Manglerud kirke

Manglerud kirke

Bakgrunn
Manglerud kirke ligger like ved Manglerud T-banestasjon og Manglerud senter, ikke langt fra Ryenkrysset i Oslo. Menigheten ble formelt utskilt fra Østre Aker i 1959, men hadde nok fungert noen år før det, for i 1946 fikk de seg et tømret menighetshus etter å ha fått avslag på søknad om byggebidrag til kirke fra kommunen. Dette huset ble kirkeviet i 1953.

Kirkebygg
Kirken vi nå ser, ble planlagt og bygget som arbeidskirke, tegnet av Carl Corwin (som vi ellers kjenner fra bl.a. Bredtvet kirke og fra Mariakirken på Lillehammer). Den ble innviet den 8. desember 1963.

Kirken har et hovedbygg med bratt, skifertekket saltak som går nesten ned til bakken (nærmest naustformet) og en sidefløy med menighetssal, dåpssakristi, kontorer og ungdomsrom. Det høye klokketårnet er frittstående. Kirkerommet har ifølge Kirkesøk 310 plasser, menighetssalen sies i litteraturen å ha 200, og det er 50 plasser i et lite kapell.

Interiør og inventar
Korvinduet er 15 meter høyt og har glassmalerier av Sigurd Winge med tittelen Kristus — fra lidelse til seier. Dette fungerer som alterbilde. Døpefont, prekestol og lysarmatur er arkitektens verk, og det henger to tepper knyttet av Else Poulsson i koret. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1964 og tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. Google har panoramabilder der man får et bedre inntrykk av kirkerommet.

Utvikling
Det var lenge meldt om problemer ved Manglerud kirke, blant annet betong som løsnet fra fasaden. Gravferdsetaten meldte i en årsberetning at arbeidet med rehabilitering kom i gang sommeren 2008 og var forventet ferdig sommeren 2009, men det tok litt lengre tid. Siden er imidlertid kirken pakket ut igjen. De siste par årene (2015–16) har kirkens tak vært utnyttet til plantedyrking som redningsaksjon for bier og humler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Klemetesrud og Alfaset samt urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring. Det fikk nytt alter i 2016.

Presternes kirke
I begynnelsen hadde kirken barokkinventaret fra Oslo domkirke. Foto: Narve Skarpmoen, trolig litt før 1930. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Inventar
Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850, men da domkirken ble restaurert, ble det tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk rykte på seg for å være «Kirken som aldri blir ferdig».

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985–86. Foran dette er en kalvariegruppe skåret av Audun Bødtker etter utkast av Rigmor von Hanno, ifølge kirkeleksikonet. Prekestolen sies å være laget av Bødtker og døpefonten av von Hanno (skjønt «Oslos kirker» krediterer Bødtker for den også, og det som står i forskjellige oppslag, må trolig tas med en klype salt).

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister tidfester det til 1965. Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerte imidlertid lenge lokaler ved Majorstuen kirke, som det fremgikk av et dørskilt for få år siden.

I den senere tid
Kirken ble restaurert i 2009, og i 2011 fikk den et kontortilbygg på nordsiden og ble tilrettelagt for bevegelseshemmede. Menigheten er slått sammen med Bakkehaugen og Vestre Aker, og i 2015 ble Majorstuen kirke tatt i bruk av pinsemenigheten Filadelfiakirken, som leier lokalet av Oslo kirkelige fellesråd. Ved den anledning ble de fleste av benkene fjernet.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke

Bakgrunn
Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Kirkebygg
Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri (med rosevindu) innenfor inngangen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og i korveggen er tre glassmalerier av Maria Vigeland som fungerer som blikkfang istedenfor altertavle. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter.

Utvikling
Etter en omorganisering ble fem tidligere sogn (Lovisenberg, Markus, Gamle Aker, Trefoldighet og Domkirken) slått sammen til ett stort sogn kalt Sentrum og St. Hanshaugen, idet Markus gikk ut av bruk som sognekirke. Senere er dette delt opp, slik at St. Hanshaugen sogn omfatter kirkene Gamle Aker og Lovisenberg. Det har til tider vært antydet at leieforholdet kan bli sagt opp og Lovisenberg utgå som sognekirke, men per primo 2021 ser den fortsatt ut til å være i bruk.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lovisenberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ljan kirke

Ljan kirke

Bakgrunn
Da Nordstrand sogn ble utskilt fra Østre Aker, ble det samtidig avsatt penger til bygging av kirke på Ljan, som i begynnelsen ble titulert som kapell. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres på Skredderjordet, en gave fra godseier Ingier, men tomten ble solgt og den nåværende tomten Furumoen innkjøpt for pengene. Kirken ble innviet den 10. april 1932 og ligger altså innhyllet av furutrær på en kolle på vestsiden av Herregårdsveien. Det er senere bygget menighetshus like nedenfor.

Kirkebygg
Arkitekt var Olav Olson og byggmester Johan L. Vister. Stilen er nyromansk og middelalderinspirert. Her er det ingen lefling med modernisme. Vi snakker om en relativt liten langkirke i stein. Antallet sitteplasser oppgis til 180 på Kirkesøk. Kirken har tårn ved inngangen. Koret er noe smalere og kortere enn kirkerommet, og bygget er avsluttet med apsis. Det har to sakristier. Taket er tekket med kobberplater.

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Trygve Dammen og Anthon Røvik har gjort treskjærerarbeid her. Dammen står bak for prekestol og døpefont. Sistnevnte kalles iblant et dåpsalter og har en treskulptur på en brakett samt baldakin, mens en annen treskulptur som bærer døpefatet. Dammen har også skåret treskulpturer på bjelkene i taket, mens Røvik sies å ha skåret ut søylekapitelene i kirken.

Det er glassmalerier i alle vinduene. De er komponert av Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G.A. Larsen. Smijernsarbeider i vinduene samt alterring er av Karl Bilgrei. Et krusifiks over hovedinngangen er av Halfdan Davidsen. Votivskipet, barken «Andreas», er bygget av Erling Magnus Holthe. Krufisikset over inngangsdøren er ifølge jubileumsboken en gave fra ingeniør Christen Segelcke, som sies å ha utført det selv. (Det sies at det er feil når byleksikonet tilskriver det Halfdan Davidsen, noe som har spredt seg til mange andre steder.) Segelcke har muligens også skåret krusifikset over korbuen. Det står mer om utsmykningen i jubileumsboken. Det er ellers interessant å merke seg at Strømmen kirke, som også er i nygammel stil, ble tegnet av samme arkitekt og bygget noen få år tidligere. Også der deltok Trygve Dammen, Rolf Klemetsrud og Anthon Røvik i utsmykningen.

Orgelet er ifølge Norsk kirkeleksikon fra 1932, og etter Norsk orgelregister å dømme dreier det seg om et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud og Nordstrand.

Kilder og videre lesning:

Tekst: © Jan-Tore Egge.
Bilder: © Jan-Tore Egge (eksteriørbilder) og © Sofie Railo (interiørbilder).

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lilleborg kirke

Lilleborg kirke

Bakgrunn
Lilleborg menighet ble utskilt fra den raskt voksende Sagene menighet allerede i 1916, men det tok hele femti år før den nåværende kirken stod klar, flere år etter nabokirken Torshov, hvis menighet er fra 1930. Som for Torshov foregikk kirkelige handlinger lenge i Holsts gate 3. Lokalet ble bygget som forenings- og festivitetslokaler i 1896, ble senere varieté- og teaterlokale under navnet Nordre Teater (bl.a. skildret av Oskar Braaten) og ble fra 1905 leid ut til vekkelsesmøter. Kristiania Indremisjon kjøpte det i 1907 og kalte det Emmaus. Så var det interimskirke for Lilleborg menighet fra 1. januar 1917 og til kirken stod ferdig i 1966 (og periodevis også for Torshov).

Kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 13. november 1966. Det er 410 sitteplasser i selve kirkerommet og 216 i den tilstøtende menighetssalen. Materialet er betong og tegl, og selve kirkeskipet har rektangulær form og bratt saltak. Kirken har adresse og hovedinngang i Oskar Braatens gate.

Inventar
Altertavlen, med motivet Kristus og verden, er malt av Olav Strømme. Glassmalerier ved døpefonten og på langveggen er laget av Finn Christensen. Det er også en glassmalerifrise (på langveggene og fondveggen) av Kjell Pahr-Iversen. Prekestol og døpefont er i betong og tegnet av arkitekten, og dåpsfatet er i glass fra Hadeland glassverk. Orgelet — fra 1981, men gjennomgått i 2012 — kommer fra Åkerman & Lund. Kirken har frittstående klokketårn tett inntil kirken med tre klokker.

Utvikling
Taket ble tekket om sommeren 2014. Som ledd i en omfattende omorganiseringsprosess i kirken i Oslo er menigheten slått sammen med Torshov, men både Torshov og Lilleborg kirke har fortsatt vært brukt som sognekirker. I 2018 meldte imidlertid NRK at Lilleborg kirke ville bli fristilt, hvilket betyr at Torshov overtar rollen som sognekirke fra Lilleborg. Ifølge menigheten selv driftes kirken fra 2021 av Det norske misjonsselskap.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lilleborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laurentiuskirken (Oslo)

St. Hallvards hjem

For ordens skyld: Bildet viser ikke Laurentiuskirken, men St. Halvardshjemmet (i St. Halvards gate 28), der Kirkens bymisjon drev sykehjem inntil 2017.

Laurentiuskirken eller Lavranskirken er omtalt i Håkon Håkonssons sagas skildring av slaget i Oslo i 1240, der det fortelles at Olav fra Vigdeild (en av hertug Skules menn) søkte tilflukt i kirken på flukt ut av byen og mot Martestokker etter slaget.

Det er ikke funnet rester etter kirken ved utgravninger, men funn av 14 skjeletter rundt St. Halvards gate 28 og 33 antas å stedfeste kirkegården. Dette er ca. 250 meter øst for Hallvardskatedralen, i utkanten av eller like utenfor datidens by. I tilknytning til kirken skal det ha ligget et hospital (nevnt første gang på siste halvdel av 1200-tallet) som senere flyttet inn i det fransiskanerklosteret som etter reformasjonen ble til Oslo Hospital. Funn av lepra på nevnte skjeletter tyder på at det dreide seg om et hospital for spedalske.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lambertseter kirke

Lambertseter kirke

Bakgrunn
Lambertseter kirke ligger i Langbølgen 33 i Oslo, på en liten granittknaus et lite stykke sør for Lambertseter senter. Det er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille. Lambertseter var blitt småkirkemenighet i 1955 og hadde da fått en interimskirke, som i 1966 flyttet til Hauketo-Prinsdal, der den brant i 1992. Lambertseter ble egen menighet i 1959, utskilt fra Nordstrand og Bekkelaget.

Byggekomiteen ble nedsatt i 1961, og Hille ble engasjert som arkitekt. Byggetillatelse forelå imidlertid først i 1964, og grunnstein ble nedlagt samme år. Den ferdige kirken ble innviet av biskopen den 15. mai 1966.

Kirkebygg
Kirken er oppført i armert betong og fasadene forblendet med rød tegl. Kirken har flate tak og frittstående klokketårn. Kirkeformen er sammensatt. Kirkerommet og menighetssalen har til sammen 400 sitteplasser, og bygget huser også rom for en rekke andre funksjoner. Ved siden av kirken ligger sogneprestboligen — også den med røde teglfasader og flatt tak.

Intertiør og inventar
Kirkerommet er som selve bygget preget av rød tegl, og både prekestolen og døpefonten er av tegl. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen er utført i messing og rustfritt stål av Finn Christensen. Den blir belyst av dagslys gjennom spalter i korveggen. Korvinduet har sandblåst utsmykning av Tor Lindrupsen. Denne kan beskues på kunstnerens eget nettsted.

Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverkstad på Hareid. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørndal kirke

Det skal ha vært arbeidet for kirke på Bjørndal i Oslo siden 1980-årene.

I november 2014 ble gatekapellet utenfor Oslo domkirke flyttet til Bjørndal, der det skal brukes som interimskirke inntil permanent kirke blir oppført.

Interimskirken ble vigslet søndag 8. mars 2015. Sognet er felles med Klemetsrud og Mortensrud. Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klemetsrud kirke

Klemetsrud kirke

Kirkebygg
Klemetsrud kirke befinner seg i Oslos sørøstre utkant. Det er en hvitmalt langkirke i tre innviet den 3. september 1933. Arkitekter var Herman M. Backer og Einar Engelstad (som overtok etter Backers død), og byggmester var Martin Olsen. Kirken har 130 sitteplasser. Den er tradisjonell i formen, med en karakteristisk kuppel på tårnet.

Inventar
Prekestol og alter samt stolene i koret er skåret av Anthon Røvik. Alterbildet er malt av Olaf Willums, lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Motivet er fra julenatten i stallen. Også døpefonten i tre er laget til åpningen. Orgelet har åtte stemmer og er fra J.H. Jørgensen fra 1933. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Restaurering
Kirken ble restaurert i 1982, da tilbygg med menighetssal, kapell og bårehus (tegnet av Rolf Christian Krognes) ble åpnet. Her er det tre blyglassvinduer av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Kirken var ellers stengt for innvendig oppussing vinteren 2008–2009 og ble gjenåpnet påsken 2009.

Kirkegård
Arealer til kirkegård ble innkjøpt i 1933 (2 da) og 1970-årene (63 da). Likevel ble ikke kirkegården endelig innviet før i 1981. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter og har egne områder for muslimer (tatt i bruk 1998) og for barn som døde i mors liv.

Nyere utvikling
Fra 1. januar 2016 er Klementsrud menighet slått sammen med Mortensrud og har kontorer ved sistnevnte kirke. Den planlagte Bjørndal kirke (enn så lenge en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken) tilhører samme sogn. I 2018 meldte NRK at kirken skulle fristilles. Dette innebærer i så fall at den utgår som vanlig sognekirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kampen kirke

Kampen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kan man litt stilhistorie, er det lett å tidfeste Kampen kirke ganske presist uten å ha lest om den eller sett årstallet over hovedinngangen. Det er åpenbart en nygotisk teglkirke fra siste halvdel av 1800-tallet, og man skal ikke være så veldig dristig for å gjette på 1880-tallet.

Kirken ble innviet i 1882, og arkitekten er den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Den har 550 plasser. Plassen foran kirken heter nå Torbjørn Egners plass. Egner vokste opp på Kampen.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlings høyde gir kirkerommet et visst treskipet preg. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen (egentlig i vest-sørvest).

Altertavlen er laget av Axel Ender. Den viser til Markusevangeliets 16. kapittel, Han er oppstanden, og viser kvinnene som finner graven tom. Dette motivet er brukt i flere altertavler av Ender selv og andre. Første gang er her i Kampen kirke. Deretter brukte Ender det — med noen få avvik i detaljene — i Molde kirke (bildet henger i dag på sideskipets østvegg i Molde domkirke) og i Strømsgodset kirke i Drammen samt i en kirke i Charleston, South Carolina. Dessuten laget han et glassmaleri av motivet til en kirke i Tunbridge Wells i Kent, England. Datteren, Ragnhild Ender, kopierte motivet i Spydeberg kapell, og lokale kunstnere har kopiert det i flere norske og svenske kirker. Motivet er også utgitt som postkort og reproduksjoner i flere land, men det er versjonen fra Molde som er mest kopiert.

Dekorfelt over fire dører har bilder med evangelistsymboler malt av Enevold Thømt i 1913: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har 16 vinduer med glassmalerier (tolv store og seks små) av Peer Lorentz Dahl fra 1989–94. En madonnaskulptur i våpenhuset er laget av Knut Steen i 1992. Orgelet er opprinnelig et August Nilsen-orgel fra 1899 som er restaurert og utvidet flere ganger, senest i 1999.

I tillegg til gudstjenester benyttes kirken til kulturarrangementer. Disse og kirkens utsmykning er beskrevet på kirkens egne nettsider.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden