Stikkord: kyrkje

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trømborg kirke

Trømborg kirke

Bakgrunn
Trømborg har vært kirkested siden middelalderen (første gang omtalt i 1364), men den tidligere kirken stod litt lenger nord. Det var en liten steinkirke (visstnok bare 16 alen x 8 alen innvendig, dvs. rundt 10 m x 5 m, skjønt gamle bilder tilsier litt andre proporsjoner). Kirken hadde en trang vestportal og et våpenhus i tre vest for denne. På et tidspunkt, muligens rundt 1732, ble noe av vestmuren fjernet og våpenhusdelen utvidet — i praksis en forlengelse av skipet vestover. Et tilbygg vest for dette igjen kom til i 1759. Et sakristi i øst skal ha kommet til en gang mellom 1853 og 1869, og det var takrytter på østre del av tilbygget i tre (fra 1800-tallet; tidligere hadde det vært takrytter over murdelen).

Tidligere kirke
Kirken var i middelalderen viet tilst. Laurentius, og det skal ha vært en undergjørende kilde (Mariakilden) i nærheten. Etter reformasjonen var kirken anneks til Eidsberg. Den er liten grunn til å tro annet enn at kirken ble solgt på auksjonen i 1723 for etterhvert å komme i kommunal eie, men det sier undersøkte kilder ingenting om. Rundt omkring 1730 ble altertavlen erstattet med Trøgstad kirkes avlagte altertavle, en katekismetavle med baldakin og vinger. Denne er nå på Folkenborg museum. Der finner man også prekestolen, mens døpefonten er overført til dagens kirke. En almissetavle er overført til museet, og for øvrig ser mye av inventaret ut til å ha funnet veien ut av historien.

Dagens kirke
Dagens Trømbog kirke ble tegnet av Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A.C. Furuholmen. Det er en langkirke i tre (laftet, men med utvendig og innvendig panel; øvre del av tårnet er i bindingsverk. Ifølge Norges kirker er kirken av samme type som Hærland kirke, hvilket formodentlig betyr etter samme tegninger. Den har i dag rundt 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert i 1954–55 under ledelse av Mons Løvfald. I det ytre ser vi at vinduene som ble satt inn, er forskjellige fra dem i Hærland kirke. Interiørfargene er etter forslag fra Søren Bergby, og Glassmalerier (se «Norges kirker») ble laget av Borgar Hauglid. Alterbildet ble byttet ut med det nåværende, som er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen ved at Kristus stiger ut av graven og kvinnene som vi vanligvis ser skue den tomme graven, står ved siden av, mens romerske soldater skjermer øynene for det sterke lyset. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden.» (Luk 24, 6) Ifølge «Norges kirker» er inventaret med unnntak av døpefonten tegnet av byggmester Furuholmen, så vi får anta at det også gjelder omrammingen til altertavlen, som henger sammen med alterbordet.

Prekestolen er i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Til å begynne med fikk den nye kirken en døpefont i tre, men middelalderdøpefonten av kleberstein er gjeninnsatt. Kirken har søyledekor som forestiller dødehavsruller, og de to kirkeklokkene — fra O. Olsen & Søn — er fra 1862 og 1879. Orgelet (1979; 16 stemmer, to manualer) kommer fra Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1844 og 1881, og det arbeides p.t. for utvidelse. Et gravkapell i pusset tegl ble oppført rundt 1915. Menighetshuset ligger langs veien som fører til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trøgstad kirke

Trøgstad kirke

Bakgrunn
Trøgstad kirke ligger i det tidligere kommunesenteret Skjønhaug på vestsiden av riksvei 22, som går gjennom stedet. Det er opprinnelig en middelalderkirke, en langkirke i stein som ble oppført rundt midten av 1200-tallet og viet til Olav den hellige. Kirken ble som andre kirker solgt på den store auksjonen i 1723 og var i privat eie til kommunen kjøpte den i 1849.

Trøgstad kirke

Kirkebygg
Kirken har samme struktur som en rekke middelalderkirker i Østfold og Akershus. Middelalderdelene er skipet (midtdelen, med en takrytter fra ca. 1700 som erstattet en fra ca. 1620) og koret. I 1904 ble det gamle våpenhuset i vest revet, og kirken ble forlenget vestover (arkitekt: Halfdan Berle). Sakristiet på korets sørside ser ut til å være fra denne anledning, mens det på nordsiden er fra 1697. Korets østvindu og sørportal (mot sakristiet) er opprinnelige, mens vinduer ellers er blitt utvidet flere ganger. Skipets tidligere sør- og vestportal ble ødelagt ved utvidelsen i 1904. Skipets gavler er av tre, mens korgavlen er murt. Karakteristisk nok har middelalderdelen ingen nordvinduer. Kirken har i dag ca. 350 sitteplasser.

Kirkerom

Interiør
Interiøret ble endret en god del ved utvidelsen i 1904. Det gjelder det meste fra gulv til takhimling. De gamle galleriene ble kastet ut og nytt galleri oppført i vest. Fargemessig spilles det på mye av den samme sansen for kontrast mellom hvitkalkede vegger og mørkt treverk som man finner i nygotiske kirker (uten at det dermed dreier seg om nygotikk). Det gjøres ofte et poeng av kombinasjonen av rødt, hvitt og blått, som går igjen i dekor, og som har resultert i tilnavnet «17. mai-kirken». Trøgstad er visstnok den første norske kirken som fikk dette.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Klokkerstol

Inventar
Altertavlen fra 1714 skal være utført i København, og Roar Hauglid spekulerer i at Friederich Ehbisch kan stå bak nattverdsbildet i storfeltet. Over dette er et mindre oppstandelsesbilde, og det hele er rammet inn med akantusskurd.

Prekestolen ble forært til kirken av Jørgen Herseter mellom 1737 og 1739. Den ble flyttet fra høyre til venstre side av korbuen ved ombyggingen i 1904, og den har himling.

Døpefontens kum (i kleberstein) er eneste gjenværende middelalderinventar. Den har en kjegleformet fot fra 1872. Ellers skal det finnes en døpefont i tre fra 1830- eller 1840-årene.

Epitafium fra 1655
Epitafium fra 1678
Orgel
Orgelets spillepult

Kirken har eller et par epitafier fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1655 og 1678, og den har tre venetianske antependier. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol. Orgelet er opprinnelig fra Olsen & Jørgensen fra 1906 og ble utvidet til 15 stemmer i 1983. Av de to kirkeklokkene er den ene fra Daniel Gerhardus fra 1598 og den andre fra C. Troschel fra 1753.

Korbue
Veggdekor

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært betydelig utvidet gjennom årene, ikke minst mot sør. Der er fylt på med jord over svaberg som stakk opp. Den som leter, kan finne riktig gamle gravminner på kirkegården. Sørøst for kirken står et gravkapell som ifølge Norges kirker er oppført i 1922, men året 1917 står å lese over inngangen. Rett ved siden av kirkegården, i Askimveien 3, ligger det som en gang var kirkestaller. Det huser nå en menighetsbarnehage. «Norges kirker» omtaler et kirkegårdsstykke som ser ut til å ha ligget i omgivelsene her, visstnok anlagt i 1832 og brukt til begravelser til ca. 1920. Det er nå parkområde. Prestegården ligger ikke langt vest for kirkegården. Den kombinerte drengstuen/bryggerhuset ble flyttet derfra til Trøgstad bygdemuseum på 1920-tallet.

Gravkapell
Kirkegård

Annet
Trøgstad kirke feiret 750-årsjubileum i 2000, og det ble utgitt en jubileumsbok i den forbindelse. Trøgstads kirker holdes iblant åpne om sommeren.

Trøgstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torsnes kirke

Torsnes kirke

Bakgrunn
Torsnes er i dag i Fredrikstad kommune, men før 1994 var det i Borge, og fra 1910 til 1964 var Torsnes egen kommune. Stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den ble oppført ved gården Holm — trolig en gang på 1100-tallet — og hadde i sin tid navn etter den, men kalles nå Torsnes kirke. Ved reformasjonen lå Torsnes under Skjeberg. Da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Torsnes prestegjeldets hovedkirke med Borge (kalt Borre) som anneks, men siden er rollene byttet om.

Middelaldersteinkirken ble revet i 1859, da dagens kirke ble oppført på samme tomt. Den gamle kirken hadde kvadratisk kor, og både skip og kor hadde portal i sør. Vinduene var også på sørveggene. Under denne kirkens tårn var det en gravkjeller for familiene til herregårdene Thorsø og Nes. Disse ble i 1920 plassert i en krypt under den nye kirkens tårn, men ble etterhvert angrepet av sopp og råte, og en ny gravkrypt ble innredet under sakristiet og innviet i 1991. Andre kister funnet under gamlekirken er begravet på kirkegården. Selve bygget er beskrevet i Norges kirker.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet og oppført av byggmester J.C. Reuter i 1859–60. Det er en rektangulær steinkirke der koret er i samme bygningskropp som skipet, og den har tretårn (bindingsverk i tre etasjer) i vest med våpenhus i tårnfoten. Tårnets bordkledning er med tiden blitt dekket med puss på netting. Det murte sakristitilbygget i øst kom til i 1910 og ble utvidet i 1963. Koret hadde opprinnelig sørportal, men dette er endret til et vindu. Vestportalen var opprinnelig spissbuet, men dette er gjort om. Kirken ble i 1955–57 bygget om etter planer av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og med W.S. Dahl som kunstnerisk leder. Kirken har i dag 230 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Altertavlen er overført fra gamlekirken og ble utført av «Niels Snedicher Sielffanden» i 1618. Den ble staffert samme år av Niels Lauridsen og i 1684 av Arnt Dubois.
Det er i utgangspunktet en katekismetavle med de ti bud og tre trosartikler, og nattverdsbildet i storfeltet kom til like etter kirkesalget i 1723. Tavlen ble overmalt på 1800-tallet og restaurert av Finn Krafft i 1922.

Prekestolen (formodentlig snekret av byggmesteren) har fem fag med fyllinger under bueportaler. I fyllingene har W.S. Dahl malt evangelisbilder samt et kristusbilde. Himlingen skal være fra den tidligere prekestolen, og det fortelles at byggmester Reuter fikk ta med seg den gamle prekestolen. Den skal befinne seg på et museum i Tyskland.

Den kalkformede klebersteinsdøpefonten er opprinnelig fra 1632, men den øverste delen er ny, hugget av Aksel Berg. Dåpsfatet i messing ble anskaffet i 1661. Berg har også laget en stein over inngangsdøren der det står «SOLO DEO GLORIA».

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1900 (skjønt enkelte oppgir andre årstall). Orgelet har seks stemmer og ble restaurert av Venheim orgelbyggeri i 2006 med gjeninnvielse 8. november.

Kirkeklokkene ble støpt av Franciscus Voillard i Frankfurt an der Oder i 1640. Det sies at kvaliteten ikke er helt god.

Kirkegården har naturlig nok vært utvidet opp gjennom årene. Ved parkeringsplassen nord for kirken står en lav bygning som ser ut til å være redskapshus. Det skal ellers finnes et krigsminnesmerke ved kirkemuren.

Fra senmiddelalderen av var det prestegård på Heie, og klokkeren bodde i sin tid på Vestre Glosli. Den gamle prestegårdsbygningen ble imidlertid tatt ned i 1994.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomb kirke

Tomb kirke

Bakgrunn
Tomb herregård i Råde var et betydelig lokalt maktsentrum i middelalderen, og en «þufna kirkja» her — viet til den hellige Margrete — er omtalt i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Denne ble avløst av en tømret gårdskirke (eller gårdkapell) som stod mellom gårdsbygningene, visstnok på Oluf Galdes tid (1594-1622). Hans Ernst von Tritzschler skal så ha bygget eller restaurert en kirke i 1682. Kirken ble hardt skadet av lynnedslag i 1768, men først en hundre års tid senere — i 1869 — ble dagens kirke oppført med tømmer gitt av lokale bønder. Den ligger like vest (eller nordvest) for gården. En god del inventar, inkludert altertavle og døpefont, er overført fra de tidligere kirkene.

Kirkebygg
Tomb kirke er en laftet langkirke med 275 sitteplasser: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn med våpenhus i tårnfoten, omgitt av to lavere utbygg. Disse inneholder dåpssakristi og bekvemmeligheter og stammer fra en utvidelse i 1997. Kirken ble for øvrig grundig restaurert til hundreårsjubileet i 1969. Den har rødmalt, stående panel utvendig, mens laftestokkene er synlige inne i kirkerommet. I 1936 kjøpte Råde kommune Tomb herregård og med den kirken.

Tomb kirke

Inventar
Altertavlen antas å være skåret av Knud Billedsnider, som også skar altertavlen til Råde kirke. Tavlen skal ha blitt skåret i 1638, malt i 1684 og malt igjen i 1775, og den ble restaurert i 1942. Det store bildet i hovedfeltet viser nattverden. Bildet sies i enkelte oppslag å være malt av Thomas Blix, som malte et alterbilde til Råde kirke i 1725, uten at undertegnede har funnet bekreftelse for Tomb-bildet i biografisk omtale av Blix. Bildet er omgitt av utskårne figurer av Peter og Paulus, og utenfor disse er et par englefigurer som er nakne — i motsetning til tilsvarende figurer i Råde-tavlen. I feltet over nattverdsbildet ser vi et par basunengler som opprinnelig har omgitt en triumferende kristusfigur. Denne figuren er ifølge Norges kirker hos Slangsvold i Fredrikstad. Tavlen har ellers englehoder som dem vi finner i Rådetavlen, samt søyler, pilastre, fruktmotiver, rankeornamenter mm.

Prekestolen står i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er skåret ut av en eikestamme og har en innskrift i to rader: «Hans Ernst Tritzschler, Margrete Hitfeldt [Huitfeldt] anno 1682». Over korbjelken ble det i 1969 montert et barokt krusifiks. Figurer av Johannes og Maria som tidligere har vært å finne i montasjen, sies også å være hos Slangsvold. Blant gammelt kirkesølv kan nevnes alterkalker, oblateske og vinkanne. Det finnes kirketekstiler fra 1700-tallet og et par fragmenter av et epitafium fra 1600-tallet. Brit Leidalen laget messehagler til kirken i 1998.

I tårnfoten er en kirkeklokke fra 1702 som ikke lenger er i bruk. Det skal også finnes et par håndklokker fra 1620. Ellers har kirken to klokker fra 1950 fra O. Olsen & søn. Orgelet kommer fra Ryde & Berg og er et av deres tidligste (opus 4 fra 1987, 11 stemmer).

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken kan sies å være parkmessig behandlet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes Råde kirkegård. Trærne rundt kirken er relativt store, og skjuler nok kirken når løvet er ute. Ved siden av kirken står en bygning fra 1984 som er kjent som Lützows gravkapell. Det er en kopi av et utbygg på nordsiden av koret i Råde kirke som i sin tid ble brukt som gravkammer for generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow, eier av Tomb herregård og Råde kirke (død 1729). Medlemmer av familien ble gravlagt i det opprinnelige gravkammeret frem til 1845, da gravkammeret ble gjenmurt. Det ble åpnet i 1939 og tatt i bruk som sakristi i 1960. Sarkofagene er altså blitt flyttet over til gravkapellet ved Tomb kirke.

Lützows gravkapell
Lützows gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tistedal kirke

Tistedal kirke

Bakgrunn
I Tistedalen øst for Halden sentrum hadde det vært trelastvirksomhet i et par århundrer, men det var særlig med industrialiseringen på 1800-tallet at folketallet begynte å øke, og på 1860-tallet ble det bygget kirke. Den ble tegnet av stadsingeniør Gustav Blom Kielland og oppført på en tomt som var husmannsplass under Veden gård, med murmester Gunder Johnsen som ansvarlig for murerarbeidet. Grunnstein ble nedlagt den 17. mai 1865, og kirken ble innviet allerede 3. desember samme år. I begynnelsen ble den titulert som kapell (anneks til Immanuelskirken i Halden), men den har hatt eget sogn siden 1987 og tituleres i dag som Tistedal kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med rundt 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Det nordre sakristiet er opprinnelig, mens det søndre ble tilføyd ved en større restaurering i 1923-25. Senere er kirken pusset opp / rehabilitert i 1953, 1976, 2002-03 og 2010. I 2002-03 ble veggene i kirken sandblåst og pusset og malt på nytt, det ble gjort om på korpartiet, slik at det fremstår som større og mer åpent, og kirken fikk nytt orgel.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og både koråpningen og vindusåpningene er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier (eller glassmosaikker) i vinduene både i skipet og i koret, visstnok utført (ihvertfall noen av dem) av firmaet G.A. Larsen. I koret var det opprinnelig tre rundbuede vinduer på sørveggen, men etter at søndre sakristi ble bygget, er det slike vinduer i de østvendte veggene, og altså med glassmosaikker.

I begynnelsen hadde ikke kirken altertavle, men det stod et krusifiks på alteret. Dette er muligens skåret av Brynjulf Bergslien. I 1902 ble det laget en rektangulær altertavle med rundbuet storfelt etter tegning av arkitekt Kielland som ramme for krusifikset. Denne er senere erstattet med en rikere utskåret tavle, og bildet ble malt av Laura Schultz 1925. Mens de fleste altertavler har motiver fra påsken, har den i Tistedal kirke et julemotiv. Her ser vi Jesusbarnet liggende i krybben med Maria og andre rundt omkring.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Korpartiet fremstår som designmessig gjennomført.

Det ser ut til at kirken ble forært et 4 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1899. Dette ble i 1944 demontert og visstnok sendt til Mevik kapell, skjønt det sies i litteraturen om Øymark kirke at den har et Olsen & Jørgensen-orgel fra Tistedal med omtrent samme alder. Nytt Jørgensen-orgel ble i alle fall tatt i bruk julaften 1943. Det hadde 13 stemmer og ble montert av en tistedøl som var ansatt hos Jørgensen, og som dessuten var motstandsmann. Nærmere årtusenskiftet begynte dette orgelet å svikte, og nytt orgel fra Heinz Wilbrand (med to gjenbrukte stemmer) ble innviet 31. august 2003.

Kirken hadde bare én klokke til å begynne med. Den ble i 1918 (eller 1919, derom strides kildene) avløst at to klokker støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Nordøst for kirken står et gravkapell i rød tegl som ble oppført i 1928 etter tegninger av byarkitekt Martin Enger. Det avløste et laftet bårehus som ble tatt ned og gjenoppført ved Asak kirke (men er revet siden). Kapellet ble brukt som interimskirke under kirkeoppussingen i 2002 og ble selv pusset opp i 2009.

Tistedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tenor kirkeruin

Tenor kirkeruin

Tenor eller Tenol kirke i Eidsberg lå på gården Slitus grunn og antas å ha blitt oppført på slutten av 1200-tallet, trolig til erstatning for en eldre kirke som brant. Det var en langkirke i bruddstein og tegl som var viet til Peter og Paulus. Kirken var anneks til Eidsberg. I dag er det ikke stort mer enn fundamentene igjen; bare et kort stykke av muren stikker over det.

Kirken hadde kort, rektangulært skip og et smalere kor som opprinnelig var tilnærmet kvadratisk før det ble utvidet mot øst. Det er gjort om på korbuen, slik at koret etterhvert har åpnet seg mot skipet i full bredde.

Kirken ble nedlagt ved reformasjonen og lå øde fra ca. 1560. I 1619 skal den ha vært nedfallen, men fortsatt hatt klokke. På begynnelsen av 1700-tallet skal murene ha stått i nesten full høyde, men på slutten av samme århundre var det så vidt man kunne se omrisset av kirken. Ruinen ble utgravet og restaurert i 1952–56 under ledelse av Bernt C. Lange og Håkon Christie. Også kirkegårdsmuren er påvist, og det er funnet flere begravelser. Et par klebersteinsstykker som kan ha inngått i vestportalen, oppbevares på Slitu gård, ifølge Norges kirker (utgitt 1959).

Skader som følge av frostsprengning gjorde at det høsten 2006 ble satt opp et midlertidig takoverbygg for å beskytte ruinen, og to tonn sement som ble brukt for å beskytte ruinen på 1950-tallet, er fjernet. Riksantikvaren meldte i 2006 at arbeidet var forventet ferdig i 2008, og ved fotografering i mai 2012 var det ingen tegn til det takoverbygget som er beskrevet i brosjyren.

En madonnafigur, en lysekrone og en nøkkel fra kirken skal være bevart.

Det holdes iblant gudstjenester i ruinen, også katolske.

Tenor kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Enningdalen kirke

Søndre Enningdalen kirke

Bakgrunn
Søndre Enningdalen kirke er ved Kirkebøen, nær nordenden av Kirkevannet, bare et par kilometer fra svenskegrensen. Her stod en gang i tiden en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke før kirkestedet ble flyttet til Prestebakke på 1790-tallet. De tidligere kirkene er skildret i forbindelse med Prestebakke kirke. Kirkegården ble fortsatt brukt etter at kirkestedet ble flyttet, og den ble utvidet i 1937. I 1907 ble det oppført et gravkapell der. Det ble revet på 1940-tallet og materialene brukt ved kirkebyggingen.

I 1942 tok en utflyttet enningdøl, Mads Berg, initiativ til ny kirkebygging. Det tok riktignok en ti års tid å få ordnet med byggetillatelse og andre relevante formaliteter, men i 1953 ble grunnstein nedlagt, og ny kirke — da titulert som Søndre Enningdal kapell — ble innviet den 7. oktober 1956. Den er tegnet av Dag Borg (sønn av komponisten Oscar Borg) og har 100 sitteplasser.

Kirkebygg
Søndre Enningdalen kirke er en laftet langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri over våpenhuset i vest. Kirken er pusset opp endel i de senere år.

Interiør og inventar
Det er galleri over våpenhuset i tårnet. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. På hver side av korbuen er en mindre rundue med nisje — omtrent som sidelatre i katolsk tid, men her ser de ut til å inneholde varmeovner.

Mens kirken ble planlagt, dro en delegasjon til svenske Nössemark kirke for å undersøke mulighetene for å få tak i den gamle altertavlen fra før 1795, men uten å lykkes. Kirken fikk i stedet en altertavle med et bilde malt av Anna Vigen. Det viser Jesus og disiplene på Tabor, forklarelsens berg, og sitatet under bildet lyder: «Herre, det er godt at vi er her.» (Matt 17, 4) Kunstneren døde for øvrig før kirken ble innviet.

Prekestolen står i høyrekant av korbuen og døpefonten i venstrekant. Dåpsfatet og vannkannen er i sølv. Under dåpsfatet er et eldre dåpsfat av tinn. Kirken har et elektronisk orgel fra 2001 (og det forrige var tydeligevis også elektronisk), og den har én kirkeklokke.

Kirkegård
Kirkegården har, ikke overraskende, enkelte gamle gravminner. Det står ikke noe gravkapell der i disse dager.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Søndre Enningdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden