Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Rygge kirke er en av Østfold største, best bevarte og rikest utstyrte middelaldersteinkirker. Kirken ligger i et slettelandskap mellom Vansjø og Oslofjorden og antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Det er en langkirke som har rektaugulært skip med en åttekantet takrytter midt på, koret er raktangulært og avsluttet med apsis, og det er sakristi på nordsiden av den rektangulære delen. I vest er det et våpenhus av tre (det nåværende er fra 1967). Kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av at det er brukt stein med varierende farge (grå og gråblå granitt og gneis, rødbrun porfyr). Takene er tekket med glasert tegl, bortsett fra takhjelm og apsis, som er tekket med sinkplater.
Kirken gikk som andre på auksjon i 1723 og ble omfattende reparert året etter. Også i 1856 ble det arbeidet med kirken, som hadde den flere eiere før den ble kommunal eiendom i 1867. Kirken ble restaurert i 1967, da den blant annet fikk nytt våpenhus. Ytterligere reparasjonshistorie er omtalt på Kunsthistorie.com.
Interiør og inventar
Skipet har vestportal og koret sørportal. Dessuten har skipet gjenmurte portaler i sør og nord. Apsidens vindusåpning i øst skal være opprinnelig, mens sørvinduene i skip og kor fikk sin nåværende form i 1853. Skipet har også to nordvinduer som neppe er opprinnelige. Innvendig er murene pusset, og takkonstruksjonen bæres av tre søyler langs hver side av skipet. Det er gallerier i vest og nord som bæres av ytterligere søyler. Den rundbuede koråpningen ble ørlite utvidet til tre meters bredde i 1856. Det er fortsatt en ganske liten åpning, og som rom betraktet vitner koret slik sett om katolsk tid. En lektorieåpning og en trapp opp til den i korbuens sørmur ble murt igjen i ved samme anledning, men gjenåpnet ved en restaurering i 1980.
Over korbuen henger et krusifiks som antas å være fra midten av 1100-tallet. Det lå på kirkeloftet til 1925. Et annet krusifiks fra ca. 1250 ble funnet ved gjenåpning av lektoriet. Altertavlen står langt inne i koret. Den ble trolig laget av Thomas Blix og fullført av en elev. Årstallet 1731 (to år etter at Blix døde) er skåret inn i den. Tavlen har to etasjer samt predella og toppsykke, og i de to storfeltene er nattverden og korsfestelsen fremtilt. Figurer av Moses og Johannes døperen omgir nattverdsfremstillingen, mens det ellers er fremstilt flere allegoriske skikkelser: Temperantia (måtehold), Justitia (rettferdighet), Fides (tro) og Spes (håp) og aller øverst Caritas (nestekjærlighet), faktisk over figuren av den seirende Kristus. Tavlen ble staffert i 1740. Det finnes også rester av en katekismetavle. Fra 1874 til 1925 hadde kirken et alterbilde som var malt av Christen Brun, med et motivet som gjerne omtales som «Jesus med utstrakte hender». Det samme motivet er malt til Grue, Gjerpen og Luksefjell kirker. Bildet ble i 1925 flyttet til det daværende gravkapellet og skal nå være å finne i det “nye” gravkapellets kjeller.
Prekestolen antas å være fra 1670-årene og ble reparert i 1703 og på andre halvdel av 1700-tallet. Den antas å ha blitt malt av H.C.F. Hosenfeller omkring 1780. Stolen har seks fag, hvorav fem har portalmotiver. Det er avbildet evangelister på fire av dem, på et femte er bakgrunnen fra Matteus-bildet gjentatt, mens det sjette, som tidligere stod mot veggen, er udekorert. Oppgangen er fra andre halvdel av 1800-tallet. Prekestolhimlingen dateres i «Norges kirker» til andre halvdel av 1600-tallet. Den ble dekorert med blomsterbarokk i 1723, muligens tatt fra en annen himling.
Den romanske døpefonten i kleberstein dateres til 1200-tallet. Tidligere ornamenter på den ble fjernet på 1800-tallet. Et nederlandsk dåpsfat som antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, ble innkjøpt til kirken i 1728.
Kirken har hatt flere orgler. Et Eriksen-orgel fra 1856 ble i 1923 avløst av et 11 stemmers Jørgensen-orgel. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1980, men det kan se ut til at det gamle prospektet er beholdt.
De to kirkeklokkene ble støpt i 1625. Kirken har en minnetavle over lokale krigsofre som er skåret av Ståle Kyllingstad. «Norges kirker» omtaler også en rekke andre inventargjenstander, deriblant et par epitafier.
Kirkegård og omgivelser, kapell
Prestegården er rett vest for kirken, som vel står på dens grunn. Den har da også avgitt grunn til kirkegårdsutvidelser. Kirkegården omgir kirken på nordsiden av Kirkeveien (fylkesvei 1066), og ved kirken står et par statuer, deriblant «Såmannen» (1957) av Nic Schiøll. Etterhvert er det også anlagt kirkegård på sørsiden av veien, og den er i dag langt større enn den på nordsiden. Her finner vi også gravkapellet, som ble oppført i 1962 etter tegninger av Eva og Bernt Mejlænder til avløsning for et tidligere kapell fra 1899 (på nordsiden av veien). Kapellets fondvegg er utsmykket med maleri av Gösta Lovén.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
-Tisleidalen.jpg){kind=link}
-Totenvika.jpg){kind=link}
-Oeyjar.jpg){kind=link}
-Rygge.jpg){kind=link}
-Holmgill.jpg){kind=link}