Kilsfjord kirke

Kilsfjord kirke

Bakgrunn
Kilsfjord kirke i Straumshamn (Volda kommune) er en ensom arbeidskirke i et område preget av mer tradisjonelle kirker. De som kjører E39 sørover fra Volda og Folkestad, kjører like forbi kirken, men man legger knapt merke til den fra hovedveien.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av ørstaarkitekten Alf Apelseth, oppført i betong og innviet den 28. april 1974. Den har 200 sitteplasser, og den har påfallende likhetstrekk med Nordsida kirke i Stryn, som er tegnet av samme arkitekt og ble innviet året før. Kor og skip er i samme rom, og det er møblert med jærstoler. Bygget inneholder rom til forskjellige slags aktiviteter samt bårerom.

Inventar
Alterbildetkorets fondvegg er laget av Torvald Moseid og viser Jesus og tolv apostler. Kirken har lesepult snarere enn tradisjonell prekestol, og den er plassert til venstre for alterpartiet. Døpefonten er plassert midt foran. Orgelet står til høyre for alterpartiet, nede på kirkegulvet. Det er ifølge orgelregisteret fra Vestre orgelfarbikk, og det er på alder med kirken.

Kilsfjord kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt før kirken og ser ut til å ha blitt utvidet med et parti lenger nedi skråningen. Det er egen klokkestøpul på kirkegården. På kirkegården står ellers en minnebauta over Jo Braut, som falt ved Berby i 1808, og en kobberplate har også navn på andre falne fra samme felttog. På samme plate står navnet på et lokalt offer for den 2. verdenskrig (døde i tysk fangenskap).

Kilsfjord kirkegård
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kors kirke

Kors kirke

Bakgrunn
Kors kirke kan sies å ha vært en kirke på vandring. Den første kirken (en stavkirke?) ble ifølge Ei bok om Rauma oppført ved gården Foss og er første gang omtalt i 1498. Ifølge flere kilder ble den flyttet til Flatmark i 1670, men boken om Øverdalen kirke hevder at en ny kirke ble oppført på Flatmark i 1670-årene. Dette skal ha vært en laftet langkirke. (Rauma kirkelige fellesråd opererer med Flatmark som første kirkested.) I 1797 ble det bygget ny kirke (dagens) på Flatmark.

Kirkebygg
I 1901 ble det besluttet å dele sognet i Medalen (hovedsogn) og Øverdalen (kapellsogn). Kors kirke ligger i førstnevnte, og kirken ble tatt ned og flyttet fra Flatmark til gården Monge sørøst for Marstein i 1902. Ved den anledning fikk den nytt panel utvendig og innvendig og visstnok et noe nygotisk utseende, besørget av L. Sæther. Den forfalt over tid, men ble restaurert og tilbakeført mot opprinnelig utseende i 1964 under ledelse av Torgeir Suul. Det er en laftet korskirke, og antall sitteplasser oppgis til beskjedne 120.

Kirken er ikke minst kjent for Jakob Klukstads siste altertavle, som ble skåret til gamlekirken i 1769. Tavlen er ikke like overdådig som den i Lesja kirke, men noe enklere i komposisjonen og av Roar Hauglid karakterisert som «Klukstads uten tvil vakreste arbeide». Det største bildet (eller tablået) viser nattverden og er omgitt på hver sin side av Moses og Aron. Over hovedbildet finner vi den tronende Kristus — «som kongen i eventyret», som Hauglid sier. Øvre del er innrammet av frodig akantus.

Interiør og inventar
Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1789, hvilket skulle tilsi at også den er overført fra gamlekirken. Døpefonten sies å være i tre med innfelt bekken i messing. Ifølge orgelregisteret har Kors kirke et seks stemmers Vestlandske-orgel fra 1967.

Kors kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Kirkegårdsporten mot E136 er stengt med kjetting og hengelås. Den tidligere kirkegården på Flatmark holdes også i hevd.

Kilder og videre lesning:

Kors kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Liabygda kirke

Liabygda kirke

Bakgrunn
Stranda og Stordal prestegjeld ble utskilt fra Ørskog prestegjeld i 1759. Liabygda sognet til Stranda kirkemessig, men i 1908 ble det innviet bedehus i Liabygda. Dette bedehuset ble senere utvidet til kapell, og i 1914 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell. Tegninger ble utarbeidet av Henry Bucher, og Tore Overå var byggmester. Kapellet ble innviet den 15. august 1917. Det ble restaurert og påbygget i 1989-90 og fikk da bl.a. tilbygg med bekvemmeligheter ved inngangspartiet samt bårerom. Bygget tituleres nå som kirke.

Kirkebygg
Liabygda kirke er en laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på sørsiden av koret. Kirken har ifølge Kirkesøk 169 plasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i skipet. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Kirkerommet har litt flattrykt tønnehvelving, og grønnfargen på veggene kan nok sies å være noe uvanlig i kirkesammenheng. I de seks korvinduene er det glassmalerier fra 1917 av Carsten Lien (utført av firmaet G.A. Larsen), og ifølge kirkeleksikonet finnes også glassmalerier fra 1951.

Lars Lied, som studerte teologi og var vidt bereist, ivret for både kirkebygging og utsmykning. Om utsmykningen sier boken om Stranda-kirkene: «…kaptein Lied har vore utrøyttande i sitt arbeid med å gjere kyrkjehuset vakkert og hyggjeleg. Altertavla og korbogen er hans personlege arbeid. Enno lenge før kapellet var under byggjing, hadde han altertavla ferdig. Kaptein Lied har ogso gjeve to større lysekroner i kyrkjeskipet og to små kroner i koret. Det er også han som har laga prydnaden på preikestolen, frårekna biletgruppene.» Det sistnevnte billedskjærerarbeidet er utført av Arne Kinsarvik. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue inngår for øvrig i alterutsmykningen. Døpefonten er gitt i gave av Sakarias Stavseng, og dåpsfatet i kobber er en gave fra kong Haakon. Også andre gjenstander er omtalt i boken.

Ifølge kirkeleksikonet har orgelet 8 stemmer og er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1962, et inntrykk som bekreftes av orgelregisteret. De to kirkeklokkene (fra hhv. 1917 og 1947) er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården (på grunn gitt av Jørgen O. Lied) ble innviet høsten 1917 og utvidet i 1938. Den strekker seg for det meste sørover fra kirken, som ligger opp mot veien i nord.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rovde kirke

Rovde kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Rovdestranda er den tredje i rekken. En stavkirke er omtalt på 1300-tallet, og det sies at den skal ha vært fra tidligkristen tid. Dette står å lese i Wikipedia, som bygger på en artikkel av Øystein Ekroll i Årbok for Sunnmøre 2007. I et noe eldre hefte forfattet av Ragnar Ørstavik opereres det med andre årstall, idet det antas at stavkirken ble oppført på slutten av 1200-tallet, og eldste skriftlige belegg sies å være så pass nytt som 1589. Uansett: Ifølge en beskrivelse fra tiden rundt den store kirkeauksjonen hadde kirken da et tømret skip, mens koret hadde stavverk. Denne kirken ble avløst av en tømret kirke i 1832 (innviet 2. juli), men den stod bare i førti år før den ble avløst av dagens kirke, og materialene sies å være brukt i en sjøbu på Sandsøya. Kirken var da blitt for liten og var trolig ikke så godt bygget. Den ble kjøpt tilbake av menigheten, som altså rev den og bygget ny og større kirke.

Rovde kirke

Kirkebygg
Dagens Rovde kirke ble oppført av byggmester Lars Tornæs fra Ålesund, formodentlig med Syvde kirke som forbilde. Det er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) som ble innviet den 2. november 1872. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere kor som er rett avsluttet, og sakristi i den østre forlengelsen (utvidet i 1954; har to rom). I vest er det våpenhus med takrytter. Taket er tekket med skifer.

Interiør
Antall sitteplasser er rundt 350. Innvendig var kirken umalt de første årene og relativt enkelt utstyrt, skjønt noe av inventaret ble overført fra gamlekirken. Det er et søylebåret galleri i vest og et lite stykke langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I 1936 ble kirken dekorert av Jonas Peson.

Inventar
I begynnelsen ble det brukt et trekors istedenfor altertavle, men i 1883 fikk kirken en altertavle med et bilde av Jesus med tornekrone i midtfeltet. Dette bildet var det en viss misnøye med, og i 1906 malte Oskar Sivertsen nye bilder til tavlen. Bildet i midten viser Jesus og den kanaesiske kvinnen (jf. Matt 15, 22-28). Det er omgitt av to smalere bilder som viser (t.v.) Jesus som såmann og Jesus som høster inn grøden. Tavlen hadde opprinnelig vinger på sidene, men disse ble fjernet i 1936 da Jonas Peson malte illustrasjoner på korveggen. Kirken har også flere andre altertavler. Bak prekestolen henger en katekismetavle fra 1580 som er overført fra tidligere kirker. Det finnes også en liten altertavle i barokk stil fra rundt 1700 med et nattverdsbilde i midtfeltet. Fra samme år er et epitafium og et krusifiks. Kirken har dessuten endel alterutstyr fra gamlekirkene.

Prekestolen står i koråpningens sørkant og har oppgang fra koret. Døpefonten er enkelt og har et dåpsfat fra 1861 i fortinnet messing.

På vestgalleriet står et Walckerorgel fra 1920. Da orgelet kom på plass, måtte galleriet utvides for å få plass til belgen, men etterhvert har orgelet fått elektrisk vifte, og det er bedre plass på galleriet. Kirkeklokken ble støpt av J.F. Becher i Bergen i 1860.

Rovde kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg mot sørvest fra kirken og er omgitt av steingjerde. Dessuten finnes et kirkegårdsstykke på den andre siden av parkeringsplassen i vest/sørvest. På kirkegården står en minnebauta over omkomne på havet. Den opprinnelige navneplaten er full, og det er påmontert en ny med navn på en som omkom i 1974.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjelkavik kirke

Spjelkavik kirke

Spjelkavik kirke er en sekskantet kirke med drøyt 600 sitteplasser. Den står like nordvest for Moa-senteret i Spjelkavik og ble tegnet av Alf Apelseth og innviet i 1987.

Veggene er av tegl. Takkonstruksjonen ser ut til å være av et annet materiale, formodentlig tre kledd med noe annet utenpå. Øverst på veggene går en rad med vinduer med glassmalerier rundt det meste av kirken, 96 i alt. Disse ble laget av Håkon Bleken i 2002-2007 og viser scener fra Jesu liv og andre bibelmotiver. Kunsthistorie.com har interiørbilder fra kirken, inkludert glassmaleriene.

I kirkeleksikonet (1993) omtales en altertavle med tittelen «Det nye Jerusalem» som skal være under arbeid. Det er mulig det er dette arbeidet som henger på veggen bak alteret på dette bildet, der vi også finner igjen kirkens sekskantform i korområdet. Alteret står på et podium som rammes inn av knelebenkene og har en åpning i front ut mot menigheten. Et par figurer på lave sokler avgrenser den samme åpningen. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestolen og døpefonten (begge av tre, sistnevnte spesifisert som furu) på alder med kirken. Også de to kirkeklokkene er fra 1987, mens orgelet er fra 1992, bygget av Marcussen & Søn.

Kirken har et frittstående klokketårn (kampanile). Moa urnelund ved kirken ble tatt i bruk i 2018. Til kistebegravelser brukes formodentlig Hatlehol gravlund, sørøst for Spjelkavik, der det for øvrig planlegges ny kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sunnylven kirke

Sunnylven kirke

Bakgrunn
Sunnylven har hatt kirke siden middelalderen. Den første antas å ha vært en stavkirke oppført på Korsbrekke rundt midten av 1100-tallet. Den er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kanskje ble den utvidet til korskirke. I alle fall ble den i sin tid beskrevet som korsformet. I 1720 skal den ha vært værbitt og medtatt, og 15. mars 1727 ble den tatt av et ras fra Korsbrekkfonna. Etter dette ble kirkestedet flyttet, og en korskirke ble innviet i 1730. Denne ble revet i 1858 for å gi plass til dagens kirke, som er større enn sin forgjenger. Kirken ble tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen fra Stryn på grunnlag av typetegninger av H.D.F. Linstow og med detaljer fra Chr. H. Grosch. Dette gjelder også flere andre kirker på Sunnmøre og i Nordfjord, hvorav Nedstryn kirke er omtrent samtidig og oppført av samme byggmester, Gjert Lien. Kirken ble innviet 7. august 1859.

Kirkebygg
Sunnylven kirke er en langkirke i tre på Hellesylt i Stranda kommune. Kirken står i skråningen sør for Hellesyltfossen. Den har tårn i nordvest og rett avsluttet kor i sørøst med sakristier (fra 1959) i forlengelsen. Kirken har ca. 400 sitteplasser.

Interiør
Interiørfargene ble satt av Per Vigeland i 1934, da kirken ble pusset opp innvendig. (Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet i 1959 og pusset opp innvendig i 1988. 150-årsjubileum ble feiret i september 2009.) Det er orgelgalleri i nordvest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og kirkerommet har flat himling. Lave ballustrader på yttersidene av to søyler danner korskille.

Inventar
Kirken fikk ny altertavle i 1934. Rammen er skåret av sunnylvingen Ole Elias Kjellstad, mens Vigeland har malt oppstandelsesmaleriet. Også glassmaleriene i korvinduene er fra den anledning. Prekestolen (1859) står helt til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten (1934) er av tre og krediteres i kirkeleksikonet Kjellstad og Vigeland. Kirkeklokken er støpt av Johann Gotthelf Große i Dresden i 1880.

Et seks stemmers orgel fra 1909 ble ifølge kirkeleksikonet byttet ut med et tolv stemmers orgel fra Jehmlich Orgelbau i 1984. Under orgelgalleriet er relieffigurer i tre av disiplene og evangelistene, ifølge kirkeleksikonet laget av Kjellstad i 1972.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, men kapasiteten er begrenset. Sørøst for Hellesylt sentrum er Jogardsbøen gravplass. Sunnylven prestegård er på den andre siden av Hellsyltfossen.

Annet
Henrik Ibsen besøkte Hellesylt i 1862, da kirken var ganske ny, og flere detaljer i Brand føres gjerne tilbake til de fysiske omgivelsene ved Hellesylt og kirkestedene. Det gjelder «Den gamle forfaldne Kirke» (scenanvisning i 2. akt samt senere), den nye kirken som er klar til å innvies (5. akt), og «den solløse Prestegården» (ved Korsbrekke).

Sunnylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylte kirke

Sylte kirke
Bakgrunn
Mange kjenner Valldal som dalføret på baksiden av Trollstigen — når man kommer fra Romsdalen, altså. Nede ved sjøen ligger tettstedet Sylte, som var kommunesentrum i Norddal og fra 2020 er det i Fjord kommune. Norddal var sammen med Stranda og Stordal en del av Ørskog prestegjeld før Stranda prestegjeld ble utskilt i 1759. Allerede før dette var det kapellanier i Dale, Sunnylven, Geiranger og Døving. Sistnevnte kapell lå noen få kilometer oppstrøms fra Sylte, og i 1812 ble det flyttet ned til Sylte. Sunnylven og Geiranger ble fradelt som prestegjeld i 1861.

Døving er altså det gamle kirkestedet i Valldal, trolig fra middelalderen, men det skal også ha stått en kirke på Syltebøen i Sylte i katolsk tid og til utpå 1600-tallet. Det skal dessuten ha vært prestegård på stedet til 1694. I februar 1679 gikk det mange snøras på Sunnmøre, og Sylte var spesielt hardt utsatt. Undertegnede er ikke helt sikker på om det i alle tilfeller er kjent hvilke gamle henvisninger som gjelder Døving, og hvilke som viser til selve Sylte. Den som vil finne ut av dette, kan prøve å nøste opp trådene fra Wikipedia-artikkelen om Sylte kirke og Døving kapell.

Uansett: På 1860-tallet ble det flyttede kapellet revet og ny Sylte kirke oppført. Æren for å ha tegnet kirken går gjerne til Nils Andersen Liaaen, og Jacob Wilhelm Nordan skal ha korrigert tegningene. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjordeid, som oppførte en rekke kirker i Nordfjord og på Sunnmøre. Kirken ble innviet den 5. november 1863.

Kirkebygg
Sylte kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har tårn eller takrytter ved våpenhuset i vest, og korpartiet i øst er smalere, lavere og kortere og har et mindre sakristiparti i forlengelsen. Kirken hadde opprinnelig 600 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med 350. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1950-årene, og den ble restaurert i 2000. Stilen er empire.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og galleriet går også til midtveis på langsidene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På hver side av koråpningen er en rundbue, og adkomsten til prekestolen går gjennom den søndre (til høyre) .

Kirken har fire vinduer med glassmalerier fra 1955–60. De viser hhv. Maria og Jesusbarnet, Jesu dåp, Jesus på korset og Jesu oppstandelse. Alterbildet ble malt av Peder Cappelen Thurmann i 1879-82 og har et Getsemane-motiv i kopi etter Gustave Dorébilde. (Tavlen ble restaurert i 2000.) Prekestolen (utpreget empire) er på alder med kirken, mens døpefonten er fra arbeidene i 1950-årene, utført av Johan Løvoll og Karl Lingås. Fonten fra 1863 oppbevares imidlertid også, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet skal være et Vestre-orgel fra 1973, mens kirkeklokken er støpt av John Warner & Sons i London. Undersøkt litteratur sier ingenting om materiale. I kirken er det utstilt en steinhelle som ble brukt som alterplate i Døving-kapellet.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som etter formen å dømme har blitt utvidet mot nord. I tidligere Norddal kommune er det ett sogn for de to kirkene. Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Sylte kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Syvde kirke

Syvde kirke

Bakgrunn
Syvdes første kirke var en stavkirke av ukjent alder og utseende ved gården Myklebust. Den var viet til Olav den hellige, og den er omtalt i Aslak Bolts jordebok. Syvde tilhørte Volda prestegjeld etter reformasjonen og hadde gudstjeneste hver tredje helligdag. Gamlekirken skal ha hatt et alterskap med to dører, og i 1677 fikk den prekestol fra Ulstein kirke. Som andre kirker gikk den på auksjon på 1720-tallet, og den hadde en rekke private eiere i det drøye århundret som fulgte. Tidlig på 1800-tallet ble viste kirken tegn på «brøstfeldigheter», og i 1836–37 ble ny kirke oppført ved gården Vik. Den ble innviet av prosten den 13. november 1837, utsatt med en dag på grunn av uvær.

Kirken var i privat eie til den kom på kommunens hender ved årsskiftet 1869/1870. Siden loven om kirker og kirkegårder kom i 1851, hadde det vært klart at kirken måtte utvides, og dette ble gjennomført i 1870-71. Et skilt på kirken sier da også «Bygd 1871». Skipet ble gjort fem alner bredere og målte i alt ca. 11 meter, mens koret beholdt sin bredde. Skipet ble også gjort to alner høyere. Sognepresten i Volda stod i egenskap av fungerende prost for innvielsen. I 1907 ble så skipet utvidet med fire meter i lengden, og kirken fikk nytt vesttårn og våpenhus med det karakteristiske inngangspartiet med tre dører. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1907. Dagens sakristitilbygg er fra 1950-årene. Kirken ble restaurert i 1971, og spiret ble reparert i 1988. Også sommeren 2014 ble det utført vedlikeholdsarbeider ved kirken.

Syvde kirke

Kirkebygg
Syvde kirke fremstår som en laftet langkirke i nygotikk/sveitserstil. Den har smalere/lavere og rett avsluttet kor og enda mindre sakristitilbygg øst for dette igjen. Antall sitteplasser sies å ha vært 378 i begynnelsen, medregnet galleriet. Kirkeleksikonet opererer med 392 plasser, men dette kan ha blitt redusert siden pga. brannforskrifter.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave ballustrader. Inventaret er for det meste fra 1871, men et par helgenfigurer på korveggen (Hellig-Olav og — antar man — Margareta) er muligens fra 1400-tallet. Disse var overmalt, men ble restaurert tidlig på 1900-tallet.

Rammen til altertavlen ble laget av Rasmus og Arne Nordal i 1871. Tavlen hadde først et gyllent kors, men i 1910 malte Daniel Lade, som kort tid etter utvandret til Amerika, et bilde av Kristus med fremstrakte hender. Teksten over bildet lyder: «Den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støde ud.» (Joh 6, 37) Øverste del av tavlen stammer fra Olavskirken.

Prekestolen står i korbuens høyre (søndre) kant. Kirken fikk orgel i 1909. Det ble i 1969 byttet ut med et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Den gamle kirkeklokken ble støpt om til en større klokke av Olsen Nauen i 1936. Kirkesøk avbilder også døpefonten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nordvest på kirkegården, som er utvidet flere ganger. Sørvest for kirken er et delvis nedsenket bygg som ser ut til å være bårehus og servicebygg. En bauta over to sjømenn som omkom under krigen, ble avduket i 1952. Også den gamle kirkegården er viet, ifølge et hefte om kirken, som forteller at en steintrapp som stod foran stavkirken, fortsatt er å se på stedet.

Syvde kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tresfjord kirke

Tresfjord kirke
Bakgrunn
Tresfjord har hatt kirke siden middelalderen, uten at man vet når den første ble oppført. I 1690 ble det oppført en tømret korskirke. Den ble solgt på kirkeauksjonen, og ble i 1782 kjøpt av lokale bønder — også det på auksjon. Den lå noe vest for den nåværende kirken, og den var i dårlig stand og dessuten for liten i en tid med befolkningsøkning. Selv om det var trange tider etter napoleonskrigene, ble det besluttet å bygge ny kirke, og Erik Kroken var byggmester. Byggingen kom i gang i 1825, og kirken ble innviet den 17. juni 1828. (Den er siden omfattende reparert/restaurert bl.a. i 1927–29 og 2006–08. Før sistnevnte ble kirken stabilisert med stålstag.)

Kirkebygg
Tresfjord kirke er en åttekantet, laftet kirke med 220 sitteplasser (ifølge Kirkesøk, mens eldre kilder opererer med 270). Selve åttekantdelen er noe uttrukket, og det er våpenhus i vest og kor og sakristi i øst samt takrytter midt på taket.

Interiør og inventar
Om kirken utvendig ligner på en rekke andre i sitt slag, er utsmykningen og inventaret rikere enn i mang en landsens kirke. Her får vi et møte mellom empire og norsk folkekunst — noe nytt, noe overført fra tidligere kirke. Ikke lenge etter at kirken var ferdig, ble den malt innvendig av den svenske omreisende maleren Levin og østlendingen Østen Torp. Sistnevnte står bak akantusranker og blomster på nordveggen, mens Levin malte sørveggen med klassiske urnemotiver og hoder. (Ifølge billedtekstene på Kunsthistorie.com forholder det seg omvendt, men dette strider også mot jubileumsboken om Tresfjord kirke, og det virker mindre sannsynlig gitt Norges akantustradisjon, samtidig som en utlending godt kan tenkes å utføre det som er tidens mote.) Frisene ble malt på papir før det hele ble limt opp på veggene.

På korskillet henger en rekke malerier, hvorav tre (som viser korsfestelsen, Moses og Aron) stammer fra en tidligere altertavle og det ene (som viser nedtagelsen fra korset) er malt av Østen Torp. Over midtgangen er Karl Johans kongemonogram, og de fire midtmastene under tårnet har marmorert maling. Speifyllingene på galleribrystningen i vest har bilder av urner med blomster.

Koret er relativt dypt — og nestent katolsk, gitt at korskillet er så markant. Midt i kortaket er det malt en sol med «Jahve» skrevet på hebraisk.

Prekestolen, som er overført fra gamlekirken, står i skipet, men har oppgang fra koret. Stolen er i renessansestil og ble laget av Erik Skeidsvoll i 1687. Den er et praktstykke med portalmotiver og evangelistbilder med symboler. Over prekestolen henger det såkalte Tresfjordantemensalet, som er et av få slike alterfrontaler fra middelalderen som fortsatt er å finne i kirker her til lands.

Altertavlen er hovedsakelig skåret av Iver Knutsen Åsgjerdet, med sidevinger (i en litt annen stil) skåret av Sjur Iversen Skjegstad. Bildene, som viser korsfestelsen og Jesu dåp, er malt av Levin. Nederst utenpå korsfestelsesbildet er det festet noen figurer fra et nattverdstablå, trolig fra en tidligere altertavle. Fra denne antas også andre små figurer som er hengt opp rundt omkring i kirken, å stamme.

Døpefonten av tre er ifølge jubileumsboken fra gamlekirken. En ny ble laget i 1904, men den gamle kom i bruk igjen i 1930.

Først i 1921 fikk kirken orgel, visstnok et tysk sådan. Dagens Vestre-orgel er fra 1977 og har 14 stemmer. De to kirkeklokkene ble støpt ved Fabrikken ved Nidelven i 1856.

Flere inventargjenstander kunne nevnes. En rekke av disse er å se på bilder i oppslaget på Kunsthistorie.com.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har åpenbart blitt utvidet, og det nordligste området er bare delvis tatt i bruk. Nordøst for parkeringsplassen står en kirkestue fra 2006, og nærmere kirken står en lang, smal bygning som kan tenkes å være driftsbygning/redskapshus/servicebygg.

175-årsjubileum ble feiret i 2003. Det var bispevisitas i Vestnes i mars 2016. Menighetsbladet kan leses her.

Tresfjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ulstein kirke

Ulstein kirke
Bakgrunn
Dagens Ulstein kirke står i Ulsteinvik sentrum, men tidligere var kirkestedet ved Ulstein gård, et par kilometer lenger nordvest. Den første kirken var en steinkirke fra 1100-tallet som var hvitkalket utvendig og innvendig. Rundt 1660 ble denne langkirken utvidet med deler av tre: en korsarm i sør og et våpenhus i nord. Hovedinngangen ble da lagt til nord, mens den gamle vestportalen ble gjenmurt.

Denne kirken fikk omfattende skader da den ble truffet av lynet 30. oktober 1847. I stedet ble det like ved siden av oppført en ny åttekantet kirke i tre etter tegninger av sogneprest Hans Nicolai Wraamann. Den stod ferdig på senhøsten 1848 og ble innviet den 13. mai 1849. Denne kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1878 og utvidet med kor. Gjeninnvielsen skjedde den 27. oktober 1878. Kirken ble satt i stand og utsmykket i 1914. Sakristiet ble utvidet i 1961 og våpenhuset i 1968. I 1971 ble kirken restaurert og tømmerveggene avdekket. I dag anses kirken som for liten (den har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk), og det har vært diskutert forskjellige utvidelsesmuligheter. Det ser faktisk ut til at det er besluttet å bygge ny kirke på samme tomt.

Ulstein kirke

Kirkebygg
Ulstein kirke er en laftet kirke der skipet er åttekantet, mens forskjellige andre deler er hengt på i øst og vest, dvs. kor og sakristi i øst (sørøst) og våpenhus i vest (nordvest). Kirken er hvitmalt utvendig. Innvendig er selve laftetømmeret bart, mens det finnes staffering i blått og grønt, og benkene er røde. Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet in sin fulle bredde, og korskillet har form av lave ballustrader.

Inventar
Dagens altertavle ble malt av sogneprest Christensen i 1912 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Tavlen ble restaurert til påsken i 2010. I tillegg finnes en altertavle som ifølge kirkeleksikonet er fra middelalderen og ble overmalt i 1701. Prekestolen i tre er fra 1878. Den står i koråpningens sørkant (til høyre) og har oppgang fra koret. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1695.

Kirken har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Paul Ott i 1977. De to kirkeklokkene er fra 1854 og 1872, støpt — om jeg har forstått kirkeleksikonet rett — av hhv. J.E. Becker og Christian Christensen. For øvrig har kirken noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, der det blant annet finnes minnesmerker over krigsofre og omkomne på havet. Kirkegården er relativt full, og til avløsning er det anlagt kirkegård ved Osnes, som også er relativt full.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden