Bakgrunn
På Udland nord for Haugesund sentrum ble det anlagt gravlund i 1863. Den er utvidet en rekke ganger, senest i 2015. I slutten av 1990-årene ble det planlagt kirke på stedet til avlastning for Skåre kirke. Kirken ble tegnet av Thomas Brekke og oppført i 2002. Den betjener Skåre sogn/menighet.
Kirkebygg
Udland kirke er en arbeidskirke som ifølge Kirkesøk har 450 sitteplasser. Bygget ser ut til å være hovedsakelig i mur og stål. Det er mulig at tårnet ble oppført litt etter kirken, for i 2002 meldte NRK Rogaland at kirken var uten klokketårn. Tårnet er frittstående og står et stykke foran kirken, som står på et høydedrag. Kirken er skildret på Kirkesøk, som også har enkelte interiørbilder.
Gravlund
Det er gravlund/kirkegård østover fra kirken, og kapellet står et stykke lenger øst. Det ble tegnet av John Mandius Steensnæs og oppført i 1930. Langs en akse nordvestover fra kapellet er en rekke graver for ofre for Røværulykken i 1899. Øygruppen Røvær hadde gravplass her, men fikk egen gravlund etter den katastrofale orkanen, som gjorde et betydelig innhugg i øysamfunnets befolkning. Den nyeste delen av gravlunden er åpenbart på nordøstsiden, der det er opparbeidet betydelige arealer med gangvei i geometrisk mønster, og i det østre hjørnet er et par driftsbygninger. Disse har avløst det gamle kapellbygget, som tidligere ble brukt som lager. Ifølge nettstedet Tidsmaskinen.no ønsker enkelte å ta i bruk gravkapellet som gravkapell igjen, men da må det settes i stand.
Vaksvika sportskapell i Ørskog (fra 2020: Ålesund kommune) ble oppført i 1961 og utvidet i 1977 og 1987. Det har 70 sitteplasser.
Kapellet ligger i et populært turterreng i høyden øst for Vaksvika. Det er på nordsiden av Bygdevegen, som er fylkesvei 5936 opp til kapellet og kommunal vei videre østover.
Åkerlehaugen er et retreatsted utenfor Molde eid og drevet av en privat stiftelse. Et kapell tegnet ved arkitektkontoret BBW ble oppført i 1996 (og ble tildelt Molde kommunes byggeskikkpris i 2002). Det har 16 plasser. Kapellets fasong er ikke helt ulik Lyskapellet på Beitostølen. Kapellet ved Åkerlehaugen har imidlertid en støpul av en viss høyde ved siden av kapellbygget, og materialbruken er ganske forskjellig.
Det var visstnok mangel på aktivitetslokaler etter at Frogn kirke brant i 1994. Opprinnelig var det planlagt å oppføre en flerbrukskirke i løpet av fem år, men det skjedde ikke. I 2012 ble det imidlertid vedtatt at et flerbrukshus skulle oppføres på Dyrløkke utenfor Drøbak by. Byggestart var våren 2014, overlevering av bygget skjedde i april 2016, og i september 2016 åpnet flerbrukshuset Smia, som er tegnet av Hansen & Bjørndal Arkitekter. Storsalen (med 272 sitteplasser eller 380 stående) er visstnok innviet til kirkelig bruk, men er nok hovedsakelig en arena for kulturaktiviteter som konserter og teater. En rekke aktivitetsrom kan ganske sikkert brukes av fellesrådet, men ellers er de kirkelige innslagene først og fremst et kapell og kontorer for kirkens administrasjon.
Kapellet har egen inngang og visstnok også gode forbindelser med resten av huset innvendig. Det har ifølge Østlandets Blad 70–80 sitteplasser. Møblene er designet av Terje Hope og kirkesølvet av Tonny Fredberg Østergaard, men det fremste blikkfanget er nok alterveggen på 8 meter ganger 8 meter, som er utsmykket av Viel Bjerkeset og har tittelen «Hildring». Den ser ut til å ha en slags hologramaktig virkning ved at motivet veksler ut fra hvor man er i rommet, mellom korsform og en kristusskikkelse med utstrakte armer. Kirkelig kulturverksted har vært konsulent i utsmykningsarbeidet.
Vadheim bedehuskapell (i Høyanger kommune) ble oppført som bedehus i 1914 av byggmester Andreas Vattekar, som også tegnet det. Rundt 1950 begynte en runde med oppussing og istandsetting, og den 31. januar 1954 ble bedehuset vigslet til kirkelig bruk. Det er fortsatt i privat eie, men brukes som kapell i Kyrkjebø sogn.
Det dreier seg om en langkirke i tre med 130 sitteplasser. Bygget gjennomgikk en ny oppussingsrunde i 1990-årene, og tårnet (eller takrytteren) er fra 1998. Innvendig er korpartiet hevet et par trinn over resten av kirkerommet, som et podium. Mye av inventaret er fra 1954.
Altertavlen er malt av Wilhelm Bjørknes og viser Jesus i bønn i Getsemane. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Også prekestolen er fra 1954. Døpefonten er sekskantet. Kirkeklokken er fra 1998, og orgelet er fra 1997, bygget av nederlandske Klop.
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 88–89
Margrethe Henden Aaraas: Vadheim bedehuskapell (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Bakgrunn
Arbeidet for kirkebygg på Heimdal i Trondheim går tilbake til 1930-tallet. En kapellforening ble stiftet i 1932, og Heimdal kapell, som det opprinnelig var, ble tegnet av Hermann Semmelmann og innviet den 6. november 1960. Fra 1971 har bygget vært titulert som kirke og vært hovedkirke i eget prestegjeld.
Kirkebygg
Heimdal kirke er en arbeidskirke i betong med 180 sitteplasser i kirkerommet og 70 i menighetssalen. Bygningskroppen er sammensatt: Den har en rektangulær del med forlengelse mot nord og sør, og helt i nord er et klokketårn.
Interiør og inventar Kirkerommet er møblert med stoler. Altertavlen, prekestolen og døpefonten er alle fra 1960. Tavlen er laget av Kjersti Øvrelid. Også de to klokkene fra Olsen Nauen er fra 1960, mens orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk er fra året etter.
Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund ved kirken. Ellers er nærmeste kirkegård ved Havstein.
Endrekyrkja eller Kristkyrkja er et kapell som Endre Sandland (1929–2016) og hans kone Halldis har oppført hjemme på gården i Sandlandsgrendi (Kviteseid kommune) sammen med sine to barn. Byggeprosessen tok tyve år, og kapellet ble innviet av biskopen den 22. november 1968.
Kapellet er 6 meter langt og 1,8 meter bredt og sies å ha plass til inntil 20 personer. Arkitekturen er stavkirkeinspirert, og ved siden av kapellet står en støpul med en klokke.
Kilder og videre lesning:
Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 155
Bakgrunn
Tanken om kirke i Ingdalen går visstnok et stykke tilbake i tid, men først mot slutten av krigen ble arbeidet formalisert med møter og nedsettelse av komité. Deretter fulgte blant annet pengeinnsamling, og arkitekt John Tverdahl ble kontaktet i 1945. Den formelle henvendelsen til departementet kom i 1957, og kgl.res. ble gitt i oktober samme år. Selve byggingen tok til sommeren 1959 under ledelse av byggmester Knut Kristian Grostad, og Ingdalen kapell ble innviet den 11. desember 1960.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med tårn (eller takrytter) ved inngangen i nordøst og med rett avsluttet kor. Kapellet har 140 sitteplasser. Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Inventar
Ved vigslingen hadde kapellet en enkel altertavle med kors (avbildet i jubileumsboken fra 1985). I 1962 ble en ny altertavle tatt i bruk. Den er snekret av byggmesteren, og korsfestelsesbildet er malt av Paul A. Størseth. Teksten under bildet lyder: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30) Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra et sakristi som er skjult i den brede delen av kirkebygget. Stolen har bilder av evangelistene og Paulus. Døpefonten er laget av Kristain Knut Grostad, som også laget kirkebenkene. Undertegnede har ikke klart å bringe på det rene hvem som har bygget orgelet.
Kirkegård
Det er en liten kirkegård litt nordøst for kapellet.
På Åmot i Modum ble det oppført et bedehus i 1892. Dette ble ombygget til kapell med tårn og kor i 1906.
Åmot kapell var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet.
Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive restene, og det hadde uansett lenge vært ønske om en større kirke på stedet. I kapellets sted er det siden oppført en kirke med invvielse i 1996, bare to år etter brannen.
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk
Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Bulandet kapell fra tidlig 1900-tall går for å være Norges vestligste kirkebygg. Det har imidlertid vært kirkebygg på Bulandet langt tilbake i tid. Oluf Rygh skrev i Norske Gaardnavne (utgitt posthumt i 1919): «Paa Fiskeværet Buelandet i Vilnes S. […] fandtes et Kapel, som blev nedrevet noget før 1830; det stod paa Gjelse […] Det nevnes ikke i BK., men kan dog være bygget i den katholske Tid; «Bu» Kirke nævnes i Bergenshus Lensregnskab 1567.»
Et kapell er visstnok oppført i oversikten over katedratikum rundt 1600. «Bue Capel» skal i 1686 ha blitt omtalt som en tømmerbygning som målte 7 m x 5,5 m. Kapellet hadde visstnok torvtak til 1683, da det fikk pannetak. Til tross for Ryghs stedfesting viser Aaraas et al (se litteraturliste) til en muntlig tradisjon som sier at dette første kapellbygget stod på Kirkjøyna snarere enn Gjelsa.
Kirkevergen var visstnok i gang med å skaffe til veie materialer til nytt kapell i 1696–98, og nytt kapell ble oppført på Gjelsa rundt 1700. Dette kapellet er skriftlig omtalt av sognepresten i 1780 (formodentlig med modernisert rettskrivning): «Under Vilnes kirke hører Bue kapell, som er bygget i tre, og tilhører 10 jorde Menn. Kapellet er i nogen lunde tilstand, men uden alle ordnamenter. Ingen klokke uden end er kan lignes med en bjelde…» Det fortelles at kapelleieren Johannes Mosesson rev kapellet i 1813 uten tillatelse. Mosesson skal så i et rettsmøte ha lovet å oppføre nytt kapell, men klarte aldri å gjennomføre det. Inventaret skal ha blitt fjernet før rivingen, men det er ukjent hvor det ble av.
Dagens kapell
Bulandet kapell ble oppført som bedehus i 1905 for så å bli påbygget kor og takrytter og vigslet som kapell den 27. juli 1909. Det omtales ofte som Bulandet bedehuskapell, hvilket det jo er, men lokalt omtales det visstnok mest som «kyrkja». Det dreier seg om en langkirke som er orientert omtrent fra sør til nord, altså med koret mot nord. Antall sitteplasser oppgis til 170. Kapellet befinner seg på Kjempeneset, som er sør for tidligere nevnte Gjelsa. Kapellet ble omfattende restaurert i 1960-årene med gjenåpning 27. juli 1966.
Interiør og inventar Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Prekestolen og døpefonten er begge fra 1966. Førstnevnte sies å være laget av Petter Teige, mens ingen opphavmann oppgis for døpefonten, som har et dåpsfat fra 1968 og en tinnkanne fra 1947. Kirkeklokken er datert 1913, mens orgelet sies å være bygget av Nicholson & Son, og det skal ha blitt gitt i gave til kapellet og kom på plass etter restaureringen i 1960-årene. Det finnes et kort opptak med orgelspill på Flickr. Det ser ut til at det har vært pengeinnsamling for å få orgelet reparert.
Kirkegård
Det er gravlund et par hundre meter sør for kapellet.
Sognestruktur
Kapellet lå i sin tid i Vilnes sogn, som det fremgår av innledningen. Senere er sognene i Askvoll kommune slått sammen til ett med kommunens navn.
