Saksumdal kirke

Saksumdal kirke

Saksumdal kirke ligger, som navnet sier, i Saksumdal, et ganske bortgjemt lite tettsted i åsenene en drøy mil vest for Lillehammer by og innenfor kommunens grenser. Arbeidet startet i 1874 etter at Anders Hovland hadde gitt tomt. Murmester Pedersen og snekkermester Kristian Svendsrud var innleid, men ellers ble arbeidet utført på dugnad av lokale folk. Kapellet, som det da var, ble innviet den 26. august 1875. Kapelldistriktet ble overført fra Fåberg til Vingrom sogn i 1990, og Saksumdal utgjør nå et eget sogn.

Vi snakker om en laftet langkirke med ca. 130 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har rektangulært skip, smalere og relativt kort, rett avsluttet kor og sakristier øst for koret samt vesttårn. Den har stående panel utvendig, mens stokkene er flattelgjet på innsiden. Det er gjort en god del endringer etter innvielsen, for eksempel støpt pipe til ovn, og sakristiene kom til først i 1934. Strøm ble lagt inn i 1928, og kapellet ble omfattende restaurert i 1951. I 2000 ble kirkerommet utsmykket med bilder av Borgny Svalastog.

Benkene er rødmalt, og den samme rødfargen går igjen i noen rekkverk. Altertavlen ble laget av Svendsrud. Den har et stort kors som er rammet inn med arkitektoniske/dekorative detaljer. Prekestolen har fem fag, hvorav ett mot veggen. Den har bilder av evangelistene, og den står nord for koråpningen. Døpefonten er også i tre. Orgelet er fra 1960, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er fra 1875 og 1902. Kirketekstiler til alteret ble laget av Inger Holbø på 1980-tallet.

Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt dels av steingjerde, dels av stakittgjerde. Det er bårerom under kirken, med inngang til høyre for hovedinngangen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rossbu kapell

Rossbu kapell

Rossbu kapell ved Høvringen er et privateid kapell som ble oppført av Alf Christian Rossow og innviet den 19. september 1999. Aftenposten har et intervju med kapellbyggeren der det fortelles litt om bygget og bakgrunnen for det.

Kapellet er en langkirke med rektangulært skip (relativt bredt i forhold til lengden), et lite kor og ditto våpenhus / bislag samt støpul og portal. Det ser ut til å betjenes av prestene i Sel, og det er visstnok to faste messer i året: til påske og olsok. Ellers forekommer messer også til nyttår og om sommeren, og vielser og dåp finner sted iblant, etter det som er å lese. Brukerne ser ut til å være gjester ved nærliggende Putten seter og annet fjellfolk.

Det finnes varierende anslag for antall sitteplasser. Sel kommune opererer med 40, Putten seter med 50, og kapelleieren selv sier ifølge avisen at det har vært 90, «men da satt vi på fanget til hverandre.»

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moen kirke

Moen kirke

Bakgrunn
I Gran kommune på Hadeland er sogneinndelingen litt utenom det vanlige ved at kirkene er samlet i grupper innenfor kommunen og fellesrådet. Moen kirke har felles sogn og menighet med Ål kirke, som ligger like øst for Gran sentrum. Moen ligger litt nord for Jaren og litt øst for Brandbu.

Kirkebygg
Moen kirke begynte sitt liv med betegnelsen kapell i 1914, tegnet av Harald Aars. Etter et folkemøte i oktober 1910 ble det nedsatt en komité i Moen krets, som den gang talte 915 innbyggere. En tomt på 3 mål ble gitt av Kjersti og Johan Trulserud, Tingelstad almenning gav tømmer, og innsamlingsaksjon ble igangsatt, både lokalt og blant utvandrede hadelendinger i Amerika. Samlet pris beløp seg til 20.000 kr. I 1912 ble Aars hyret som arkitekt og fikk 300 kr for tegningene. Kapellet ble innviet den 18. juni 1914.

Det er en laftet langkirke i en ganske nasjonalromantisk stil. Takutspring gir litt assosiasjoner til stavkirkene, selv om det pyramideaktige taket på tårnet forbindes med andre kirketyper. Kirken har galleri, og antall sitteplasser er rundt 250. Det sies at det var stall her i begynnelsen med plass til åtte hester.

Inventar
Altertavlen er fra kirkens åpning og ble malt av Helene Gundersen. Motivet er kopiert etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og på veggen bakom, på venstresiden, henger et krusifiks.

Kirken har et pipeorgel fra Jørgensen fra 1953. Dette er i 2017 restaurert og utvidet med innvielse den 26. november. Ifølge kirkeleksikonet finnes det to kirkeklokker fra Olsen Nauen fra 1914.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård. Litt øst (eller øst-nordøst) for kirken, like oppi bakken, er et bårehus, halvt nedsenket i jorden. Vest (eller nordvest) for kirken, ved parkeringsplassen, er et servicebygg.

Det ble utgitt et jubileumsskrift ved 70-årsjubileet i 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordstrand kirke

Nordstrand kirke
Slik de fleste kjenner kirken, men nå er den forlenget østover.

Bakgrunn, kirkebygg
Nordstrand kirke ser kanskje ikke umiddelbart ut som en typisk Nordan-kirke. Noe av grunnen er det kraftige vesttårnet og trappegavlene, som er en senere tilvekst som arkitekt Georg Greve står bak. Det har skjedd flere ombygginger her gjennom årene, den siste i 2015, da kirken ble forlenget østover. La oss rekapitulere.

I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen og ett i den vestlige delen. Det vestlige ble lagt til Sørkedalen, det østlige til Nordstrand. En nygotisk langkirke i ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig plan gjaldt vissnok en trekirke, men det ble oppført en teglkirke under ledelse av murmester Asmus Lenschow. Det ble innviet som Østre Aker kapell den 4. januar 1866 av biskop J.L. Arup, assistert av 18 prester. Navnet ble senere endret til Sæter kapell og i 1906 til Nordstrand.

Bygningsendringer
I 1886 ble kapellet påbygget med sakristi og orgelgalleri. Det ble foretatt større reparasjoner. Prekestolen ble gjort mindre og flyttet fra nordre til søndre langvegg. Utsmykningen ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, og i 1919 laget Frøydis Haavardsholm to glassmalerier i koret, en gave fra en kjøpmann. Nordre sakristi ble utvidet i 1923.

I 1934 fikk kirken det utseendet de fleste kjenner: Den ble forlenget mot vest og fikk det karakteristiske tårnet med trappegavler besørget av Georg Greve. Ved samme anledning fikk kirken et tredje glassmaleri av Haavardsholm til erstatning for Christen Bruns gamle altertavle og ellers nytt farget glass i vinduene. Dessuten fikk den et Jørgensen-orgel på galleriet. Dette var imidlertid i dårlig stand i årevis, og ble skiftet ut etter siste utvidelse. (Et kororgel fra Åkerman & Lund fra 1981 ble brukt ved gudstjenester.) Kirken ble gjenåpnet den 30. mai 1935 ved biskop Lunde.

Fra 1966 ble det arbeidet for å få utvidet kirken. I 1989 ble en totrinnsplan godkjent, hvorav trinn 1, utbygging av menighetshus tegnet av Arne Sæther, ble utført i 1991. I 2010 fikk man klarsignal, og det ble bevilget penger i 2012 og 2013. Utvidelsen fant sted fra våren 2014, og den 23. august 2015 åpnet kirken igjen. Da var den 26 meter lengre enn før og ti meter bredere, og den østre forlengelsen var dessuten høyere. Dette er skildret i Nordstrands Blad. Antall sitteplasser skal være 480, hvilket er en betydelig økning fra tidligere. Arkitekter for utvidelsen er Are Meinich og Trine-Lise Sonne.

Litt om inventaret
Det er — kanskje ikke overraskende — noen stilmessige forskjeller mellom inventaret slik det var i kirken før utvidelsen, og slik det er etter (i det minste i den nye delen). En glassvegg fremhever (tematiserer?) skillet mellom gammel og ny del. Den nye delen ser ut til å ha en ny prekestol, og det ser ut til å finnes to døpefonter. Den nye er kubisk, den gamle (i svelvikgranitt, fra 1932) er kalkformet. Kirken har to kirkeklokker (og NRK har lydopptak av dem). De er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen i 1968.

Orgelet var som nevnt dårlig i en årrekke. Høsten 2018 ble det imidlertid byttet ut med et nytt orgel bygget av danske Marcussen & Søn.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2016, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Menigheten har for øvrig felles nettsted med Ljan menighet.

Kirkegård
Kirken har en relativt stor kirkegård på østsiden. Den har endret form og størrelse noen ganger pga. omregulering, bl.a. i forbindelse med veiutbygging. I et sørlig hjørne av kirkegården er Kirkebakken barnehage.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Maridalen kirke

Maridalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det vi nå kaller Maridalen kirke, ble opprinnelig oppført som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Dette er like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, ved krysset med Kallerudveien og Greveveien. Som arkitekt krediterer Kirkesøk Harald Bødtker, som var kommunearkitekt i Aker.

Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Grefsen sogn, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet. Denne menigheten ser ut til å ha et visst administrativt samarbeid med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt). Kirken har 135 sitteplasser. Orienteringen er fra sør til nord.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor inngangen, ogkorets gulv er hevet to trinn over skipets. Koret har tønnehvelv og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Prekestolen står i koråpningens høyrekant (øst). Alterbildet forestiller Jesus i Getsemane og er malt i kopi etter et bilde (i Riverside church i New York) av Heinrich Hofmann.

Undersøkt litteratur har ingen konkret informasjon om døpefonten utover at den som inventaret ellers skal være finansiert av Aker kommune. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Norsk orgelregister (og annen litteratur) sier ingenting om orgel, og noe slikt er heller ikke avbildet på Kirkesøk.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og til urnegraver på Nordre gravlund.

Maridalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmenkollen kapell

Holmenkollen kapell

Holmenkollen kapell tilhører Ris menighet der det ligger med flott utsikt nord for Holmenkollbakken. Kapellet ble opprinnelig tegnet av Holger Sinding-Larsen og bygget i 1903, men det ble påtent og brant ned i 1992. Etter brannen ble det diskutert hvordan man skulle bygge det opp igjen. Det var en viss motstand mot å lage en pastisj, men valget falt til slutt på gjenoppbygning med noen få endringer. Den ble ledet av Arne Sødal.

Det opprinnelige bygget var resultat av en arkitektkonkurranse. Selv om det stod ferdig og ble tatt i bruk som bedehus i 1903, ble det faktisk ikke innviet som kirke før i 1913. Det hadde da ca. 300 sitteplasser. I tillegg til vanlig prekestol hadde det en utvendig prekestol på nordsiden med adgang fra innsiden av kapellet. For friluftsgudstjenester, altså, noe det amfiteaterpregede landskapet lå til rette for. Kapellet ble for øvrig overtatt av Vestre Aker sognestyre i 1911. Det ble gjort utbedringer på bygget, f.eks. omlegging av skifertak i 1918 etter en storm og installering av elektrisk lys og varme i 1926. Utsmykking ble finansiert med gaver. Kapellet tilhørte Ris menighet fra delingen i 1937.

I forbindelse med gjenoppbyggingen ledet prinsesse Astrid en pengeinnsaling. Det nye bygget har 200 sitteplasser, og altertavlen er et enkelt trekors på en bakgrunn av utskårne paneler. Glassmalerier fra 1999 er utført av Rigmor Bové. Kapellet har ellers et midlertidig orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og to kirkeklokker. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler.

Kapellet er et populært motiv fra sendinger av skirenn i Holmenkollen. Det er også en populær bryllupskirke, og det er kongefamiliens kirke under julefeiringen på Kongsseteren. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grefsen kirke

Grefsen kirke

Bakgrunn, kirkegård
Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Kirkebygg
Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Inventar
Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Kirken fikk ny prekestol i 1968. Den er tegnet av Rolf Tønsager, som var sjefarkitekt ved byarkitektens kontor. Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant døpefonten i tre og alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet «Den 9. time» av Tor Olav Foss (avbildet litt over midten på denne siden).

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967–1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Grefsen kirke østfra
Østfra. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slottskapellet

Slottskapellet
Foto: Anders Beer Wilse (1926), fra Wikimedia Commons. Altertavlen er siden byttet ut.

Det kongelige slottskapell er i Slottets nordfløy. Det er naturlig nok tegnet av Linstow, akkurat som Slottet. Karl Johan — som slott med kapell er bygget for — døde i 1844 og rakk ikke å se slottet eller kapellet ferdig. Riktignok bærer kapellets kongelosje Karl Johans monogram og årstallet 1843 (25-årsjubileet for hans tid på tronen), men kapellet var ikke ferdig før utgangen av 1844, og slottet ble innviet i 1849.

For videre beskrivelse henvises til Slottets egne nettsider.

Slottskapellet er med i Slottets omvisningsprogram om sommeren, og det er nok den beste anledning for folk flest til å ta kapellet i nærmere øyesyn. Det er også enkelte konserter her i regi av Oslo kammermusikkfestival.

Det er ikke gravplass her.

Annen omtale:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 133–134
  • Oslo byleksikon
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 96–97
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 720
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørkedalen kirke

Sørkedalen kirke

Bakgrunn
I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen (Østre Aker kapell, senere Sæter kapell, nå Nordstrand kirke) og ett i den vestlige delen. Sistnevnte ble lagt til Stubberud gård i Sørkedalen og har i dag status som sognekirke.

Kirkebygg
Sørkedalen kirke er en nygotisk langkirke i rød tegl tegnet av Chr.H. Grosch og innviet den 15. september 1865 av biskop J.L. Arup med assistanse fra i alt 19 geistlige. Den har 250 sitteplasser. Kapellet, som det da var, ble restaurert og utbedret i forbindelse med 75-årsjubileet i 1940, under ledelse av kommunearkitekt Georg Greve, som sørget for enkelte endringer i interiøret. 150-årsjubileum ble feiret i 2015.

Inventar
Kirken har i dag en altertavle i tre skåret i kopi etter Dagfin Werenskiold. Den har tittelen «Det blomstrende kors» og ble laget til Hornindal kirke noen år tidligere, hovedsakelig av sognepresten der, Jon Johnson. Da det kom til stykket, fikk imidlertid Hornindal originalen, mens Sørkedalen fikk kopien, som også er signert DW. Før 1940 hadde det hengt et enkelt trekors over alteret. Det fortelles at døpefatet i Vestre Aker kirke ble stjålet og senere gjenfunnet i en steinrøys, og at dette sølvet ble brukt til å lage altersølvet i Sørkedalen. Til jubileet i 1940 fikk kapellets vinduer tonet og brent antikkglass og et lite glassmaleri, Kristus som dommer, av Bernhard Greve, Georg Greves bror.

Orgelet ble bygget av Paul Ott i Göttingen i 1976.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørøstover fra kirken. Gravferdsetaten henviser underlig nok også til Voksen kirkegård, enda det ser ut til å være god plass her. På kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke med fire navn samt et gravminne for den ene av dem, Einar Grøttumsbråten, som døde under kamper i aprildagene 1940. Innenfor parkeringsplassen nord for kirken er menighetshuset. Sørkedalen menighet har felles nettsted med Røa.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tistedal kirke

Tistedal kirke

Bakgrunn
I Tistedalen øst for Halden sentrum hadde det vært trelastvirksomhet i et par århundrer, men det var særlig med industrialiseringen på 1800-tallet at folketallet begynte å øke, og på 1860-tallet ble det bygget kirke. Den ble tegnet av stadsingeniør Gustav Blom Kielland og oppført på en tomt som var husmannsplass under Veden gård, med murmester Gunder Johnsen som ansvarlig for murerarbeidet. Grunnstein ble nedlagt den 17. mai 1865, og kirken ble innviet allerede 3. desember samme år. I begynnelsen ble den titulert som kapell (anneks til Immanuelskirken i Halden), men den har hatt eget sogn siden 1987 og tituleres i dag som Tistedal kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med rundt 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Det nordre sakristiet er opprinnelig, mens det søndre ble tilføyd ved en større restaurering i 1923-25. Senere er kirken pusset opp / rehabilitert i 1953, 1976, 2002-03 og 2010. I 2002-03 ble veggene i kirken sandblåst og pusset og malt på nytt, det ble gjort om på korpartiet, slik at det fremstår som større og mer åpent, og kirken fikk nytt orgel.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og både koråpningen og vindusåpningene er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier (eller glassmosaikker) i vinduene både i skipet og i koret, visstnok utført (ihvertfall noen av dem) av firmaet G.A. Larsen. I koret var det opprinnelig tre rundbuede vinduer på sørveggen, men etter at søndre sakristi ble bygget, er det slike vinduer i de østvendte veggene, og altså med glassmosaikker.

I begynnelsen hadde ikke kirken altertavle, men det stod et krusifiks på alteret. Dette er muligens skåret av Brynjulf Bergslien. I 1902 ble det laget en rektangulær altertavle med rundbuet storfelt etter tegning av arkitekt Kielland som ramme for krusifikset. Denne er senere erstattet med en rikere utskåret tavle, og bildet ble malt av Laura Schultz 1925. Mens de fleste altertavler har motiver fra påsken, har den i Tistedal kirke et julemotiv. Her ser vi Jesusbarnet liggende i krybben med Maria og andre rundt omkring.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Korpartiet fremstår som designmessig gjennomført.

Det ser ut til at kirken ble forært et 4 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1899. Dette ble i 1944 demontert og visstnok sendt til Mevik kapell, skjønt det sies i litteraturen om Øymark kirke at den har et Olsen & Jørgensen-orgel fra Tistedal med omtrent samme alder. Nytt Jørgensen-orgel ble i alle fall tatt i bruk julaften 1943. Det hadde 13 stemmer og ble montert av en tistedøl som var ansatt hos Jørgensen, og som dessuten var motstandsmann. Nærmere årtusenskiftet begynte dette orgelet å svikte, og nytt orgel fra Heinz Wilbrand (med to gjenbrukte stemmer) ble innviet 31. august 2003.

Kirken hadde bare én klokke til å begynne med. Den ble i 1918 (eller 1919, derom strides kildene) avløst at to klokker støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Nordøst for kirken står et gravkapell i rød tegl som ble oppført i 1928 etter tegninger av byarkitekt Martin Enger. Det avløste et laftet bårehus som ble tatt ned og gjenoppført ved Asak kirke (men er revet siden). Kapellet ble brukt som interimskirke under kirkeoppussingen i 2002 og ble selv pusset opp i 2009.

Tistedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden