Stikkord: kyrkje

Hvaler kirke

Hvaler kirke

Bakgrunn
Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet?

Kirkebygg
Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953–56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her.

Hvaler kirke

Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort.

Interiør og inventar
Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet.

Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet).

På orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) stod inntil nylig et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I 2020 fikk kirken et nytt orgel bygget av tyske Rensch Orgelbau. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegården sør for kirken.

Kirkegårdsport

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen i 1950-årene ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården Brimnes ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslundsøy kirke

Hafslundsøy kirke

Bakgrunn
Hafslundsøya nordøst for Sarpsborg sentrum tilhørte Tune før kommunesammenslåingen i 1992. Her finner vi den nyeste kirken i Sarpsborg kommune. Det ble for stiftet en kirkeforening allerede i 1967, og det var en mangeårig tradisjon med friluftsgudstjenester på kirketomten før kirken ble bygget. Grunnstein ble nedlagt 27. november 1993. Første gudstjeneste i bygget ble avholdt den 12. juni 1995. Da var ikke kirken ferdig, og det ble tatt i bruk campingstoler på betonggulvet. Kirken ble så innviet søndag 3. desember samme år. (Likevel sies det underlig nok i en bok om Østfolds kirker (2008) at kirken ennå ikke er vigslet.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 180 sitteplasser. Kirken har reisverk av tre, og kan kanskje dermed sies å være en vindingsverkskirke. Det mest iøynefallende i fasaden er imidlertid tegl, men det er mulig at det bare er et tynt belegg. Grunnflaten sies å være 545,5 kvadratmeter. Det ser ut til å være kirkesal i midten og rom for andre aktiviteter rundt omkring og i kjelleren. Inngangen er i øst. Det er en støpul på den andre siden av plassen foran kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet er rektangulært og innredet som en langkirke. Alterbildet har form av et teppe sydd av Liv Roppestad. Jubileumsheftet om kirken har ikke konkret informasjon om prekestol og døpefont.

Til å begynne med ble det brukt et elektronisk orgel, men i 2006 kjøpte man et avlagt orgel fra Nenset kirke i Skien. Det har seks stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, visstnok omkring 1970 (trolig 1972, idet kirken er omtalt som Klyve i orgelregisteret). Orgelet ble nødvendigvis satt i stand før det ble tatt i bruk i oktober 2006 og innviet i januar 2007.

Sognetilhørighet og menighetsblad
Før 2006 tilhørte Hafslundsøy Tune sogn og menighet, men den 1. januar 2006 ble området overført til Varteig. Menighetsbladet kan leses her, og det finnes faktisk et arkiv helt tilbake til 1973.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Tradisjonelt har Øya-folk blitt gravlagt på Tune kirkegård. Dette skjer vissnok i stor grad fortsatt, selv om Varteig kirkegård egentlig er sognets gravplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslund kirke

Hafslund kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det som nå er Hafslund kirke, ble opprinnelig oppført i 1870-årene som forsamlingslokale for arbeiderforeningen på Hafslund. Foreningen ble imidlertid oppløst, og huset ble i en årrekke brukt som bedehus. Etterhvert ble man enige om å gjøre kapell av det. Eierne av Hafslund tilbød seg å kjøpe huset og sørge for flytting og gjenoppbygging som kapell. Dette ble plassert like øst for Hafslund hovedgård og ble etter sigende vesentlig større enn det opprinnelige forsamlingshuset. Resultatet er et T-formet bygg i bindingsverk med polygonalt avsluttet kor i øst (eller øst-sørøst), og vi får kanskje anta at den opprinnelige delen er den som har takrytter (med årstallet 1891 i vindfløyen), og at den andre fløyen (med kirkeskipet) ble nyoppført etter flyttingen. Kapellet ble innviet den 18. desember 1891. Etter 1990-tallets omorganisering tituleres det som kirke, og den har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser. Bygget ble ombygget og omfattende pusset opp i 1962, og høsten 2008 ble kirkebenkene skiftet ut med stoler. I 2010 var bygningsfasaden nedslitt. Den ble sandblåst og malt på nytt i 2011, slik at kirken nå er fin å se til på utsiden. Oppussingen er omtalt her.

Interiør og inventar
I selve kirkerommet er det galleri i vest og kor i øst. Ved oppussingen på 1960-tallet ble taket senket innvendig for å isolere bygget, og dette har gjort at vinduene er blitt litt tildekket. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og har i motsetning til skipet flat himling. Det er utgang i øst på hver side av koret samt bak altertavlen.

Hafslunds eiere sørget for innredning, men en god del av inventaret er skiftet ut etter innvielsen. Altertavlen har en relativt stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Under denne er det sitert fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig, Alle I som arbeide og ere besværede! og jeg vil give Eder Hvile.» Prekestolen er fra 1962, og det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er fra 1946 og er laget av J. Rye. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1962. Det avløste et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908. De to kirkeklokkene er fra 1891.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. I 2009 forelå en ny reguleringsplan i forbindelse med at kirkegården skulle utvides. Sørvest for kirken står noe som ser ut til å være bårehus, samt et mindre bygg.

Hafslund kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greåker kirke

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Gressvik kirkegård
Gressvik kirkegård
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke
Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen gamle kirke

Glemmen gamle kirke
Bakgrunn
Glemmen gamle kirke (eller Gamle Glemmen kirke) fra 1100-tallet er Fredrikstads eldste kirke — og for den saks skyld byens eldste bygning. Glemmen var anneks til Tune i 1426, men ble lagt til Fredrikstad i 1685. Den ble sognekirke for Glemmen (Glemminge) i 1723 (mens Arkivverket forteller at den fikk egne kirkebøker fra 1733). I 1883 ble Fredrikstad prestegjeld delt i tre: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Kirken var i privat eie i 1723–1851. To år senere ble Glemmen nye kirke oppført, og den gamle kirken ble i prinsippet nedlagt og kirkeklokken overført til nykirken. Ellers ble mye av inventaret overført til Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Glemmen gamle kirke er altså en langkirke i stein. Den har takrytter fra 1760 midt på skipet, og i øst er et lavere og smalere kor med gravkapell fra 1760-årene i forlengelsen. Dette siste er siden tatt i bruk som sakristi. Kirken har våpenhus fra 1991 i vest. Antall sitteplasser er 95, ifølge Kirkesøk. Etter at kirken kom ut av vanlig bruk, var kirkegården fortsatt i bruk, og det ble arbeidet for å anskaffe ny kirkeklokke i den forbindelse. I 1929–30 ble kirken restaurert under ledelse av Ole Øvergaard, med gjeninnvielse den 31. mars 1930.

Interiør
Murene er pusset og slemmet utvendig. Innvendig er de pusset og hvitkalket. Himlingen ble lagt i 1618 og skiftet ut i 1693. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koråpningen er rundbuet og ganske liten, slik det var vanlig i middelalderen. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Altertavlen ble forært i 1708 og restaurert i 1933. Det er en portaltavle med et korsfestelsesbilde i storbilde og en rekke allegoriske figurer rundt. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og antas å være skåret av Torsten Hoff. Også himlingen antas å være skåret av Hoff. Den romanske døpefonten i kleberstein fra ca. 1225 er det eneste som er igjen av middelalderinventar, og det finnes en kopi av den i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Kirken har tidligere hatt dåpshus (utført 1617).

Over korbuen henger et krusifiks fra Lübeck fra 1500-tallet. Til venstre for den er en apostelfigur som muligens forestiller Tomas. På hver side av midtgangen under vestgalleriet er en lukket kirkestol. Benker og galleri er for øvrig fra 1600-tallet, og i koret er en klokkerstol. I skipet er en flamsk lysekrone fra første halvdel av 1600-tallet. Kirken har et ni stemmers orgel fra danske Conrad Christiansen fra 1963. Det avløste et harmonium bygget av Reidar Jacobsen i 1931. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1885.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er fra middelalderen og er utvidet etterhvert. Den ser ut til å være i bruk fortsatt, men er fylt opp. I 1898 ble ny kirkegård anlagt ved det som nå kalles Leie gravlund (etter gården Kirkeleie). Like ved siden av kirken er det kirkestue og prestekontor.

Glemmen gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fredrikstad domkirke

Fredrikstad domkirke

Bakgrunn
Borg er blant våre yngste bispedømmer, opprettet ved utskillelse fra Oslo i 1969. Den kirken som i dag fungerer som domkirke, har det meste av sitt liv vært sognekirke under navnet Vestre Fredrikstad kirke. Fredrikstad prestegjeld — med det vi nå kaller Østre Fredrikstad kirke (i Gamlebyen) som hovedkirke — ble delt i tre fra 1/1-1883: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Glemmen var tidligere områdets eneste kirke utenom Østre Fredrikstad, og Glemmen nye kirke ble oppført i 1853. Først i 1871 fikk Vestre Fredrikstad egne kirkebøker. Befolkningsvekst gjorde at kirkekapasiteten i byen var sprengt, og det ble i 1875 innkjøpt tomt til ny kirke for Vestsiden. Året etter vedtok bystyret å bygge kirken etter planer av Waldemar F. Lühr. Grunnstein ble nedlagt sommeren 1878, og kirken var tenkt innviet i 1879, et årstall vi finner på hovedtrappen. Det skjedde imidlertid først den 13. oktober 1880.

Kirkebygg
Fredrikstad domkirke er en nygotisk langkirke i upusset tegl med 790 plasser (ifølge Kirkesøk; opprinnelig ca. 1300). Den er nok Lührs uten sammenligning mest kjente verk der den står i nordkanten av en park. Kirkens utvendige lengde er 60 meter, bredden er 26 meter, og spiret i vesttårnet rager 72 meter over bakken. Koret er polygonalt avslutttet og omgitt av sakristier som også går utenpå litt av skipet. I vestenden bak tårnet er det lignende utbygg på hver side.

Fredrikstad domkirke

Interiør
Innvendig bærer domkirken preg av Arnstein Arnebergs restaurering i 1950–54. Veggene er pusset og kalket, og kirken er treskipet, med gallerier over sideskipene samt i vest (der det er orgel).

Vinduene i koret har glassmalerier utført av Emanuel Vigeland i 1917. Øverst i midtvinduet ser vi syngende og spillende engler, under dette den gode hyrde med lammet på sine skuldre, og nederst hviler lammene trygt. Seks bilder i to vinduer gjengir lignelsen om den fortapte sønn, og i de ytterste vinduene finner vi brød og vinstokker.

Inventar
Til å begynne med hadde man ikke råd til bilde i altertavlen, som i stedet ble fylt med en mørk duk og et stort, hvitt kors. I 1897 fikk kirken et alterbilde malt av Wilhelm Peters som forestiller Jesus som helbreder en blind mann. Dette bildet henger i dag på nordgalleriet, og dagens altertavle er fra restaureringen. Den er skåret og malt av W.S. Dahl og har åtte figurer (fire evangelister, Moses og Aron og to engler) samt et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold.

Prekestolen er fra 1954 og skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger. Her finner vi en relieffskulptur av Frans av Assissi og fuglene. Himlingen er skåret av Edvard Bakkom, mens en englefigur på himlingen og et krusifiks på alteret er skåret av Asbjørn Busterud.

Også døpefonten er fra 1954 og skåret av Røvik etter Arnebergs tegninger. Den har en rekke symboler som slangen, hjorten, livstreet og ørnen. Også kirkebenkene er utsmykket med symboler som pelikanen, korset, sverdet og druen.

Mer kunne beskrives av domkirkens utsmykning. Vi skal nøye oss med å nevne at våpenhuset har malerier av Anders R. Andersen, og det finnes også en rekke presteportretter. De tre kirkeklokkene er støpt i 1880 av J. Hermann i Memmingen.

Kirken hadde først et Rieger-orgel fra 1878 med 21 stemmer. Dagens orgel har 54 stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1964. I tillegg finnes et kisteorgel fra Ryde & Berg fra 2002. I januar 2011 ble det hevdet i lokalnyhetene på TV at hovedorgelet i Fredrikstad domkirke var så dårlig at man kviet seg for å invitere organister utenfra til å spille på det, og det skal ha blitt arrangert støttekonsert for å få gjort noe med orgelet. Denne skildringen gir imidlertid et noe annet inntrykk, uten at undertegnede vet om det egentlig har skjedd noen endring.

Omgivelser
I Kirkeparken står et krigsminnesmerke. Det er ikke gravlund her. Vestre gravlund er ved Fredrikstad stadion, på vei ut av byen (adresse: Teglverksveien 36). Opplysningsvesenets fond har et oppslag om bispeboligen, som ligger i Bjarne Aas gate, ikke langt unna bispedømmekontoret.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ekholt kirke

Ekholt kirke

Ekholt kirke er en arbeidskirke i rød tegl med frittstående klokketårn (støpul). Den ligger i et boligområde litt sør for Moss, i Rygge kommune. Før kirken ble bygget, hadde innsamlingsarbeid pågått i rundt tyve år. Kirken ble tegnet av Harald Hille. Grunnstein ble nedlagt den 13. april 1980, og kirken ble innviet 21. desember samme år. Kirken har 300 sitteplasser. I tillegg til kirkerommet er det en stor og en liten menighetssal, to peisestuer, to kjøkkener og kontorer, og det er heis. Rommene er fordelt på to etasjer.

Altertavlen (med tittelen «Den seirende Kristus») er laget av Terje Grøstad og viser Jesus på korset. Alteret, alterringen, prekestolen og døpefonten er laget av Brinchmanns Møbel og Innredning i Rygge. Orgelet har 18 stemmer og er levert av Ryde & Berg. Det ble innviet julen 1990. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken med inventar er avbildet, og bygget med tilblivelseshistorie er skildret mer detaljert på kirkens eget nettsted.

Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Rygge kirke og kapell.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsberg kirke

Eidsberg kirke

Bakgrunn
Eidsbergs hovedkirke er fra middelalderen, selv om dagens utseende bærer sterkt preg av en utbygging i 1880–81. Kirken har navn etter prestegården, og det er vel grunn til å tro at denne delen av bygda var viktigere i tidligere tider. I dag bor over halvparten av kommunens befolkning i kommunesenteret Mysen. Norges kirker omtaler en tidligere kirke som så skal ha blitt avløst av den som fortsatt står, på siste halvdel av 1200-tallet. Ellers varierer tidsangivelser, idet noen kilder snakker om siste halvdel av det 12. århundre (dvs. 1100-tallet).

Kirkebygg
Vi har uansett å gjøre med en gotisk korskirke i stein som i middelalderen var viet til Olav den hellige. Den brant en gang i middelalderen. Det finnes fortsatt steiner med brannskader, og noe er erstattet med tegl. Kirken gikk på auksjon i 1723 som andre kirker her til lands før den i 1849 havnet på kommunens hender sammen med to andre kirker (formodentlig Trømborg og Hærland). I 1880-81 var det en omfattende ombygging (ved Paul Due) der koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Kirken fikk nye deler av pusset tegl og ble til den korskirken vi ser i dag. Tverrarmene har sakristier i øst og trappehus i vest. Øvre del av vesttårnet ble murt om. Middelalderdelen av tårnet har svært kraftige murer — opp mot 2,5 meter — og eneste inngang til tårnet og til loftet over skipet er gjennom en smal dør i østre hjørne av tårnets sørvegg innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Dette er noe mindre enn det som står i eldre oppslagsverker, så det er grunn til å tro at det er blitt redusert.

Interiør
Innvendig har kirken gallerier i vest og i tverrskipene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Veggene er pusset.

Inventar
Altertavlen er i bruskbarokk. I midtfeltene ser vi korsfestelsen og oppstandelsen (eller himmelfarten). Korsfestelsesbildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Øverst troner den seirende Kristus, og rundt omkring er det apostelfigurer. Tavlen ble malt om på slutten av 1700-tallet.

Prekestolen i eik er utført av to bilthuggere i 1662, hvorav den ene antas å være Christopher Ridder. (Wikipedia tilskriver også altertavlen til Ridder, uten at det fremgår hva dette bygger på.) Stolen har fem fag med fyllinger, og under bueportaler ser vi Kristus og de fire evangelistene. Den gamle oppgangen er gått tapt. Den hadde figurer av Adam og Eva. Døpefonten av kleberstein er fra midten av 1200-tallet. Den stod tidligere i et dåpshus. En kopi av døpefonten er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Kirken hadde tidligere et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1889. Dagens orgel ble bygget i 2000 av Ryde & Berg. Lokalavisen har et intervju med organisten, som åpenbart er begeistret for orgelet, som sies å være et godt konsertorgel.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra 1582, men ble omstøpt rundt 1730 av Friderich Meier. En annen er fra 1625. Den tredje ble støpt av O. Olsen & Søn i 1863. Kirken har en rekke steinskulpturer, og «Norges kirker» beskriver også en rekke andre inventargjenstander, men har ikke bilder. Det har derimot Wikimedia Commons og Kirkesøk. Det finnes også gjenstander fra Eidsberg på museer, for eksempel et relikvieskrin på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har en rekke gamle gravminner. I 1976 ble 25 av dem fredet. Vest for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Ole Stein og oppført i 1932. Kapellet har et apsidalt avsluttet kor med malte draperier og forskjellige figurer samt katedralglass med korsmotiv utført av G.A. Larsen. Like nord for kirken er en kirkestue, mens prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av Rakkestadveien (fylkesvei 124)

I området har det tidligere vært andre kirker. Folkenborg kirke lå ca. 4 km nordover, mens Hen kirke lå rundt 5 km lenger sør.

Eidsberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden