Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Til tross for navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien.

Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Rødtvet kirke ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. Det er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. Kirken feiret tredveårsjubileum i 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen oglesepulten på hver sin side og med døpefonten like foran førstnevnte. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Ifølge litteraturen har kirken et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1993 samt et glassmaleri på galleriet i sørveggen som sies å være laget av E. Kristiansen (hvem er det?) i 1928 (femti år før kirken). Undertegnede får ikke dette helt til å henge sammen, og på Google-bildene ses kun et vindu med glassmaleri på sørgalleriet.

Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torshov kirke

Torshov kirke

Bakgrunn
Torshov menighet ble opprettet allerede i 1930, utskilt fra Sagene som følge av befolkningsøkningen i denne delen av Oslo. De første årene holdt menigheten til i en interimskirke i Holsts gate 3. Først i 1952 ble det bevilget penger til kirkebygging. Arkitektkonkurranse ble avholdt, og utkast fra arkitektene, Ulf Nyquist og Per Sunde, forelå tre år senere med tittelen «Pax». Første spatak ble tatt i 1956, grunnstein ble nedlagt i 1957 og kirken stod klar og ble innviet første pinsedag 1958. Kong Olav var til stede ved åpningen, og det ble fremført en kantate skrevet av Knut Nystedt for anledningen. Nystedt virket som organist i menigheten fra 1946 til 1982, og plassen foran kirken er oppkalt etter ham.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med det som ofte omtales som landets første arbeidskirke. Ifølge Oslo byleksikon er kirken oppført i betong og med vegger forblendet med marmor, mens Wikipedia snakker om hvit gneis. Det er åpenbart tre i takkonstruksjonen, som utvendig er tekket med 700 kvadratmeter med kobberplater. Anlegget huser i tillegg til kirkerom også barnehage, ungdomssal, speiderrom, dagligstue, kjøkken og menighetssal. Selve skipet er rektangulært (langkirke, om man vil). Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Ikke minst gjelder det glassmalerier, for en stor del av Carl Frithjof Tidemand-Johannessen. Alterbildet er en mosaikk som forestiller nedtagelsen fra korset. Over orgelgalleriet er et stort glassmaleri av den gode hyrde der grunnlinjen er 7,5 meter. På langveggene er det 12 glassmalerier som forestiller Via Dolorosa. Tre av disse er de siste Tidemand-Johannessen utførte, mens de ni andre er utført etter hans død av Jardar Lunde. Tidemand-Johannessen står også bak smijernsarbeider, og arbeider utenfor vinduene er utført av Fred Becker etter Tidemand-Johannessens tegninger. I fasaden er det for øvrig en figur av Marias bebudelse laget av Ragnhild Butenschøn (1975).

Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen, som samarbeidet med Nystedt om utformingen. I 2019 var det snakk om at orgelet skulle byttes ut med et digitalt orgel. Dette vakte imidlertid en viss strid (se også her og her), og i 2020 skrev Vårt Land at det ble arbeidet for å reparere det gamle orgelet i stedet. En anbudsinnbydelse samme år tyder på at man ønsker å bruke mest mulig av det gamle orgelet for å bygge et nygammelt pipeorgel.

Tre kirkeklokker ble overtatt fra Johanneskirken, som ble revet i 1928 på grunn av dårlige grunnforhold. Klokkene ble støpt i Dresden i 1877. Kirken brukes endel til konsertvirksomhet, og blant dem som opptrer her innimellom, er Torshovkoret.

Fra 1. januar 2015 er Torshov og nabosognet Lilleborg slått sammen til ett sogn. I 2018 meldte NRK at Lilleborg kirke skal fristilles, hvilket betyr at Torshov blir sognekirke også for det området.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård og Nordre gravlund og til urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tøyen kirke

Tøyen kirke

Tøyen kirke ligger nær Tøyen-enden av Herslebs gate i Oslo og er en del av et større kvartal snarere enn et frittstående bygg. Likevel er det et iøynefallende bygg når man går forbi på stedet. Kirken ble tegnet av Halfdan Berle og innviet 17. mars 1907, en måneds tid etter at Tøyen småkirkemenighet ble opprettet (under Grønland sogn).

Småkirkene var vel på en måte forløpere for arbeidskirkene. Her arter det seg ved at en rekke funksjoner er i samme bygg. Kirkerommet (med 700 plasser) er i annen etasje, mens det i første etasje er en noe mindre menighetssal (utvidet i 1934 til 500 plasser). Videre ble kirken utvidet med prestebolig, menighetssøsterbolig, kontorer og daghjem («Børnekrybben») tegnet av samme arkitekt i 1912.

Altertavlen ble malt av Emanuel Vigeland og ble opprinnelig laget til Vålerengen kirke. Alterkarene er tegnet av arkitekten, og tre glassmalerier fra 1931 er formgitt av Borgar Hauglid og utført av G.A. Larsen. Jørgensen-orgelet ble skjenket av Oslo Sparebank samme år.

Fra 1917 til 1930 fantes en menighet oppkalt etter Wilhelm Andreas Wexels, Wexels menighet (se også Arkivportalen), som leide Tøyenkirken. Den omfattet området mellom Nybrua, Heimdalsgata, Grønland, Lakkegata og Hausmanns bru. Ved nedleggelsen ble den tilbakeført til Grønland menighet via Vaterland småkirkemenighet.

I 1984 ble Tøyen småkirkemenighet innlemmet i Grønland menighet, og kirken har siden vært disponert av Kirkens bymisjon, som her har sitt Bymisjonssenter. Bygget ble rehabilitert og gjeninnviet i 1990.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullern kirke

Ullern kirke

Bakgrunn
Ullern kirke er et kjent landemerke i det vestlige Oslo der den ligger på en høyde sør for Ullernchauseen. Tomten ble i sin tid ble skjenket av Løvenskiold-familien, som har familigrav her. Kirken ble tegnet av den nyansatte kommunearkitekten Harald Bødtker og innviet av biskopen den 3. juni 1903. Først i 1906 ble Ullern sogn opprettet, utskilt fra Vestre Aker.

Opprinnelig var det planlagt å oppføre en toskipet langkirke av Georg Bull, og den skulle kunne utvides til treskipet ved behov. Så besluttet man å bygge treskipet fra starten, og tegningene ble bearbeidet i 1899 av Johan Storm Munch. Tegningene ble godkjent av kommunestyret, men gikk tapt i en brann i bygningen der Munch hadde kontor. Dermed fikk Bødtker oppdraget.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en nyromansk korskirke i murstein med pussede, hvitkalkede vegger. Opprinnelig var fasaden glattpusset, men pussen er senere fjernet til fordel for en tynnere en som viser noe av teglsteinsstrukturen. Kirken har et kraftig, firkantet sentraltårn med pyramidetak og tre klokker fra Olsen Nauen. Opprinnelig hadde den overlys i kor og hovedskip, men dette er senere gjenmurt. Antallet sitteplasser er 800 (ifølge Kirkesøk). Kirken fikk elektrisk belysning i 1911, og det ble gjort større utbedringsarbeider i 1939-41, ledet av Domenico Erdmann. Våpenhuset ble utbedret i 1947.

Interiør og inventar
Korets apsis har et veggmaleri utført al secco i 1908–09 av Eilif Peterssen med Kristi himmelfart som motiv. Kanskje er det inspirert av en illustrasjon under tabernaklet i kirken San Miniato al Monte i Firenze. Erdmann var for øvrig Peterssens assistent og utførte en rekke detaljer, deriblant frisene under kormaleriet. Omkring alteret i koret står en bysantinsk baldakin båret av fire søyler i italiensk marmor. Alt dette og mye av inventaret ellers er finansiert gjennom rike gaver til kirken. Blant utsmykningen kan vi også nevne store glassmalerier i tverrskipene av Gabriel Kielland, alterkrusifiks av Ola Geelmuyden, et bronserelieff ved hovedinngangen med motivet Jesus som velsigner de små barna, ved Wilhelm Rasmussen, samt et relieff av Anders Svor som forestiller Jesus i Getsemane. Inventar, stolrader, prekestol og galleribrystning er i furu, opprinnelig malt som imitert eik. Veggene har rene murflater, og utsmykningen er smakfullt og effektfullt gjennomført uten overdrivelser.

Kirken fikk i 1987 et orgel fra Åkerman & Lund orgelbyggeri til erstatning for et eldre Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Rundt kirken er en stor og vakker kirkegård. Likevel henviser Gravferdsetaten også til Voksen kirkegård. Ved innkjørselen i sør står et gravkapell som i flere år har vært åpent for publikum. Det finnes også et menighetshus i nærheten. Sør for kirken står et minnesmerke over falne i menigheten under den annen verdenskrig utført av Nic Schiøll og avduket av Haakon VII i 1947. Navnene på de falne står på en minnetavle i våpenhuset.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torsnes kirke

Torsnes kirke

Bakgrunn
Torsnes er i dag i Fredrikstad kommune, men før 1994 var det i Borge, og fra 1910 til 1964 var Torsnes egen kommune. Stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den ble oppført ved gården Holm — trolig en gang på 1100-tallet — og hadde i sin tid navn etter den, men kalles nå Torsnes kirke. Ved reformasjonen lå Torsnes under Skjeberg. Da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Torsnes prestegjeldets hovedkirke med Borge (kalt Borre) som anneks, men siden er rollene byttet om.

Middelaldersteinkirken ble revet i 1859, da dagens kirke ble oppført på samme tomt. Den gamle kirken hadde kvadratisk kor, og både skip og kor hadde portal i sør. Vinduene var også på sørveggene. Under denne kirkens tårn var det en gravkjeller for familiene til herregårdene Thorsø og Nes. Disse ble i 1920 plassert i en krypt under den nye kirkens tårn, men ble etterhvert angrepet av sopp og råte, og en ny gravkrypt ble innredet under sakristiet og innviet i 1991. Andre kister funnet under gamlekirken er begravet på kirkegården. Selve bygget er beskrevet i Norges kirker.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet og oppført av byggmester J.C. Reuter i 1859–60. Det er en rektangulær steinkirke der koret er i samme bygningskropp som skipet, og den har tretårn (bindingsverk i tre etasjer) i vest med våpenhus i tårnfoten. Tårnets bordkledning er med tiden blitt dekket med puss på netting. Det murte sakristitilbygget i øst kom til i 1910 og ble utvidet i 1963. Koret hadde opprinnelig sørportal, men dette er endret til et vindu. Vestportalen var opprinnelig spissbuet, men dette er gjort om. Kirken ble i 1955–57 bygget om etter planer av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og med W.S. Dahl som kunstnerisk leder. Kirken har i dag 230 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Altertavlen er overført fra gamlekirken og ble utført av «Niels Snedicher Sielffanden» i 1618. Den ble staffert samme år av Niels Lauridsen og i 1684 av Arnt Dubois.
Det er i utgangspunktet en katekismetavle med de ti bud og tre trosartikler, og nattverdsbildet i storfeltet kom til like etter kirkesalget i 1723. Tavlen ble overmalt på 1800-tallet og restaurert av Finn Krafft i 1922.

Prekestolen (formodentlig snekret av byggmesteren) har fem fag med fyllinger under bueportaler. I fyllingene har W.S. Dahl malt evangelisbilder samt et kristusbilde. Himlingen skal være fra den tidligere prekestolen, og det fortelles at byggmester Reuter fikk ta med seg den gamle prekestolen. Den skal befinne seg på et museum i Tyskland.

Den kalkformede klebersteinsdøpefonten er opprinnelig fra 1632, men den øverste delen er ny, hugget av Aksel Berg. Dåpsfatet i messing ble anskaffet i 1661. Berg har også laget en stein over inngangsdøren der det står «SOLO DEO GLORIA».

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1900 (skjønt enkelte oppgir andre årstall). Orgelet har seks stemmer og ble restaurert av Venheim orgelbyggeri i 2006 med gjeninnvielse 8. november.

Kirkeklokkene ble støpt av Franciscus Voillard i Frankfurt an der Oder i 1640. Det sies at kvaliteten ikke er helt god.

Kirkegården har naturlig nok vært utvidet opp gjennom årene. Ved parkeringsplassen nord for kirken står en lav bygning som ser ut til å være redskapshus. Det skal ellers finnes et krigsminnesmerke ved kirkemuren.

Fra senmiddelalderen av var det prestegård på Heie, og klokkeren bodde i sin tid på Vestre Glosli. Den gamle prestegårdsbygningen ble imidlertid tatt ned i 1994.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden