Stikkord: kyrkje

Lunde kirke

Lunde kirke

Bakgrunn
Ifølge jubileumsboken har det vært kirkested på Vest-Torpa siden før Svartedauden. Da het det Ulensaker, et navn som tyder på at man overtok et førkristent kultsted, og plasseringen var ikke identisk med dagens kirke. Denne kirken skal så ha blitt nedlagt en gang mellom 1480 og 1594, uten at omstendighetene er kjent. I 1669 ble det så oppført en kirke på Gårder (eller Garde) på lokalt initiativ, en gavekirke. Denne var på 1760-tallet falleferdig, og dagens kirke ble bygget på Lunde, visstnok imot sogneprest Niels Dorphs vilje, og innviet den 23. august 1769.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 257 plasser. Det er tårn over krysset. Det har pyramidetak, mens korsarmene har valmede tak. På vindfløyen i tårnet står forresten årstallet 1701 samt forkortelsen CHST, som viser til sognepresten i Land på den tiden, Christopher Hansøn Tanke. Fløyen er formodentlig overtatt fra den forrige kirken.

Interiør og inventar
Kirken stod umalt og upanelt utvendig helt til 1875, men den ble etterhvert vedlikeholdt. I 1817 hadde det imidlertid vært planer om å la den forfalle og la Åmot kirke bli kirke for hele Torpa. Som andre kirker hadde denne i sin tid en kvinneside og en mannsside, og det fortelles at gårdene hadde sine egne benker helt frem til restaureringen på 1950-tallet. Noe av utstyret fra den gamle kirken ble overført til den nye, annet kom over på private hender.

Altertavlen her ser ut til å være et sammensatt arbeid. Det opprinnelige alterbildet ble malt av Eggert Munch etter et Rubens-bilde som forestiller Laurentius’ martyrium. Bildet ble trolig malt på 1750-tallet, og det ble plassert i altertavlen i 1772, muligens i den tro at det avbildet Jesus. Peder Aadnes malte toppstykket på altertavlen og stafferingen rundt. Alterbildet er senere blitt tatt ut og plassert i kirkerommet, mens altertavlen har fått et nytt bilde i altertavlen, malt av Hilde Reh Stensrud som diplomoppgave til kirkens 225-årsjubileum i 1994. Det er et korsfestelsesmotiv etter Rubens.

Peder Aadnes malte også evangelistbildene på prekestolen. Disse er kopier etter stikk av Egbert van Panderen, som igjen er kopier etter malerier av Pieter de Jode. Døpefonten ligner på den i Østsinni kirke (fra 1726). Det er mulig at Lars Pinnerud også står bak denne, og den er i så fall overført fra den tidligere kirken. En almissetavle er skåret av treskjæreren Hans Jonassen og forært til kirken i 1785. Kirketekstiler av Toril Kamphaug er fra perioden 1980–93.

Kirken har et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1903 på galleriet over hovedinngangen, men etter en innsamlingsaksjon rundt jubileet i 1994 kjøpte menigheten i 1998 et nytt orgel av orgelbygger Henrik Brinck Hansen fra Fluberg. Dette er plassert på galleriet i nordre tverrskip. De to kirkeklokkene er fra 1909.

Kirkegård
Kirkegården er på nesten ti mål og har plass til 836 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunner kirke

Lunner kirke

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Lunner kirke
Lunner kirke
Lunner kirke

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

I fasaden: Kjempende løver
I fasaden: Engler
I fasaden: Mannsansikter og ranke
I fasaden: Dyrehode
I fasaden: Springende løve
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Kentaur med pil og bue
I fasaden: Skjeggtrekker

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Lunner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke i Snertingdal

Nykirke

Bakgrunn
Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Kirkebygg
Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

En god del av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er i Oldsaksamlingen.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegård
Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1 000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.
Nykirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsinni kirke

Nordsinni kirke

Bakgrunn
Nordsinni kirke ligger et lite stykke vest for Dokka, på vei mot Aurdal, men i Nordre Land kommune, langs fylkesvei 33. Den ble oppført i 1755–58 på Haugner, der den avløste en tidligere kirke som ble omtalt i regnskaper tidlig på 1300-tallet. Det vil si: Den første kirken skal ha ligget lenger opp i skråningen, forbi Fyritjern, men kirkestedet skal ha blitt flyttet via Skili til Hogne (Haugner), uten at undersøkt litteratur gjør klart rede for detaljene i dette. Kirken ble imidlertid innviet på Haugner den 20. juni 1758, og den fikk bordkledning i 1790. I 1793 ble hovedveien flyttet ned i dalen mot Etna, og etterhvert ble kirken flyttet til der den nå står, på Bakermoen på Ulfshus, der det allerede var anlagt gravplass. Kirken ble gjeninnviet den 9. november 1898 etter at den var gjort om noe innvendig. Det sies også at tårnet ble gjort høyere enn det hadde vært i tiden oppe på Haugner. Senere, i 1939, ble det på det gamle kirkestedet oppført et gravkapell som senere ble omgjort til kirke, innviet av biskop Kristian Schjelderup i 1950.

Nordsinni kirke
Nordsinni kirke

Kirkebygg
Nordsinni kirke er en laftet korskirke med utvendig panel. Den har tårn over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen samt våpenhus i vest. Antall sitteplasser er 340. Eldre bilder viser kirken som hvit, men den er i dag mørkebrun med rød staffering.

Interiør og inventar
Kirken har også hatt innvendig panel, men det ble fjernet ved siste restaurering, slik at tømmerveggene nå er synlige. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Kirken har tradisjonelt korskille.

Peder Aadnes har malt himlingen i skipet med skyer. Han har også malt galleriveggen foran orgelet med ti innrammede felt. Rett foran orgelet omkranses to felt med givernes navn av fire engler.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud, trolig før kirken var ferdig og ble innviet, for bildet ble malt av Eggert Munch og signert i 1755. Det viser nedtagelsen fra korset i kopi etter Rubens (samme motiv som i Fluberg). Aadnes har utført dekorasjonsmaling, såsom blomstermotivene. Munchs maleri ble en stund erstattet med en kopi av Tidemands Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), men det bildet er nå i Haugner kirke (der Munch-bildet hang en periode). Pinneruds figurer stod også og vansmektet på et loft i en årrekke og var erstattet med det som av Roar Hauglid (se litteraturliste) betegnet som dårlige gipsavstøpninger av Peter og Paulus. Også Frederik Vs kongemonogram ble fjernet.

Lars Pinnerud skar også prekestolen (med himling), som sies å ha sterke likhetstrekk med hans prekestoler i Hof og Stor-Elvdal. Himlingen har trolig også hatt Frederik Vs monogram, og Hauglid sier at det antagelig er kongekronen herfra som henger over sakristidøren. Videre tolker jeg Hauglid slik at Pinnerud skar kirkens opprinnelige korskille, som sies å være spredt omkring i kirken som løse dekorasjoner, med kongemonogrammet hengende på en vegg. Også døpefonten later til å være skåret av Pinnerud. Hos Hauglid heter det seg at englefiguren står lagret på et loft (mens kummen var overført til en ny font), men det kan se ut til at den er gjeninnsatt.

Kirken har hatt flere orgler. Deler av et riktig gammelt orgel er å finne på Lands museum. Et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1898 står fortsatt på galeriet over hovedinngangen, mens et 18 stemmers orgel fra Ryde & Berg ble installert i nordre tverrskip og innviet den 3. september 2006.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen & Søn. Automatisk ringing ble installert i 1993.

Monument over eidsvollsmenn
Monument over eidsvollsmenn
Kirkegård i skogen

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er på nesten 15 mål og har plass til 1252 graver, ifølge kommunen. Utenfor kirkegården på nordsiden står en bauta med følgende innskrift: «Reist til Minde om de Mænd fra Nordsinnen som var med og dannet Riflering om Riksforsamlingen på Eidsvold 1814.» På sokkelen står det: «HON APM MIN NMM» Bautaen står midt på parkeringsplassen, og vest for denne står et servicebygg.

Annet
Nordsinni kirke feiret 250-årsjubileum i august 2008.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordlien kirke

Nordlien kirke

Bakgrunn
Nordlien eller Nordlia kirke (begge stavemåter forekommer) ble tegnet av Johan Meyer og bygget
på gården Breilis grunn. Den ble titulert som kapell ved innvielsen i 1901, men kalles nå kirke og har eget sogn. Som endel andre steder ønsket man å bygge lokal kirke pga. lang kirkevei (12-13 km til Hoff), og kirken ble oppført med dugnadsinnsats og private midler. I middelalderen hadde det vært gårdskirke ved Fjell, et stykke sørvest for Nordlien. Den ble rapportert å være ute av bruk på slutten av 1500-tallet; kanskje forfalt den rett etter Svartedauden.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken er svært karakteristisk ved at tårnet er plassert asymmetrisk, på skipets nordre langside. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I tillegg til våpenhuset i vest, som har samme bredde som skipet, er det inngang i tårnfoten på nordsiden, og det ser ut til å være sakristi(er) øst for tårnet. Tårnet har vinduer i flere etasjer. Stokkene i kirken er flattelgjet innvendig, og kirken har stående panel utvendig. Antall sitteplasser er 232.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Altertavlen avbilder Jesus og et barn og er malt av Eivind Nielsen i 1902. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. De har åttekantet grunnform. Kirken hadde opprinnelig et orgel fra Peter Berntsen, Vardal, mens dagens orgel er fra 1982 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1900, den andre fra 1905.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Nordlien kirke
Nordlien kirke
Nordlien kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Etnedal kirke

Nord-Etnedal kirke

Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 21/12-1893 og med virkning fra 1/1-1894 ble Bruflat sogn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sogn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld. Dermed ble også Etnedal kommune dannet. Bruflat ble hovedsogn og Nord-Etnedal anneks. Nord-Etnedal kirke er imidlertid eldre enn dette. Opprinnelig sognet området kirkemessig til Skrautvål. Lang kirkevei førte imidlertid til ønske om og arbeid for egen kirke. Kommunestyret (i Nord-Aurdal) vedtok bygging i 1862, og dette ble godkjent i 1864. Det var noe strid om plassering. Den ble løst ved at Ole Erikson Ton på Nedre Ton tilbød gratis tomt til kirke og gravplass.

Kirkebygg
Utkast til kirke for Nord-Etnedal ble tegnet av John Stenersen, som like i forveien hadde stått for utformingen av Strand kirke etter flyttingen. Etnedølene hadde tydeligvis sett og likt resultatet der, og det sies at Stenersen tegnet en mindre utgave av Strand-kirken (en korskirke), uten at tegningene er funnet. Planene ble godkjent av flere instanser før Chr.H. Grosch satte foten ned. Nye tegninger ble utarbeidet av kirkedepartementets mann i slike saker, Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ble oppført av byggmester Johan (eller Johs) Eriksen fra Fåberg og innviet den 19. september 1866. Det er en laftet langkirke med bindingsverk i gavlene. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi i forlengelsen av det. Kirken har i dag ca. 170 sitteplasser, mot opprinnelig rundt 300. Bårerom ble innredet ved en ombygging i 1960–63 etter planer av Magnus Wold fra 1957. Takhimlingen ble gjort buet ved samme restaurering.

Inventar
Opprinnelig ble et hvitmalt kors brukt som altertavle. Den altertavlen vi ser i dag, ble laget til femtiårsjubileet i 1916. Den skal være sammensatt av fragmenter av flere tidligere altertavler. Årstallet 1717 er skåret inn i rammen, mens det sentrale korsfestelsesbildet er datert 1855 og signert J.M. Grønn. Delene til tavlen ble gitt i gave fra grosserer Hall, og tavlen ble restaurert av Haldor Rusten i 1963. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Dåpsfatet er gitt i gave noe senere. Dagens orgel (på galleriet ved inngangen) er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Kirkeklokken ble støpt av av Mesna Brug på Lillehammer i 1866, et årstall som er preget inn i klokken. (Bedriften gikk for øvrig konkurs i 2008.)

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det har vært fylt på jord. Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitmalt stakittgjerde oppå. Et stykke sørøst for kirken står et bårehus som er tegnet av Magnus Wold og oppført i 1974–75. På kirkevangen står et minnesmerke over napoleonskrigene (opprinnelig fra 1914, flyttet hit fra det nedlagte kommunehuset på Robøle i 1976) og et annet minnesmerke over Nils L. Bergsbakken, som falt i Normandie i 1944 (reist i 1982; bronserelieffet er laget av Olav Hanselien).

Nord-Etnedal kirke
Nord-Etnedal kirke
Nord-Etnedal kirke
Krigsminne 1807-14
Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Skjåk)

Nordberg kirke

Kirkebygg
Nordberg kirke i Skjåk er en åttekantet laftet kirke som ble innviet i 1864 (men det står 1862 på vindfløyen). Den har sentraltårn (takrytter), våpenhus i vest og noe som ser ut til å være sakristi, i øst. Ifølge Wikipedia ble kirken tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og den kan vel sies å ligne litt på Åsmarka kirke, om ikke på farge. Byggmester ser ut til å ha vært Jakob Jonsen Storlien (som er kreditert som arkitekt i kirkeleksikonet). Han bygget også Bøverdal kirke, som ble innviet samme år. Grunnen som kirken står på, er utskilt fra gården Dagsgardsøygarden. Kirken har ifølge Kirkesøk 215 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst (eller kanskje vest-nordvest til øst-sørøst).

Interiør og inventar
Som i flere åttekantkirker er kirkerommet preget av søyler som holder taket oppe. Det er gallerier ved inngangen og et stykke fremover på hver side. Interiøret var umalt i begynnelsen. Så ble veggene malt i 1932 og deretter avlutet i forbindelse med en restaurering i 1974–77. Kirken er utsmykket med akantus i 1700-tallsstil, men den er altså nyere. Ved korskillet er en akantusbue med Frederik Vs monogram og to løver, slik tradisjonen er i området. De opprinnelige løvene (skåret av Johannes Jørgensen Odde) ble nokså raskt byttet ut med to nye skåret av Jacob Langleite, da det ble sagt at de lignet for mye på katter.

Altertavle og prekestol er på alder med kirken, og begge er laget av Johannes Jørgensen Odde. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Døpefonten er formodentlig fra samme tid, skjønt hverken kirkeleksikonet eller Kirkesøk sier noe om det. Orgelet kommer fra Vestre orgelfabrikk og er fra 1970. De to kirkeklokkene er støpt av Peder Eriksen Bu. Det finnes også et par gamle malerier. De er fra 1723 og 1725 og viser hhv. Maria med barnet og Jesus i tempelet som tolvåring.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der blant andre forfatteren Tore Ørjasæter er begravet. På kirkegården står også et krigsminnesmerke. Det er parkeringsplass vest for kirken, og rundt den finner vi også en laftet kirkestue og et servicebygg.

Nordberg kirke
Nordberg kirke
Nordberg kirke
Kirkegård mot riksvei 15
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Bakgrunn
Ved Røykenvik nordvest for Brandbu har det vært kirke siden middelalderen: En steinkirke som er omtalt i 1367, lå i det som nå er hagen til Nedre Nes gård. Det skal ha vært en langkirke med skip og kor, og taket var tekket med spon. Kirken hadde en takrytter som det ser ut til å ha vært problemer med over det meste av 1600-tallet etter at den ble skadet av sterk vind. I 1694 ble et sakristi oppført på nordsiden av koret, og i 1697 fikk kirken en ny altertavle til avløsning for et Maria-bilde hvis videre skjebne synes ukjent. Et røkelseskar fra denne kirken skal nå være i Oldsaksamlingen i Oslo. Kirken var i dårlig stand, og til tross for at galleriene ble utvidet i 1683, var kirken for liten. Ikke mange årene etter den store kirkeauksjonen i 1723 ble det besluttet å bygge ny kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført fra 1727 til 1730 på bekostning av kirkens daværende eiere, Christen Berg og Gregers Pedersen. Innvielsen var den 1. november 1730. Arbeidet later imidlertid ikke til å ha vært spesielt godt utført, for ti år etter innvielsen ble det laget en rapport som påpekte en rekke forhold som måtte utbedres, deriblant taket. Kirken fikk galleri og nye benker i 1863, og det nåværende tårnet er fra 1886, et årstall som står på vindfløyen. (Opprinnelig var det en takrytter over krysset.) Interiøret (inkludert benkene) ble endret på 1930-tallet.

Nes kirke er en laftet korskirke med 400 sitteplasser. Kirken har panel utvendig og innvendig. Den har altså vesttårn, og innenfor inngangen i vest er det orgelgalleri. Østre korsarm inneholder kor og sakristi. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er et korskille i form av en lav skranke.

Inventar
Ifølge jubileumsheftet fra 1980 har det vært uenighet om altertavlens alder. Det sies at det muligens dreier seg om tavlen fra 1697, men at deler av den kan ha blitt fornyet senere, kanskje da kirken var ny. I midtfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet er flankert av Moses og Aron, og over korsfestelsesscenen troner den triumferende Kristus. Denne tavlen ble på slutten av 1800-tallet (formodentlig i forbindelse med arbeidene i 1886) byttet ut med en ny altertavle der Helene Gundersen malte en kopi av Eilif Peterssens bilde fra Vang kirke av Jesus i Getsemane. Den gamle tavlen kom imidlertid på plass igjen i 1935 etter å ha tilbragt noe tid på Folkemuseet.

Prekestolen med akantusutskjæringer er datert 1728, og det antas at den tidstypiske døpefonten er fra samme tid, skjønt kirkeleksikonet daterer den til 1701. Fonten er formet som en gutt som bærer kummen på hodet.

Kirken har to kirkeklokker: den ene fra 1879 fra Joh. Hermann (Memmingen), den andre fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Den hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1956, men fikk i 2006 et nyere orgel, bygget i 1996 hos Gebrüder Mayer Orgelbau.

Gravkapellet nederst på kirkegården
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, som strekker seg ned mot bredden av Randsfjorden. Gravkapellet er fra 1930-tallet, og det finnes også et lite bygg som formodentlig er redskapshus. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke.

I 2002 var det et branntilløp i et sikringsskap i kirken, og det sies at kirken ble reddet av brannvarslingssystemet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirkeruin

Mo kirkeruin

Mo kirkeruin ligger på det som var gården Moes grunn, på vestsiden av Slidrefjorden, et stykke nord for Øyjar kapell. Dateringen er noe usikker, men i en bok om Valdres’ middelalderkirker (skrevet av J.B. Jahnsen, som har ledet en restaurering av ruinen) antydes ca. 1215. Muligens var kirken nedlagt allerede før reformasjonen, og den ble omtalt som ruin i en skildring fra 1743.

Kirken har (eller hadde) beskjedent omfang: Innvendige mål for skipet var 6 meter ganger 5,8 meter og for koret 3,5 meter ganger 3 meter. Skipet var rektangulært, og koret var rett avsluttet. Kirken var bygget uten kvaderstein, altså ganske enkelt. Et hovedalter er murt inn i korets østvegg, og det er rester etter et senere sidealter (muligens et mariaalter) på nordsiden i koråpningen. Foruten vestdøren i skipet var det en dør på søndre korvegg.

Stein fra kirken er brukt til å bygge omkringliggende bygninger, og det vi ser i dag, er først og fremst korets østmur og grunnmurens omriss, iblant litt høyere. Det finnes også enkelte delvis ødelagte klebersteinsgravminner. Ruinen og kirkegården ble oppmålt og undersøkt i 1884, og i 1929 ble den vedtatt vernet. Kirketomten ble avstått til kommunen. Det ble utført ryddings- og restaureringsarbeider på stedet i 1972–77. Dette er skildret i Norges kirker samt i nevnte bok.

Av funn fra utgravningene kan nevnes 83 middelaldermynter (fra slutten av 1100-tallet til rundt 1500). En jernbeslått kiste herfra befinner seg nå i Slidre kirke. Det ble også funnet tre deler av middelaldergravsteiner med hjulkors (nå på Valdres folkemuseum) samt pyntebeslag og en del av en messeklokke. På kirkegården, som var avgrenset av en steinmur, ble det funnet skjeletter etter fem yngre kvinner. Disse lå på nordsiden av kirken (kvinnesiden).

For den som er interessert i å studere funnene mer i detalj, kan det opplyses at Jahnsen har utgitt en egen bok om ruinen (se litteraturliste).

Ruinen var under restaurering da undertegnede fotograferte den i 2011, og det ble foretatt arkeologiske undersøkelser. Siden er det meldt at arbeidet er fullført.

Mo kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell ligger i åsen noen få kilometer øst for Roa i Lunner kommune, ved Nordre Oppdalen nord for Elgsjøen. Kapellet ble for en stor del bygget for innsamlede midler og skulle dekke skolekretsene Nordre Oppdalen og Søre Oppdalen. Det ble gitt tomt på gården Ulvens grunn. Byggingen begynte sommeren i 1910, men sagbruket der materialene til gulv og innredning befant seg, brant sommeren 1911, og kapellet ble forsinket. Det ble til slutt innviet den 5. april 1914. Undertegnede har ikke funnet arkitektens navn i kildene, men kapellet har vært påbygget et par ganger senere. I 1929 fikk det tårn og nytt tak under ledelse av arkitekt Ole Øvergaard, og arkitekt Sundt Hansen ser ut til å ha laget tegninger til en ombygging/restaurering i 1953.

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 130 plasser. Altertavlen, av Erling Merton, er fra 1929 og har gotisk innramming. Den viser korsfesten. På hver side av altertavlen er det glassmalerier med motiver fra Jesu fødsel og Jesu oppstandelse, fra 1953. Prekestol og alterring ble laget av trappesnekker Bror O. Andersen (i 1913 eller 1914, avhengig av hvilken kilde man tror). Døpefonten i tre er fra 1860 og har tidligere vært i Lunner kirke, der den stod til 1906. Også dåpsfatet i messing er overtatt fra Lunner kirke. Kapellet har et Jørgensen-orgel som ble tatt i bruk 2. juledag 1962 og innviet i februar året etter. Dette har etter sigende ikke fungert særlig godt, og i 2001 ble det innkjøpt et digitalt orgel. De to står på motsatte sider på galleriet. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Kapellet fikk i 2006–2008 flere serier av kirketekstiler utført av Bjørg Knudsen (samt alterduk av Guri Snellingen).

Oppdalen kapell var i privat eie helt til 1969. Dette var av særlig betydning under krigen, da presten i Lunner kirke var innsatt av tyskerne.

Det er kirkegård ved kapellet. Bårehuset er fra 1986–87 og erstattet et tidligere bårehus som ikke var i god stand.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden