Stikkord: kapell

Atneosen kirke

Atneosen kirke

Bakgrunn
Atneosen kirke i Stor-Elvdal tituleres ofte som kapell i eldre oppslag, men i dag brukes kirketittelen. Bygging ble muliggjort ved at Haagen N. Atneosen gav grunn og finansierte byggingen, mot at kommunen overtok eierskap og tilhørende utgifter etter fullførelse.

Kirkebygg
Kapellet, som det opprinnelig var, ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var fra starten Edvart Engebretsen, som flyttet til stedet fra Venabygd. Han døde imidlertid før kapellet ble ferdig, og han ble den første som ble gravlagt på kirkegården — faktisk før den ble vigslet. Man antar at hans fetter Ivar Eriksen overtok byggeledelsen, og kapellet ble innviet den 8. februar 1882. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse — ca. 100 plasser. Skipet er rektangulært, koret har samme bredde som skipet, og i den østlige forlengelsen er et polygonalt avsluttet sakristi. På hver side av sakristiet er det et lite utbygg som ser ut til å etterligne sakristier rundt et kor, og i østkant av sakristiet er en murt skorstein. I vest er et lite våpenhus fra 1964. Helt vest på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
Kapellet var ikke fullt utstyrt fra starten av; noe inventar kom til etterhvert. Prekestolen er imidlertid opprinnelig og stod på samme sted som nå. Det gjelder også døpefonten (avbildet sammen med prekestolen). Man vet ikke hvordan alterpartiet så ut i begynnelsen, men altertavlen ble laget av August Sæthre i 1902 og er en kopi av Heinrich Hofmanns bilde av Jesus i Getsemane. Det sies i jubileumsheftet at Hofmanns bilde er i Trefoldighetskirken i Oslo, men det riktige er trolig Riverside church i New York. Altertavlen var en gave fra Anne og Haakon Øgle, som i 1940 gav kapellet en bibel fra 1589. Mer inventar er kommet til som følge av gaver gjennom årene.

Det gamle orgelet fra 1898 ble i 1970 skiftet ut med et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, formodentlig med en viss gjenbruk av piper. Orgelet ble formelt innviet 14. mars 1971. Som følge av oppvarmingen ble det allerede i jubileumsheftet fra 1982 meldt om problemer med det — det ble stadig ustemt — men det later likevel ikke til at orgelet er blitt omfattende restaurert. Kirkeklokken er fra 1898, fra Olsen & søn. Den erstattet en fra fra Rambech Knoff i Kvikne.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Kirkegården ble utvidet sørover på 1950-tallet. Menighetsrådet fikk et gavebrev til oppførelse av bårehus i 1930, så vi må anta at resultatet er bygget som står på kirkegården øst for kirken. Ved parkeringsplassen i vest står et bygg som må være redskapsskjul.

Atneosen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsbygda kirke

Dalsbygda kirke

Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Dalsbygda kirke
Dalsbygda kirke
Interiør
Altertavle
Lesepult
Døpefont

Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.

Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell

Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evenstad kirke

Evenstad kirke

Bakgrunn
Evenstad kapell ble bygget på initiativ fra Anne Evenstad, som også finansierte byggingen, mens Simen Rusten gav tomt til kapell og gravplass. Kirken ligger mellom Evenstad og Rasta, og det sies at plasseringen nær Rasta stasjon ble valgt for å gjøre det lettere for presten og organisten, som gjerne kom til stedet med toget. Ellers lå det naturligvis et ønske om kortere kirkevei bak byggingen: Det var rundt halvannen mil til hver av nabokirkene — Stor-Elvdal i nord og Strand i sør.

Kirkebygg
Kapellet — som i disse dager tituleres som kirke — ble tegnet av Victor Nordan, og byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes, som kort tid i forveien hadde vært byggmester for Åmot kirke på Rena. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 120 plasser som ble innviet den 22. juli 1904. Bygget var for øvrig på god vei mot fullførelse innen formell byggetillatelse ble gitt. Det ble utgitt en bok om kirken i forbindelse med hundreårsjubileet i 2004.

Interiør og inventar
Det trehvite laftetømmeret er synlig i kirkerommet. Det er galleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Det er ikke vanlig altertavle her, men på fondveggen bak alteret er det tre rundbuede vinduer med farget dekorglass (med et kors som hovedfigur i midtvinduet). På alteret står en liten kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue fra Vor Frue kirke i København. Denne bordmodellen er ikke kirkens første kopi av statuen. Den henger nå på sørveggen i koret.

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken — fra 1903. Prekestolen er laget av byggmester Bråten, og døpefonten er av kleberstein, formet som et rundt beger på stett med åttekantet fot og med en bord av greske kors (eller solkors) rundt kummen. Kirkeklokken er fra 1904, fra Olsen Nauen.

Kirken har et nederlandsk orgel. Det ble bygget Gerrit C. & Henk Klop ved «Werkplaats voor clavecimbel- en orgelbouw» i 1985. Det har syv stemmer og er bygget etter «organi di legno»-tradisjonen. Det hadde vært i privat eie i Frankrike før det kom til Evenstad og ble innviet den 23. oktober 1994.

Året etter kom storflommen, og det måtte en omfattende redningsaksjon til for å redde orgelet og annet inventar. Hele området rundt stod under vann, og bilder fra stedet ble vist jevnlig på TV-skjermer både i Norge og utenlands. Galgenhumor gjorde sitt til at kirken i denne perioden ble omtalt som Sjømannskirken. Orgelet var blitt flyttet opp på et høyere punkt mens vannet steg, og ble dermed reddet. Etter flommen ble det fraktet bort for å gjennomgås. Gulvet i kirken ble revet opp og skiftet ut. HV-mannskaper deltok i arbeidet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1907 og ligger hovedsakelig på sørsiden av kirken. Den ble utvidet sørover i løpet av 1950-tallet frem mot 1961, i det som ser ut til å ha vært en langdryg prosess. I perioden 1965–72 ble den utvidet noen meter østover, og det er siden avsatt et område til fremtidig urnelund. Per 2004 var det 592 gravplasser på kirkegården. Kirkegården ble naturlig nok sterkt medtatt under flommen i 1995, da den stod under vann, men er siden satt i stand igjen. Rundt kirken er en rekke minnesteiner, blant annet for «Bjørn frå landet», Oskar Bjørnstad, en lokal lærer, folketaler og mangeårig klokker som i sin tid var blant Anne Evenstads nærmeste betrodde.

Den opprinnelige kirkestuen var en enetasjes tømmerbygning fra Evenstad som Anne Evenstad gav til menigheten og lot oppføre nord for kirken. Den fungerte i sin tid som bolig for kirketjeneren og hans familie, og senere flyttet også menighetssøsteren inn i huset. Tak og grunnmur var dårlig, og i 1920 ble huset ombygget og fikk en ekstra etasje. Gjeninnvielsen var den 16. juli 1922. Gjennom årenere har huset vært brukt til mange ting, blant annet barnehage, men behovet for et såpass stort bygg avtok etterhvert, og vedlikeholdet var nok så som så i perioder. I 1995 fikk huset så store vannskader at det ikke ble funnet regningssvarende å reparere det. Det drøyde imidlertid med rivningstillatelse, og først i 2002 fikk man oppført en ny og mindre (enetasjes) kirkestue. Den er bygget av maskinlaftede materialer fra Latvia og stilmessig tilpasset til omgivelsene. Det er også uthusbygg på nordsiden av parkeringsplassen nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grue Finnskog kirke

Grue Finnskog kirke

Bakgrunn
Finnskogen strekker seg gjennom alle Solørkommunene, og det ligger gjerne én kirke nede i tettstedet ved Glomma og en annen med finnskognavn inne i skogen. Denne navnebruken ser ut til å ha blitt standardisert etterhvert. Kirken ved Svullrya (som iblant kalles «Finnskogens hovedstad») ble tidligere kalt Revholt kapell, men nå kalles den altså Grue Finnskog kirke.

Det ble anlagt kirkegård ved Svullrya i 1854. I 1862 ble det reist en liten kirke, bygget av Brede Bredesen Kolstad fra Kongsvinger etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Kirken hadde ikke noe tårn, og det sies at den lille kirkeklokken hang mellom to stolper utenfor kirkedøren. I 1883 ble det besluttet å rive denne kirken.

Ny kirke ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff, og byggmester var Günther Schüssler. Denne nygotiske, tømrede langkirken ble innviet den 8. desember 1886 og hadde 430 plasser. Den 28. januar 1948 raste imidlertid taket i skipet sammen under vekten av snøen, så ikke stort mer enn tårnet og litt av den vestlige delen av skipet stod igjen. Det ser også ut til at sentralt inventar ble reddet.

Dagens kirkebygg
Kirken ble gjenoppbygget (arkitekt: Ola B. Aasness, byggmester: Kåre B. Bråten) og innviet den 26. november 1950. Den har 340 sitteplasser.

Inventar
Den gotisk innrammede altertavlen ble laget av Cecilie Dahl i 1897 og viser Jesus og barnet. Det er en kopi av et bilde av den danske maleren Carl Henrich Bloch, og under bildet leser vi teksten «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike…» (jf. Matt 18, 3). Den nygotiske prekestolen fra 1886 ble tegnet av arkitekten (Eckhoff). Det samme gjelder døpefonten, også den i tre. Et snertingdalorgel fra 1957 ble i 2016 byttet ut med et 15 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og de to kirkeklokkene er fra 1886, fra Bochumer Verein.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså kirkegård her. Ifølge Wikipedia skal det tidligere ha vært begravelser på noen holmer ute i sjøen Røgden. På kirkebakken står en minnestein over Carl Axel Gottlund. Like ved siden av står et gravkapell med bårerom i kjelleren. På den andre siden av Furubergvegen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Grue Finnskog kirke
Grue Finnskog kirke
Gravkapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hanestad kirke

Hanestad kirke

Bakgrunn
Hanestad ble i sin tid utskilt som kapellsogn fra hovedsognet Øvre Rendal. Kirken ligger ca. 500 meter øst-nordøst for Hanestad stasjon, i Glomma-dalføret snarere enn i selve Rendalen. Byggingen ble finansiert med gaver.

Kapellet ble tegnet av Carl Berner rundt 1919–20. Byggmester var Kristoffer Brændhagen fra Romedal, og spir og takrenner ble utført av smeden J.H. Hansen. Fundamenteringen startet i 1920 og laftingen i 1922. Underveis sprakk budsjettet, og det måtte hentes inn mer penger. Kapellet ble innviet først den 19. desember 1926. Bygget tituleres fra 1997 som kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 180 plasser: rektangulært skip, kor i samme bredde, smalere og lavere sakristiforlengelse (prestesakristi og dåpsventerom) samt vesttårn. Også tårnet er laftet helt opp til klokkeetasjen, som har panel. Stilen er relativt nasjonalromantisk, med stilelementer herfra og derfra (vi kan kanskje kalle det eklektisk), men det hele fremstår som svært gjennomført. Det antas at det meste av inventaret er tegnet av arkitekten. Kirken har galleri.

Interiør og inventar
Innvendig er mye av dekormalingen utført av Lars Berger fra Øvre Rendal, som også malte porter og vinduer utvendig. Alterbildet er malt av Charles W. Strøm i 1937 og kan vel kalles en slags renessansepastisj. Bildet viser Jesus med barna. Altertavlens innramming er mer nybarokk med eksotiske innslag. Akantusvingene på den ble skåret av Gunnar Inseth i 1936–37.

Prekestolen er hovedsakelig i nyrenessanse og har en uvanlig høy himling (med elektrisk belysning). En lesepult på motsatt side i forhold til prekestolen ble laget av Danckert Krohn-Holm i 1988, men er holdt i samme stil som inventaret ellers. Den er, om jeg har forstått rett, malt av snekkerens far, som bærer samme navn som sønnen. Benkevangene har markerte arkitektoniske former (renessanse). Messinglysekronene antas å være fra 1926. Orgelet er fra Jørgensen og er asymmetrisk plassert på galleriet. Det har nybarokk dekor. Orgelet har behov for restaurering ifølge foredrag fra bispevisitas i desember 2010.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, men det er enn så langt bare på sørsiden det er graver. I 2006 pågikk et prosjekt med fotografering av gravsteiner, og resultatet er utgitt på søkbar CD.

Hanestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hodalen kirke

Hodalen kirke

Bakgrunn
Det ble innviet kirkegård i Hodalen (Tolga kommune i Nord-Østerdal) den 29. juni 1899 (et tall vi finner på vindfløyen som nå står på kirkespiret). Der stod et klokkehus ganske likt det vi finner på Narjordet, tegnet av Andreas Sandmæl. Her hang det som var vesleklokken i tidligere Tolga kirke, støpt av Jon Albert de grave i 1707. Den brukes i dag i kirken.

I løpet av 1920-årene ble det samlet inn penger og arbeidet for å få bygget kirke. Også den ble tegnet av Sandmæl. Kirken ble laftet ved Joten i Sømådalen i 1931 og materialene fraktet til Hodalen året etter. Spiret ble overtatt fra klokkehuset. Mye av byggearbeidet ble utført på dugnad ledet av Ottar Sandmæl, sønn av byggmester Andreas Sandmæl. Kirken i Hodalen (tituert som kapell inntil 1996) ble innviet den 22. juli 1934, og det sies at innvielsen ble overført på radio.

Kirkebygg
Hodalen kirke er en langkirke med (ifølge Kirkesøk) 120 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og kirken har tårn i førstnevnte ende og rett avsluttet kor med rett avsluttet sakristi i motsatt ende.

Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig både utvendig og onnvendig. Det er galleri innenfor inngangen i nordvest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, prekestol (i koråpningens høyrekant) og døpefont er på alder med kirken. Altertavlens omramming er laget av Hans Trøan, og bildet ble malt av Ottar Sandmæl i 1934. Det viser den gode hyrde. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et elektronisk Dereux-orgel fra 1976 med 32 stemmer. Ifølge jubileumsboken ble dette i midten av 1990-årene byttet ut med et Ahlborn-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken må sies å ha naturskjønne omgivelser der den står nord for fylkesvei 26. Kirkegården og omgivelsene ellers er preget av vegetasjon. Det tidligere klokkehuset er nødvendigvis lavere enn det opprinnelig var, etter at det fikk fjernet spiret. Kirken brukes iblant til konserter, og den er gjerne åpen for besøkende i uken rundt olsok.

Hodalen kirke
Hodalen kirke
Kirkegårdsport
På kirkegården
Kirkegård
Vestgalleri
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holøydalen kirke

Holøydalen kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirke i Holøydalen eller Øversjødalen (Tolga kommune) begynte på 1840-tallet og var begrunnet med lang kirkevei (vel fire mil til Tolga). Det tok imidlertid tid å få støtte for saken, og i mellomtiden vurderte man å kjøpe Trefoldighetskirken, gamlekirken i Vingelen (der det ble bygget ny kirke i 1880), for så å gjenoppføre den på stedet. Det ble det ikke noe av, men 8. november 1892 ble det innviet kirkegård på Jordsmoen, som er det lokale kirkestedet. Et klokketårn ble oppført, og i 1894 ble det innkjøpt en klokke fra O. Olsen & Søn. Så ble det oppført kapell, som ble innviet den 8. juli 1808. Det tituleres nå som kirke og har eget sogn.

Kirkebygg
Holøydalen kirke er en laftet langkirke med 130 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken ble tegnet av Victor Nordan og er ikke helt ulik den nesten samtidige Plassen kirke, som også er tegnet av Nordan, skjønt tårnkontruksjonen er litt annerledes: Her er det åpenbart en takrytter, og det er våpenhus vest for skipet. (Også med nærliggende Hodalen og Sømådal kirker er det slående likhetstrekk.) Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret. Orienteringen er fra sørvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det har vært gjort om noe på kirken etter innvielsen. På gamle bilder er korets tømmervegger bare, og det er tre vinduer (visstnok ikke opprinnelige) i fondveggen og en annen altertavle enn i dag: et fotografi av Axel Enders «Kvinnene ved graven» (original i Molde domkirke). Senere er korvinduene tettet igjen og korets innervegger kledd med panel. Ellers i kirken er tømmerveggene bare.

Kirken innvendig bærer tydelig preg av Søren Steen-Johnsens dekorasjoner, som er utført i flere omganger. Han laget altertavlen, med bilde av den gode hyrde, i 1949. På bildet er Jesus omgitt av både sauer og barn, så bibelhistorisk sett er det vel to motiver som er kombinert i ett. De avbildede barna skal være kunstnerens egne.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1908, men den ble dekorert av Steen-Johnsen i 1952. På fyllinger med rundbuer har han malt de fire evangelistene med tradisjonelle attributter. Den som kan sin ikonografi, vil se hvem som er hvem.

I forbindelse med kirkens femtiårsjubileum malte Steen-Johnsen kortaket. Her skildres Kristi himmelfart: Vi ser Kristus foran en stor skyformasjon (som en stor glorie), og disippelskaren står på berget nedenunder. Mellom dem er en regnbue. På orgelgalleriets brystning har Steen-Johnsen malt syv motiver fra Jesu liv. Fra venstre til høyre dreier det seg om kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som tolvåring i tempelet (jf. Luk 2, 41–52), Bergprekenen (midtbildet, vendt mot alteret), de første disiplene (Peter og Andreas på Genesaretsjøen, der Jesus sier «Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere», jf. Matt 4, 19), inntoget i Jerusalem (jf. f.eks. Matt 21, 1–11) og bønnen i Getsemane. Blant Steen-Johnsens bilder ser det karakteristisk nok ikke ut til å være noe korsfestelsesbilde. For øvrig stod Steen-Johnsen til femtiårsjubileet også for annen maling enn rene bilder, idet han malte tak, benker og orgelfasade.

Døpefonten har påmalt årstallet 1908. Den står inne i koret, like ved oppgangen til prekestolen (på nordsiden, mens det er en lesepult i sørkant av korbuen).

Orgelet på galleriet i vest (eller sørvest) må være blant de eldste som fortsatt er i bruk i norske kirker. Det ble laget av Peter Adolph Albrechtsen i 1847 (ifølge Norsk orgelregister) og ble kjøpt fra Hurdal i 1956. I 2007 ble det restaurert av orgelbygger Johannes Buder i Bergen. Orgelet ble da snudd slik at organisten har det mellom seg og kirkerommet, og orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, slik at Steen-Johsens bilder ble flyttet ca. 60 cm innover i rommet. Orgelet sies å være kirkens tredje. Kirkens ene klokke er støpt i Norge i 1908.

Kirkegård og jubileum
Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1973, og det har vært arbeidet endel med kirkegården på 1990-tallet. Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Holøydalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Koppang kirke

Koppang kirke

Koppang kirke omtales også som Koppang småkirke eller Koppang kirkestue. Det er et vinkelhus (kan se ut til være L-formet, men er egentlig T-formet med sidefløy og bislag) der det eneste ytre som vitner om kirke, er et kors over hovedinngangen i sør og et skilt ved østinngangen til Stor-Elvdal prestegjeld. Her er det nemlig kirkekontor, men bygget er også kirkeviet. Kapell ble vedtatt bygget i 1945, men gjennomføringen tok tid. Kapellet ble tegnet av Ivar Ulvmoen, bygget i 1952 og innviet 6. september 1953. Bygget er i bindingsverk, og kirkerommet har 120 plasser og galleri.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud og malt av Erik Wallin (som vi også kjenner fra Sollia kirke). Tavlen ble laget til Mikaelskirken, forgjengeren til dagens Stor-Elvdal kirke. Etter at Stor-Elvdals nye kirke stod klar, hang tavlen en stund ute på veggen over døren før den ble lagt på lager og så fant veien hit i 1954. Døpefonten i tre er fra 1952. Av samme alder er et harmonium. Kirkeklokken(e) er fra Olsen & Søn fra 1913.

Huset ser ut til å være et flerbrukshus med lokaler som iblant leies ut. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Koppang kirke


Tilbake til fylkeslisten

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lundersæter kirke

Lundersæter kirke

Bakgrunn
Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført

Kirkebygg
Lunderseter (eller Lundersæter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasness, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Antall sitteplasser i dag oppgis av fellesrådet til 160.

Før ombygging
Mot koret

Inventar
Opprinnelig stod det en tretavle på alteret på størrelse med en vanlig dør, ifølge jubileumsboken. Dagens alterbilde har tittelen «Kristus på Bergprekenens fjell» og ble malt av Valborg Luth i 1899. Tavlen har nygotisk innramming, og teksten under bildet lyder: «Kommer hid til mig» (Matt. 11, 28).

Prekestolen er på alder med kirken og har fem fyllinger uten bilder. Døpefonten er en enkel, sekskantet trefont. Jubileumsboken tidfester den til 1868, som kirken, mens kirkeleksikonet og Wikipedia sier at den er fra 1905. Dåpsfatet i sølv er fra 1905, mens det opprinnelige, som trolig var av blikk, ikke har latt seg oppspore. En dåpskanne i aluminium er fra 1938.

I 1905 fikk kirken orgel fra Berntzens orgelbyggeri på Gjøvik (det som senere ble Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal). Det hadde seks stemmer, og det ble etterhvert temmelig upålitelig. I 1963 ble det uvidet med en stemme og reparert, og det later til at det er dette orgelet som fortsatt er i bruk.

Opprinnelig hadde kapellet en liten klokke på bare 40 kg i takrytteren. Etter ombyggingen i 1954 ble det innkjøpt en ny kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den veier 140 kg og avgir tonen E.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken (kapellet) ble inngjerdet og viet til kirkegård i 1868. Det sies at grenser for kirkegården ble fastsatt i 1950, og det later til at den ble planert og beearbeidet i 1964. I 1937 ble det bygget gravkjeller (bårerom) i betong.

En kirkestue ble oppført på kirkebakken i 1883 i form av et lite tømmerhus. Dette ble revet da dagens kirkestue ble oppført og stod ferdig i 1904. Denne er større enn den gamle og hadde flere uthus omkring seg der den står nede i kirkebakken. Den har også vært brukt som møtelokale og klasserom. Etter at disse bygningene stod og forfalt noen år, ble de vedtatt revet på 1960-tallet, men menighetsrådet grep inn og satte i stand selve kirkestuen i 1965 med hjelp fra en rekke frivillige.

Ellers finnes et par bedehus i området, nemlig Øieren bedehus (oppført 1938, innviet 8. januar 1939) og Gressberget bedehus (innviet 5. november 1950).

Lunderseter kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Magnor kirke

Magnor kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det ser ut til at Magnor kirke i Eidskog kommune ble bygget som bedehuskapell i 1923 og innviet i 1924. Eier var da Magnor indremisjon. Bygget tituleres i dag som kirke, men tilhører Eidskog sogn (med hovedkirke på Matrand) snarere enn å ha eget sogn. Magnor kirke er en tømret langkirke med 100 plasser. Arkitekt skal ha en Brenne som i de magre kildene ikke ser ut til å nevnes med fornavn.

Inventar
Følgende kan leses ut av kirkeleksikonet om inventaret: Altertavlen, med oppstandelsesmotiv, ble laget av Finn Krafft i 1947. Tekstbolker rundt bildet lyder: «Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder» (Joh 14, 27) og «Gud er Kjærlighet». Prekestolen er på alder med kirken. Den er åttekantet og laget av byggmester Stensbøl. Det gjelder også døpefonten. Kirken har et elektronisk orgel av merket Eminent Omegan fra 1985. Kirkeklokkene er fra 1923.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det finnes også et bårehus og et redskapshus. På kirkegården står også et krigsminnesmerke.

Magnor kirke
Magnor kirke
Magnor kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden