Stikkord: kyrkje

Ål kirke

Ål kirke

Bakgrunn
Ålsbygda i Gran kommune strekker seg oppover åsen øst for Gran sentrum. Ål kirke er bare få hundre meter fra tettstedet, og sognet er i dag felles med Moen kirke. En av de viktigste drivkreftene bak byggingen, som hadde jobbet for saken helt siden 1916, var prost Johan Chr. Selmer-Anderssen, og kirken ble for en stor del finansiert ved pengeinnsamling og frivillig arbeid. Den ble tegnet av Magnus Poulsson. Vindfløyen bærer årstallet 1929, men vigslingen skjedde først den 2. mars 1930. Nevnte prost døde få dager etter og ble den første som ble begravet fra denne kirken. Kirken ble opprinnelig ble titulert som kapell.

Kirkebygg
Ål kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 270 sitteplasser, hvorav 90 på galleriet. Formen og proporsjonene er nokså uvanlige, med et tårn som reiser seg i et kraftig midtparti. Tårnet har pyramidetak, mens resten av kirken har valmet tak, som Poulsson åpenbart var begeistret for i kirkene. Takflatene tar seg også godt ut fra oven. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1956 ble kirken bygget om noe etter planer av Ragnar Nilsen. Bårerom med naturstien i veggene ble tilbygget i 1970, og i 1980 ble kirken pusset opp under ledelse av Halvor Poulsson. Ved samme anledning ble det utgitt et jubileumsskrift, men dette ser ikke ut til å være tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.

Interiør og inventar
Det er gallerier langs tre vegger i det kvadratiske kirkerommet. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv.

Altertavlen er ifølge kirkeleksikonet laget av Harald Dal i 1930. Rundt et kors ser vi tolv apostler. Prekestol og døpefont — begge i tre — er også like gamle som kirken. Orgelet skal være et Jørgensen-orgel fra 1934. Det var lenge problemer med det, og Riksantikvaren tillot ikke flytting av orgelet. I 2019 ble imidlertid orgelet restaurert av Dietrich Johannes Buder. Det finnes også et piano. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt nord på kirkegården. Helt i sør er et servicebygg. Forbi kirkegården på nordøstsiden går fylkesvei 2332, som fører til Gran sentrum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn
Åmot kirke kan virke som en uforholdsmessig stor kirke for et såpass avsidesliggende sted som Nord-Torpa. Det slår en også at det er mange kirker i området rundt Torpa og Dokka. Grunnen til Åmots størrelse er at den gamle, falleferdige Kinn kirke i Aust-Torpa ble vedtatt revet i 1817, og det ble ved samme anledning vedtatt å unnlate å vedlikeholde Lunde kirke i Vest-Torpa, som etterhvert skulle gå over i historien. Dermed ville Åmot bli felles kirke for hele det spredte Torpa. Men slik gikk det ikke helt, for Lunde kirke forsvant ikke. Kinn kirke ble dessuten bygget på nytt i 1956.

Kirkebygg
I likhet med flere andre kirker skal den åttekantede Åmot kirke være modellert på Vang kirke, som sies å være tegnet av Abraham Pihl. Åmot kirke er tretten år yngre enn Vang, bygget av tre snarere enn stein og med sentraltårn. Den ble innviet i 1823. Kirken har gallerier i to etasjer og har ifølge Kirkesøk 700 sitteplasser. Den står oppe i høyden, med god utsikt til landskapet omkring.

Interiør og inventar
I likhet med kirker som Vang og Jevnaker ble Åmot kirke bygget med prekestolsalter, som den i motsetning til Vang har beholdt. I en nisje bak alteret står det en kristusfigur som er en kopi av den Bertel Thorvaldsen laget til Vor Frue kirke i København. Den er for øvrig kopiert i mange norske kirker.

Orgelet ble laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Tårnet har to kirkeklokker, fra 1821 og 1823. I 1996 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården er på 13 1/2 mål og har plass til 1163 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås kirke

Aas kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Ås kirke øst for Bøverbru er fjerde kirke på stedet. Første kirke var trolig en stavkirke, muligens fra før 1330 (den er omtalt i et diplom fra 1337), og den var viet til erkeengelen Mikael. Den skal ifølge en innskrift på et treplate på baksiden av altertavlen ha stått ubrukt og øde i en 60 års tid frem til 1665.

Kirke nummer to — den såkalte «Bangkirken» (etter sogneprest Knud Sevaldsen Bang, som sesørget byggingen) — ble bygget ca. 1670. Den ble påbygget to vinger på 1700-tallet, men forfalt etterhvert og ble revet i slutten av 1780-årene.

Tredje kirke var en tømret korskirke med tårn over krysset. Den ble innviet den 9. september 1789. Den ble grundig restaurert i 1860-årene, men så ble den truffet av lynet den 15. juli 1915 og brant ned. En god del inventar ble imidlertid reddet ut og brukes i kirken i dag, mens noe gikk tapt.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Henry Bucher, som også tegnet kirkene på Raufoss og Kapp. Det er en nyromansk korskirke i stein og noe tre som ble innviet den 9. mars 1921. Kirken har en ganske karakteristisk, kompakt form (med relativt korte korsarmer), og den har rundt 500 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er begge laget av nevnte Knud Sevaldsen Bang for den såkalte Bangkirken — i henholdsvis 1676 og 1683. Altertavlen viser nattverden, himmelfarten og den seirende Kristus i bildene i midtfeltene. Den har også en rekke figurer, deriblant av de fire evangelsitene. Tavlen ble overmalt i 1805 og 1863. Ved sistnevnte anledning ble nattverdsbildet hvitmalt med et kors i midten, og tavlen fikk en slags gotisk innramming i form av en plate som ble plassert bak den. Det finnes et gammelt bilde av dette i jubileumsboken. Men Domenico Erdmann fikk i oppgave å restaurere altertavlen og resten av det gamle inventaret etter brannen.

Han restaurerte også prekestolen, som er i utpreget renessansestil og har fem felt med bilder og utskjæringer av de fire evangelistene samt Kristus i midten. Prekestolen var blitt kastet ut på 1860-tallet og lagt på mørkeloftet ved stallen øst for kirken. I stedet hadde kirken fått en enkel, nyklassisk prekestol med duse farger, idet den gamle stolen nok ble ansett å ha vel friske farger.

Døpefonten er et rokokkoarbeid fra 1775 som ble gitt i gave av lensmann Christoffer Listerud. Jubileumsboken sier at den ligner på et vanlig stativ for vaskevannsfat. Beskrivelsen er forsåvidt riktig, men gir muligens feil assosiasjoner. Til den hører et messingfat fra 1600-tallet som avbilder Adam og Eva i Edens hage.

I 1954 fikk kirken en gave fra Toten Sparebank, og to år senere ble det satt inn seks vinduer med glassmalerier av Per Vigeland. De har følgende motiver: Duen, Såmannen, Lammet med seiersfanen, Kongekronen, Den bortkomne sønn, Pelikanen.

Kirken hadde opprinnelig et orgel fra W. Sauer i Frankfurt an der Oder. Dette ble i 1967 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal (24 stemmer, to manualer), som visstnok er blitt betydelig restaurert i de senere år.

De to kirkeklokker er fra 1916, fra Olsen Nauen, og elektrisk ringing ble installert i 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde og er blitt utvidet gjennom årene. Den omfatter i dag 12,8 dekar og har ifølge Vestre Toten kirkelige fellesråd plass til 2891 kistegraver. Nedenfor kirkebakken i øst var det opprinnelig tre staller fra 1858. Den ene av disse er fortsatt intakt og huser blant annet en permanent utstilling om Aas kirke. Det ser ut til å være innredet bårehus under koret. På parkeringsplassen står det et servicebygg. Utenfor sørporten, på den andre siden av Gimlevegen, står et krigsminnesmerke. Presteboligen — et stykke unna kirken — er solgt.

Aas kirke
Vestportal
Krigsminnesmerke
Kirkestaller

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ryenberget kirke

Ryenberget kirke

Ryenberget kirke og skole tilhører Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), som er et annet frikirkesamfunn enn Den evangelisk-lutherske frikirke. Mer om det i Wikipedia.

DELK har nettsted her, og Ryenberget menighet har nettsted her. Skolen har nettsted her og er også omtalt i Wikipedia.

Kirken og skolen holdt til i Sankt Olavs gate 12 fra 1910 til 1986. Anlegget på Ryenberget ble bygget i 1987 og er tegnet av Arne Sæther. Skolen ble påbygget i 1993–94 etter tegninger av Sigmund Skeie. Et nytt tilbygg åpnet i 2003.

Ryenberget kirke

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 140
  • Oslo byleksikon
  • Arne E. Sæther: Kirken som bygg og bilde (Eget forlag, 1990; ISBN 82-992135-0-9), s. 209–211

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vår Frelsers ortodokse kirke

Vår Frelsers kapell

Vår Frelsers ortodokse kirke er det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund (nær den sørligste av portene mot Akersveien). Menigheten som holder til her, heter Hellige Olga menighet og er tilsluttet Moskva-patriarkatet. Menigheten ble stiftet i 1996 og holdt til 2003 til i andre leide lokaler. Det nåværende kirkebygget, som leies ut av Kirkelig fellesråd i Oslo, ble vigslet i 2004.

Menigheten skriver litt om kirkebygget her, og skriver også om annen virksomhet på sitt nettsted. Blant annet drives det russisk skole. Overslag over antall medlemmer i menigheten varierer ganske mye, og medlemstallet er muligens i vekst. Wikipedia opererer med 3 000 medlemmer per 2015.

Gravkapellet ble oppført i 1864 og ble utvidet i 1879 og i 1938–39. Ved sistnevnte anledning fikk korveggen et veggmaleri av den oppstandne Kristus utført av Per Vigeland. Dette fikk vannskader, og kunstneren malte det opp igjen i 1964. Over inngangsdøren inne i kapellet er et halvsirkelformet felt utsmykket av Ole Solbakken i 1969.

Ved innredningen av ortodoks kirke kom en ikonostas på plass. På denne er blant andre Olav den hellige avbildet. Menigheten er for øvrig oppkalt etter Olga av Kyiv. Navnet Olga er en variant av Helga.

I Oslo finnes dessuten en ortodoks kirke for Hellige Nikolai menighet, som er tilknyttet den serbisk-ortodokse biskopen i Stockholm. Det finnes flere temaartikler om Den ortodokse kirke i Wikipedia. Denne kan være et aktuelt utgangspunkt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo østre frikirke

Østre frikirke

Oslo østre frikirke, der Lakkegata gjør en knekk like før den munner ut i Vahls gate, er en hjørnegård i pusset tegl som ble tegnet av Carl Konopka. Stilen er forenklet nyromansk, og en takrytter markerer hjørnet. Kirken ble innviet i 1885, men menigheten var opprettet allerede i 1878. Altertavlen er fra 1950-årene.

Dette var den byens første menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke, lagt til østkanten, fordi de fleste medlemmene var arbeidere. I 1920 var lokalet overfylt, og en ny frikirke ble bygget på vestkanten, der det også fantes folk som forlot statskirken.

Østre frikirke
Østre frikirke
Østre frikirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke ligger i Pilestredet 69, på hjørnet ved Josefines gate, ved Bislett. Bygget ble tegnet av Harald Aars og Lorentz Ree og oppført i 1920 som den yngste av byens to frikirker. Det ble da ansett nødvendig å dele byens frikirkemenighet, og grenselinjen mellom øst og vest går langs Akerselva. Bygget har teglfasade og bratt saltak. Det har et lavt hjørnetårn med tårnhjelm ut mot Josefines gate. I 1981 fikk det et tilbygg med kontorlokaler langs Josefines gate, tegnet av Hans Kjell Larsen.

Kirken har eget nettsted, og det står mer om frikirkebevegelsen (eller Den evangelisk-lutherske frikirke) i Wikipedia.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 138
  • Oslo byleksikon

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørbråten kapell

Sørbråten kapell

Sørbråten kapell er i Nordmarka, litt nordvest for Snippen holdeplass på Gjøvikbanen, der det finnes et boligstrøk et godt stykke inn i marka.

Bygget er et lite trehus som sannsynligvis ble bygget på dugnad som feriehjem for snekkere. I 1940 ble det dannet en kvinneforening, Sørbråten kapellforening, med det formål å skaffe stedet et kapell. Etter diverse tilstelninger for å samle inn midler kjøpte foreningen bygningen, som ble innviet som kapell under Grefsen menighet den 11. september 1948. Det later til at bygget fikk tårn (eller takrytter) ved den anledning.

I 1956 ble kapellet overdratt til Grefsen menighet og renovert innvendig. Menighetens prester har tatt seg av gudstjenester, med studenter som organist, klokker og vaktmester mot gratis husvære. Kapellet ble overført til Nordberg menighet i 1990. 28. mai 2013 ble kapellet avvigslet, og inventargjenstander ble overført til Maridalen kirke. Samme sommer ble kapellbygget lagt ut for salg og solgt.

Kapellet hadde ca. 40 sitteplasser.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 106
  • Oslo byleksikon

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sinsen kapell

Sinsen kapell

Før Sinsen kirke ble innviet i 1971, var det interimskirke i dette huset, som gikk under betegnelsen Sinsen kapell. Bygget ble oppført på initiativ fra Oslo Indremisjon og innviet 5. februar 1939. Biskopen gav tillatelse til å forrette kirkelige handlinger der fra september samme år. Kapellet hadde 200 sitteplasser, og i tillegg til selve kirkerommet var det en mindre sal, prestekontor, kjøkken, garderobe og et par leiligheter, fordelt på to etasjer pluss kjeller.

Kapellet ble ominnredet i 1947 og fikk blant annet et nytt alterparti med altertavle malt av Per Vigeland. Ny ominnredning/restaurering fulgte i 1955, og i 1957 ble Sinsen menighet utskilt fra Østre Aker og Grefsen. Kapellet ble brukt av menigheten til kirken stod klar i 1971. Så ble det gjort om til samfunnshus. Det ser ut til at betegnelser som Sinsen samfunnshus og Sinsen kulturhus har vært brukt, og sistnevnte ordlyd står i store bokstaver på veggen — i tillegg til et blått skilt med «Sinsen kulturstasjon».

Anno 1956
Anno 2012

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 19–20
  • Oslo byleksikon
  • Oslo kommune: Sinsen kulturhus

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke Betlehem på Abildsø er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Det ser ut til at menigheten ble formelt stiftet i 1877 etter avskallinger i andre menigheter. Det finnes en historisk oversikt på menighetens nettsted, der det fremgår at menigheten har holdt til flere steder før den kom til Abildsø, og at den har skiftet navn og tok det nåværende i 2002. Året etter ble det innledet forhandlinger om overtagelse av Abildsø kapell, og det nåværende kirkebygget ble tatt i bruk julaften 2007, litt før det var helt ferdig. Det var åpningsfestligheter i januar 2008. Menighetens nettsted beskriver bygget og virksomheten. Det er omtale også i Oslo byleksikon.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden