Stikkord: kyrkje

Rennebu kirke

Rennebu kirke
Bakgrunn
Det kan virke som om Rennebu var eget prestegjeld en gang i middelalderen, men senere var Rennebu anneks til Meldal. I middelalderen var det trolig to kirker der den ved Flå (muligens på grunn fra gården Kjønnan) var hovedkirke med kirken på Voll som anneks. Dette var en stavkirke som altså stod på grunn fra gården Voll i grenda Voll, mens dagens kirke står på grunn fra gården Hårstad ikke langt unna. Det kan se ut til at Flå-kirken gikk ut av bruk en gang på 1500-tallet (pga. avfolking, forfall eller elvebrudd, det vet man visst ikke sikkert) og verdisaker ble overført til stavkirken på Voll, som var områdets eneste i 1589 og dessuten lå nærmere Meldal, der presten holdt til. Portalplanker mm. fra stavkirken er å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim, og også andre gjenstander er overført til museer og til dagens kirke.

Stavkirkeportal
Stav med kapitel
Benkevange fra Rennebu

Kirkebygg, bygningshistorie
Stavkirken ble på 1600-tallet avløst av en laftet Y-kirke. Denne ble oppført av byggmester Ole Jonsen Hindrum (navnets stavemåte varierer), som vi kjenner fra andre trønderkirker, og det dreier seg om vår eldste bevarte Y-kirke. Undersøkelser av en tømmerstokk viser at den er felt i 1660, men vi finner årstallet 1668 på vindfløyen, og 1669 regnes vanligvis som innvielsesår. Kirken var opprinnelig bare tjærebredd utvendig, men har siden fått panel og blitt rødmalt. Innvendig er lafteveggene bare, men slik har det ikke alltid vært. Det er takrytter over krysset og kor i østre korsarm. Alle tre korsarmer har påhektede tilbygg, hvorav det i øst er sakristi (fra 1870-årene). Hovedinngang er i sørvestre korsarm, men også den nordvestre har inngang (muligens ikke opprinnelig; våpenhuset skal være fra 1870-årene). Innvendig har kirken gallerier i to av korsarmene.

Etter å ha vært anneks til Meldal ble Rennebu utskilt som hovedsogn i et nytt prestegjeld i 1862. I forkant av dette hadde det vært mye diskusjon om kirkesteder i området. Rennebu kirke var i minste laget og dessuten nedslitt og usentralt plassert i bygda. Det var en stund ønske om å rive den, men det skjedde ikke. I stedet ble kirken pusset opp og bygget om, og i 1878 ble Berkåk kirke innviet.

Inngang i øst
Vindfløy
Inngang i nordvest

Ved ombyggingen i 1873–81 ble panelet på ytterveggene byttet ut, og kirken ble hvitmalt. Dessuten ble innerveggene kledd med panel, og det ble satt inn et nygotisk korskille, nye benker og spissbuede vinduer. Siden ble kirken restaurert i 1948–52 under ledelse av John Tverdahl, mens Ola Seter stod for malerikonservering. Da fikk den tilbake rødfargen utvendig. Inne i kirken ble veggpanelet og det nygotiske korskillet fjernet, prekestol med himling ble satt i stand, vinduene ble endret og kirken fikk nye benker. Kirkerommet ble i det hele tatt ført tilbake mot det opprinnelige, men vi ikke vet helt hvordan korskillet var på den tiden.

Inventar
Opprinnelig overtok kirken inventar fra gamlekirken før den fikk nytt. Korskille, altertavle og prekestol ble skåret av Ola Biltsnider (eller «Olle Bildsnieder»). Altertavlen er påmalt årstallet 1672 og har to etasjer samt toppstykke og predella. Bildene i midtfeltene viser hhv. nattverden og Kristus med seiersfane. Sistnevnte troner også i figurform øverst på tavlen, og på predellaen er et par bibelsitater. Nattverdsbildet er flankert av de fire evangelistene (to på hver side).

På korbjelken står et gotisk krusifiks fra 1200-tallet. Prekestolen henger på hjørnet mellom østre og sørvestre korsarm og har oppgang fra koret. Den har sekskantet grunnform og portalmotiver samt evangelistfigurer på hjørnene. Himlingen bærer Kristian Vs kongemonogram og årstallet 1672. Dagens døpefont ble laget av Ola Hoel i 1910. Orgelet på sørvestgalleriet har 15 stemmer og ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1992 (opus 141). Det avløste et orgel fra 1969. De to kirkeklokkene ble støpt av Arent Hedemark (1776) og Torstein Øien (1738).

Fra sørvest
Kirkegårdsportal i øst
Gamle gravminner

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har lengdeakse fra nordøst til sørvest. Y-kirken er motiv for Rennebus kommunevåpen, men Y-formen tilsløres noe av trærne rundt kirken. Sørvest for kirkegården, helt ved enden av parkeringsplassen, står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Den gamle prestegården i Rennebu er ved Reberg, et par kilometer nordvest for kirken. Nå til dags brukes imidlertid presteboligen på Berkåk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte i Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 450 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder og en tegning av gamlekirken på nettstedet til Orkdal prosti.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkanger kirke

Orkanger kirke

Bakgrunn
Orkanger (som har vokst sammen med Fannrem) er det tidligere Sør-Trøndelags nest største tettsted og dessuten kommunesentrum i Orkland, men slik har det ikke alltid vært. Tyngdepunktet for bosetningen har etterhvert flyttet seg nedover i dalen, og Orkedalsøren, som det i sin tid het, vokste frem på 1800-tallet, mens hovedkirken var (og er) på Fannrem. Denne var moden for utskiftning mot slutten av 1800-tallet, og det ble da tatt initiativ til kirkebyggning i Orkanger — i strid med kommunens ønsker. Kirken ble tegnet av Christian Thams (ellers kjent som Norges første produsent av ferdighus) og oppført med privat finansiering. Først da det var klart at gamle Orkdal kirke skulle rives i forbindelse med nybygging, og at man ville stå uten kirke en stund, gikk kommunen med på å overta ansvaret for kirken. Den ble innviet av prost Brodahl den 28. april 1892.

Kirkebygg
Orkanger kirke er en langkirke i tre med ca. 200 sitteplasser (Kirkesøk operer med 180, prostiet med 230). Det opprinnelige sveitserpreget er dempet noe ved senere restaureringer, så som i 1950 (da bl.a. tårnet ble endret), 1969 og 1991. Opprinnelig var kirken brun. Den har siden hatt en slags gulfarge før den ble brunmalt igjen. Dagens hvitfarge stammer fra 1991.

Inventar
Mye av inventaret er gitt i gave. Bildet i altertavlen er kopiert etter et bilde malt av Carl Bloch. Prekestol og døpefont antas å ha kommet til i forbindelse med kirkebyggingen (laget av de samme snekkerne). Kirkeklokken sies å være støpt av Tallaksen i Trondheim og gitt i gave av Maria Richter, kone til fogd Johan Richter, som hadde gitt tomt til kirke og kirkegård.

Kirkens orgelhistorie skildres forskjellig av forskjellige kilder. Ifølge nettstedet til Orkdal prosti ble det første orgelet bygget av Hals og Filtvedt i 1892 og utvidet med flere stemmer i 1901. Deler av dette orgelet inngikk i 1937 eller 1938 i en nytt orgel bygget av Brødrene Torkildsen. Dagens orgel ble bygget av Brødrene Torkildsen i 2000. Hos Torkildsen står det at det første orgelet var et Hollenbach-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved Orkanger kirke, men den ble relativt raskt full og brukes nå bare for dem som allerede har festet grav der. I tillegg finnes en annen kirkegård i Orkanger med et gravkapell som kalles Den gode hyrdes kapell. Dette ble tegnet av John Tverdahl og innviet den 6. mars 1955.

Orkanger kirke
Slik så kirken ut opprinnelig. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdal kristne senter

Oppdal kristne senter

Oppdal Kristne Senter har sin bakgrunn i en baptistmenighet stiftet i 1892. Menigheten ble delt i 1984, og OKS, som ser ut til å ha utgjort den største grupperingen, etablerte seg som selvstendig enhet utenfor Det norske baptistsamfunn.

Menighetshuset ligger rundt 2 km nord for Oppdal sentrum og stod ferdig i 1986. Menigheten er tilstluttet Norges Kristne Råd og ser ut til å ha et visst samarbeid med Livets Ord i Uppsala.

Menigheten står bak Vollan skole og Tågvollan barnehage. Det står mer om virksomheten på menighetens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdal kirke

Oppdal kirke

Bakgrunn
Oppdal kirke ligger i Vangslia utenfor Oppdal sentrum og kalles gjerna Vangskirka. Dagens kirke avløste en stavkirke som trolig var oppført på 1100-tallet. Den var viet til Edmund. I middelalderen var det en rekke kirker i området, men de fleste forsvant i den lange nedgangstiden etter Svartedauden. Så økte folketallet kraftig igjen på 1500- og 1600-tallet, og den gamle stavkirken ble for liten. Det ser ut til at man først var innstilt på å utvide den, men når det kom til stykket, ble ny kirke oppført. Byggmestre var Ole Jonsen Hildrum og Nils Olsen, og kirken ble innviet den 12. mars 1651.

Kirkebygg
Oppdal kirke er en laftet korskirke med en takrytter i bindingsverk over krysset. Takrytteren har skapt problemer for kirken gjennom årene, for det later til at den er for tung for konstruksjonen ellers, som raskt begynte å sige. Det hele ble stivet av, men i 1674 måtte man tilkalle hjelp utenfra. Selv etter at Knud Kirchebygger hadde forsterket fundamentet radikalt, har det imidlertid vært problemer, og veggene i kirken er den dag i dag litt skjeve. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser (mot tidligere 600), og det er våpenhus på vestre og nordre korsarm og sakristi på østre samt gallerioppgang i hjørnet mellom nordre og østre. I vest er det dessuten dåpsventerom (i stavverk fra slutten av 1100-tallets, skal ha utgjort koret i Edmundskirken, mens veggmaleriene antas å være fra 1600-tallet; det nåværende våpenhuset i vest er fra 1970-tallet).

Interiør og inventar
Kirken fikk panel på ytterveggene i 1684, men inne i kirken er laftetømmeret synlig og i disse dager umalt. På 1880-tallet var imidlertid innerveggene blitt kledd med panel og malt lyserøde, og benkene var blitt skiftet ut. Så ble kirken restaurert på 1950-tallet, og benker skiftet ut igjen, samtidig som det gamle inventaret ble restaurert. Kirken er hvit i dag, men har hatt andre farger i løpet av sin historie. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 pågikk restaureringsarbeider ved kirken (fullført i 2014, ifølge fellesrådet).

Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i korsarmene. Det er kor i østre korsarm, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Prekestolen er på hjørnet mellom ørstre og søndre korsarm, og vis-à-vs den er «Storfolklemmen», et galleri som ble innredet for generalmajor Johan Hammond ved Opdalske kompani på slutten av 1700-tallet.

Altertavlen i bruskbarokk er fra 1649 og tilskrives Jens Snekker. Den ble malt først i 1669 av den omreisende kunstneren Niels Nielsen. Billedprogrammet er kjent, med nattverd, korsfestelse og oppstandelse, og (nesten) øverst troner den seirende Kristus.

Samme kunstnerpar står bak prekestolen, også den i bruskbarokk. Den har evangelistfigurer. De samme to laget også korskille, men det gikk tapt på 1800-tallet, og dagens korskille er av nyere dato. Det er også døpefonten, som dateres til 1932. I kirken er flere gamle malerier, hvorav særlig det av Anders Roaldsen Blich med familie er kjent for sin «dobbelteksponering»: Det er malt i to omganger (på 1640- og 1650-tallet), og det er brukt lite maling i det siste laget. Kirken har også kalk og disk fra 1600-tallet. Kirkeklokkene er fra 1690 (Gerrit Schimmel) og 1767 (Arent Hedemark / Torsten Øien, ifølge kirkeleksikonet)

Et orgel fra 1968 ble i 2011 avløst av et 26 stemmers Marcussen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården. Prestegården ligger like nord for kirken, og i området finner vi også det som skal være Norges største gravfelt fra vikingtiden. Oppdal kirke er åpen kirke i sommermånedene.

Oppdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordbotn kirke

Nordbotn kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Nordbotn kirke ble inntil nylig kalt kapell. Den ligger på Fjellværsøya i Hitra kommune og kom til i en tid med befolkningsvekst da et besøk til Fillan kirke kunne innebære en ganske strabasiøs sjøreise. Kirketomt ble gitt av skipper og handelsmann Johannes Skarsvaag, som ivret for byggingen og fikk med seg oppsitterne på Fjellværsøya og Ulvøya. Etter noe diskusjon (f.eks. om hvorvidt Fillan kirke skulle flyttes) samt pengeinnsamlinger ble tegninger innkjøpt fra Carl Julius Bergstrøm og tillatelser innhentet. Det sies at kapellet (som det da var) ble bygget på Bangsund ved Namsos, tatt ned og fraktet til Nordbotn, idet byggmester Saksen fulgte med og ledet arbeidet med oppføringen av kapellet, som ble innviet den 4. desember 1900. Det er en tømret langkirke med rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier.

Interiør
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er avstivet med strekkfisker. Det er malt bilder på den nederste delen av taket, og brystningen i skipet har påmalte draperier. Det er dekormønstre på deler av korveggene, og korbuen har marmorert mønster. Og så videre.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her malt av Conrad Valeur. Prekestolen (på nordsiden av korbuen) er på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Den har oppgang fra koret. Til døpefonten hører en messingkanne. Kirken fikk sitt første orgel i 1924. Dagens orgel skal være fra 1982. Kirken har én kirkeklokke. Den er støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Værksted i 1900.

Kirkegård
Det hører to kirkegårder til kirken. Den eldste ligger rundt 50 meter fra kapellet og stod ferdig i 1897. Den andre ligger ved klokkergården i Botnvika, noe lenger borti veien. Den ble tatt i bruk i 1926.

Jubileer
Det ble feiret femtiårsjubileum i 1950 (2.–3. desember, visstnok i storm) og hundreårsjubileum i 2000. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt et jubileumshefte, men tilgjengeligheten i biblioteksystemene later til å være begrenset.

Nordbotn kirke
Sett fra Herøya

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moe kirke

Moe kirke
Bakgrunn
Navnebruken kan være forvirrende, men det later til at sognet heter Orkland og kirken Moe, selv om Orkland-navnet er brukt i enkelte kartverk også. Vi er i den delen av Orkland kommune som inntil 2020 het Orkdal. Dagens kirkested er et par kilometer nord for Svorkmo på vestsiden siden av Orkla. Dagens kirke er den tredje i rekken.

Kirke nr. 1
En kapellkirke ble i 1675 innviet på Skankebakken for bergverksarbeidere på Svorkmo. En tegning tyder på at dette var en korskirke med takrytter over krysset og et lite våpenhus i vest. 3. juni 1816 raste kirkegården ut, og kirken gikk visst også med uten at mye av inventaret ble reddet, da tømmeret ble brukt til flomsikring. En bauta er reist på Skankebakken til minne om denne kirken.

Kirke nr. 2
Etter flommen ble det oppført en åttekantet kirke på Smedhaugen, cirka en kilometer nord for det gamle kirkestedet. Smeltehytta på Svorkmo ble etterhvert nedlagt, og kirken var uansett for liten for sognet etter datidens bestemmelser. Den var i bruk i bare femti år og ble revet i 1866 da ny kirke ble oppført ved ekserserplassen på Moe.

Dagens kirke
Moe kirke ble tegnet av byggmester Ole Fredriksen Rømmesmo og Børre Thorstensen Wulvig, og byggingen kom etter noen forsinkelser i gang i 1866. Kirken ble innviet den 28. desember 1867. Det er en korskirke i tre som ifølge kirkeleksikonet har hele 700 sitteplasser, men Kirkesøk nøyer seg med å angi 310. Undersøkte kilder sier ingenting om byggeteknikk. Kan vi gå ut fra at det er bindingsverk? I alle fall er det panel på veggene både utvendig og innvendig, og stilen er sveitser. Kirken har vesttårn, koret er polygonalt avsluttet, og det er sakristi i øst.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i vest og i de relativt korte tverrskipene. Fire søyler bærer takkonstruksjonen ved krysset, selv om det ikke er noen takrytter der. Takhimlingen over krysset er hevet i forhold til i resten av kirken, og et kors som var festet der, er nå øverst på altertavlen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og det er er korskranke som går et stykke opp på veggen bak prekestolen. Kirken ble omfattende reparert under ledelse av John Tverdahl i 1958–59.

Inventar
Hos prostiet heter det at alterutstyret og klokkene ble overført. Den ene klokken fra verkskirken var sprukket og ble omstøpt. Sentralt inventar ble imidlertid nylaget. Altertavlen ble tegnet av Christian Christie. Prekestolen står ved sørveggen like utenfor koret og har oppgang fra koret. Stolen har evangelistbilder. Døpefonten er avbildet på prostiets nettsted, uten at det gjøres rede for opphavet.

I 1977 fikk korvinduene glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Orgelet (14 stemmer, to manualer og pedal) er ifølge Norsk orgelregister bygget av Rieger-Kloss. Av de to kirkeklokkene er den ene helt fra verkskirkens tid, støpt av Otto Møller i 1675. Den andre ble omstøpt ved Trolla Brug i 1867.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus med toalett.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2017.

Moe kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nerskogen kapell

Nerskogen kapell

Nerskogen er en fjellgrend i Rennebu og Oppdal kommuner, men kapellet ligger i Rennebu. Vi befinner oss ved fylkesvei 6516, som går omtrent parallelt med E6, men lenger vest. Det er en viss hytteutbygging i området, og bygda har eget nettsted. Forut for kirkebyggingen brukte man samfunnshuset «Fjellheim» til kirkelige formål, og i 1950 ble det oppført et klokketårn. Det ble arbeidet for kirkebygg og kirkegård utover 1950-tallet. Kapellet er tegnet av John Tverdahl. Det ble tatt i bruk våren 1962 og innviet den 2. september samme år.

Nerskogen kapell er en tømret langkirke med 110 sitteplasser. Bygget omfatter dåpssakristi og kirkestue, og det har galleri. Altertavle og prekestol er på alder med kapellet. På altertavlen (av Ola Bakk og Mikael Hoel) avbildes den oppstandne Kristus, og prekestolen er laget av Ingebrigt Kosbergløkk. Døpefonten er fra 1880 og kirkeklokken fra 1952, fra Olsen Nauen. Kapellet har et pipeorgel fra 1974 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Det er kirkegård ved kapellet.

Nerskogen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melhus kirke

Melhus kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Melhus kirke, like sør for Melhus sentrum, kalles også Gauldalskatedralen. Kirkestedet går tilbake til middelalderen og har en lang historie som prestegjeldets hovedkirke. Den var i sin tid viet til Andreas. Kirken er første gang omtalt i 1533 (og prestegården i 1589). Det dreide seg om en langkirke i stein som antas å ha blitt påbegynt like før 1150. Koret skal ha blitt ferdig rundt 1160. Skipet antas (basert på stilkriterier) å ha stått ferdig litt før 1200. Nær vestenden av skipets møne var en takrytter, og koret i øst var rett avsluttet. Vest for skipet var et våpenhus av tre, og på nordsiden var en fundthus (et dåps- og våpenhus) av tre. Gamle bilder tyder på at det var sakristi på sørsiden av koret. Denne kirken ble revet i 1890, men tre av de fire portalene er murt opp igjen i dagens kirke (mellom våpenhuset og skipet og mot sakristiene). Rivingen skjedde ikke uten lokal strid. Det var flere som mente at man kunne bevare gamlekirken og bygge ny kirke ved siden av, men kirken ble bygget på den gamle tomten.

Melhus gamle kirke
Gamlekirken før rivingen

Dagens kirke
Dagens Melhus kirke ble tegnet av Carl Julius Bergstrøm i 1888 og innviet den 10. november 1892. Det er en nygotisk korskirke i stein med rundt 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk (opprinnelig 800). Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor vestinngangen samt gallerier i tverrarmene, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Skipet er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker (skjønt dette er muligens under endring), og prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret.

Inventar
Altertavlen og prekestolen er overført fra gamlekirken. Hvem som har skåret dem, synes uklart, men de skal være malt av Johan Kontrafeier (skrives også Contrafeyer) i 1646 og overført fra den gamle kirken. Altertavlen har motiver fra nattverden og oppstandelsen i storfeltene. På predellaen under nattverdsbildet står det: «Dette gjører til min Ihukommelse» (Luk 22, 19). På hver side av nattverdsbildet er figurer av Peter og Johannes. Lenger opp er flere figurer, deriblant av lurblåsere, og øverst ser vi Mikael som kjemper mot dragen.

Prekestolen har fire dekorerte felt (samt to felt mot veggen). Døpefonten er i kleberstein og fra 1892. Selve kummen (eller platen til å sette døpefatet i) er rund, mens resten av fonten er åttekantet og nærmest kalkformet. To klokker ble overført fra gamlekirken, men den største sprakk i 1895. I 1899 ble det støpt en ny klokke av Albert Bierling i Dresden, og ifølge kirkeleksikonet finnes det også en klokke fra 1892 (skjønt dette bekreftes ikke av jubileumsboken). På nordveggen i kirken henger et stort teppe, det såkalte Jomfruteppet, som illustrerer lignelsen om de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13).

Et August Nielsen-orgel fra 1892 ble i 1947 avløst av et Jørgensen-orgel. Dette er for lengst konstatert å være utslitt og brannfarlig, og i 2011 tok det faktisk fyr mens kirken var nesten fullsatt, men branntilløpet ble raskt slukket. Senere har det vært innsamling og komplikasjoner, men det later til at kirken skal få nytt orgel i løpet av 2017.

Ellers er kirken ikke minst kjent for sin malerisamling med portretter av mange prester, hvorav den mest berømte er Petter Dass. Hans portrett henger til venstre for altertavlen, skjønt enkelte hevder at det ikke er ham. (Det står litt om det i jubileumsboken.) Bildene ble overført fra gamlekirken. Det skjedde ikke med et epitafium fra 1600-tallet, som etter midlertidig opphold på Søndre Melhuus gård ble solgt til Leksvik kirke. Det ser ut til at rammen brukt i altertavlen, mens hovedbildet ble tatt ut og erstattet med et annet. Akkurat hvem som var avbildet på dette epitafiebildet, der en prestefamilie bevitner korsfestelsen, strides man om. Her er én versjon; her er en annen. På Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes et epitafium med portretter av prestene Anders Mogensen, Michel Melchiorsen og Oluf Mentzen Darre.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet gjennom årene. Noe sør for kirken ligger Prestegårdslåna, som ble bygget i 1720–44 og var prestebolig til 1960. Den var en stund rivningstruet, men ble så vernet. Siden ble den pusset opp, og i dag brukes bygget som kulturhus og drives av en stiftelse. Sør for prestegårdens driftsbygning er forpakterboligen, og dagens prestebolig er i Anders Hovdens veg 2. Hovden var prest i Melhus en ti års tid før han flyttet videre til Østre Toten. Ved kirken har det vært kirkestaller og kirkestue, men de er revet.

Melhus kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lønset kirke

Lønset kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Lønset er i Oppdal kommune, et par mil vest for kommunesenteret. Dagens kirke på Lønset er ikke den første. I middelalderen skal det ha stått et kapell (trolig en liten stavkirke) på gården Vindal. Det er ikke funnet spor etter dette, og ingen vet hvor lenge det stod, men bygda ble lagt praktisk talt øde etter Svartedauden.

En kirke fra 1774 ble revet i 1863, da dagens kirke stod klar. Dette var en korskirke som stod lenger vest på kirkegården enn dagens kirke, omtrent der minnesmerket over skredulykken står. Det fortelles hos Oppdal kirkelige fellesråd at det forut for nybyggingen forelå to modeller: en korskirke tegnet av Johannes Ellingsen Storli og en åttekantet kirke tegnet av Sjur Jamtseter, og det er dem sistnevnte som ble valgt. Modellen skal fortsatt finnes. Kirken (som opprinnelig ble titulert som kapell) ble vigslet den 26. august 1863.

Kirkebygg
Lønset kirke er en åttekantet trekirke med ca. 250 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst, men avviket fra vest/øst-linjen er ganske lite. Det er våpenhus vest for åttekantdelen og sakristi øst for den. Midt på taket er en åttekantet takrytter med spir.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og kor i østre del av åttekanten.

Mye av inventaret er overtatt fra gamlekirken, supplert med nylagede saker. Altertavlen ble laget av Ole Moene og Sjur Jamtseter i 1863. Den har et hvitt kors på rød bakgrunn i storfeltet. Dette ble i 1920 byttet ut med et maleri av Kristi oppstandelse utført av Mikael Hoel, men ble gjeninnsatt ved en restaurering i 1960-årene. I tillegg har man tatt vare på altertavlen fra gamlekirken, som ble laget av Erik Horne i en slags enkel bruskbarokk (i 1774–76, ifølge Norsk kunstnerleksikon). Den henger på skråveggen til venstre for alteret, mens Hoels bilde henger på skråveggen til høyre.

Prekestolen (til høyre for alteret) ble laget av Erik Horne til gamlekirken. Den har bilder av de fire evangelistene. Også døpefonten er overtatt fra gamelekirken. Kirkeleksikonet daterer den til 1774.

Kirken sies å ha et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1975 og to kirkeklokker støpt av Henrik Aunum i 1771 og 1786. NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst øst på kirkegården, som skrår oppover fra østsiden av Storlidalsvegen. I skråningen nedenfor kirken står en steinhelle til minne om Kletthamranskredet i 1868, der 32 liv gikk tapt. Dette skal være den snøskredulykken som har krev flest menneskeliv. Ved parkeringsplassen nordøst for kirken står et relativt nytt servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden