Stikkord: kyrkje

Romsås kirke

Romsås kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Romsås fikk en midlertidig kirke i tre i 1975, i påvente av at bydelen skulle bli eget sogn. Denne kirken brant i 1986, og den nåværende kirken ble bygget delvis på den gamle grunnmuren. Det er en arbeidskirke i tegl med 300 plasser som ble innviet i 1995. Den har frittstående klokketårn, og arkitekt er Arne Sæther. Stilen beskrives gjerne som postmodernistisk, og bygget kan i grunnen minne litt om skipsverftene på Aker brygge. Hovedinngangen er, uvanlig nok, i øst.

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet og har 220 sitteplasser i form av jærstoler. Alterpartiet i kirken er som et podium, hevet et par trinn over resten av kirkerommet. På hver side av dette står en prekestol (av enkel, moderne type) og en lesepult. Både døpefont og alter er, formodentlig, laget av grefsensyenitt (vanligvis feilaktig kalt grorudgranitt), og nær fondveggen står bl.a. et stort trekors. Av andre gjenstander i kirken kan nevnes en due av Nina Sundbye, og et stort teppe laget av barn ved Svarttjern skole henger over inngangspartiet inne i kirken. Orgelet kommer fra Ryde & Berg i Fredrikstad.

Som ved arbeidskirker flest (eller for den saks skyld kirker flest) er det en rekke forskjellige aktiviteter ved Romsås kirke. For eksempel finner vi både barnekor og speidere her. Det holdes dessuten katolske messer i kirken andre søndag hver måned, og kirken brukes også av en tamilsk baptistmenighet.

Dessverre har det vært store problemer ved Romsås kirke i mange år. Det skyldes at kirken ligger på en gammel søppelfylling, og det later til at fundamenteringen er for dårlig. Akers Avis/Groruddalen skrev tidlig i 2005 at grunnmuren smuldrer opp, fasaden slår sprekker, veggene sklir fra hverandre og gulvet synker, og at det er store problemer med med mugg og råte innvendig samt maurproblemer. Tre kvart år senere var tonen fortsatt desperat. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd i saken, men konstaterer at boken «Oslos kirker», som kom ut i ny utgave i 2007, også fastslo at det var problemer. Da bildene her ble tatt i 2009, stod det en lift utenfor hovedinngangen, uten at det er kjent om det har noe med denne saken å gjøre.

I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet til ett sogn med navnet Grorud.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård veed kirken.

Sørfra
Vestfra
Klokketårn

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røa kirke

Røa kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røa kirke omtales iblant som en funkisbasilika, og funkis stemmer, men basilika er å gå litt langt. Det er tilsynelatende en teglkirke, men inni er det armert betong. Kirken ble tegnet av kommunearkitekten i Aker, Georg Greve, og innviet den 12. november 1939 av biskop Eivind Berggrav med kong Haakon VII til stede. Røa menighet ble for øvrig utskilt fra Ullern først i 1957. Et tilbygg (kontorfløy i nord) er fra 1968.

Kirken har 300 plasser, men dette kan økes til 500 ved åpning av skyvedører til menighetssalen. En slags tidlig arbeidskirke, altså, og anlegget omfatter også kontorer, en fløy med kirketjenerbolig og barnehage. Det er et (nesten) frittstående klokketårn, altså en kampanile.

Interiør og inventar
Prekestol og døpefont er like gamle som kirken, i likhet med Bernhard Greves glassmaleri i korvinduet, som erstatter alterbildet og bærer tittelen «Kristus etter oppstandelsen». I vestvinduet over orgelet er et rundt glassmaleri som viser Marias bebudelse. Kirkerommet ble av noen oppfattet som for nakent, og Finn Krafft fikk i oppdrag å male fondveggen rundt glassmaleriet. Hans blå veggdekorasjon med greske kors ble avdekket i oktober 1964. I kirken finner vi ellers et veggteppe av Kristin Sommerfelt fra 1984 og to malierier av Lagertha Munthe.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel fra 1955, men fikk i 2005 et nytt orgel fra Ryde & Berg. De tre kirkeklokkene (1939) er fra Olsen Nauen.

22. april 1992 — midt i den verste kirkebrannperioden — ble Røa kirke påtent, men brannvesenet kom i tide og klarte å slukke før brannen grep om seg.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Voksen kirkegård benyttes.

Røa kirke
Røa kirke
Inngangsparti
Røa kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn
Til tross for Rødtvet-navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien. Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Kirken ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Kirkebygg
Rødtvet kirke er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen. Det står et frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen (kreditert P. Solemdal i kirkeleksikonet) og lesepulten på hver sin side. Døpefonten sies å være tegnet av arkitekten. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Litteraturen vil ha det til at kirken har to vinduer med glassmalerier. Det eneste vi har sett avbildet, er det i sørveggen bak orgelgalleriet. Dette forestiller ifølge Wikipedia en engel som trøster Jesus etter hans førti dagers faste i ørkenen (jf. Matt 4, 1–11, Mark 1, 12–13 og Luk 4, 1–13), og Wikipedia krediterer Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Ifølge Oslo byleksikon og boken «Oslos kirker» står Nystedt Stoltenberg bak et glassmaleri hvis motiv ikke er omtalt, mens et glassmaleri på galleriet ved sørveggen (det som er lenket til her) sies å være laget av E. Kristiansen i 1928, jf. kirkeleksikonet, og motivet sies å være Jesu kamp i Getsemane. Vi kan vel si at det dreier seg om engelen som trøster Jesus i Getsemane før han tas til fange, jf. Luk 22, 43. Dette bildet ser faktisk ut til å være signert av Karl Kristiansen (se venstre hjørne nederst), og vi tror det dreier seg om et av de glassmaleriene han i sin tid laget for Pipervikskirken. Hvor Veslemøy Nystedt Stoltenberg kommer inn i bildet, synes usikkert, men vi mottar gjerne tips om det.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Rødtvet kirke
Rødtvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sagene kirke

Sagene kirke

Bakgrunn
Sagene menighet ble opprettet i 1880, da den ble utskilt fra Vestre Aker og fikk et lite tillegg fra Gamle Aker menighet. Før kirken ble bygget, holdt menigheten til i Effata bedehus i Maridalsveien. Arkitektkonkurranse ble avholdt i 1887–88, og kirken ble oppført i 1888–91 og innviet av biskopet den 23. desember 1891. Arkitekt var Christian Fürst, som også stod bak Trefoldighetskirken i Arendal. Antallet sitteplasser var opprinnelig ca. 800, men er redusert til rundt 600. Kirken har gallerier.

Dette er en av Oslos mest særpregede og avholdte kirker, en nygotisk kirke som likevel skiller seg ut fra byens andre nygotiske kirker i både fremtreden og form. Den er et landemerke i et byrom som egentlig dreier seg om den. Ikke uten grunn er den blitt kalt Nordkantens katedral.

Østfra
Fra parken
Søndre tverrskip

Kirkebygg
Formelt sett har vi med en korskirke å gjøre, men kirken er innredet som en langkirke. For øvrig er tverrskipene ikke så lange, og tverrskipenes gallerier samt det at hjørnene i krysset er kuttet på skrå (45 graders vinkler), bidrar også til å gi noe av sentralkirkens romfølelse. Mens andre nygotiske kirker som Uranienborg og Kampen har tårn over hovedinngangen, har denne sentraltårn. I tillegg har den fire mindre tårn. Materialet er rød teglstein, med brunglasert dekorstein i striper i fasaden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet
Orgel

Inventar
Altertavlen har en kopi av maleriet i altertavlen i domkirken i Antwerpen i Belgia, Nedtagelsen fra korset av Rubens, her malt av Christen Brun. Kirken har en rekke glassmalerier, ikke minst et stort rosevindu på gavlen over hovedinngangen i vest. Glassmaleriene ble tegnet av Sigurd Nilsen og utført av glassmester G.A. Larsen i 1906.

Prekestolen, fra 1890, er åttekantet og i furu. Fra samme år er døpefonten i granitt etter forbilde fra middelalderen. Den er formet som et beger. Ved kortrappen er en dåpsfreske av Carsten Lien med duen, symbolet på Den hellige ånd (1919; restaurert 1959).

Kirken har det som visstnok er landets eneste gjenværende Hollenbach-orgel, fra 1891 og med 35 stemmer (opprinnelig 18; utvidet og reparert av J.H. Jørgensen i 1956 samt i 1980). De tre klokkene er støpt hos Albert Bierling i Dresden i 1891, hvorav den største henger i nordre vesttårn.

Det er for øvrig mange lekre detaljer å merke seg når det gjelder struktur, materialbruk og gjennomføring. Kirken ble grundig pusset opp innvendig i 1956 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef i samarbeid med byarkitekt P.D. Hofflund. Best inntrykk av interiøret får man naturligvis ved å besøke kirken og nest best ved Google-bilder.

Hussopp og rehabilitering
Sagene kirke fikk en stund mye medieomtale pga. en konflikt med organisten. Senere har det vært et annet problem: Kirken ble stengt i 2005 pga. hussopp i taket. Taket ble restaurert, men under arbeidene ble det avdekket stadig mer. NRK har en liten filmreportasje fra dette. I mellomtiden ble kapellet på Nordre gravlund brukt. Kirken var først planlagt gjenåpnet julen 2007, men dette ble utsatt en rekke ganger. Høsten 2009 ble det meldt at hovedentreprenøren var konkurs. Først den 10. oktober 2010 ble kirken gjenåpnet, og det finnes et lite NRK-klipp om det også. Ved ny fotografering i april 2011 var det fortsatt tegn til anleggsarbeider utenfor kirken, men i september samme år var det bare et par gjerder igjen. Det er åpen kirke på flere ukedager.

Sagene sogn og menighet er slått sammen med Iladalen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men Nordre gravlund er ikke langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sinsen kirke

Sinsen kirke

Bakgrunn
Sinsen kirke ligger ved krysset Sinsenveien/Lørenveien i Oslo. Den er tegnet av Turid og Kristen Bernhoff Evensen og ble innviet den 7. november 1971. Sinsen menighet var blitt opprettet allerede i 1957 (utskilt fra Østre Aker og Grefsen), og Sinsen kapell (oppført 1939 på initiativ fra Oslo Indremisjon) ble brukt til kirken stod klar. Det tidligere kapellet er nå Sinsen kulturhus.

Kirkebygg
Sinsen kirke er en arbeidskirke i betong. I tårnkonstruksjonen finnes også kontorer og hybler. I selve kirkerommet er det 300 sitteplasser. Dette kan utvides med menighetssal, våpenhus og sakristi til ca. 1000. Ellers inneholder bygget også møtesal, foreningsrom, diverse aktivitetsrom og kjøkken. Det drives også barnehage i tilknytning til kirken.

Inventar
Alterutsmykningen er 4,5 meter høy og skåret i tre av Torvald Moseid. Den fremstiller den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestol og døpefont er begge i tre og fra 1971. Kirketekstiler er gitt i gave fra kirkeringene. Kildene komtaler ellers altertavle av Per Vigeland, overtatt fra kapellet i likhet med noe annet inventar. Orgelet er fra Brødrene Torkildsen og kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Grefsen kirkegård benyttes.

Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirkes barnehage
Sinsen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skøyen kirke

Skøyen kirke

Bakgrunn
Nederst i Skøyenveien ligger denne arbeidskirken fra 1989. Oslo småkirkeforening byttet til seg tomten etter at Piperviken småkirke ble revet i 1959, men det tok en stund før Skøyen ble grunnlagt som eget sogn. Grunnsteinen ble nedlagt i mai 1988, og kirken ble innviet av biskop Aarflot den 29. januar 1989. Kirken er tegnet av Hille Melbye Arkitekter.

Kirkebygg
Kirken er en relativt lav teglsteinsbygning med slakt saltak og sidestilt tårn. Det kan se ut til at den er bygget for ikke å dominere nabolaget. Kirkerommet har knapt 200 plasser, mens det er 500 plasser i hele bygget, som ellers har rom for ulike aktiviteter: menighetssal, kirkestue, kontorer, speiderlokaler, barnehage og ungdomsrom.

Interiør og inventar
Kirken har to glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Det dreier seg om Treenighetsrosen over alteret på fondveggen og et vindu med en helligåndsdue på sideveggen. Orgelet ble bygget av den svenske orgelbyggeren Knut Kaliff i 1990. To kirkeklokker og et klokkespill med 16 klokker kommer fra Olsen Nauen. Undersøkt litteratur sier intet om prekestolen og døpefonten. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken, men Vestre gravlund er ikke langt unna.

Skøyen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slottskapellet

Slottskapellet
Foto: Anders Beer Wilse (1926), fra Wikimedia Commons. Altertavlen er siden byttet ut.

Det kongelige slottskapell er i Slottets nordfløy. Det er naturlig nok tegnet av Linstow, akkurat som Slottet. Karl Johan — som slott med kapell er bygget for — døde i 1844 og rakk ikke å se slottet eller kapellet ferdig. Riktignok bærer kapellets kongelosje Karl Johans monogram og årstallet 1843 (25-årsjubileet for hans tid på tronen), men kapellet var ikke ferdig før utgangen av 1844, og slottet ble innviet i 1849.

For videre beskrivelse henvises til Slottets egne nettsider.

Slottskapellet er med i Slottets omvisningsprogram om sommeren, og det er nok den beste anledning for folk flest til å ta kapellet i nærmere øyesyn. Det er også enkelte konserter her i regi av Oslo kammermusikkfestival.

Det er ikke gravplass her.

Annen omtale:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sofienberg kirke

Sofienberg kirke

Bakgrunn
Paulus menighet ble opprettet ved kgl.res. av 10.7.1874. Kirken i Sofienbergparken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 5. oktober 1877 som sognekirke for denne menigheten. Senere ble sognet delt i Paulus og Petrus, og Paulus-navnet ble gitt til den kirken som ble oppført ved Birkelunden og innviet i 1892. Kirken i Sofienbergparken bar navnet Petrus kirke helt til den fikk dagens navn i 1962. I 2015 ble menigheten igjen slått sammen med Paulus menighet, nå under navnet Paulus og Sofienberg. I 2018 ble det meldt at Sofienberg som en av fem kirker ville bli fristilt og tatt ut av bruk som sognekirke. I april 2024 meldte menigheten at Sparebankstiftelsen bevilget 23 millioner kroner til utvikling av kirken som kulturhus for barn og unge.

Mot hovedinngangen
Vestfra
I høstlys

Kirkebygg
Sofienberg kirke er en treskipet langkirke i tegl. Den har hovedinngang i sør-sørvest, i pakt med terrenget i parken. Opprinnelig skal det ha vært nesten 1000 plasser i kirken. I dag er det ifølge byleksikonet ca. 500 (mens Kirkesøk sier 600).

Hovedinngang
Rullestolinngang
Til orientering

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret er polygonalt avsluttet og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra skipet (kirkegulvet).

Inventar
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Otto Sinding i 1879. I korets skråvegger på hver side av tavlen er store vinduer med glassmaleri av Enevold Thømt fra 1916. De forestiller Jesu fødsel og Kristi oppstandelse. Nær taket på hver sidevegg er tre mindre vinduer med glassmalerier, og også vinduene i skipets sørøstvegg har glassmalerier (fra 1920) av Thømt, med scener fra Peters liv. Alle disse var gaver fra Freia, som har sin fabrikk like i nærheten. Over hovedinngangen er et vindu med glassmaleri av Maria Vigeland fra 1951.

Kirkens første orgel var et 16 stemmers Rieger-orgel. Så overtok man det 25 år gamle Jørgensen-orgelet fra Gamle Aker kirke, som ble istandsatt av Jørgensen og innviet i 1953. Dette beskrives i boken «Oslos kirker» som «et av Oslos beste», men sies på 2000-tallet å ha vært i dårlig stand. Det har vært innsamlingsaksjon for å skaffe midler til orgel, og nytt orgel ble innviet i 2014. Det er bygget av selskapet Hermann Eule i Bautzen og har 44 stemmer (tre manualer/pedal). Orgelet er tilpasset til det gamle Rieger-prospektet, og det finnes et konsertopptak med det her. Kirken later til å være en populær konsertarena med god akustikk.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1877. Undersøkt litteratur har ingen informasjon om døpefonten.

Kirkegård og omgivelser
Parken var kirkegård fra 1858. Mot slutten av århundret ble det fremmet kritikk mot å ha en gravplass sentralt i et folkerikt strøk. Bystyret vedtok i 1918 enstemmig å nedlegge den delen av kirkegården som er vest for Rathkes gate, og gjerdet ble fjernet allerede to år senere, mens fredningstiden på 40 år betydde at man ikke kunne gjøre noe med resten på en god stund. Den østlige delen ble nedlagt i 1931. På nordsiden av kirken er det en jødisk gravlund fra 1869 (første begravelse 1885). Den ble nedlagt i 1917 og er nå fredet.

Sofienberg kirkegård
Tidligere var det kirkegård i Sofienbergparken. Foto: Inger Marie Munch, fra Oslo museums samling i Digitalt museum.

Det er menighetshus i Helgesens gate 64, i en bygning som ble oppført som barneasyl i 1907 etter tegninger av Halfdan Berle. Byens etiopisk-ortodokse menighet holdt gudstjenester der før de fikk lokale i Gamlebyen gravkapell (og senere i Gamlebyen menighetshus).

Jødisk kirkegård
Tidligere kirkegårdsport
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stovner kirke

Stovner kirke

Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, tegnet av Harald Hille og innviet 16. desember 1979. Den har 210 plasser i kirkerommet og 250 i menighetssalen. Videre har den kirkestue og dåpsrom møblert for hhv. 40 og 60 personer. Skyvedører gjør at disse rommene kan slås sammen. Det finnes også et kirketorg (vestibyle) for selskapelig samvær. Eiendommen ble gitt til kirkeformål av Martin Fossum allerede i 1951. Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra Høybråten. I 2012 ble menigheten slått sammen med Høybråten og Fossum til et sogn som bærer alle de tre kirkenes navn. Det gjenstår å se hva følgene blir når det gjelder bruk som sognekirker.

Kirkens alterbilde har form av et bronserelieff som viser Kristi himmelfart, laget av Nina Sundbye i 1979. Det er å finne et stykke opp på fondveggen bak alteret. Prekestolen og døpefonten, begge av tre, er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med stoler. Tre veggtepper av Rigmor Bové er fra 1993. Kirkens orgel er fra 1981 og ble bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden. De to kirkeklokkene er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi og henger i et frittstående tårn.

Det er ikke egen kirkegård her. Kirkegården på Høybråten benyttes.

Klokketårn
Kors på veggen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell ligger i et boligområde i Skøyenåsen, vest for Godlia T-banestasjon. Kapellet eies og drives i et sameie mellom Oppsal menighet og Normisjon.

Det er en kvadratisk trebygning med pyramidetak og et lite klokketårn (takrytter) på toppen. Arkitekt er Elisabet Fidjestøl, og kapellet ble innviet den 19. oktober 1980. Det har 250 sitteplasser (hvorav 180 i selve kirkerommet). I kjelleren er det kirkestue og bomberom, og det leies ut til en barnehage.

Mest kjent av inventaret her er glassmalerier og krusifiks malt av Ingjerd Pettersen-Hagh, som også har laget et krusifiks til kapellet. Kirken sies å ha et digitalt Allen-orgel og en klokke fra Olsen Nauen.

Det er ikke gravplass her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden