Stikkord: kyrkje

Ormøy kirke

Ormøy kirke

Når man har manøvrert forbi havneanleggene og skal til å krysse broen over til Ormøya, er det som å komme til en annen verden, fjernt fra hverdagens mas, med velstelte hager og en havn med fine fritidsbåter. Ormøens kapell, som kirken opprinnelig het, ligger på et høydedrag i Ormøybakken, på en liten tomt (og derfor vanskelig å fotografere). Kapellet har hatt status som sognekirke siden 1997, og er som tatt ut av nasjonalromantikken. Den er en laftet langkirke med trekk fra nygotikk og dragestil. Arkitekt er tyskeren Bernhard Steckmest, som ellers samarbeidet med Paul Due i en årrekke. I kirkesammenheng gjelder dette f.eks. Oslos engelske kirke St. Edmund. En vei på Ormøya er oppkalt etter Steckmest.

Kapellet/kirken ble innviet av biskopen den 24. mai 1893 og har 130 sitteplasser, ifølge byleksikonet og «Oslos kirker». (Ellers varierer anslagene fra 150 til 200.) Interiøret er brunbeiset og oljet. Steckmest tegnet både prekestol og døpefont. Altertavlens krusifiks ble utført av Thorleif Sohlberg i 1931, og Trygve Torkildsen malte evangelistbildene på prekestolen ca. 1930. Et trekors tegnet av Steckmest hang opprinnelig over alteret, men henger nå på korveggen til høyre for prekestolen. Det finnes et kirkeskip som er en kopi av et Colin Archer-skute, bygget til jubileet i 1993. Fotografier av tidligere sogneprester henger i sakristiet. Orgeltgalleriet er blitt utvidet i forhold til det opprinnelige, og Olsen & Jørgensen-orgelet er fra 1924 (formodentlig satt i stand et par ganger). To kirkeklokker i tårnet er støpt hos det vi nå kjenner som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken ble påtent i 1992, men rask reaksjon fra en vaktmann gjorde at den ikke ble overtent. Kirken er populær til brylluper. I 2012 ble det meldt at det var bevilget penger til menighetshus, uten av undertegnede kjenner tingenes tilstand.

Ormøy sogn ble slått sammen med Bekkelaget med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård og Gamlebyen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppsal kirke

Oppsal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Oppsal menighet ble utskilt fra Østre Aker i 1959, og Oppsal kirke ble innviet i 1961. Kirken ligger i Solbergliveien på Oppsal i Oslo, og arkitekter er Helge W. Simers og H. Chr. Gaaserud. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i betong og naturstein med frittstående klokketårn. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, som kan utvides med ca. 200 i tilstøtende menighetssal ved at foldedører åpnes. Det finnes også kjøkken, og i underetasjen er det en mindre menighetssal og aktivitetsrom/tilfluktsrom. Ellers finnes en kontorfløy.

Interiør og inventar
Det som fremfor alt særpreger denne kirken, er Victor Sparres glassarbeider. Han står bak 220 kvadratmeter med glassmalerier — visstnok det meste i noen norsk kirke etter krigen. I disse inngår både figurative og nonfigurative deler, ikke minst et syv meter høyt krusifiks på alterveggen som fungerer som altertavle.

Prekestolen og alteret er i tre og døpefonten i kleberstein. Da kirken var ny, fikk den et orgel bygget ved Vestre orgelfabrikk. Det har visstnok aldri fungert spesielt bra, og i 2012 ble det meldt at det skulle byttes ut med et digitalt orgel. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Klemetsrud kirkegård og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Jubileum
Oppsal kirke feiret femtiårsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det ugitt et jubileumshefte som blant annet beskriver og forklarer glassmaleriene.

Oppsal kirke
Oppsal kirke
Oppsal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske domkirke

St. Olav katolske domkirke

Bakgrunn
En periode var det ganske strengt når det gjaldt religiøs praksis i dette landet. Kristian VI innførte kirketukt (helligdagsforordningen, 1735) og tvungen konfirmasjon (konfirmasjonsforordningen, 1736), og i 1741 fikk vi konventikkelplakaten, som ble brukt mot legpredikanter som Hans Nielsen Hauge. Mange husker nok også Grunnlovens paragraf 2 fra sin skolegang, med de beryktede ordene «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det var denne paragrafen Wergeland kjempet for å endre.

Utover 1800-tallet skjedde det en viss oppmykning — i første omgang for kristne. I 1842 ble det gitt dispensasjon til en katolsk dåp, og i 1843 gav kongelig resolusjon tillatelse til å opprette en katolsk menighet, den første etter reformasjonen — se Wikipedia-artikkelen om katolisismen i Norge. Dette var Sankt Olavs menighet, som feiret sin første messe i et provisorisk Sankt Olavs kapell den 16. april det året. Det var begrensninger på utadrettet virksomhet før man fikk dissenterloven i 1845, som gav større religionsfrihet for kristne generelt. Oslo apostoliske vikariat fikk status som bispedømme den 29. juni 1953. For øvrig står det om bispedømmets historie i Wikipedia og hos Den katolske kirke i Norge.

Kirkebygg
Sankt Olav domkirke ligger mellom Akersgata/Ullevålsveien og Akersveien og danner fondmotiv for den som kommer spaserende opp Akersgata. Denne nygotiske langkirken i tegl ble tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1852–56 av murmestrene F.W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger. Domkirken ble innviet den 24. august 1856 av daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp flere ganger etter innvielsen, så som til jubileet i 1956, i 1976 (da den fikk nytt interiør etter tegninger av Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen) og i 1997.

Inventar
Istedenfor altertavle har kirken glassmalerier i korveggen, og skipet har åtte vinduer glassmalerier som avbilder norske helgener. Dronning Josefine — Oscar Is gemalinne, som var katolikk — skjenket et alterbilde til kirken til innvielsen, en kopi av Rafaels sikstinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Dette henger nå til høyre for korbuen, og til venstre henger en kopi av Rafaels bilde Forklarelsen, som var en gave fra Sta. Eugenia katolske menighet i Stockholm. Dronning Josefine gav også kirken et korteppe med blomstermotiver som hun og hoffdamene hadde brodert. Det tas ut ved høytidelige anledninger.

Kirken har det som går for å være det eneste kjente relikvium fra Olav den hellige, Olavsarmen. Den ble gitt i gave til dronning Josefine fra den danske stat og kom til kirken under en høytidelighet den 3. august 1864. Korsveien fra ca. 1900 har en rekke relieffer. I enden mot Akersgata er det et stort mosaikkbilde med motivet Maria Mater Ecclesiae, en kopi fra 2000 etter et alterbilde i Peterskirken, utført i Vatikanets mosaikkverksted. Utenfor kirkedøren står en skulptur av sankt Olav utført av Ragnhild Butenschøn i 1984. Under bildet av den sikstinske madonna er en kopi av en madonnafigur fra Enebakk kirke (hvis original nå er på Kulturhistorisk museum), laget av Petter C. Omtvedt og anbragt i kirken i 1997.

Kirken har en lesepult med moderne stålramme, og døpefonten er av granitt. Orgelet er beskrevet her. I tårnet henger tre kirkeklokker støpt av Joh. A. Beckmann i Stockholm i 1866. Det finnes et fotoalbum med interiørbilder hos Den katolske kirke.

Omgivelser
Rett ved kirken ligger Sta. Sunniva skole og St. Joseph kirke.

Fra Akersveien
Veiarbeid rundt kirken
Fondmotiv i Sankt Olavs gate
Sankt Olav
Kirkerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordstrand kirke

Nordstrand kirke
Slik de fleste kjenner kirken, men nå er den forlenget østover.

Bakgrunn, kirkebygg
Nordstrand kirke ser kanskje ikke umiddelbart ut som en typisk Nordan-kirke. Noe av grunnen er det kraftige vesttårnet og trappegavlene, som er en senere tilvekst som arkitekt Georg Greve står bak. Det har skjedd flere ombygginger her gjennom årene, den siste i 2015, da kirken ble forlenget østover. La oss rekapitulere.

I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen og ett i den vestlige delen. Det vestlige ble lagt til Sørkedalen, det østlige til Nordstrand. En nygotisk langkirke i ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig plan gjaldt vissnok en trekirke, men det ble oppført en teglkirke under ledelse av murmester Asmus Lenschow. Det ble innviet som Østre Aker kapell den 4. januar 1866 av biskop J.L. Arup, assistert av 18 prester. Navnet ble senere endret til Sæter kapell og i 1906 til Nordstrand.

Bygningsendringer
I 1886 ble kapellet påbygget med sakristi og orgelgalleri. Det ble foretatt større reparasjoner. Prekestolen ble gjort mindre og flyttet fra nordre til søndre langvegg. Utsmykningen ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, og i 1919 laget Frøydis Haavardsholm to glassmalerier i koret, en gave fra en kjøpmann. Nordre sakristi ble utvidet i 1923.

Nordans kirke
Greves kirke
Dagens kirke

I 1934 fikk kirken det utseendet de fleste kjenner: Den ble forlenget mot vest og fikk det karakteristiske tårnet med trappegavler besørget av Georg Greve. Ved samme anledning fikk kirken et tredje glassmaleri av Haavardsholm til erstatning for Christen Bruns gamle altertavle og ellers nytt farget glass i vinduene. Dessuten fikk den et Jørgensen-orgel på galleriet. Dette var imidlertid i dårlig stand i årevis, og ble skiftet ut etter siste utvidelse. (Et kororgel fra Åkerman & Lund fra 1981 ble brukt ved gudstjenester.) Kirken ble gjenåpnet den 30. mai 1935 ved biskop Lunde.

Fra 1966 ble det arbeidet for å få utvidet kirken. I 1989 ble en totrinnsplan godkjent, hvorav trinn 1, utbygging av menighetshus tegnet av Arne Sæther, ble utført i 1991. I 2010 fikk man klarsignal, og det ble bevilget penger i 2012 og 2013. Utvidelsen fant sted fra våren 2014, og den 23. august 2015 åpnet kirken igjen. Da var den 26 meter lengre enn før og ti meter bredere, og den østre forlengelsen var dessuten høyere. Dette er skildret i Nordstrands Blad. Antall sitteplasser skal være 480, hvilket er en betydelig økning fra tidligere. Arkitekter for utvidelsen er Are Meinich og Trine-Lise Sonne.

Kirkerom
Korvinduer
Prekestol
Orgelgalleri

Litt om inventaret
Det er — kanskje ikke overraskende — noen stilmessige forskjeller mellom inventaret slik det var i kirken før utvidelsen, og slik det er etter (i det minste i den nye delen). En glassvegg fremhever (tematiserer?) skillet mellom gammel og ny del. Den nye delen ser ut til å ha en ny prekestol, og det ser ut til å finnes to døpefonter. Den nye er kubisk, den gamle (i svelvikgranitt, fra 1932) er kalkformet. Kirken har to kirkeklokker (og NRK har lydopptak av dem). De er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen i 1968.

Orgelet var som nevnt dårlig i en årrekke. Høsten 2018 ble det imidlertid byttet ut med et nytt orgel bygget av danske Marcussen & Søn.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2016, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Menigheten har for øvrig felles nettsted med Ljan menighet.

Kirkegård
Kirken har en relativt stor kirkegård på østsiden. Den har endret form og størrelse noen ganger pga. omregulering, bl.a. i forbindelse med veiutbygging. I et sørlig hjørne av kirkegården er Kirkebakken barnehage.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet er et sportskapell ved Slakteren i Nordmarka, midt i byens beste skiterreng. Det ligger ca. en kilometer sør for Blankvannsbråten og ellers i relativt kort avstand fra utfartssteder som Ullevålseter, Skjennungstua, Kobberhaughytta, Tryvannsstua og Sørkedalen skole.

Kapellet ble tegnet i 1924 av Kathinka Lexow (på kapellets nettsted omtalt som Norges første kvinnelige arkitekt, skjønt den æren tilfaller vanligvis Lilla Hansen), bygget på dugnad på begynnelsen av 1930-tallet og innviet den 2. april 1933. Siden har det vært påbygget en rekke ganger, og ti meter fra kapellet ligger den såkalte Lagshytta, som ble oppført på 1960-tallet. Kapellet feiret 75-årsjubileum i 2008, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumshefte med DVD. Kapellet eies og drives av Oslo Kristelige Studentlag.

Interiør
Ved innvielsen
Rundt 1940

Ifølge kirkeleksikonet har kapellet 300 sitteplasser (samt 50 på galleriet). På kapellets eget nettsted står det ikke noe om antall sitteplasser, men antall overnattingsplasser oppgis til 28 i kapellbygget og 47 i Lagshytta. Bak alteret er det et kors av bjerk. Det sies å være piano i både kapellet og Lagshytta. I kirkeleksikonet omtales et orgel fra 1960, men dette er ikke nevnt på kapellets eget nettsted. Kirkeleksikonet nevner også at stedets ene kirkeklokke har inngravert navnene på dem som skaffet den.

Nordmarkskapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg kirke

Bakgrunn
Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blitt utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Ungdomshuset
Sett fra Kringsjågrenda
Åpen kirke

Kirkebygg
Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Kirkerom
Alter og alterbillde
Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Interiør og inventar
Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Inntil nylig brukte man et Jørgensen-orgel fra 1971, men i 2015 fikk kirken digitalorgel av typen Johannus Monarke Präludium. Det finnes en liten YouTube-video om det.

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og spiret ble firet ned og restaurert. Femtiårsjubileum for kirken ble feiret i februar 2012.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nikolaikirken

Nikolaikirken var en av Oslos middelalderkirker. Den lå like vest for Clemenskirken og nordøst for kongsgården. Kirken var viet til Nikolas av Myra. Den er omtalt i et brev fra 1297, der det fremgår at området sør for byen (omtrent dagens Bekkelaget) tilhørte Nikolaikirkens sogn. Det er ikke kjent hvordan kirken så ut, om den hadde tårn osv.

Ved arkeologiske utgravninger ledet av P.A. Blix i 1877 ble det funnet rester av murer fra en steinkirke samt graver i det nevnte området. Dette antas å være rester etter Nikolaikirken. Disse er fotografert, men for øvrig later det til at restene ble ofret ved jernbaneubygginen. Det er ingen synlige rester etter Nikolaikirken på stedet i dag. Ved arbeid med Follobanen sommeren 2014 ble det imidlertid funnet mer enn hundre graver som knyttes til Nikolaikirken.

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Markus kirke

Markus kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det er muligens baksiden av Markus kirke som vises på bildet her, for kirken har adresse Schwensens gate. Den ligger mellom denne og Ullevålsveien og har innganger fra begge sider. Vi har ikke med et frittstående kirkebygg å gjøre, men med en kirke som er integrert i et kvartal av bygninger, og som altså har fasader mot to gater.

Markus menighet ble utskilt fra Gamle Aker i 1917. Planer for bygget forelå i 1920, men bygging kom ikke i gang før i 1923. Kirken ble innviet den 1. april 1927. Arkitekt var Sverre Knudsen (som også har tegnet bl.a. Ålesund kirke), og kirken har 530 plasser. Den er bygget i tegl og har pusset fasade.

Inngang fra Ullevålsveien
Kirkebakken
Inngang fra Schwensens gate
Menighetshus

På grunn av bratt tomt var det nødvendig med spesielle planløsninger, og selve kirkerommet ligger en etasje opp fra gaten. Anlegget rommer også menighetshus, som ble fullført året etter kirken. Stilen beskrives gjerne som en mellomting mellom nybarokk og nyklassisisme.

Inventar
Arkitekten står også bak prekestol og døpefont. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Den er laget av Enevold Thømt, som også stod for dekorasjoner i koret. Orgelet, fra J.H. Jørgensen, er fra 1927 og ble restaurert i 1991. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Utvikling
Kirken feiret åttiårsjubileum i 2007. Det var en stund store problemer med puss som flasset av og stein som løsnet fra taket. I 2008 ble imidlertid tårnet pusset opp, og det kan se ut som i alle fall deler av fasaden er malt. I 2013 vedtok Bispedømmetrådet at sognene Domkirken, Trefoldighet, Markus, Gamle Aker og Lovisenberg skulle slås sammen og kalles Sentrum og St. Hanshaugen. Samtidig ble Markus kirke fristilt, og senere samme år ble det meldt at en pinsemenighet skulle leie kirkelokalet på Sankthanshaugen. Sognet er siden delt igjen mellom Oslo domkirke sogn og St. Hanshaugen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravplassetaten henviser til Nordre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke fra 2002 er en av Oslos nyeste kirker, men har sin unge alder til tross allerede oppnådd klassikerstatus og innkassert en rekke arkitekturpriser. Suksessen har imidlertid ikke kommet uten motstand. Arkitekter er Jensen & Skodvin, som består av (eller har navn etter) Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, skjønt etter medieomtalen å dømme er Jensen hovedarkitekt. Kirkelig kulturverksted har vært kunstnerisk koordinator.

Kirken ligger innimellom furutrær på en avlang kolle langs en avstikker fra Mortensrudveien, litt unna T-bane, kjøpesenter og boligfelt. Formelt sett er det en langkirke med et frittstående klokketårn (kampanile) og med menighetshus på den andre siden av en liten plass (nedenfor kirkebakken, om man vil). Disse formalitetene til tross er det ingen tvil om at vi har med et moderne (eller postmoderne) byggverk å gjøre, som utvilsomt glir godt inn i landskapet. Ukonvensjonelt, men likevel uanstrengt er én karakteristikk jeg har sett, og kontrasten mellom moderne formspråk og det at visse formaliteter er overholdt, fremheves gjerne i omtaler.

Mortensrud kirke
Mortensrud kirke
Menighetshus
Kontordør

Undertegnede kjenner kirkens indre bare fra bilder og omtaler, så leserne skal spares for karakteristikker av det fra min side. I stedet vil jeg peke på noen kilder til informasjon om det (utover det å besøke stedet, da).

Kunsthistorie.com har en relativt omfattende beskrivelse av kirken og dessuten pekere til en rekke andre nettsteder med omtaler av den og stoff i tilknytning til den. Kirkelig fellesråd hadde tidligere en god del stoff om kirken, inkludert en PDF-brosjyre, men systemet er lagt om, og ikke alt har kommet med ennå. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder. Enda bedre inntrykk av interiøret får man imidlertid hos Google.

Den som vil vite mer, bør lese artikkelen om kirken i sjette bind av «Kirker i Norge», som bør finnes på ethvert bibliotek.

Ellers meldes det i Nordstrands blad at forfallet allerede har satt inn.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård.

Mortensrud og Klemetsrud menigheter ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016 og har administrasjon ved Mortensrud kirke. Sognet omfatter også Bjørndal kirke, som enn så lenge har en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Maridalen kirke

Maridalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det vi nå kaller Maridalen kirke, ble opprinnelig oppført som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Dette er like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, ved krysset med Kallerudveien og Greveveien. Som arkitekt krediterer Kirkesøk Harald Bødtker, som var kommunearkitekt i Aker.

Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Grefsen sogn, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet. Denne menigheten ser ut til å ha et visst administrativt samarbeid med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt). Kirken har 135 sitteplasser. Orienteringen er fra sør til nord.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor inngangen, ogkorets gulv er hevet to trinn over skipets. Koret har tønnehvelv og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Prekestolen står i koråpningens høyrekant (øst). Alterbildet forestiller Jesus i Getsemane og er malt i kopi etter et bilde (i Riverside church i New York) av Heinrich Hofmann.

Undersøkt litteratur har ingen konkret informasjon om døpefonten utover at den som inventaret ellers skal være finansiert av Aker kommune. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Norsk orgelregister (og annen litteratur) sier ingenting om orgel, og noe slikt er heller ikke avbildet på Kirkesøk.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og til urnegraver på Nordre gravlund.

Maridalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden