Stikkord: kapell

Narbuvoll kirke

Narbuvoll kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Narbuvoll kirke i Os kommune er Nord-Østerdals eneste steinkirke. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn tegnet av Chr.H. Grosch. Kirken ble bygget på grunn gitt av Engebret Mikkelsen Østigård (eller Ingebret Mikkelsen Narbuvoll, som det står på et skilt ved kirken; han døde halvannen måned etter innvielsen), og byggmester var Knut Skancke. Kapellet (som det da var) ble innviet to dager etter Os kirke, den 2. oktober 1862. Før et sidegalleri ble revet, hadde kirken rundt 200 plasser. I dag har den rundt 150.

Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke

Kirken ble omfattende pusset opp til hundreårsjubileet i 1962. Det ble også utført utvendige arbeider på 1970-tallet og innvendig på 1980-tallet, og i 2010 ble det blant annet installert automatisk ringeanlegg (fra Olsen Nauen) og lukeåpnere, slik det fortelles i menighetsbladet. Dette skjedde i forkant av 150-årsjubileet i 2012, da det ble utgitt jubileumsbok. For øvrig ble det ugitt slike skrifter også i 1962 og 1987.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet, og det er et rundt vindu på korets fondvegg, bak og over altertavlen. Alterbildet (fra 1865) ble malt av John Johnsen Osgjelten og viser den korsfestede Kristus, med Maria sittende i sorg ved korset og en hærskare av engler i bakgrunnen. Under bildet står følgende tekst: «Fader, i din Haand overgir jeg min Aand» (salme 31, 6). Tavlen ble gitt av Ingeborg Holden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgelgalleri

Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åttekantet grunnform og rektangulære fyllinger med dekorativt mønster. Døpefonten står like ved siden av prekestolen og har form som et bord der kummen utgjør en fordypning. Den er utført av Høs-Knut og ble skjenket av lensmann Jon Skogstad. På motsatt side av koråpningen er en lesepult og i skipets nordøstre hjørne en lukket benk.

Det er orgelgalleri over inngangen i vest. Et harmonium ble tatt i bruk i kirken i 1906 og befinner seg nå i den gamle skolen i Tufsingdalen. I 1912 overtok Narbuvoll orgelet fra Os kirke, uten at det fremgår klart av litteraturen hva som ble gjort for å sette det i stand. Orgelet viste klare svakheter under krigen, og i 1949 anskaffet man et lite orgel som erstatning. Dette viste imidlertid seg lite egnet til formålet og ble lite brukt. På midten av 1960-tallet ble det solgt, og man gikk i gang med å få restaurert gamleorgelet. Etter problemer med restauratøren fikk man tilbake orgelet i ubrukelig stand og endte opp med å selge det til J.H. Jørgensen, som bygget nytt orgel til Narbuvoll. Det ble installert i 1974, uten at nærmere detaljer fremgår av undersøkt litteratur. (Gamleorgelet ble senere etter noe om og men kjøpt tilbake til Os kirke, der det aldri ble brukt etter innvielseskonserten i 1981.)

Kirken sies i jubileumsheftet å ha to kirkeklokker, hvorav den ene ble gitt av Rasmus Holden (som også bidro til driftsbudsjettet). Det fortelles at den ene klokken sprakk da en finne ble begravet, og at de pårørende måtte bidra til innkjøp av ny klokke.

Kirkegården på sørsiden
Vestportal
Kirkegården på nordsiden

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitt plankegjerde oppå, og mellom gravene finnes både bjerk og gran. Det fortelles at det nord for kirken i gamle dager fantes en vintergrav der det var mulig å nedsenke inntil fire kister midlertidig, noe som kunne være nødvendig i en tid med dårligere graveredskaper. Den ble siste gang brukt vinteren 1917–18 og er siden fylt igjen, men i 1995 ble den øverste delen gjort synlig igjen. Ved parkeringsplassen ble det i 1983–87 ble det oppført et kombinert kontorbygg / redskapshus / servicebygg med torvtak.

Kirken er normalt åpen for besøkende et par måneder hver sommer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Roverud kirke

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasness. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm. ved Roverud samfunnshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåråsberget skogskapell

Skåråsberget kapell

Skåråsberget skogskapell kalles også Jordbærkirken eller Jordbærkjerka. Kapellet ble oppført på initiativ fra Ola Lie og Tore Rasmussen med tanke på det storinnrykket av polske ungdommer som etterhvert kom til jordbærbygda Vallset. Bygget ble påbegynt i 1993, men uten at det var søkt om relevante tillatelser, og innviet den 11. august 1994. En stund var det truet av rivning, men høsten 1995 godtok kommunestyret kapellet, som ble gitt til foreningen Vallset kulturstier.

Kapellet er oppført etter modell av et kirkebygg i Zakopane med lokalt tømmer fra Skåråsberget og spon fra Polen mellom tømmerstokkene. Det meste av det praktiske byggearbeidet er utført av polakker, og Henryk Dómanski har skåret Kristusfiguren og apostlene over alteret.

Veien til kapellet er privat, og besøkende må regne med å gå minst en drøy kilometer til fots. Kapellet ligger i et flott turterreng, og foran kapellet er det flere benkerader der man kan sitte og nyte den praktfulle utsikten. Rundt kapellet går en sti, Skåråsbergprekenstien, med flere oppslag med «ord for dagen» til meditasjon.

Skåråsberget kapell
Skåråsberget kapell
Skåråsberget kapell
Denne veien
Adkomsttrapp
Interiør

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sollia kirke

Sollia kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Området rundt Sollia kirke i Atnedalen ble bosatt på slutten av 1600-tallet, i første omgang av fire familier. Kirkeveien over fjellet til Ringebu var problematisk, ikke minst om vinteren, og etter en vinter da flere omkom på vei til kirken, ble det besluttet å bygge egen kirke ved Sollia (eller Setningsdalen, som det opprinnelig het). Den ble oppført av Jon Jonsen uten tegninger og med byggematerialer levert av bygdefolket. Kirken ble innviet den 7. september 1738 og er en laftet langkirke. På 1700-tallet økte befolkningen. I 1770 bygget man et ekstra galleri på nordveggen, og i 1840 ble kirken utvidet mot vest. Senere kom det til et sakristi i øst. Likevel fremstår kirken som helhetlig. Antallet sitteplasser er fortsatt beskjedne 85.

Interiør og inventar
Det ytre forbereder en likevel ikke på det som venter inne i kirken, som er gjennomillustrert. Alle vegger og tak er dekorert, både i den opprinnelige delen og i tilbygget. Det opprinnelige kirkerommet har skymalt himling, og ved skyggeleggingen er det tatt hensyn til at dagslyset kommer inn fra sør.

Inventaret var på ingen måte komplett da kirken ble innviet. Både altertavle og prekestol kom til senere. I begynnelsen var det en lesepult, og det stod et kors bak alteret. Kongemonogrammet over korskillet (for Kristian VI) er skåret av Johan Jørgen Schram, i likhet med akantusen på altertavlen. Selve altertavlen er laget av Gert Isachsen Reinert. Tavlen har figurer av den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestolen — i renessansestil — er fra 1740-tallet. Den er påmalt årstallet 1745. Himlingen — åttekantet som prekestolens grunnform — har vært endret gjennom årene.

Den svenske dekorasjonsmaleren Erich Wallin (som i 1743–44 hadde malt forgjengeren til dagens Stor-Elvdal kirke) malte både nevnte inventar og kirkerommet ellers, og signerte over koråpningen i 1745. Skymalingen i taket er nevnt, men det er også mange andre detaljer. For eksempel er det påmalt tilsidetrukne scenetepper over korbuen på menighetssiden. På korsiden er det bilde av prestene på vei til kirkens vigsling. I fyllingene på vestgalleriet er apostlene avbildet. Og så videre. I tillegg til selve figurene og dekorasjonene kryr det av henvisninger til Skriften og andre tekster.

Vinduene i det opprinnelige kirkerommet ble utvidet i 1864. I 1870 ble altertavlen modernisert etter tidens smak ved at korset og de tre figuerene (Jesus, Maria og Johannes) ble fjernet og lagt på loftet. I 1902 ble de sendt til Folkemuseet, men med en opsjon om hjemsending om det skulle ønskes. Dekoren ble restaurert i 1908–09 av dekorasjonsmaler Albert Tønnessen, som også dekorerte våpenhuset og deler av sakristiet. Ved samme restaurering ble figurene til altertavlen hentet hjem og satt opp igjen. Kirken ble også restaurert til 200-årsjubileet i 1938, og den har naturlig nok vært pusset opp ved flere andre anledninger og fått strøm, oppvarming osv.

Kirken hadde opprinnelig en svært enkel døpefont, et tinnfat i en jernring som var festet til korstolpen med en krampe. Etterhvert var det stemning for å anskaffe noe finere. På 1920-tallet var det pengeinnsamling. Fonten ble tegnet av Johan Meyer, skåret av den lokale treskjæreren Håkon Nesset og tatt i bruk i 1926. Den gamle døpefonten er imidlertid også fortsatt å finne i kirken.

Det ble innkjøpt en kirkeklokke i 1740 for innsamlede midler, men man var ikke fornøyd med den. Samme skjebne led en klokke innkjøpt i 1758. I 1769 ble denne sendt til København for omstøpning (hos M.C. Troschelhof), og resultatet ble hengt opp i tårnet høsten 1770 og brukes den dag i dag.

Kirken fikk sitt første orgel (eller rettere sagt harmonium) i 1914. Dagens orgel er et snertingdalorgel fra 1962. I 1983 var det en stund snakk om å selge orgelet til Evenstad med begrunnelse i at det ikke passet inn i kirken, men det ble ikke noe av. Det ble imidlertid malt i andre farger i 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård med steinmur rundt — åpenbart utvidet, siden det finnes rester av gammel mur inne på kirkegården. Under kirken ble det innredet bårerom i 1964 med inngang under sakristiet. Nedenfor veien som fører inn mot kirken, står kirkestuen.

Sollia kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strandlykkja kirke

Strandlykkja kirke

Strandlykkja kirke ligger på oversiden av E6 ved Strandlykkja, helt sør i Stange kommune. Det er tegnet av Haldor Børve og ligger på en tomt som ble gitt av Berte Marie Strandløkken, eieren av Strandløkken gård, som også bekostet orgel. Bygget var i alle år titulert som Strandlykkja kapell, men ser ut til å ha fått kirkebetegnelse til hundreårsjubileet i 2015. Sognet er felles med Tangen kirke.

Kapellet ble innviet 12. august 1915. Det er en langkirke i tre med 90 sitteplasser og galleri. Arkitektonisk er kapellet åpenbart stavkirkeinspirert, med takutspring og “staver” i hjørnene osv (de avsluttes riktignok over grunnmuren). Det utvendige panelet imiterer rundtømmer. Også innvendig er stavkirkeinnflytelsen åpenbar, med bueganger, kapiteler og andreaskors.

Ved innvielsen var det bare et nakent kors ved alteret. Altertavlen er laget av Anders Harbo-Ree og Kristian Godager — gratis mot at kommunen stilte med materialer. (Saken ble vedtatt i november 1914, så tavlen kom neppe veldig lenge etter innvielsen.) I det store midtfeltet vises korsfestelsen. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1915. Døpefonten er fra 1861, laget av Simen Hammerstad til Tangen kirke.

Det skal finnes et kulehull i kirken fra en trefning i 1940.

Det er kirkegård på stedet.

Strandlykkja kirke
Strandlykkja kirke
Strandlykkja kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trøftskogen kapell

Trøftskogen kapell

Bakgrunn
Trøftskogen eller Trautskogen er et tynt befolket område i Nord-Odal, mellom Sand og Strandlykkja. I gamle dager stod det «Trøftskogen» på skiltene ved E6 ved Strandlykkja, i dag står det «Trautskogen», men det ser ut til at førstnevnte navneform brukes mest om kapellet.

Det ble anlagt gravplass før det kom kapell, og kapellet står på stedets tredje gravplass. Den første var Hagajordet, som var i bruk fra 1862 til 1878, da den ble oversvømt og ubrukelig. Den andre var Gammeldalsrud, som var i bruk fra 1878 til kirkegården ved kapellet ble tatt i bruk.

I en tidlig fase var det ønske om å ha en egen sal på den lokale skolen til kirkelig bruk. Det skjedde aldri, men pengeinnsamlinger og videre arbeid førte etterhvert til at et kapell ble oppført. Tegninger ble mottatt fra Statens bygningsinspektør (senere Statsbygg) i 1928, og de ble lagt til grunn for byggingen. Lokalbefolkningen bidro med materialer og dugnadsarbeid, og kapellet ble innviet av biskopen den 11. oktober 1931.

Kirkebygg
Trøftskogen kapell er en laftet langkirke med 80 sitteplasser. Kapellet stod upanelt til etter krigen, men har etterhvert fått utvendig panel og blitt hvitmalt. Det har takrytter nær vestenden med et tynt spir. Bygget er rektangulært. Koret er smalere enn bygningskroppen og er omgitt av sakristier. Det er et lite galleri i vestre del av kirkerommet. Bygget huser også kjøkken og møterom, og det sies å ha gravkjeller (bårerom). Kapellet fikk elektrisk belysning i 1952. Røykvarsler fikk det først i 2009.

Inventar
Som altertavle brukte man først et russisklaget innrammet teppe som Mathea Trøften, ildsjelen bak kapellbyggingen, hadde fått i gave. Bildet på det viser et russisk-ortodokst kors omgitt av kranser. Dette er fortsatt å finne i kapellrommet, men kapellet fikk ny altertavle i 1960. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt av Finn Olsen, som var lærer ved Statens tegne- og maleskole på Notodden. På Kirkesøk-bildet ses den tidligere altertavlen over korbuen.

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, og i det nordøstre hjørnet er en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Døpefonten er laget av lærer Vigdal fra Størjen i Odalen.

Kapellet hadde i tidlige dager et gammelt husorgel som ble reparert av Niels Teigelkampff i 1937. I 2002 fikk det et digitalt Allen-orgel i gave. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1936.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1932, altså året etter kapellet. Ikke så langt fra kapellet står et minnesmerke over et lokalt krigsoffer.

Diverse
Trautskogen har vært fraflyttingsområde i det meste av kapellets levetid, og de gjenværendes gjennomsnittsalder er ganske høy, men det ser ut til at det er visse årlige tradisjoner knyttet til kapellet, så som en jegermesse i forkant av elgjakten, juletrefest samt en årlig fellesgudstjeneste sammen med Feiring, Langset og Mo. Det later også til at kapellet har vært brukt som valglokale.

Trøftskogen kapell
Trøftskogen kapell
Inngang til bårerom i kjelleren
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tufsingdalen kirke

Tufsingdalen kirke

Bakgrunn
I Tufsingdal eller Tufsingdalen skal det ha vært fast bosetning en 300 års tid. Det ble innviet en gravplass på stedet i oktober 1914. Så ble et gravkapell innviet i 1918. Det fikk påbygget kor og sakristi og ble innviet for kirkelige handlinger i 1920. I 1923 fikk det påbygget galleri, og det har vært en påbygging på 1970-tallet. Kirkeleksikonet oppgir Arne E. Sæther og Peder Sæter som arkitekter, uten at det fremgår hvilke(n) av prosessene de var ansvarlige for. Hvis det dreier seg om den Arne Erik Sæther som vi blant annet kjenner som arkitekt for flere oslokirker, må det gjelde nyere arbeider. Kirken ser ikke ut til å ha eget sogn, men sorterer under Narbuvoll. Den ble opprinnelig titulert som kapell, men kalles nå kirke.

Tufsingdalen kirke
Tufsingdalen kirke
Redskapshus

Kirkebygg
Tufsingdalen kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 120 sitteplasser: rektangulært skip, kort, smalere og lavere, rett avsluttet kor, sakristi i øst og takrytter vest for midten av skipet. Kirken har altså galleri, og der står det noen benkerader som er adskilt fra orgelområdet med en dør. Kirken er avbildet som mørkebrun, men er nå hvitmalt. I 2010 var det dugnad for å legge nytt tak og tjærebre spon.

Inventar
Altertavlen (1920) har et bilde av kvinnene ved graven som fremstår som nærmest plakataktig. Det er kopiert etter Axel Enders bilde i Molde domkirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden, han er ikke her.» (Mark 16, 6 og flere andre tekststeder.) Også prekestolen og døpefonten er fra 1920, førstnevnte laget av Mikkel L. Midtdal.

Kirkerommet
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelets spillepult
Orgelpiper

Orgelet er fra 1978, ifølge kirkeleksikonet bygget av Lars Leeteng (riktignok feilstavet Luteng). Kirkeklokken er fra 1914, «støpt i Tønsberg» (formodentlig O. Olsen & Søn).

Kirkegård
Kirken har bårerom under våpenhuset. Kirkegården er omgitt av stakitt. Ved parkeringsplassen utenfor kirkegården står et redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tørberget kirke

Tørberget kirke

Kirkebygg
Tørberget kirke er vest i Trysil kommune, ikke så mange kilometer fra kommunegrensen til Elverum. Det er en tømret langkirke med 150 plasser. Den ble tegnet av Statens bygningsinspektør og oppført av byggmestrene Harald Brænd og Gj. Floden. Kirken ble ble innviet som kapell den 19. mars 1933 med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til stede, men har vært titulert som kirke siden 1996. Før kirken (kapellet) ble bygget, var det blitt innviet kirkegård på stedet den 3. august 1924, og det var innredet kirkesal i Tørberget skole. Området var for øvrig blitt bosatt av finner på 1670-tallet.

Inventar
Altertavlen her ble trolig skåret av Johannes Skraastad, bruskbarokkens store mester, til gamle Elverum kirke i 1686. Den ble solgt til Trysil i 1735 og var i Trysil kirke fra 1749. I 1752 ble den pusset opp og påmalt årstall. Da Trysil fikk ny altertavle i 1897, ble den gamle satt i våpenhuset, før det fant veien til det lokale bygdemuseet. Så fikk den altså et nytt hjem i kapellet i 1933.

Prekestolen ser ut til å ha kommet samme vei, men gjorde tjeneste som kateter på Innbygda skole etter bruken i Trysil kirke, før den også var innom museet var innom museet og endte opp på Tørberget. Prekestolen har baldakin (himling). Annet gammelt inventar som er overtatt fra museet, er døpefonten (en guttefigur som bærer kummen og en kroneformet himling) og en basunegnel som svever under kirketaket.

Kirkens første orgel ble innviet den 9. juni 1935 etter at det hadde vært forskjellige former for lokal pengeinnsamling, men det fremgår ikke av jubileumsheftet hva slags orgel dette var. Dagens orgel er fra 1974 og har syv stemmer. Det er ifølge Norsk orgelregister bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det fremgår ikke helt av jubileumsheftet hva slags kirkeklokker som finnes her, men vi får anta at den ene er den som ble gitt av kommunen i kirkegårdstiden på 1920-tallet, mens den andre er kjøpt inn senere. Det fortelles ellers om gaver til inventar gjennom årene. Til 75-årsjubileet fikk kirken et prosesjonskors laget av Snorre Gleditsch.

Kirken er blitt utbedret og restaurert en rekke ganger. Særlig var det en større restaurering i 1977, og både kirke og bårehus ble malt sommeren 2001.

Kirkegård
Kirkegården, som omgir kirken, ble altså innviet i 1924, og den er utvidet og utbedret en rekke ganger. Et bårehus ved parkeringsplassen ble oppført i 1984–85 og innviet den 24. mars 1985. Hjemmesykepleien hadde kontorplass der i en årrekke fra 1988, og i 1990 ble det bygget kjøkken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ådalsbruk skolekapell

Ådalsbruk kapell

Ådalsbruk i Løten kommune er nok for mange best kjent for den nedlagte papirfabrikken på Klevbakken, som nå er industrimuseum. Stedet hadde i en årrekke en frikirke. Den ble revet i 1968. Også Frelsesarmeen har hatt virksomhet på stedet, men korpset ble nedlagt og huset solgt til frikirkemenigheten i 1968. I 1994 ble huset solgt og gjort om til leiligheter.

Løtenprestene skal ha holdt gudstjenester på Klevbakken i en årrekke, og det foregikk pengeinnsamling til kapell allerede før den første verdenskrig. En tomt var i sin tid holdt av til kapell, men ble aldri overtatt av noen kapellforening. Derimot ble den solgt til boligtomter i 1970.

Etterhvert ble Løken og Brovold skoler slått sammen, og nytt skolebygg ble oppført ved Klevbakken: Ådalsbruk skole. Her ble kapell innredet og tatt i bruk i 1994, men det ble ikke formelt innviet før den 19. januar 1997.

Kapellet er tegnet av arkitekt Tor Arnekleiv. Altertavlen er et tekstilarbeid av Greta Rimington. Hun har også levert de andre kirketekstilene her. De er avbildet i en jubileumsbok for Løten kirke. Klokken kommer fra Aadals Brug, der den tidligere kalte de ansatte til arbeid.

I 2024 ble skolen og kapellet besluttet nedlagt. I oktober 2025 meldte Løten kommune at klokketårnet ville bli tatt ned på grunn av råteskader.

Ådalsbruk kapell

Kilder og videre lesning:

  • Erik Kjøs m.fl.: Løten kirke gjennom 800 år (Løten menighetsråd, 2000), s. 86–92
  • Oppslag i lokalpressen i forbindelse med nedleggelse og endring av skolestruktur i Løten kommune



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Liabygda kirke

Liabygda kirke

Bakgrunn
Stranda og Stordal prestegjeld ble utskilt fra Ørskog prestegjeld i 1759. Liabygda sognet til Stranda kirkemessig, men i 1908 ble det innviet bedehus i Liabygda. Dette bedehuset ble senere utvidet til kapell, og i 1914 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell. Tegninger ble utarbeidet av Henry Bucher, og Tore Overå var byggmester. Kapellet ble innviet den 15. august 1917. Det ble restaurert og påbygget i 1989-90 og fikk da bl.a. tilbygg med bekvemmeligheter ved inngangspartiet samt bårerom. Bygget tituleres nå som kirke.

Kirkebygg
Liabygda kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på sørsiden av koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 131 plasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i skipet. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Kirkerommet har litt flattrykt tønnehvelving, og grønnfargen på veggene kan nok sies å være noe uvanlig i kirkesammenheng. I de seks korvinduene er det glassmalerier fra 1917 av Carsten Lien (utført av firmaet G.A. Larsen), og ifølge kirkeleksikonet finnes også glassmalerier fra 1951.

Lars Lied, som studerte teologi og var vidt bereist, ivret for både kirkebygging og utsmykning. Om utsmykningen sier boken om Stranda-kirkene: «…kaptein Lied har vore utrøyttande i sitt arbeid med å gjere kyrkjehuset vakkert og hyggjeleg. Altertavla og korbogen er hans personlege arbeid. Enno lenge før kapellet var under byggjing, hadde han altertavla ferdig. Kaptein Lied har ogso gjeve to større lysekroner i kyrkjeskipet og to små kroner i koret. Det er også han som har laga prydnaden på preikestolen, frårekna biletgruppene.» Det sistnevnte billedskjærerarbeidet er utført av Arne Kinsarvik. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue inngår for øvrig i alterutsmykningen. Døpefonten er gitt i gave av Sakarias Stavseng, og dåpsfatet i kobber er en gave fra kong Haakon. Også andre gjenstander er omtalt i boken.

Ifølge kirkeleksikonet har orgelet 8 stemmer og er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1962, et inntrykk som bekreftes av orgelregisteret. De to kirkeklokkene (fra hhv. 1917 og 1947) er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården (på grunn gitt av Jørgen O. Lied) ble innviet høsten 1917 og utvidet i 1938. Den strekker seg for det meste sørover fra kirken, som ligger opp mot veien i nord.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden