Stikkord: Jacob Wilhelm Nordan

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jondalen kirke

Jondalen kirke

Bakgrunn
Det som ble til Jondalen sogn, var tidligere områder i Flesberg, Gransherad og Sandsvær kommuner, men i dag er alt i Kongsberg kommune. Vi er i dalføret rundt Jondalselva, i overgangen mellom Numedal og Tinn, en drøy mil nordvest for Kongsberg by. Kirketomt ble gitt på grunn fra gården Bråten, og i 1861 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke. Arkitekt skal ha vært Jacob Wilhelm Nordan , og byggmester var Gulbrand Johnsen. Byggearbeidene kom i gang først i 1881, et år vi finner igjen på vindfløyen i spiret, og Jondalen kirke ble innviet den 11. oktober 1882.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor med sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vest, og omtrent midt på skipets møne er en takrytter. Kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Ytterveggene ble kledd med panel i 1899, men inne i kirken er laftetømmeret synlig, og det har alltid vært umalt. (Men sakristiets innervegger har panel.) Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Interiørfargene ellers er fra 1950 etter forslag fra Finn Krafft. Det er orgelgalleri i vest, og i skipets nordøstre hjørne vitner en skorstein av tegl om tidligere ovnsoppvarming.

Inventar
Den nygotiske altertavlen hadde opprinnelig bare et stort kors, men fikk i 1939 et Getsemane-bilde malt av fru sogneprest Gjessing. På bildet står Jesus bøyd mot et tre med ryggen til menigheten, og tekstvalget kan synes noe underlig: «Kom til mig!» (Matt 11, 28)

Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med fyllinger med forskjellige figurer, f.eks. kristogram. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1881.

Et gammelt orgel ble i 1925 solgt til J.H. Jørgensen, som bygget nytt 13 stemmers orgel til kirken. Dagens orgel ble bygget av Vestfold Orgelbygg (ved Einar Gulbrandsen) i 1971. (Dette er i henhold til Norges kirker og jubileumsheftet fra 1982. Da skyldes det formodentlig en misforståelse når kirkeleksikonet sier at orgelet har ti stemmer og er bygget i 1982 ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.)

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover fra kirken. Øst for kirken står et hus fra 2003 som er kombinert kirkestue og uthus/redskapshus.

Sognet er felles med Kongsberg.

Jondalen kirke
Jondalen kirke
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore kirke

Nore kirke

Bakgrunn
Nore stavkirke (fra siste halvdel av 1100-tallet) ligger litt sør for der det nå er bro over Norefjorden og tidligere var fergested. Den var blitt bygget om gjennom årene, og var for liten og forfallen på midten av 1800-tallet. Arbeid for ny kirke i sognet trakk i langdrag på grunn av lokaliseringsstrid, og til slutt ble det vedtatt å bygge to kirker: én ved Skjønne og en ny kirke ved Norefjord. Kirken er ikke langt fra Norefjord stasjon på den nedlagte Numedalsbanen.

Jacob Wilhelm Nordan leverte de første tegningen på nyåret i 1871, men ble bedt om å redusere størrelsen. Dermed så Nordan seg nødt til å sette inn sidegalleri for å få nok sitteplasser, men dette ble sløyfet etter at man bestemte seg for tokirkeløsningen. Kirken ble i likhet med Skjønne kirke oppført av byggmester Gulbrand Johnsen og innviet den 5. oktober 1880.

Kirkebygg
Nore kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Tårnet er omgitt av trappehus, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken sies å ha 345 sitteplasser. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuens form bringer tankene hen på den engelske gotikkstilen som kalles perpendicular. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1950, og Tore Eggerud gjorde malerarbeidet.

Inventar
Alterbildet viser kvinnene ved graven og er malt i kopi etter Axel Enders altertavle i Molde domkirke. Prekestolen står i korbuens venstrekant og har seks fag. Lars Larsen Solaas malte bilder i fyllingene i 1957. Motivene er bebudelsen, kongenes tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. På oppgangen har han malt kors, kornaks og drueklaser. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet skal være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1961 (11 stemmer) og avløste i sin tid et harmonium fra 1895. De to kirkeklokkene ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av hvitt stakitt med en overbygd portal i vest. Et bårehus etter tegninger av Ørnulf Haug Ljøterud ble oppført i 1958.

Nore kirke
Nore kirke
Nore kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgøya kirke

Helgøya kirke

Bakgrunn
Helgøya var uten egen kirke i lang, lang tid mens tienden gikk til å opprettholde den stadig skrantende annekskirken på Baldishol på fastlandet i Nes, som delvis var bygget med materialer fra nedlagte Hovinsholm kirke på Helgøya. Da denne omsider ble erklært uegnet (og for liten) på 1850-tallet, ble det etter mye om og men besluttet å bygge en kirke på Helgøya. I 1868 ble det gitt tillatelse til å bygge på tomten til Svennerud gård. Av to konkurrerende tegninger ble den til Jacob Wilhelm Nordan valgt. Byggmester var Ole Stensrud fra Vang, og kirken ble innviet den 7. desember 1870.

Kirkebygg
Helgøya kirke er en laftet langkirke i sveitserstil med ca. 200 plasser. Kirken har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet og har et lavere og smalere sakristi i den østre forlengelsen. Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet to trinn over skipets.

Interiør og inventar
Inventaret et har kommet til etterhvert, takket være pengegaver. Kirken er også restaurert flere ganger. Altertavlen — av Ragnhild Butenschøn — ble innviet i 1953. Den har form av et alterskap der midtfeltet viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og på innsiden av skapdørene er scener fra lidelseshistorien. Den tidligere altertavlen, laget av kaptein Lassen, er flyttet til bårerommet. Prekestolen står helt inntil nordveggen. Den og døpefonten er på alder med kirken, i likhet med de to kirkeklokkene fra Bochum.

Kirken ble skjenket et harmonium av stortingsmann A. Sæhli i 1875. Dette ble etterhvert byttet ut med et orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette ble reparert noe, før kirken fikk sitt nåværende orgel, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, i 1981 eller 1983 (kildene er ikke helt enige).

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken. I et hjørne av kirkegården er et femtitalls graver med ortodokse kors. De fleste er etter russere som flyktet fra revolusjoner og kom som kvoteflyktninger til Norge etter et mellomopphold i Kina. De tilbragte sine siste dager på Granlien pensjonat på Helgøya. DIS Norge forteller om en ortodoks seremoni i den forbindelse. Fra kirkegården ser man over til Nes kirke inne på fastlandet. Under kirken er det innredet bårerom. På den andre siden av Helgøyvegen, over parkeringsplassen, står det som ser ut til å være servicebygg for kirken. (Og like ved siden av er et minnesmerke over Peder Balke.)

Nordfra
Østfra
Sørøstfra
Bårerom
Russiske graver
Russiske graver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Plassen kirke

Plassen kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Plassen i Søre Trysil hadde en åttekantet kirke som var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet 28. august 1879 på et sted der det var innviet kirkegård den 3. april 1878 (skjønt det ser ut til at gravplassen ble anlagt og tatt i bruk et par år tidligere). Denne kirken ble imidlertid truffet av lynet og brant ned allerede den 2. juli 1904. Noe inventar ble reddet ut, hovedsakelig døpefonten, kirkesølvet og noen kirketekstiler. Den minste kirkeklokken ble senere overført til Drevdalen kirkegård.

Dagens kirkebygg
Det falt da på sønnen, Victor Nordan, å tegne ny kirke til stedet, og den ble oppført av byggmester Hans Olsen. Vi snakker om en laftet langkirke i dragestil med 250 plasser. Kirken ble innviet den 17. juli 1907 av biskop Christen Brun. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, orgelgalleri i vestenden av skipet (utvidet i 1993) og sakristier på utsidene av koret. Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst.

Inventar
Plassen kirke har en stor avstøpning av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Den stod tidligere på alteret, men står nå i hjørnet av skipet til høyre for korbuen. Selve alteret er fra 1967. I korets fondvegg ble det i 1968 innsatt glassmalerier tegnet av Bjarne Rundfloen (utført i samarbeid med firmaet G.A. Larsen v/Annar Millidal). De fungerer nå som alterbilde. Prekestolen (til venstre i korbuen) har åttekantet grunnform, og i fagene er enkle fyllinger med rundbuer. Døpefonten i tre (til høyre for korbuen) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Den er åttekantet og kalkformet, og ble snekret av Per Paulsen Hemstad i 1877. Til fonten hører dåpsfat og kanne anskaffet etter brannen.

Kirkens opprinnelige orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dette ble dårlig utover 1970-tallet, men det ser ut til at det tok en stund å få gjort noe med det. Lars Leeteng bygget om orgelet i samarbeid med Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, idet slitte deler ble skiftet ut og orgelet utvidet til 14 stemmer. Orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, og orgelet ble innviet den 14. mars 1993. I tillegg har kirken et gammelt harmonium som den fikk i gave i 2002. Det står i hjørnet av skipet til venstre for korbuen, og på veggen over det henger et billedvevteppe laget og gitt av Aslaug Nordgaard Torgersen i 1981. Et annet teppe i kirken er laget av elever ved den lokale skolen.

De to kirkeklokkene ble støpt ved Drammens Jernstøberi og levert av Storm, Bull & Co (ifølge jubileumsboken, mens kirkeleksikonet hevder at de kommer fra Bochum).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, ikke minst i 1950-årene, og på slutten av 1970-tallet ble kirkegårdsområdet utbedret. Kirkegårdstomten er for øvrig ganske steinrik, og i 1911 vurderte man å anlegge ny kirkegård. Kirkestuen (kombinert med bårehus) ble innviet den 16. oktober 2005. Tidligere hadde man en fra 1925, men den stod bare til på midten av 1960-tallet. Før det igjen hadde man brukt et lokale på gården Grønneset (Grønnæs), like ved.

Annet
Kirken ble for øvrig betegnet som kapell frem til på 1990-tallet. I forbindelse med hundreårsjubileet i 2007 ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strand kirke

Strand kirke

Bakgrunn
Som så mange andre steder ble det fremsatt krav om kirke i Strand/Opphus-området pga. lang kirkevei. Et visst tilskudd ble gitt fra kommunen, og grunn ble gitt av Ole Nilsen Svea Strand. Kirken ble tegnet av ingen ringere enn Jacob Wilhelm Nordan, og arbeidet ble meldt igangsatt i april 1863. 2. desember samme år ble kirken innviet. Den ligger på østsiden av riksvei 3 og på vestsiden av Glomma, og den er den sørligste kirken i Stor-Elvdal kommune.

Kirkebygg
Strand kirke er en laftet langkirke med vesttårn. Skipet er rektangulært. Koret i øst er i samme bygningskropp som skipet, og det er sakristi i den østre forlengelsen. Antall plasser oppgis av Kirkesøk til 300.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav balustrade på hver side av midtgangen.

Altertavlen har et bilde av Jesu dåp som Christen Brun kopierte i 1890 (27 år etter kirkens innvielse) etter Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Dette er avbildet hos Stor-Elvdal historielag.

Prekestolen er inntil nordveggen. Døpefonten av eik samt kalk og disk ble gitt av sogneprest Ole Severin Olsen og hans bror Fredrik Olsen. Døpefatet er i sølv og ble gitt av Lorenz Meyer. Kirken har to klokker som ble støpt hos John Warner & Sons i London i 1863. De ble gitt i gave fra Anne Olsdatter Furuseth. Et orgel fra Amund Eriksen ble gitt av Kari og Haagen Kroken og kom på plass i 1868. Dette er fortsatt nevnt i kirkeleksikonet og Norsk orgelregister (begge utgitt 1993). Hvis det fortsatt er i bruk og spillbart, er det såpass gammelt at det må ha blitt grundig restaurert.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Litt nord for kirkegården er en kirkestue som ble innviet i 1983. Før dette var det en annen kirkestue som var bygget i 1875 og ble ombygget i 1920. Den var i mange år bolig for kirketjeneren.

Strand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsmarka kirke

Åsmarka kirke

Bakgrunn
Spør folk flest hva de vet om Åsmarka, og de vil svare at det er der kjerringa er hest. Åsmarka ligger mellom Moelv og Mesnalia, men er ellers ikke et sted som utenbygds folk uten hytte på Sjusjøen drar innom.

Kirkebygg
Åsmarka kirke er en åttekantet, laftet kirke i noe som minner om sveitserstil, tegnet av den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Åsmarken kapell, som bygget da het, går for å være hans første kirke av 96. Den ble tegnet i 1858 og oppført i 1859 (et årstall vi finner på vindfløyen) av en ukjent byggmester (visstnok fra Vang). Den 2. november ble det rapportert fra besiktigelse, og det antas at kirken ble innviet på nyåret like etter, uten at vi kjenner datoen. Bygget har vært titulert som kirke siden 1981. Den ligger ganske høyt, i åpent terreng med utsikt til innsjøen Næra. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.

Åsmarka kirke
Vindfløy
Åsmarka kirke

Kirken har utvendig panel. Den ble omfattende restaurert i 1901, da den fikk innvendig panel og sentralt inventar som den altertavlen og døpefonten som fortsatt er i bruk. Til hundreårsjubileet var det ny omfattende restaurering. Blant mange endringer da var igjen innvendig panel, og det høye inngangspartiet ble revet og erstattet med et lavere. Vinduene ble også endret mot det opprinnelige, og det samme gjelder benkene.

Altertavle
Splinthull i alterbildet
Kvittering for altertavlen

Inventar
I begynnelsen hadde kirken et enkelt alter med et kors; dette korset henger nå på veggen bak prekestolen. Ved restaureringen i 1901 var det ønske om ny altertavle, og man fikk Lars Jorde til å male en kopi av Eilif Peterssens altertavle i Vang kirke fra 1879. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane, og rammen ble laget av Søren Bjerke. Bjerke laget også døpefonten, som er åttekantet som kirken, samt alteret og alterringen. Prekestolen har fem fag. Det første orgelet kom tidlig på 1900-tallet. Nåværende orgel ble installert i 1981. Det kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Splintskade på bærebjelke

Det er synlige merker etter granatsplinter fra krigshandlinger i april 1940 både i altertavlen og i en bæresøyle. Disse ble besluttet bevart ved en restaurering i 1960.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er det en gravstein etter en engelsk soldat som falt i april 1940 under kamphandlinger i Åsmarka (visstnok som den første i slike trefninger i Norge). Han ble gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer og har en vanlig krigsgrav der, men har siden fått minnesmerke her i Åsmarka.

Gravkors på kirkegården
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over engelsk soldat
Minnesmerke over ihjelfrosne

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes kirke

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake.

Åsnes 1
Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på gården Østre Holmen, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Åsnes 2
Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702–04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke
Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur mm. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954–55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene ble sagt å være stengt av brannmessige hensyn. Mot slutten av 2016 ble kirken stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av helseskadelig sopp, og i februar 2017 ble det meldt i nyhetene at kirken vil være stengt i minst tre år mens det arbeides med å utbedre skadene. Kirken åpnet igjen med gudstjeneste den 22. desember 2019.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Inventar
Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av Anders O. Holte på Toten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. På kirkegården står et minnesmerke over fire russiske soldater som døde i tysk krigsfangenskap mot slutten av krigen, samt altså et om slaget ved Trangen. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 2078.

Åsnes kirke var prostikirke i Solør prosti før det ble slått sammen med Vinger og Odal til Solør, Vinger og Odal prosti i 2013. Prostebolig var ved Såset, 2–3 km fra Åsnes kirke, der presten (etterhvert prosten) hadde holdt til siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond, men det later til at den er solgt. Jorden var for lengst forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogsdriften.

Vestfra
Over kirkegården
Bårehus
Russisk krigsminne
Slaget ved Trangen
Gammelt kirkested

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden