Stikkord: J.H. Jørgensen orgelfabrikk

Hønefoss kirke (1862–2010)

Hønefoss kirke

Bakgrunn
Hønefoss er omgitt av middelaldersteinkirker eller rester av slike — Norderhov, Haug, Stein, Hole og Bønsnes — noe som sier endel om Ringerikes historiske betydning. Hønefoss by er imidlertid et nyere fenomen.

Nordfra
Vestre kirkegårdsport

Tidligere lå østlige deler av byen under Haug sogn og sørlige under Norderhov. Etterhvert ble Hønefoss et betydelig industristed, og stedet fikk bystatus i 1852. Hele byen ble da lagt under Norderhov sogn, men en egen kirke for byen ble planlagt, og arkitekt Chr. H. Grosch fremla tegninger for den i 1858. Godkjenning ble innhentet, kirken ble bygget, og den ble innviet 10. desember 1862. Eget prestegjeld ble Hønefoss først i 1913. I dag er Hønefoss prostesete i Ringerike prosti.

Vestfra
Tårnet
Hvitmalt

Kirkebygg
Hønefoss’ første kirke var en langkirke i tre med ca. 350 sitteplasser. Kirkens enkeltheter er detaljert gjennomgått i Norges kirker. Vi skal ikke gjenta alt her, men konstaterer at det ble gjort visse endringer. Ikke minst ble kirken i 1951–52 endret etter Arnstein Arnebergs planer for å stå klar til byjubileet i 1952, og kirkejubileet i 1962 var også en anledning til å pusse opp. Blant annet ble hele kirken malt hvit, men i 1998 fikk den sine opprinnelige farger tilbake. Det var visstnok delte meninger om dette.

Mot koret
Orgelgalleri

Interiør og inventar
Noen ord om interiør og inventar: Koråpningen var tredelt med spissbuer (hvorav den største i midten), og korgulvet var hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen ser ut til å ha vært fra Arnebergs tid, skjønt hovedbildet var eldre. Det dreier seg om en kopi av Axel Enders bilde «Kvinnene ved graven», her malt av «landskapsmaler Lassen». Kirken fikk ny prekestol tegnet av Arneberg og skåret av Aksel Fridberg i 1952, men den opprinnelige fra 1862 var ifølge «Norges kirker» også oppbevart. Det samme gjelder døpefonten. Kirken fikk også nytt korskille i 1952. Orgelet på vestgalleriet (fra J.H. Jørgensen, 1940) ble restaurert i 1998 av Norsk orgelverksted, arvtageren til Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Hans Olav Lien.

Kirkestue
Krematorium
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken var omgitt av kirkegården og hadde graver på alle kanter. Nordøst for kirkegården er et krematorium med gravkapell og på østsiden er en kirkestue. På kirkegården er et par krigsminnesmerker.

Hønefoss kirke i brann
Hønefoss kirke i brann

Brann
Den 26. januar 2010 ble det meldt i en rekke nyhetsmedier — først i nettavisene, deretter også på TV, i papiraviser m.m. — om brann i kirken. Brannvesenet ble varslet kl. 16.50 og var på stedet i løpet av ti minutter. Kirken viste seg imidlertid å bli overtent svært raskt, og brant etter kort tid ned til grunnen. Kirkesølvet, som var oppbevart i en safe nær sakristiet, ser ut til å være det eneste inventaret som har overlevd brannen.

Etter brannen har det vært påpekt at det var en rekke feil ved det elektriske anlegget, men at den største brannfaren muligens var rørovner som kunne holde 152 grader. Det meldes også at det var planer om å montere brannvarslingssystem, som altså ikke fantes i kirken, dagen etter brannen.

I løpet av sommeren ble branntomten ryddet, og et friluftsalter med rester av brente planker ble satt opp. Så begynte planleggingen av ny kirke, og denne er oppført på samme sted der gamlekirken stod. Den ble vigslet den 10. desember 2017.

Her stod Hønefoss kirke
Friluftsalter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jondalen kirke

Jondalen kirke

Bakgrunn
Det som ble til Jondalen sogn, var tidligere områder i Flesberg, Gransherad og Sandsvær kommuner, men i dag er alt i Kongsberg kommune. Vi er i dalføret rundt Jondalselva, i overgangen mellom Numedal og Tinn, en drøy mil nordvest for Kongsberg by. Kirketomt ble gitt på grunn fra gården Bråten, og i 1861 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke. Arkitekt skal ha vært Jacob Wilhelm Nordan , og byggmester var Gulbrand Johnsen. Byggearbeidene kom i gang først i 1881, et år vi finner igjen på vindfløyen i spiret, og Jondalen kirke ble innviet den 11. oktober 1882.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor med sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vest, og omtrent midt på skipets møne er en takrytter. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Ytterveggene ble kledd med panel i 1899, men inne i kirken er laftetømmeret synlig, og det har alltid vært umalt. (Men sakristiets innervegger har panel.) Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene ellers er fra 1950 etter forslag fra Finn Krafft. Det er orgelgalleri i vest, og i skipets nordøstre hjørne vitner en skorstein av tegl om tidligere ovnsoppvarming.

Inventar
Den nygotiske altertavlen hadde opprinnelig bare et stort kors, men fikk i 1939 et Getsemane-bilde malt av fru sogneprest Gjessing. På bildet står Jesus bøyd mot et tre med ryggen til menigheten, og tekstvalget kan synes noe underlig: «Kom til mig!» (Matt 11, 28)

Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger med forskjellige figurer, f.eks. kristogram. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1881.

Et gammelt orgel ble i 1925 solgt til J.H. Jørgensen, som bygget nytt 13 stemmers orgel til kirken. Dagens orgel ble bygget av Vestfold Orgelbygg (ved Einar Gulbrandsen) i 1971. (Dette er i henhold til Norges kirker og jubileumsheftet fra 1982. Da skyldes det formodentlig en misforståelse når kirkeleksikonet sier at orgelet har ti stemmer og er bygget i 1982 ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.)

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Øst for kirken står et hus fra 2003 som er kombinert kirkestue og uthus/redskapshus.

Sognet er felles med Kongsberg.

Jondalen kirke
Jondalen kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Komnes kirke

Komnes kirke

Bakgrunn
Komnes har hatt kirke siden middelalderen, da en stavkirke ble oppført ved Komnes gård, som den har navn etter. Etter reformasjonen var den anneks til Efteløt, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og hadde samme eier som hovedkirken til 1795, da den ble solgt til eieren av Komnes gård. Kommunen overtok i 1865. Stavkirken ble ansett som for liten og skrøpelig, og i 1873 ble det vedtatt å bygge ny kirke.

Opprinnelig ville man bygge i tegl, men pga. problemer med å skaffe tegl ble det trekirke. I 1881 ble ny kirke oppført og stavkirken revet, uten at det ble foretatt noen grundig oppmåling og dokumentasjon. Vår kunnskap om den stammer for en stor del fra Christian Christies beskrivelse og måleskisser fra 1860 og er nærmere beskrevet i Norges kirker. Stavkirkens materialer ble solgt på auksjon, og en god del havnet på Komnes gård og er avfotografert og beskrevet av Anders Bugge. Mye av inventaret (altertavle, prekestol, døpefont) er overført til Efteløt kirke, der det fortsatt er i bruk. Et antemensale fra midten av 1200-tallet er å finne i Oldsaksamlingen, mens to benkevanger i renessansestil med dør imellom samt to middelalderkister er å finne på Lågdalsmuseet.

Kirkebygg
Dagens Komnes kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk med utvendig panel. Kirken ble innviet den 4. september 1881. Den har tårn med våpenhus i sør-sørvest, rektangulært skip med kor i skipets fulle bredde og sakristiutbygg i nord-nordøst med rom for prest og dåpsbarn. Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser er ca. 170.

Interiør og inventar
De opprinnelige interiørfargene ble overmalt i 1908. I 1966 ble de mer eller mindre tilbakeført til det opprinnelige etter en fargeplan utarbeidet av Odd Helland. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et bilde av Jesu dåp malt av Jahn Ekenæs (og signert J.E.) i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Trefoldighetskirken i Oslo.

Både prekestolen (seks fag med smale fyllinger) og døpefonten (åttekantet) står inne i koret — prekestolen til venstre og døpefonten til høyre. Begge er på alder med kirken. Det finnes også en enkel lesepult.

På orgelgalleriet står et pipeorgel som ble bygget av Eystein Gangfløt i 1980. Tidligere hadde kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1898. Kirken har to klokker. I tillegg til individuelle inskripsjoner har begge klokkene følgende tekst: «Støbt af IAS og AOS Holte paa Toten Aar 1880.» Sistnevnte forkortelse viser til Anders Olsen Holte.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordøstre del av den gamle kirkegården, men denne er utvidet, slik at kirken nå står omtrent midt på kirkegården. På kirkegården står et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Helt i nordøst står et bårehus som nå brukes som redskapshus, og på parkeringsplassen ved siden av er et servicebygg.

Komnes kirke
Komnes kirke
Komnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke

Kongsberg kirke sies gjerne å være Norges største sognekirke målt i antall sitteplasser, skjønt det har variert noe, og det kan være vanskelig å fastslå korrekt antall. Kirkesøk og de fleste andre kilder opererer med 2 400, mens Wikipedia hevder at maksimalt 1 100 er tillatt innenfor dørene i dag. Kirken vitner om en tid med stor fremtidsoptimisme da Kongsberg hadde et svært internasjonalt miljø og var landets nest største by. Men la oss ta det i rekkefølge.

Kongsberg 1
Det ble funnet sølv i området i 1623, og Kongsberg ble grunnlagt året etter på befaling fra Kristian IV. Det ble oppført en kongebolig omtrent der rådhuset nå ligger. Til å begynne med ble lokaler i den brukt som interimskirke for tyske bergverksarbeidere, mens de norske måtte dra til Hedenstad kirke. Natt til 2. oktober 1631 brant det meste av Kongsberg, og kongeboligen ble ikke gjenoppført.

Kongsberg 2
Etterpå ble det oppført en tømret korskirke på nordre del av kirkegården. Den hadde vesttårn (med bruddstein i underdelen) samt en takrytter over krysset (med en klokke i), og den var 38 meter lang, en anselig lengde for sin tid. Kirken hadde gallerier langs langveggene (nord og sør) og ble restaurert i 1671. Endel av inventaret fra denne kirken befinner seg nå i Lyngdal kirke i Flesberg. Det gjelder f.eks. altertavlen fra 1633, som i storfeltet har et nattverdsbilde som antas å være malt av Adam van Breen etter et kobberstikk av Magdalena van de Passe. Det gjelder også et par takbord med musiserende engler som nå er i sakristiet. Det sies at alteret og et rødt alterklede ble solgt til Flesberg kirke i 1765, og mye annet inventar ble samme år solgt på auksjon uten at videre skjebne er kjent. Dette var i forbindelse med at kirken ble revet, noen år etter at ny kirke var innviet.

Kongsberg kirke
Kongsberg kirke
Kongsberg kirke

Dagens kirke
Kongsberg kirke ble bygget over et langt tidsrom, med start sommeren 1739 og innvielse den 17. september 1761, uten at kirken var ferdig innredet. Ferdigbesiktigelsen fant sted i 1765. Den lange byggeperioden har dels sammenheng med det høye ambisjonsnivået og til tider regelrett pengemangel som førte til flere års opphold i arbeidet. Det skal også ha hatt en viss betydning at det var så ressurskrevende å frakte bygningsmaterialer til Kongsberg. Oberberghauptmann J.A. Stukenbrock fremla tegninger i april 1739, og kirkens noe strenge ytre er i hovedsak hans verk. Etter Stukenbrocks død ble kirken fullført med etterfølgeren Michael Heltzen som arkitekt. Det er muligens takket være ham at det overdådige kirkerommet står i slik kontrast til kirkens nøkterne ytre, skjønt det later til at Stukenbrock var inne på samme spor, som det fremgår av hans uttalelse: «Kirken skal være som et menneske. Enkel i det ytre, men jo lenger man kommer inn, jo vakrere bør det bli.»

Bygg og interiør
Hovedinngangen er i øst, og vestveggen mot Kirketorget og Bergseminaret i vest er teknisk sett kirkens bakside, selv om tårnet bidrar til at mange tenker på den som forsiden. (Øverst i gavlen ser vi Frederik Vs monogram og Bergstadens våpenmerke.) Formelt har vi med en korskirke å gjøre, men romopplevelsen er mer som en breddekirke der korfunksjonene ikke er i en adskilt romkomponent, men ved alterveggen i kirkerommet. Og alterveggen (opprinnelig tegnet av Johan Friedrich Hännel og utført av Brede Rantzau med underleverandører) er det store blikkfanget, klimakset i et storslått interiør. Med Kongsberg kirke kom prekestolalteret til Norge. Alterveggen inkorporerer både alter, prekestol, orgel og mye annen utsmykning. Det er ingen egen altertavle. I stedet fremstår hele collagen som et eneste stort bilde med figurer og symboler. Blant disse er de to allegoriske figurene «Sakramentene» (med bok og nattverdskalk) og «Troen» (med kors og en hånd over brystet) på hver side av prekestolen. Disse er skåret av Henrik Bech. På veggen over figurene finner vi to bilder malt av Niels Thaaning som viser hhv. Nattverden og Jesus som tolvåring i tempelet. Over prekestolen ser vi Agnus dei (Guds lam) og stråleglansen, basunengler mm. Over dette er det orgelgalleri med monogrammene til Frederik V og hans dronning Juliane Marie.

Alterveggen
Prekestolalteret
Glogerorgelet
Mot alteret
Takmaleri
Døpefont
Kongestolveggen
Kongestolveggen
Gallerier i massevis

Orgel
Orgelet er en egen historie, men la oss begynne med å fastslå at orgelet fra gamlekirken muligens ble overført før Glogerorgelet var ferdig. Det ble siden (i 1768) solgt til Ullensaker kirke, der det ble brukt helt til 1857. Så ble det kjøpt inn til Fet kirke og ombygget. Endelig gjorde det tjeneste i Nordby kirke (i Ås) fra 1890 til 1931. Gottfried Gloger hadde restaurert gamleorgelet i 1753, og han hadde bygget orgler til og vært organist i en rekke andre norske kirker, deriblant Bergen domkirke. Han fremla tegninger og inngikk kontrakt om bygging av nytt orgel til Kongsberg kirke i juli 1760, men arbeidet ble forsinket og var vel i utgangspunktet underpriset. Gloger mistet sin kone og ble aleneforsørger og syk. Han fikk problemer med å levere i tide og pådro seg gjeld. Hans tragiske historie står i dramatisk kontrast til det praktfulle instrumentet. Orgelet med 42 stemmer (3 manualer og pedal) ble innviet i 1765. Prospektet ble laget av Henrik Bech. Siden ble orgelet restaurert av Paul Brantzeg på 1850-tallet før det i 1889 ble vannskadet i forbindelse med brannslukking på loftet. Året etter satte man inn et Hollenbach-orgel i kongelosjen. Senere skulle Glogerorgelet restaureres, men det sies at J.H. Jørgensen i praksis bygget et nytt 56 stemmers orgel bak fasaden i 1932. Dette orgelet ble etterhvert brannfarlig og ble tatt ut av bruk i 1994. Deler av Glogerorgelet ble imidlertid tatt vare på, og Jürgen Ahrend restaurerte etterhvert orgelet, som ble tatt i bruk igjen i 2001. Det arrangeres Gloger-festspill hvert år.

Interiør og inventar ellers
Døpefonten i marmor (fra Kommersøya ved Holmestrand) er hugget av Johan Kristoffer Hægemann (stavemåten kan variere). Det store takmaleriet er malt av Eric-Gustaf Tunmarck. Bildet viser Forklarelsen på berget, og motivet er inspirert av et bilde av Rafael. I taket henger dessuten tre praktfulle lysekroner fra Nøstetangen.

Rundt store deler av kirkerommet er det gallerier i to etasjer, men de mest fornemme plassene finner vi i den såkalte Kongestolveggen i øst. I den inngår en rekke lukkede stoler (pulpiturer) for ledelsen ved bergverket. I midten finner vi nederst den såkalte brudelosjen, så losjen til oberberghauptmannen og hans medarbeidere og øverst kongelosjen. Kongestolveggen fikk innsatt riksvåpenet i 1818. Mellom første og annen etasje er en rekke motiver fra Jesu liv malt av Niels Thaaring. Langt mer kunne nevnes.

Kirkegårder
Kirkegården utenfor kirken ble ganske raskt for liten, og det er siden anlagt tre nye kirkegårder eller gravlunder i og rundt Kongsberg: Seminarkirkegården, kirkegården ved Næringsparken og Kongsberg gravlund ved Gomsrud. Det er sistnevnte som brukes i dag. Av de to arkitektene er Stukenbrock begravet like ved hovedinngangen, mens Heltzen ble bisatt i en kiste i gravkammeret under sakristiet. Denne ble formodentlig flyttet til gravkammeret under tårnfoten da det under sakristiet fikk skader i 1930. Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata/Myntgata er et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Gjerdet rundt kirkeparken
Mot Bergseminaret

Sommeren 2002 ble det åpnet et lite kirkemuseum i losjene langs nordveggen. Kongsberg kirke feiret 250-årsjubileum i 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Norderhov kirke

Norderhov kirke

Bakgrunn
Norderhov kirke kan trygt sies å være Ringerikes betydeligste middelalderkirke. Norderhov er Njords hov, og det er nærliggende å tenke seg at det kom en kirke her svært tidlig i kristningsprosessen. Kirkestedsgården Tanberg (gnr. 38) er nabogård i nord; Norges kirker omtaler en kirke der med henvisning til senere vitnesbyrd. Som kommune har Norderhov spilt noe av den samme rollen som andre herredskommuner som det har vokst en by ut av, og som så har blitt oppslukt av bykommunen.

Norderhov kirke grunnplan
Norderhov skisse 1823
Nordrehaug i Ringeriget

Kirkebygg
Det er vanligst å datere kirken til ca. 1170. Den ble oppført som langkirke av lokal stein (sandstein og kalkstein), og den opprinnelige delen omfatter tårnet og vestre del av skipet. Skipets vestportal og sørportal samt tårnets vestportal går for å være opprinnelige, mens vinduene har vært endret. Kirken ble utvidet østover og gjort om til korskirke i 1881–82 etter planer av N.S.D. Eckhoff med nye deler av tegl. Siden er kirken restaurert i 1954–57 under ledelse av Finn Bryn. Deler av de gamle murene har brannskader. På den store auksjonen i 1723 ble kirken sammen med annekskirkene Haug, Lunder og Viker kjøpt av sogneprest Daniel Ramus, og det ble anlagt gravkammer for hans familie i krypten under sakristiet, før de fleste kistene ble fjernet i 1866. Kirken kom på allmuens hender i 1739. I sin nåværende form er den en hvitkalket korskirke med et relativt høyt spir på vesttårnet. Tårnkonstruksjonen har også fire små sidetårn (fialer). Dagens kor er i likhet med det tidligere avsluttet med apsis. Sakristier fra 1882 på hver side av koret ble revet på 1950-tallet og nytt sakristitilbygg oppført på korets nordside. Kirken har ca. 550 sitteplasser.

Norderhov kirke
Norderhov kirke
Norderhov kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kor og tverrarmer har tønnehvelv, mens himlingen i skipet er flat. Interiørfargene har vært endret flere ganger. Ved endringene i 1881-82 ble en god del av inventaret skiftet ut eller endret. Noe av dette ble tilbakeført i 1954-57.

Inventar
Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johannes Skraastad. Bildene i storfeltene viser korsfestelsen og oppstandelsen, og det er et Getsemane-bilde på predellaen og himmelfarten i toppstykket. Aller øverst troner Salvator mundi, og tavlen har en rekke apostelfigurer. Tavlen ble restaurert i 1950 etter å ha blitt endret noe på 1880-tallet.

Prekestolen (1582) er blant de eldste i landet der den henger i kryssets sørkant og har oppgang (med dør) fra koret. Stolen har fem fag og renessanseskurd og ble restaurert og gjeninnsatt på 1950-tallet. Himlingen er rekonstruert. Døpefonten ble laget av Ole Rødningen i 1823.

Altertavle
Prekestol
Orgelgalleri
Pipeorgelet fra 1853

Kirken har hatt flere orgler, og det eldste skal ha vært fra 1727. Et orgel bygget av Anders Gulbrandsen Gomnæs i 1853 er bygget om flere ganger. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen i 1956, visstnok med seks stemmer gjenbrukt fra Gomnæs-orgelet. Dette orgelet var en stund regnet som brannfarlig, men ble restaurert (og vel egenltlig bygget om) i 2011 og ser ut til å være i orden igjen. For andre inventargjenstander henvises til litteraturen.

To kister fra Ramus-familiens gravkapell er blitt fornyet, og er fortsatt å finne i krypten. I våpenhuset er en middelaldergravstein som antas å stamme fra en barnegrav.

Kirkegårdsportal
Port
Port

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den har, ikke overraskende, en rekke gamle gravminner, og kan være et kulturhistorisk studium i seg selv. Et åttekantet, murt gravkapell etter tegninger av Halfdan Berle ble oppført nord for kirken i 1910–12, men ble i 1967 erstattet med et rektangulært, muret kapell etter tegninger av Finn Bryn øst for kirken. Et maleri på fondveggen er utført av Bjarne Rise. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over eidsvollsmannen Helge Ellingsen Vaagard, og på kirkeveggen er et krigsminnesmerke med navnetavle.

Eidsvoldsmand
Krigsminnesmerke
Kors med vers
Siste hilsen

Mens E16 går forbi øst for kirkegården i dag, gikk den gamle kongeveien på vestsiden, mellom kirken og prestegården, som i dag huser Ringerikes museum. På eldre bilder ses også kornmagasin og telthus like sør for prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røyken kirke

Røyken kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røyken kirke ligger på en høyde nordvest for Røyken stasjon. Det er en steinkirke fra 1229. Den har puss utvendig, men steinstrukturen er for en stor del synlig gjennom denne. Skipet er rektangulært og har 1,8–2 meter tykke murer. Koret er smalere og lavere, med ca. 1,5 meter tykke vegger, og det er forholdsvis langt. Det antydes i Norges kirker at koret kan være yngre enn skipet. Kirken har hatt flere våpenhus gjennom tidene — både i sør og i vest. Det nåværende i vest er fra 1938. Sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1937 og har også hatt flere forgjengere. Andre endringer er omtalt i litteraturen, og menighetens nettsted forteller mer fra kirkens historie. Dagens kirke er et resultat av en ommfattende restaurering i 1936–39. Denne langkirken i stein har ca. 230 sitteplasser.

Røyken kirke 2
Røyken kirke
Gjenmurt sørportal

Interiør og inventar
Det er ikke mye igjen fra middelalderen utenom selve bygget, men det er avdekket et par innvielseskors på veggen samt geometrisk dekor. Over korbuen er en rekke kongelige monogrammer. Fra venstre til høyre dreier det seg om Frederik IV, Kristian V og Anna Sophie. På siden mot koret er monogrammet til dronning Charlotte Amalie.

Selve alteret antas å kunne være fra middelalderen, men har en nyere plate. Altertavlen antas å være skåret av Stillef Auke og ble staffert i 1692. I en lang rekke relieffer vises scener fra Jesu lidelseshistorie. I storfeltet ser vi korsfestelsen, visstnok med figurer skåret i 1733, og under dette nattverden.

Prekestolen antas å være fra miden av 1600-tallet. Den ble staffert i 1695 og fikk muligens marmorering på 1700-tallet. Ny staffering fulgte i 1859 og så restaurering i 1936. Stolen har himling. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. Fonten har bånd med forskjellige mønstre , men var overmalt med flere lag før den ble restaurert i 1936.

Et Eriksen og Svendsen-orgel fra 1861 ble overført til Nærsnes kirke da Røyken fikk nytt orgel i 1930. Det hadde 13 stemmer (2 manualer/pedal) og var bygget av J.H. Jørgensen. I 1982 ble dette byttet ut med et 15 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1730 og den andre fra 1907 (O. Olsen & Søn).

Også andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen (se nedenfor), og det finnes en rekke gjenstander fra kirken på Drammens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens østre (eller nordøstre) utkant. Nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1973. Prestegården ligger sørvest for kirkegården og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond. På den andre siden av veien sør for kirkegården er et krigsminnesmerke.

Søndre kirkegårdsport
Rundt kirken på østsiden
Mot søndre kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Slemmestad kirke
Slemmestad kirke
Slemmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke

Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.

Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.

Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).

Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.

Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.

Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.

Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.

Strømsgodset kirke
Strømsgodset kirke
Gravkapell
Kirkegård
Minnebauta over Per Sivle
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Wulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tranby kirke

Tranby kirke

Bakgrunn
Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Kirkebygg
Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Interiør og inventar
Endringer i 1949–50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av Sveinung Aanonsen og har spissbuet omramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av Brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra O. Olsen & Søn fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Annet
Kirken har felles sogn med Lierskogen. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Tranby kirke
Tranby kirke
Tranby kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden