Stikkord: kyrkje

Sankt Peter katolske kirke

St. Peter Halden
Sankt Peter, Haldens katolske kirke, ble tegnet av nederlandske Albert Cuijpers, og det fortelles at det i sin tid var en misforståelse mellom oppdragsgiver og arkitekt: Sistnevnte trodde kirken skulle være for byens rundt 10 000 innbyggere, mens det bare var et tyvetalls katolikker der den gangen. Selv etter nedskalering ble kirken etter forholdene ganske stor. Den ble innviet den 10. eller 18. oktober 1877 (Den katolske kirke er ikke enig med seg selv), og det dreier seg om en teglbygning med en liten takrytter ved enden av mønet. Kirken er like ved Busterudparken på Nordsiden. Menigheten ble ifølge Wikipedia stiftet i 1870.

Den katolske kirke har en side med bakgrunnsinformasjon om kirken og menigheten og en annen side med kontaktopplysninger. Menigheten har, ikke overraskende, medlemmer av forskjelige nasjonaliteter.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Onsøy kirke

Onsøy kirke
Bakgrunn
Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875–77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke revet i 1875
Gamlekirken, som ble revet da den nye ble oppført. Ukjent fotograf, fra Wikimedia Commons.

Kirkebygg
Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Onsøy kirke

Interiør og inventar
Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Kirkerom

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde er utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke er gravlagt her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene satt ned på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 152–153
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 73–83
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 691
  • Kirkesøk



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Larkollen kirke

Larkollen kirke

Larkollen kirke ble i sin tid bygget som bedehus for lokalt innsamlede midler og innviet den 10. november 1890. Huset fikk påbygget tårn, og det ble skjenket en klokke (støpt av O. Olsen & Søn) til det i 1908. Fra dette tidspunktet og til 1997 ble bygget titulert som Larkollen kapell. Kommunen overtok driftsutgiftene i 1967, og bygget er restaurert og pusset opp blant annet i 1984 og 2002.

Larkollen kirke er en langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er sakristi nord for det rett avsluttede koret. Benker ble avløst av stoler i 1999/2000, og inventaret som er i kirken i dag, har kommet til etterhvert, typisk i form av gaver. Alterbildet ble malt av Arnold Thornam i 1918. Bildet viser en badegjest og en fisker fra Larkollen sammen i bønn til Kristus. Det sies at koret var for lite og måtte bygges om i den anledning, og både altertavle og ombygging ble bekostet av konsul Anton B. Nilsen. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget i 1890 av Johannes Røer, som også skal være kirkens arkitekt. På vestgalleriet står et ti stemmers Jørgensen-orgel som i 1971 avløste et Sauer-orgel fra 1923. I kirken finnes et par billedvever av De hellige tre konger og Emmausvandrerne med Jesus, og kirkeskipet som henger under taket, er en bark laget av Nils Vitnæs.

Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Rygge kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkerøy kirke

Kråkerøy kirke

Bakgrunn
Før 1686 inngikk Glemminge (Glemmen), som Kråkerøy var en del av, faktisk i Tune prestegjeld. Så ble det lagt under det som nå kalles Østre Fredrikstad, før det ble eget prestegjeld. Kråkerøy kommune ble utskilt fra Glemminge i 1908 (men er siden 1994 en del av Fredrikstad kommune). Det tok ikke lang tid før det ble arbeidet for eget kirkesogn og kirkebygg også, etter at gravplass med klokkestøpul var blitt innviet på grunn fra gården Holte i april 1905. Det var da bårehus i Ringstadveien, og begravelser fant sted med utgangspunkt i hjemmet. Kråkerøy ble eget sogn fra 1908 og eget prestegjeld fra 11. mai 1909.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Olaf Nordhagen, som samarbeidet med Ivar Næss, og oppført fra vinteren 1909 (et årstall vi finner igjen over døren på sørsiden av tårnet). Mens kirken var under bygging, brukte man «Bjørneby Bruks lokale» (senere kalt Kråkerøy misjonshus) som interimskirke, og det hadde tidligere også vært holdt gudstjenester i det lokale bedehuset. Kirken ble innviet av biskopen den 15. mars 1911.

Kråkerøy kirke er en langkirke i granitt (råkopp) med 365 sitteplasser ifølge Kirkesøk (dette har nok variert gjennom kirkens historie). Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og et kort kor som har apsis i øst og er omgitt av sakristier i nord (prestesakristi) og sør (dåpssakristi). Kirken er senere restaurert til 40-årsjubileet i 1951 under ledelse av Arnstein Arneberg. Det har også vært en rekke oppussinger etter dette, og nylig ble kirken omfattende pusset opp med gjenåpning sommeren 2021.

Inngangsdør i nordvest
Apsis i sørøst

Interiør og inventar
En god del av interiør og inventar ble utformet av arkitekten. Dette gjelder ting som alter, døpefont og prekestol. Kirken har ikke altertavle som sådan. I koret er det fem vinduer med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra kirkens tidlige dager. Motivene er Kristus som holder i jordkloden (eller snarere et rikseple), samt de fire evangelister med sine symboler. Koret ble dekorert av Kåre Jonsborg i 1951, og på veggen over det midterste vinduet finner vi «Livstreet» (selve malerarbeidet skal være utført av Per Henriksen). Døpefonten i kleberstein (1911), som altså er tegnet av arkitekten, er utført av Johs. Grønseth & co. Den likeledes arkitekttegnede prekestolen er utført av Johannes Tvedt og fikk fargene frisket opp i 1951. Den står til venstre for korbuen og har oppgang fra koret. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol, og det finnes også en lesepult like ved prekestolen.

Kirkens to klokker er fra 1910 og ble støpt av O. Olsen & søn (det vi nå kaller Olsen Nauen). Det nåværende orgelet har 29 stemmer og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965 (innviet 13. mars). Dette avløste et 15 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1909.

Kirkegård og omgivelser
Kirkens orientering er strengt tatt fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst). Selve kirken ligger på en høyde i enden av en rett vei, og kirkegården (som er utvidet en rekke ganger) strekker seg langs nordøstsiden av veien, mens diverse andre bygg ligger på den andre siden. Det er også en kirkegårdsdel (innviet 1971) på sørvestsiden av fylkesvei 108. Kirkegården er pent terrasert og inndelt i forskjellige områder. Sørøst for kirken står et uthus som ble utbedret i 1973 med tanke på søndagsskolebruk. Et gravkapell ble oppført på vestsiden av veien som fører opp til kirken, i 1923. Det er siden restaurert på begynnelsen av 1950-tallet (da det fungerte som interimskirke under kirkerestaureringen) og på begynnelsen av 1980-tallet. Kapellet har et veggteppe fra 1983, en prekestol fra samme tid (tegnet av sogneprest Slettevold, utført av Sverre Mathisen) og et orgel fra 1985. Mellom gravkapellet og kirken står et menighetssenter som ble oppført i 2007-2009. Like nedenfor gravkapellet ligger et servicebygg med kontorlokaler som ble oppført i 1970 etter tegninger av Aksel Fronth. Vest for dette igjen er et redskapshus.

Kirkegård
Gravkapell

Annet
Menigheten feiret 100-årsjubileum i 2009 og kirken i 2011. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klund kirke

Klund kirke

Bakgrunn
Klund kirke ligger i en lysning i skogen omtrent en halv mil nord for Ørje, øst for Rødenessjøen. Dette var tidligere i Rødenes kommune, og det var kirke — eller kapell — her også i middelalderen. Middelalderkirken var viet til Peter og Laurentius (festdag 9. februar), og dette bygget ble beskrevet som et «øde kapell» på slutten av 1500-tallet. Det sies i Norges kirker at dette kapellet lå på grunnen til gården Klund, muligens på en kolle ca. 50 meter nordvest for nåværende kirke.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, oppført av byggmester Kilander og innviet den 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Det er en langkirke i bindingsverk med utvendig panel. Den har 190 plasser. Skipet er rektangulært, og koret er smalere. I øst er det en polygonalt avsluttet sakristidel i korets fulle bredde, til erstatning for et sakristi på sørsiden av koret som ble revet i 1930. For den som ikke vet bedre, ser det ut som kirken har et svært langt kor. Vesttårnet er muligens en takrytter, og det er et lite våpenhus i vest. Kirken har 190 plasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet. Altertavlen er nygotisk med et maleri fra 1921 av Isak Kaarby. Det forestiller Jesus som velsigner en knelende mann. Teksten under bildet lyder: «Kaster al Eders Sorg paa ham!» (1 Pet 5, 7) Prekestolen står på nordsiden av koråpningen, og det finnes også en lesepult. Kirken har en kalkformet døpefont med sekskantet skål i kleberstein, tegnet og utført av sogneprest Jørgen Brochmann. Brochmann har også laget en 20-armet lysestake som henger over prekestolen. Kirken fikk et harmonium i 1913 som ble avløst av et nyere pedalharmonium i 1963. Ifølge kirkens eget nettsted innvies et nytt orgel «i år». Dette oppslaget tyder på at det skjedde i 2002. Det kan se ut til at det gamle (et harmonium?) har funnet veien til Estland. Kirkebenkene er fra 1973, men ser ut til å ha blitt trukket med stoff etter den tid. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn (fra 1888). «Norges kirker» skildrer inventaret noe mer detaljert enn det som er gjort her.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger et lite stykke sør for kirken. Den ble tatt i bruk i 1894 og er utvidet et par ganger. Gravsøk kan utføres her. Ved parkeringsplassen står det et bårehus som i 1987 fikk påbygget toaletter og «sosialrom».

Klund kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølstad kirke

Kjølstad kirke

Bakgrunn
Pella kapell var i dårlig stand og ble revet i 1977. Da hadde man allerede begynt å planlegge ny kirke, men det tok noen år før denne ble oppført og tatt i bruk.

Kirkebygg
Kjølstad kirke ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1982–86. Innvielsen var 7. september 1986, og kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989. Det dreier seg om en arbeidskirke som også inneholder bl.a. menighetskontorer samt — naturligvis — diverse aktivitetsrom. Kirken har 300 sitteplasser, inkludert tre siderom à 40 plasser.

Inventar
Alterbildet er et tredelt bilde. Det er ifølge kirkeleksikonet et vevet og knyttet teppe som ble laget i 1990 av tekstilkunstneren Åsa Pedersen. Midtbildet viser åpenbart et kors, og bak det ser det ut til å være en sol som sender ut stråler. Kirkeleksikonet beskriver motivet som Kristi oppstandelse. Prekestolen fra 1991 ble tegnet av arkitekten. Døpefonten (1991) er av tre, og orgelet (fra 1987) er elektronisk. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1987 og henger i en støpul ved siden av kirkebygget.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Borge gravlund benyttes.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 117–120
  • Tore Steinar Pettersen: Kirker i Østfold, Borg bispedømme (Tindlund Forlag: Fredrikstad, 2008), s. 36–37
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker om Pella kapell
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 690
  • Kirkesøk
  • Borge menighet

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jeløy kirke

Jeløy kirke

Bakgrunn
Moss og Jeløy kommuner ble slått sammen under krigen, men Jeløy menighet ble utskilt fra Moss den 1. januar 1964, måneden etter at Jeløy kapell var innviet. Kirketomt var blitt utpekt allerede i 1936, og pengeinnsamling til kirkefond ble igangsatt på midten av 1950-tallet, da kirketomten ble ervervet. Eva og Bernt Mejlænder fikk i oppgave å tegne kirken og leverte første utkast ikke lenge etterpå. Likevel drøyde det med gjennomføringen, og først den 27. april 1975 ble kirken innviet.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med langkirkeplan. Selve kirkedelen er nærmest naustformet, og kirkerommet kan kobles til og fra den tilstøtende menighetssalen ved hjelp av foldedører. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 615.

Det er ikke lett for en utenforstående å se akkurat hva slags materialer som er benyttet i bygget, men det ser ut til å inngå støpte betongelementer, og takkonstruksjonen ser ut til å være av tre. Kirken skal ha blitt forsøkt påtent tre ganger, deriblant 7. juli 1994 og 6. oktober 1996 — begge ganger med brannskader i taket. Det har til tider vært misnøye med kirkens akustikk, og kirken har hatt lekkasjeproblemer.

Jeløy kirke
Victor Sparres store glassmaleri

Interiør og inventar
Det meste av interiør og inventar er på alder med kirken. Det store blikkfanget i kirkerommet er Victor Sparres monumentale glassmosaikk i sørveggen (fondveggen) som illustrerer Jesu lidelseshistorie. Den har tittelen «Livets tre» og regnes blant hans hovedverker. Ifølge Wikipedia ble Sparre bisatt fra Jeløy kirke. Et sidetalter er laget av Tor Lindrupsen.

Orgelet har 22 stemmer og er bygget av Brødrene Torkildsen. Det er opprinnelig fra 1977 og hadde da 9 stemmer, men ble utvidet i 1982. De to kirkeklokkene i støpulen er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken. Jeløy kapell og gravlund ligger litt lenger nord på Jeløya.

Jeløy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingedal kirke

Ingedal kirke

Bakgrunn
Ingedal kirke er fra middelalderen — trolig fra 1200-tallet — og har etter reformasjonen tilhørt Skjeberg prestegjeld. Kirken er i sørøstre del av det som en gang var Skjeberg kommune, og som nå er en del av Sarpsborg kommune, 2–3 km fra grensen til Halden. Vi snakker om en langkirke i stein der skip og kor er i samme bygningskropp. Det antas ifølge Norges kirker at det i utgangspunktet var et lavere og smalere kor, men at dette ble revet og skipet forlenget østover. Det er takrytter midt på mønet, og østgavlen består av tegl og vestgavlen av utmurt bindingsverk. Kirken har våpenhus i vest og sakristi i øst (begge de nåværende fra 1968). Antall sitteplasser er beskjedne 85, ifølge menigheten.

Kirkebygg, bygningshistorie, interiør
Det antas at kirken er oppført samtidig med at Skjeberg kirke ble utvidet, blant annet. pga. gjenbruk av stein. Den spissbuede vestportalen er noe endret, og en sørportal i koret er helt ommurt. Over sistnevnte er det murt inn et uthugget hode, muligens fra koret som er revet. To vinduer i hver av sørveggen og nordveggen er forstørret gjennom årene. Kirken har naturligvis vært reparert og rehabilitert mange ganger. Interiøret bærer preg av 1700- og 1800-tallet. Ved en restaurering i 1968 ble kirken tilbakeført mot utseendet i førstnevnte århundre. Det er gallerier i vest og i øst, og rundt 1800 fikk kirken prekestolalter ved at prekestolen ble flyttet til foran galleriet (og over alterbildet). Senere er prekestolen flyttet igjen.

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler, blant dem en av Eggert Munch fra 1749. Den nåværende tavlen under galleriet har et midtfelt som er malt av Marit Grimsrud og viser Jesus som stiller stormen. Dette kom på plass i 1986. Over dette er et korsfestelsesmaleri fra ca. 1800.

Prekestolen antas å være skåret av Torsten Hoff i 1741. Den står ved sørveggen, men fra ca. 1800 til 1858 stod den ved østgalleriet. Himlingen er skåret av Erik Fridstrøm og kom på plass i 1969. Døpefonten ble opprinnelig gitt til kirken i 1652 (årstall påmalt) og så omarbeidet i 1709 (også påmalt). Kirken har også noe gammelt kirkesølv.

På vestgalleriet kom det orgel i 1822, nytt orgel i 1939 og dagens orgel i 1987. Dette er bygget av Bo Grönvall ved John Grönvall orgelbyggeri. I tårnet henger to kirkeklokker. Den ene er fra 1200-tallet, den andre ble støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1804. Automatisk ringing ble installert i 2000.

Ingedal kirke
Minnestein ved Ingedal kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er delvis omgitt av steinmur. I kirkegårdens nordvestre hjørne står et gravkapell.

Annet
Etter omorganisering er Ingedal kirke i Søndre Skjeberg sogn, som også omfatter kirkene Skjeberg og Ullerøy. Menighetsbladet kan leses her.

Ingedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Idd kirke

Idd kirke

Bakgrunn
Kirken på Iddesletta, en halv mils vei sørøst for Halden by, har stått der siden 1100-tallet eller der omkring. Det er skipet og koret som er fra middelalderen, og det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen.

Kirkebygg, litt bygningshistorie
Det dreier seg om en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor. Kirken ble kjøpt av sogneprest Claus Wegener på auksjonen i 1723, og i 1730-årene ble to vinduer i korets østmur gjenmurt, og kirken fikk et tilbygg i gråstein med sakristi og gravkapell. Dette tilbygget har valmtak, mens de andre bygningsdelene har saltak — unntatt spiret på takrytteren midt på skipet. Skipets og korets gavler er av tre. Veggene er pusset og kalket både utvendig og innvendig, slik at murens struktur ikke er synlig. Ved arbeider på kirken har imidlertid steinene kommet til syne, senest i 2009. I vest er et våpenhus i bindingsverk. Det er første gang omtalt i 1817, og i 1904 ble det fraskilt et dåpsventerom mot sør. På 1880-tallet hadde gravkapelldelen i øst blitt tatt i bruk som dåpssakristi. Siden er det innlemmet i prestesakristiet. Kirken sies å ha 180 sitteplasser.

Skipet har bare ett vindu i sørveggen, og det har nok blitt utvidet i forhold til opprinnelig størrelse. Koret har et lignende, men noe mindre vindu (også rektangulært) samt en rundbuet døråpning som har vært endret på. Den rundbuede koråpningen er ca. 3,7 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har gallerier i vest (med orgel) og nord. Nordveggene er vindusløse.

Kirken ble brukt som magasin av svenskene i 1660 og var i dårlig stand ved salget på 1700-tallet. Den ble imidlertid omfattende istandsatt i 1834. Det ble vurdert å rive kirken etter jordskjelvet i 1904, men den ble istandsatt. Interiøret ble restaurert i 1922 ved Domenico Erdmann. Av middelalderinventar finnes to krusifikser, en døpefont og en defekt mikaelsfigur. Ellers er altertavle og prekestol fra midten av 1600-tallet.

Interiør
Det er gallerier langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Murene er pusset og hvikalket (innvendig så vel som utvendig).

Inventar
En altertavle fra 1622 (malt av «Nils Maler») er gått tapt, idet den ble avløst av dagens altertavle allerede i 1656. Tavlen har to etasjer og søyler og andre arkitektoniske elementer samt vinger som minner litt om bruskbarokk. I det største feltet finner vi nattverdens innstiftelsesord, mens det lille bildet i etasjen over viser en hodeskalle med knokler og liljer. En slags sen versjon av katekismetavle, altså, selv om de barokke innslagene skaper forventninger om bilder. Tavlen har for øvrig innlagt intarsia.

For prekestol har det vært en lignende utskifting, altså stol fra 1622 byttet ut i 1656. Dagens prekestol (i skipets sørøstre hjørne) er av eik og furu og har intarsia. Storfeltene har evangelistbilder, og stolen har spiraldreide hjørnesøyler. Himlingen er sekskantet. Både altertavlen og prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1922.

Døpefonten i kleberstein antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er i to deler og har et karakteristisk mønster rundt kummen. Det finnes en kopi av den i Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Full nedsenking har ikke vært praktisert på en stund, og et dåpsfat i messing dekker over kummen. Over dette igjen står et mindre, åttekantet fat fra 1735.

Av andre inventargjenstander kan nevnes en rekke forseggjorte stoler (brudestoler mm.) og gammelt kirkesølv, og fra kirkens historie er det mange beretninger om tyveri av sistnevnte.

Kirken fikk sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1897. Det hadde fire stemmer og ble skiftet ut med et litt større orgel i 1920. Dette var utsatt for mus, og ble sendt på museum i 1970, nærmere bestemt Halden historiske samlinger. Et ti stemmers orgel fra Jan Erik Spigseth kom på plass i kirken samtidig. Dette fikk relativt tidlig problemer som ikke har latt seg reparere, og allerede i 1989 fikk kirken et digitalt orgel av merket Allen.

Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble støpt av av Nils Knudsen Dahl i 1766 og den andre av O. Olsen & Søn i 1845. Automatisk ringing ble installert i 1986.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i det nordøstre hjørnet av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Et stykke sør for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1937. Ved parkeringsplassen står en driftsbygning. Dessuten finnes et menighetshus ved Karsholm, noen hundre meter nordover langs fylkesvei 220. Prestegården ble lagt ut for salg i 2014.

Idd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hærland kirke

Hærland kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Hærland er like øst for Mysen i i det som før 2020 var Eidsberg kommune. Den nåværende kirken er Hærlands fjerde — og den tredje på nåværende kirkested. Første kirke var en stavkirke på Hærland gårds grunn, viet til den hellige Margareta. Den fikk et tømret våpenhus i vest i 1627, men ble stadig dårligere mot slutten av 1600-tallet og ble besluttet revet i 1700.

Kirke nr. 2
I 1701 ble kirkestedet flyttet en kilometer vestover (eller nordvestover) til gården Revhaugs grunn, der det ble oppført en laftet kirke. Byggmester var Guldbrand Mortensen Berger. Kirken overtok døpefont og prekestol fra den eldre kirken, men fikk nytt alter, knefall og altertavle. Kirken er beskrevet i Norges kirker, som konkluderer med at den nok var dårlig bygget og vedlikeholdt. Den ble tatt ned allerede i 1777.

Kirke nr. 3
Ny kirke ble innviet i 1778. Denne kjennes visstnok bare fra et fotografi (tidligere gjengitt hos menigheten) og en vag beskrivelse hos sogneprest Wilse (skisseaktig skildret i «Norges kirker», som også omtaler noe inventar, hvorav klokkene visstnok ble solgt på auksjon i 1878). Denne var tydeligvis heller ikke særlig solid, og den ble revet allerede i 1877.

Dagens kirke
Den gamle kirkegården ble noe utvidet vestover, og dagens kirke står like vest for den opprinnelige kirkegården. Sør for kirken kommer grunnfjellet opp i dagen. Kirken ble tegnet av Hjalmar Welhaven, oppført under byggmester Ivar Hansen Bruserud og innviet den 19. mars 1879. Det er en laftet langkirke. Overslag over antall sitteplasser har variert noe mellom forskjellige oppslag og over tid, men Eidsberg kirkelige fellesråd opererer nå med ca. 500. Kirken har rektangulært skip med saltak, polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men åttekantet om det hadde gått helt rundt), sakristier på hver side av koret og tårn i vest. Veggene har panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest.

Hærland kirke

Inventar
I koret er det en nygotisk altertavle med et korsfestelsesmaleri av August Eiebakke fra 1931. I tillegg finnes en altertavle fra 1702 (fra kirke nr. 2) av en ukjent akantuskunstner som trolig også har arbeidet i kirkene i Rakkestad og Degernes. Denne tavlen er nå i gravkapellet.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont

Også prekestoler er det to av. I kirken står en prekestol med fem fag, hvorav ett mot veggen, og en sekskantet himling. En prekestol fra 1654 i eik og furu med fire fag står i kapellet.

Videre er det to døpefonter: En romansk klebersteinsdøpefont fra midten av 1100-tallet er fortsatt i bruk. Kummen er nærmest firkantet med svært avrundene hjørner og inngravert rankemotiv øverst. Til denne er det et sølvfat fra 1879. En kalkformet døpefont i marmorert tre ble innkjøpt i 1880-årene. Denne står nå i kapellet.

I koret, like bak prekestolen, er en tavle med en liste over residerende kapellaner i Hærland fra 1742-1979. Dette gjenspeiler trolig at kirken tidligere var anneks til Eidsberg. Orgelet er fra 1960 og avløste et 6 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1888. Kirken har to klokker fra 1878.

Orgel
Orgel (J.H. Jørgensen, 1960)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som altså er blitt utvidet og er omgitt av en steinmur. Ved parkeringsplassen nord for kirken står et gravkapell bygget i 1924 etter tegninger av Sigurd Bensten. Dette er etterhvert blitt renovert og brukes nå som kirkestue. Her finnes altså noe av det “alternative” inventaret. Kapellangården er vest for gravkapellet. Kirken ser ellers ut til å være en populær konsertarena.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden