Stikkord: kyrkje

Vålerengen kirke

Vålerengen kirke

Bakgrunn
Vålerengen kirke tilhører — sammen med Grorud kirke, Fagerborg kirke og Frogner kirke — en gruppe av natursteinkirker i Oslo fra rundt forrige århundreskifte som markerer et oppbrudd fra tradisjonen med nygotiske kirker, og der man også brøt opp forventede symmetrier. I denne kirken er faktisk inngangspartiet i øst (vis-à-vis Vålerenga skole) og apsis i vest, og tårnet er plassert ved siden av apsis. Inngangspartiet (våpenhuset) ser utenfra ut som et kor, så hadde det ikke vært for apsen i vest, ville en intetanende person ha trodd at orienteringen gikk i motsatt retning.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen, som vant førstepremie i en arkitektkonkurranse i 1893. Jürgensen trakk seg senere, så Sinding-Larsen ble utførende arkitekt. Hovedmaterialet i kirken er iddefjordsgranitt, men det er også brukt en rekke andre materialer, såsom amfibolitt i grunnmuren, kleberstein (fra Lygra i Lindås) i innrammingen av dører og vinduer samt i tårnet, grefsensyenitt i trappetrinn og trondhjemitt i trappevanger.

Kirken ble innviet den 10. oktober 1902. Den fikk blant annet fresker og glassmalerier av Emanuel Vigeland utført i 1905-07. Det fortelles at Vigeland brukte levende modeller, og at flere av samtidens presteansikter var å gjenfinne i disippelflokken. Det ble også satt inn noen små glassmalerier i nordveggen i 1915.

Brann og rehabilitering, inventar
Kirken brant den 18. september i 1979. Brannen startet idet blikkenslagere skulle reparere taket, og inventaret samt fresker og glassmalerier gikk tapt i (bortsett fra enkelte fragmenter av glassmalerier, som er restaurert). Det ytre steinskallet stod igjen, men også steinen er rapportert å ha tatt skade, og skolen vis-à-vis kirken tok også fyr.

Kirken ble gjenoppbygget etter arkitekt Asbjørn Steins anvisninger og innviet på ny den 2. desember 1984. Planløsningen ble da endret noe. For eksempel ble det tidligere koret fradelt kirkerommet og innredet i tre etasjer med menighetssal, kirkestue og orgelgalleri samt kontorer. Det er ungdomsrom i kjelleren. Ny innredning kom bl.a. i form av glassmalerier av Håkon Bleken med motiver fra det nye og gamle testamente, utført i 1986. Et alterkrusifiks ble utført av Boge Berg i 1984. Prekestol og døpefont står arkitekt Stein bak, men døpefatet er fra den gamle kirken fra 1902. I 1998 fikk menighetssalen deponert en halvsirkelformet altertavle av Emmanuel Vigeland med den gode hyrde som motiv. Denne altertavlen hadde hengt i Paulus menighetshus, som ble solgt da.

Kirkerom
Alterparti
Orgel
Mot utgangen
Prekestol
Døpefont
Den gode hyrde
Menighetssal
Korsfestelsen

Orgelet ble laget hos Carsten Lund i Danmark i 1986, og tårnet har et klokkespill med 12 klokker fra Olsen Nauen.

I løpet av interen 2007–2008 begynte det å falle ned kleberstein fra tårnet, og området ble stengt av sikkerhetshensyn. Sommeren 2009 er det åpnet igjen. Siden kleberstein ikke er produsert i Lygra siden 1930-tallet, er erstatningssteinen nødvendigvis fra et annet sted, nærmere bestemt Målselv. Ellers ble det i juni 2009 meldt om forsøk på brannstiftelse.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Sørfra
Apsis i vest
Hjulkors i vest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo sentrum baptistkirke

Baptistkirke 1

Baptismen kom til Norge på midten av 1800-tallet. Første menighet ble grunnlagt i Porsgrunn i 1860. Oslos (eller Kristianias) første ble grunnlagt i 1874, men ble siden oppløst.

Så ble 1. baptistmenighet grunnlagt i 1884. Menigheten kjøpte tomtene i Hausmanns gate 22 og 24 i 1886, og kirken ble innviet i mars 1898. I dag kalles den Oslo sentrum baptistkirke.

Bygget ble tegnet av Marius Finstad Leyell. I dag er kirken omgitt av Elvebakken videregående skole. Bygget har pusset fasade, og et stykke oppe på veggen er kirken navngitt som «Tabernaklet». Kirkesalen er i annen etasje og har gallerier rundt hele kirkerommet. I første etasje er det andre forsamlingsrom og kjøkken, mens det er kontorer og hybler i fjerde etasje.

Det er ca. 120 plasser i kirkesalen og ca. 80 på galleriene. Menigheten hadde opprinnelig 288 medlemmer og har per 2007 ca. 300 medlemmer. Den er tilsluttet Det norske baptistsamfunn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bekkelaget kirke

Bekkelaget kirke

Bekkelaget småkirkemenighet ble utskilt fra Nordstrand i 1913, og en kirkekomité ble nedsatt samme år. Prosessen trakk av forskjellige grunner i langdrag, men tomt ble inkjøpt i 1917, kirken ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker i 1920, grunnstein nedlagt i 1921 og kirken innviet den 27. mai 1923. Kirken ligger i Sandstuveien med flott utsikt over Oslofjorden.

Vi har å gjøre med en hvitkalket langkirke i pusset tegl. Den er nyromansk i stil og har tønnehvelv — i armert betong. Kirken føyer seg etter terrenget og har inngang i nord og kor og apsis i sør. Tårnet er plassert til side for nordgavlen. Har jeg forstått riktig, er det møtesaler på vestsiden av skipet, både i den delen som ser ut som et tverrskip, og mellom dette “tverrskipet” og tårnet. Selve kirken har 420 sitteplasser. Enevold Thømt har planlagt utsmykning og utstyr ned i minste detalj, slik at det fremstår som enhetlig og gjennomført.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Alterbildet er en freske som viser Kristi gjenkomst. Prekestolen står i korbuens venstrekant. Kirken fikk i 1986 et 21 stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson Orgelbyggeri AB. Ellers står det ifølge «Oslos kirker» et Jørgensen-orgel fra 1932 som trenger restaurering, i et sidegalleri. I tårnet henger to kirkeklokker støpt hos det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Bekkelaget urnelund, som omgir kirken, ble innviet i 1937 og er siden blitt utvidet. Muren på urnelunden ble rehabilitert i 2011. I 1958 ble en tyskerbrakke flyttet hit fra Frognerparken og brukt som driftsbygning. I 1970 ble det oppført et menighetshus i et hjørne av urnelunden. Menighetssenteret ble oppført i 2001, ifølge «Bygg uten grenser». I 2009 ble det meldt at urnelunden skulle stenges for uttak av nye graver. Ellers henviser Gravferdsetaten til Klemetsrud og Gamlebyen for vanlige begravelser.

Bekkelaget sogn ble slått sammen med Ormøy med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke

Bakgrunn
Bakkehaugen kirke ligger litt nedenfor Tåsensenteret i Oslo, i Carl Grøndahls vei, en parallellvei til Tåsenveien. Den har en noe uvanlig tilblivelseshistorie: Carl Grøndahl skjenket i 1931 Vestre Aker menighet 160 dekar av Bakkehaugen gårds grunn til oppføring av kirke finansiert ved tomtesalg. En arkitektkonkurranse utlyst i 1938 ble vunnet av Ove Bang, men så ble prosjektet forsinket, blant annet på grunn av krigen. Da bygging igjen ble aktuelt, ble kirken nytegnet av Erling Viksjø, som omarbeidet og forenklet Bangs planer. Bang døde for øvrig i 1942. Kirken ble innviet den 20. desember 1959 av biskop Johannes Smemo.

Kirkebygg
Kirken er oppført i naturbetong og har naustform. Den har en frittstående støpul (klokketårn), og anlegget rommer også kontorer og menighetssal. Det ble utvidet noe i 1994, og kirken fikk nytt kobbertak i 1999. Antallet sitteplasser er 260. Kirken er utsmykket av Kai Fjell og Carl Nesjar.

Kirken er et utpreget barn av sin tid, også i den forstand at den vant bifall. En plakett utenfor kirken forkynner at den er tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for fremragende byggekunst i betong. Ellers får kirkegjengerne også med seg et par salmevers på vei inn i kirken.

Kirken feiret femtiårsjubileum i 2009. I 2014 ble det vedtatt at menigheten skal slås sammen med Majorstuen og Vestre Aker fra 2015. Kirken skal imidlertid fortsatt brukes som sognekirke.

Kirkegård og omgivelser
Bakkehaugen kirke har ikke egen kirkegård. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Voksen kirkegård, Vestre Aker kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Nyheter
I 2018 meldte Nordre Aker budstikke at bispedømmerådet hadde vedtatt å nedlegge kirken, eller å endre bruken fra gudstjenester til utleie og andre arrangementer. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men ved juletider i 2020 skrev mediene om en Viksjø-rebusløype som kirken inngår i. Dette henger formodentlig sammen med at arkitekten også tegnet mye av regjeringskvartalet, deriblant den nylig revne Y-blokken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

American Lutheran Church

American Lutheran Church

Denne amerikanske kirken i Oslo er tilsluttet Evangelical Lutheran Church of America og ligger i et boligstrøk/ambassadestrøk på Frogner. Den har adresse Fritzners gate 15 og ligger i krysset ved Gimle terrasse.

Menigheten ble opprettet i 1958 og holdt i begynnelsen til i leide lokaker. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Methri & Mattson i Northfield i Minnesota og ble innviet 11. oktober 1964. Likevel er året 1963 nevnt på en plakett på selve kirken. På kirkefasaden ut mot krysset henger en kristusfiguer, Christ the King (1967), av Egon Weiner.

Kirken har 400 sitteplasser, og bygget inneholder dessuten the American Center med kontorer, bibliotek og forsamlingslokale. Det er også barnehage i forbindelse med kirken.

Kirken brukes også av den islandske menigheten i Oslo.

Wikimedia Commons har interiørbilder fra kirken. Se f.eks. her, her og her.

Christ the King
Vinduer med glassmosaikker
Stod kirken klar året før innvielsen?
Barnehage

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 160
    Oslo byleksikon
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ørje kirke

Ørje kirke

Ørje kirke ligger i utkanten av Ørje sentrum, på en fjellknaus med E18 i nord og med rådhus, bank m.m. i sør. Tårnet er faktisk i øst og kan ses nede fra bensinstasjonen ved fylkesvei 21. Kirken ble tegnet av Johs. Th. Westbye og ser ut til å ha vært bygget relativt raskt: Grunnsteinsnedleggelse var 22. juni 1931, og kapellet (som det da var) ble innviet allerede den 4. november samme år. Senere er kirkebygget utvidet og ombygget i 1980–81 og på 1990-tallet. Det har nå menighetssal parallelt med kirkerommet, og de to kan skilles med skyvedører (eller muligens foldedører). Huset har også rom for en rekke andre aktiviteter, såsom forskjellig barne- og ungdomsarbeid, og administrasjonen og kirkevergen for kirken i Marker og Rømskog holder til her. En slags arbeidskirke, altså. Selve kirkerommet ble pusset opp i 1996. Kirken har 180 sitteplasser (300 ifølge Kirkesøk, som trolig regner med tilstøtende menighetssal). Ørje ble eget sogn i 1997.

Selve kirken er en langkirke, og blant utstyret kan vi nevne følgende: Altertavlen er malt av Kristofer Sinding-Larsen og avbilder korsfestelsen. Prekestolen står på sørsiden av koråpningen. Den femkantede døpefonten i tre stod ved undertegnedes besøk midt foran koråpningen. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av Olaf Murtnes i 1991. Den synes å ha avløst en tidligere kalkformet font av sement med marmoreringer. Murtnes laget også lesepulten som står i nordkant av koråpningen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont

Undertegnede ble ved besøk fortalt at kirken har digitalt orgel, og det henger da også høyttalere i taket over orgelgalleriet. Eldre omtale nevner et harmonium fra Jakob Knudsen i Bergen, men dette ser altså ut til å ha blitt skiftet ut. Kirken har to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted ved Øymark kirke.

Ørje kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Våler kirke

Våler kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Våler kirke i Kirkebygden i Østfold er en langkirke som antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Kirken var viet til jomfru Maria. Etter auksjonen i 1723 gikk den via et par mellomledd til noen lokale gårdbrukere i 1778 og til kommunen i 1865, Middelalderdelen (skip og kor) er av stein med gavler av tre. Midt på skipets tak er en takrytter, men opprinnelig hang klokkene i en støpul. Det meste av vestmuren ble revet i 1867, da galleriet ble forlenget inn i det nye våpenhusets 2. etasje. Det nåværende sakristiet, som i likhet med våpenhuset er av tre, ble oppført ved samme anledning. Det har to rom. Bygget har hatt setningsskader flere ganger i løpet av sin historie, vinduene er blitt utvidet, og portaler i korets og skipets sørvegg er blitt murt igjen. Det var omfattende istandsettingsarbeider i 1961–63. Kirken har ifølge jubileumsboken 227 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest (med orgel) og langs skipets vindusløse nordvegg. (Både skip og kor fikk en vindusåpning i nordveggen i 1867, men de ble murt igjen i 1961–63.) Korbuen ble utvidet i 1714 og enda mer i 1867. I koret er en klokkerbenk ved sørmuren, mens døpefont med himling står på motsatt side.

Selve alterbordet er fra 1867, og kirken fikk samtidig en ny altertavle der et par figurer fra en altertavle fra 1636 ble innsatt. I sentrum var en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Ved restaureringen på 1960-tallet ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert (ja, delvis rekonstruert) og gjeninnsatt. De to bildene i midten viser nattverden og korsfestelsen (med jomfru Maria og Maria Magdalena), og utenfor dette ser vi figurer av hhv. Aron og Moses og Matteus og Markus. Øverst er den tronende Kristus omgitt av Lukas og Johannes.

Prekestolen har himling og befinner seg i skipets sørøstre hjørne. Den antas å være skåret av Knud billedsnider i 1630-årene. Stolen har blant annet utskårne evangelistfigurer og bibelsitater på latin. Den hviler på en søyle som er utførmet som en mannsfigur (Samson). Prekestolen ble restaurert i 1963, og himlingen ble delvis rekonstruert etter at den var blitt fjernet i 1867.

Døpefonten er av tre og ble skåret i 1697. Den har føtter som minner om dyreklør, og den har en åttekantet himling med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet av messing antas å være laget i Nürnberg på 1500-tallet, i katolsk tid. Det har en fremstilling av Marias bebudelse.

Blant kirkens klenodier er dens første orgel. Det antas å være bygget av klokker Niels Samuelsen Dæli på Nes i Hedmark i 1781 eller 1786 og kom til kirken fra Abildsø gård (i nåværende Oslo) i 1791 eller 1792 (Våler prestegjeld er ikke helt enig med seg selv). Orgelet stod på et galleri over alteret som ble fjernet i 1867, da orgelet flyttet til vestgalleriet. Året etter fikk det følge av et orgel bygget av Amund Eriksen, som ble satt på samme galleri. Disse to ble i 1941 erstattet med et hammondorgel, men kom tilbake til kirken ved restaureringen i 1960-årene. Samuelsen-orgelet ble restaurert av Ernst Junker i 1977 og utvidet fra fire til åtte stemmer. Det ble også restaurert i 1999 av Jürgen Ahrend. Det finnes visstnok bare ett annet gjenværende Samuelsen-orgel her i landet, og det står på Norsk folkemuseum.

Kirken har to klokker. Den eldste sies å være helt fra 1160. Den andre ble støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1799. På alteret står et krusifiks laget i Limoges på 1200-tallet. Det ble funnet ved i 1961 og restaurert. Et bronsekrusifiks fra kirken er å finne i Oldsaksamlignen. Kirken har også en rekke malerier fra 1700-tallet, trefigurer av Paulus og Johannes, en salmetavle fra 1780 mm.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av en steinmur. Et gravkapell i tre ble oppført på kirkebakken sør for kirken i 1903 og avløst av et bårehus i betong med noe tre — denne gangen nord for kirken — i 1953. Der ble Thorvaldsens Kristus-statue anbragt da kirken fikk tilbkae sin gamle altertavle i 1963. Nord for dette igjen står uthus som en gang i tiden hadde stall. Det finnes gamle gravhauger i landskapet rundt kirken.

Våler kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Varteig kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullerøy kirke

Ullerøy kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Ullerøy kirke er i det som tidligere var Skjeberg kommune, noen kilometer vest for tettstedet Skjeberg og med utsikt over Horneskilen. Stedsnavnet er åpenbart etter den norrøne guden Ull, og Ullerøy har hatt kirke siden middelalderen. Denne er omtalt i 1349, uten at man vet når den ble oppført. Jens Nilssøn omtaler den som anneks til Skjeberg i en visitasrapport fra 1594. Det dreide seg formodentlig om en liten stavkirke, og fra den er det bevart en døpefont, et krusifiks og en liten kirkeklokke.

Kirke nr. 2
Ny kirke ble oppført av Oluf Christophersen Rytter i 1635 og innviet i 1637. Den var av bindingsverk og skal ifølge en beskrivelse ha vært kalket på nordsiden og kledd med bord på sørsiden. Kirken hadde tårn, og taket var tekket med stein. Noe inventar fra denne kirken ble overført til dagens kirke, hvorav altertavlen, prekestolen og to benkevanger er bevart til i dag. Kirken ble dårlig vedlikeholdt, og den ble ikke gammel: Dagens kirke ble oppført i 1725, et par år etter den store kirkeauksjonen.

Dagens kirkebygg
Ullerøy kirke er en laftet langkirke i tre med ca. 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I begynnelsen var kirken svært enkel. Det antas vesttårn kom til først i 1762, og dagens tårn (i bindingsverk) er fra 1908. Det er trukket litt inn i skipet. På nordsiden av koret er et sakristi fra 1889. Veggene stod uten utvendig bordkledning til 1736, og det ble faktisk meldt om råteskader innen man kom så langt. Kirken kom i menighetens eie i 1886 etter å ha vært på flere private hender. Kirken fikk sakristi i 1889 og altså dagens tårn noen år senere.

Inventar
Altertavlen vitner om overgangen fra renessanse til bruskbarokk. Den ble utført mellom 1642 og 1658, men det antas at bekroningen ble fjernet i 1725. Storfeltet og vingene skal ha blitt fjernet i 1894 (jf. dette bildet), men gjeninnsatt av Domenico Erdmann i 1927. Tavlen skal ha blitt staffert på slutten av 1600-tallet og så på nytt rundt 1725 for så å ha blitt overmalt på 1800-tallet og deretter restaurert. Tavlen bærer våpenet til nevnte Oluf Rytter, som finansierte den og var kirkeverge. I storfeltet ser vi Kristus på korset med Gud Fader over i bakgrunnen. I etasjen over er et bilde av Kristus som verdens frelser. Det er bare så vidt tavlen får plass under taket.

Prekestolen er av eik og bærer årstallet 1637. Den har sekskantet grunnflate og fire fag med bueportaler med stjerne under og lavere felt med engleansikter øverst. Stolen var ute av bruk, men ble restaurert og tatt i bruk i 1908. Ifølge Norges kirker ble også prekestolen ble restaurert av Erdmann i 1927, og det antas at oppgangen ikke er opprinnelig.

Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Kummen har alternerende border i sikksakkbånd og fiskebensmønster. Nevnte krusifiks er fra midten av 1200-tallet. Det er blitt overmalt.

Orgelet på vestgalleriet er ifølge «Norges kirker» bygget av Lars Brynhildsrud i 1905, og undertegnede har ikke funnet dokumentasjon på nyere orgel. Middelalderkirkeklokken fra den første kirken er overført til Skjebergdalen kirke. De to klokkene som brukes i Ullerøy kirke i dag, ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på østsiden står et kombinert bårehus og redskapshus. Kapellangården (Hornes eller Hornnes, en gård som tydeligvis er delt flere ganger) ligger en drøy kilometer lenger sørøst. At den ikke lenger er å finne på nettstedet til Opplysningsvesenets fond, kan tyde på at den er solgt. Ved gården er det funnet helleristninger, og det finnes også andre felt med helleristninger i området.

Ullerøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden