge etter at storhetstiden som industriby er over og folketallet har gått drastisk tilbake. Går vi litt tilbake i historien, ser vi at det har kommet og gått relativt raskt. Vi skal ikke ta alle detaljene her, men en av de fascinerende sidene ved byen er at fremstår som nokså enhetlig utformet. Kirkemessig var Atrå i sin tid hovedsogn i Tinn prestegjeld, som i 1948 ble delt, idet Rjukan ble hovedsogn i et nytt prestegjeld med Dal som anneks. Stedet har hatt kirke i knapt hundre år, men de årene har vært relativt dramatiske.

Kirkebygg
Arbeidet for kirke i det fremvoksende Rjukan tok til i 1911, og året etter ble det avholdt en lukket arkitektkonkurranse med tre deltagere. Den ble vunnet av brødrene Carl og Jørgen Berner. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres ved torget, men den endte opp på eiendommen Einungsdalen ved Ingolfsland. Selv om Den første verdenskrig bød på visse hindringer, ble kirken innviet den 21. desember 1915 som korskirke i naturstein og med tårn ved inngangen i sørvest.

Rjukan kirke
Rjukan kirke
Rjukan kirke

Denne kirken har vært utsatt for litt av hvert. I slutten av juni 1927 var det striregn i et par uker i området. Oversvømmelser og ras gjorde at hele Rjukan så ut som en slagmark, det var dødsulykker, og prestegården raste sammen (men prestefamilien var evakuert) i et skred som også førte jord og stein langt oppover kirkeveggene. Den 26. mars 1953 raste takhimlingen ned i kirken. Til alt hell var kirken tom da det skjedde. Den var deretter stengt i flere måneder mens taket ble reparert. I februar 1965, mens innspillingen av Heroes of Telemark pågikk, tok det fyr på galleriet. Man trodde at brannen var slukket, men den blusset opp igjen etter at brannvesenet dro, og alt brennbart materiale i kirken brant, slik at bare murene stod igjen.

Asbjørn Stein fikk arkitektoppdraget med gjenoppbyggingen. Tårnet var sterkt varmeskadet og måtte for en stor del bygges på nytt, men ellers ble det meste av murene gjenbrukt, og kirken fikk i bunn og grunn det samme ytre. Innmaten ble imidlertid ganske annerledes, idet man benyttet anledningen til å gjøre kirken om til en arbeidskirke med 350 sitteplasser som stod klar i 1968 (innviet 28. april). Tidligere kor og kapell ble slått sammen til en toetasjers del der det er menighetssal nede og møterom og kjøkken i annen etasje. Anlegget rommer også kontorer. Selve kirkerommet følger det som ser ut som tverraksen, men dermed får den nesten “korrekt” orientering fra vest (eller nordvest) mot øst (sørøst). Romfølelse, interiør og inventar er ganske forskjellig fra det opprinnelige — og litt overraskende, gitt kirkens ytre.

Interiør og inventar
Opprinnelig hadde koret vært mot nordøst. Altertavlen var formet som en bueportal, og på hver side var utskårne figurer. Selve alterbildet under buen var ikke klart til innvielsen, men det fortelles at Carl Berner i løpet av et par nattetimer malte et korsfestelsesbilde til den ellers tomme rammen, og det ble brukt midlertidig til det egentlige alterbildet kom på plass i april 1917. Dette bildet ble malt av Bernhard Folkestad og viste Jesus og den vantro Tomas. Teksten under bildet lød: «Min Herre og min Gud» (Joh 20, 28). I dagens kirke er det ingen regelrett altertavle, men syv buevinduer i fondveggen har glassmalerier av Torvald Moseid med motiver fra skjærtorsdag og langfredag. (De tre store buevinduene over dette er blendet av, men synlige.) Også andre vinduer i kirken har glassmalerier av Moseid, og firmaet G.A. Larsen har stått for utførelsen.

Kirkerom
Fondvegg med Moseids glassmalerier
Glassmalerier
Rjukan kirke I5
Døpefont
Orgel

Jubileumsheftet forteller at den opprinnelige prekestolen ble levert fra treskjæreren i Kristiania natten før innvielsen og ble stilt løst inntil veggen i første omgang. Prekestolen i dagens kirke er, typisk nok for en arbeidskirke, av det enkle slaget. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet den samme som i 1915 — av stein.

Kirken hadde opprinnelig et Walcker-orgel (opus 1863, 23 stemmer) som i sin tid var beundret og noe av en inspirasjon for andre kirkeorgler i landet, selv om planene måtte reduseres noe i forhold til opprinnelig ønske. Orgelet ble utvidet og ombygget i 1926-27. Dagens orgel (34 stemmer, 3 manualer) ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1968.

De to kirkeklokkene ble opprinnelig støpt av O. Olsen & Søn i 1915. Under brannen i 1965 falt de ned og ble skadet, og samme firma støpte dem om i 1967.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken, men sør for jernbanelinjene, der kapell og krematorium befinner seg. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løvøy kapell

Løvøy kapell

Bakgrunn
På Løvøya — nord for Horten sentrum — finnes en av landets mange olavskilder. Det fortelles at biskop Nikolas kom til Løvøy juledag 1223 for å drikke seg frisk i kilden etter «baglerkongen» Filippus’ død (1217). Troen på kildens undergjørende virkning holdt seg til utpå 1800-tallet, og det skal ha blitt solgt vann fra kilden i Drammen til rundt 1900. Kilden er i dag oppmurt og restaurert.

Fra nordsiden
Området er inngjerdet
Olavskilden

Kirkebygg
Løvøy kapell antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet. Det er brukt lokal stein, og kirken var viet til Hallvard og Martin av Tours (30. juli). Den forfalt etter reformasjonen, men begravelser forekom til utpå 1600-tallet. Kirken lå i ruiner i mange år. Ruinene ble fredet i 1882, og i 1928 begynte en restaurering som munnet ut i gjenåpning av kirken den 27. august 1950. Løvøy kapell er den minste av Borres tre middelalderkirker, og kapellet er stengt om vinteren. Antall sitteplasser er rundt 100.

Interiør og inventar
Kapellet er for en stor del utsmykket av kunstnerparet Brit Sørensen (f. Bakken) og Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen (1970) er en korsformet mosaikk som fremstiller den oppstandne Kristus. I alteret inngår en gammel alterstein som i en årrekke ble brukt som dørhelle på gården Falkensten Bruk. Klebersteinsdøpefonten (1969) er dreibar og har fire motiver fra Jesu liv på den firkantede kummen. Klebersteinen er fra Otta. Bakken og Sørensen skal også stå bak prekestol og alterring.

Kirken har glassmalerier (1977) med motiver fra Bibelen i to vinduer. Motivene er Marias bebudelse og kvinnene ved graven. Bildene er tegnet av Hans L. Rasmussen og utført av firmaet G.A. Larsen. Et krusifiks på nordveggen kommer fra Oberammergau, og bak i hjørnet står en kristusfigur i tre (som oftest kalt «Kristus og barnet») som skal stamme fra Italia.

En kalk av tre som er foret med sølv, hører til kirkens opprinnelige utstyr og er nå å finne på Marinemuseet i Horten. Der er også et lite bilde fra kirken som viser innstiftelsen av nattverden. Det er mulig at det har inngått i en altertavle. På Folkemuseet i Oslo finnes et epitafium (tilskrevet Thomas Blix) som ble gitt til kirken i 1722. Det har inskripsjoner knyttet til et sagn om hvordan kirken ble bygget.

Kapellet fikk et Jørgensen-orgel i 1962. Det ble byttet ut relativt raskt, visstnok på grunn av misnøye med utseendet. Dagens orgel ser (ut fra Norsk orgelregister) ut til å være bygget av Ernst Junker i 1972, og det fikk ifølge Wikipedia en ny stemme i 2010.

Støpul nordvest for kapellet
Sørportal
Støpul nordvest for kapellet

Omgivelser
Kapellområdet er omgitt av et steingjerde, men det foregår ikke begravelser her. Etter gjenåpningen var det riktignok planer om urnelund sør for kapellet, men planene ble etter mye diskusjon henlagt i 1963. I støpulen (1956) nordvest på det inngjerdede området henger to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Interiør og inventara
Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Gravkapell
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Sør for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnesmerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Kirkegård
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås kirke

Ås kirke

Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.

Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.

Ås kirke
Ås kirke
Ås kirke

Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.

Kirkerom
Kor
Alter
Glassmaleri 1
Glassmaleri 2
Glassmaleri 3

Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).

Prekestol
Døpefont
Orgel

Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. En kopi av den er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.

Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.

Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ski middelalderkirke

Ski kirke

Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.

Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.

Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.

Ski kirke

Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.

Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.

Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.

De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)

Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Råholt kirke

Råholt kirke

Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.

Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.

På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden