Stikkord: kyrkje

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Tekstsitatet er det samme som i Bragernes-kirken: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25). Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like sør for kirken, men ellers ligger de største kirkegårdsområdene nedenfor fylkesvei 303 og øst for Arne Gaarborgs vei. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse fylkesveien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens resten av Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Kirkegård
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Styrvoll kirke

Styrvoll kirke

Bakgrunn
Styrvoll kirke i Lardal (innlemmet i Larvik kommune i 2018) er en liten steinkirke (bare 100 plasser) fra midten av 1100-tallet. Sognet er første gang nevnt i 1385, og kirken var i sin tid viet til den hellige Laurentius. Etter reformasjonen var den anneks til Svarstad. Etter en årrekke i grevens eie ble kirken solgt til lokale bønder i 1766. Kommunen overtok i 1867. I 1870-årene ble kirken reparert. Takkonstruksjonen ble fornyet og fikk dagens vinkel (tidligere var den som for våpenhuset), og dagens takrytter er fra samme anledning. Senere er kirken restaurert frem mot 800-årsjubileet i 1975.

Styrvoll kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke med rektangulært skip og et kor som er nesten kvadratisk og tilsynelatende rett avsluttet. Innvendig fremstår det imidlertid som apsidalt avsluttet. Det er en takrytter i tre på midten av skipet, og i vest er et våpenhus i tre. Døren der er åpenbart malt i de senere år, kanskje i forbindelse med at kirken ble sprøytemalt sommeren 2009? Resultatet av dette ses også på taksteinen på våpenhuset. Kirkens orientering fra fra vest-nordvest til øst-sørøst, men for enkelhets skyld regner vi den som vest–øst.

Interiør og inventar
Korhimlingen og dekoren i korbuen er fra 1600-tallet, og galleriet skal være fra 1800-tallet. Det dekker både vestveggen og nordveggen. Koråpningen er rundbuet.

Selve alteret er av stein og antas å være meget gammelt. Altertavlen i jarlsbergrenessanse har tre etasjer med rader av bilder med bibelmotiver under buefelt. Tavlen er datert 1734, men antas å være noe eldre (DIS Norge sier ca. 1665, men det er ukjent for oss hva det bygger på). Det er mulig at bildene er noe yngre enn selve tavlen. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og er fra 1600-tallet, også den i renessansestil. Til døpefonten av tre hører et timnfat. Et Jørgensen-orgel fra 1925 ble i 1975 avløst av et Junker-orgel. Av de to kirkeklokkene er én støpt av Anders Riise i 1825, mens den andre er omstøpt av O. Olsen & Søn i 1875 av en klokke fra før 1700. Det finnes kirkesølv fra 1700-tallet og lysestaker fra slutten av 1600-tallet.

Gravkors

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1870-årene ble det dessuten kjøpt inn et jordstykke på tre mål til kirkegård på nedsiden av det som da var hovedveien, fra nabogården Søndre Eide. Enkelte gamle støpejernsgravminner er stilt opp mot kirkeveggen, og noen jernkors fra 1800-tallet og andre fine gramonumenter stilt opp mot kirkegårdsmuren. Ved parkeringsplassen står et bårehus. En kirkestall som ble oppført ca. 1887, er siden revet.

Gravsteiner langs kirkegårdsgjerdet

Kilder og videre lesning:

Styrvoll kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svarstad kirke

Svarstad kirke

Bakgrunn
Svarstad kirke kalles iblant Lardal kirke, og kirkestedet er gammelt. Ifølge et oppslag utenfor kirken skal første kirke ha blitt reist rundt år 1000. En stavkirke viet til Olav den hellige er omtalt i et diplom fra 1359 og ifølge nevnte oppslag reist rundt år 1200. To portalplanker fra denne samt enkelte andre dekorative detaljer er å finne i Oldsaksamlingen. Stavkirken skal ha brent i 1392 og blitt erstattet med en ny kirke som ble innviet i 1395, men det er ikke klart for oss hvordan dette lar seg forene med det faktum at portalplankene er tatt vare på. Kirken ble områdets hovedkirke etter reformasjonen, men utpå 1600-tallet ble den ansett for å være altfor liten. I 1651 leide man en byggmester med tanke på å utvide kirken, men det ble vedtatt å bygge nytt, og dagens kirke ble innviet i 1657. Kirken var i grevens eie til den ble solgt til menigheten i 1764. Det kan legges til at ikke alle kilder omtaler fire kirker. Det gjelder for eksempel bokverket «Kirker i Norge».

Stavkirkeportal
Stavkirkeportal fra Svarstad, fra Unimus. Lisens: CC BY-SA 4.0.

Kirkebygg
Svarstad kirke er en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent på midten, våpenhus i vest og rett avsluttet kor i øst (egentlig sørøst) med sakristi i forlengelsen. Våpenhuset og sakristiet er fra en ombygging i 1866–67, og takrytteren og selve takkonstruksjonen ble fornyet ved samme anledning. Taket er siden skiftet ut i 2009. Skipet og koret er laftet (muligens med bindingsverk i gavlene), mens de andre delene er i bindingsverk. Hovedinngangen er i vest, men det har tidligere også vært en portal i sør. Kirken har ca. 220 sitteplasser.

Som det fremgår av bildet over, har kirken stående panel utvendig. Det nåværende er fra 1997, da kirken ble satt grundig i stand med gjenåpning på julaften. Kirken ble restaurert i 1950-årene etter planer av Ragnar Nilsen. I den forbindelse ble prekestolen tilbakeført til opprinnelig plassering (i skipets sørøstre hjørne), og benkene ble fornyet. Et galleri langs skipets nordvegg (fra 1780-årene?) ble fjernet i 1952, og kirkerom og inventar ble fargerestaurert under ledelse av Per Gotaas og Finn Krafft. Blant det som ble restaurert, var malte veggdekorasjoner fra 1700-tallet.

Interiør
Innvendig er tømmerveggene bare, og tømmeret er flattelgjet. Kirkerommet bærer preg av 1700-tallet, med noe inventar fra 1600-tallet bevart. Kirken har vinduer bare i sør, i pakt med gammel tradisjon. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Veggene har påmalte draperier. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen i Jarlsberg-renessanse er datert 1664. Den har tre etasjer med bilder. Midtbildene illustrerer treenigheten, med (nedenfra og opp) Kristus, Gud og Den hellige ånd. Tavlen antas å ha hatt en baldakin som var overført fra gamlekirken (i likhet med den opprinnelige altertavlen). Prekestolen (med himling) er omtrent på samme alder og har malte bilder av evangelistene. Også for prekestolens del overførte man opprinnelig stol og himling fra gamlekirken. Det har trolig vært et korskille tidligere, og like bak, på nordsiden, står døpefonten med himling. Den er typisk 1700-tallet ved at den består av en guttefigur som bærer kummen på hodet, men utførelsen med den nærmest dresskledde gutten er noe annerledes enn vi har sett i andre kirker. Her dreier det seg om den gode hyrde, med hyrdestav og med et lam liggende ved føttene. Inntil nordveggen ved siden av fonten står en baldakin som skal være blant kirkens opprinnelige inventar. Dens funksjon sies å være usikker, men den kan ha stått over skriftestolen.

Over koråpningen henger et krusifiks som ble skåret i 1960-årene. På korets nordvegg henger et epitafium (minnetavle) over en sogneprest med frue som begge døde i 1665. En annen minnetavle fra 1777 regner opp prestene etter reformasjonen. En berømt inventargjenstand ellers er Lardalsteppet fra rundt 1670.

Dagens orgel på vestgalleriet er fra Hammarberg (i Göteborg) fra 1982 (dateringer varierer fra 1980 til 1983; orgelregisteret sier 1982) og avløste et orgel fra 1920 som i sin tid avløste kirkens første orgel fra 1889. De malte dekorasjonene på galleribrystningen er fra 1780-årene. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1562 og den andre fra 1829 (Anders Riise, Tønsberg).

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er gammel og har en rekke gamle gravminner. Sør for kirken er et krigsminnesmerke. Prestegården ligger ca. 300 m sørøst for kirken.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svelvik kirke

Svelvik kirke

Bakgrunn
Svelvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Tømmerås (gnr. 17 og 18), og ifølge Riksantikvarens Jan Brendalsmo må gården opprinnelig ha vært kalt Strøm eller Strømm, som også i sin tid gav navn til kommunen (i 1964 slått sammen med Svelvik, som i 2020 ble innlemmet i Drammen og skiftet fylke fra Vestfold til Buskerud). Middelalderkirken (viet til den hellige Nikolas) var en romansk steinkirke som var anneks til Hurum. Kirken ble revet i 1856 for å gi plass for dagens Svelvik kirke, som er oppført samme sted. Fra gamlekirken er bevart en rekke gjenstander — se Wikipedia-oppslaget om den.

Kirkebygg
Svelvik kirke ble tegnet av Wilhelm Hanstein med Christian H. Grosch som konsulent. Den ble innviet den 7. desember 1959. Det er en ganske egenartet kirke som har mange trekk til felles med nygotikken, men vinduene er rundbuet. Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med hovedinngangen mot øst som er godt synlig fra havnen — og fra Verket på den andre siden av sundet, som den ofte fotograferes fra. Korets apsis vender dermed mot vest. Antallet sitteplasser er rundt 450. Kirken fikk et tårnur i 1908, og det ble skiftet ut med et nytt i 1959. Kirken ble omfattende restaurert i 1952 samt i 2018–19.

Svelvik kirke

Interiør og inventar
Det er gallerier innenfor inngangen og langs langveggene. Som altertavle fungerer et glassmaleri i korets fondvegg fra 1917 som viser Jesus som kommer til disiplene på Genesaretsjøen. Det er tegnet av Sverre Pettersen og utført av Finn Hansen. Prekestolen er fra restaureringen i 1952. Den er utformet av Esben Poulsson i barokkinspirert stil. Poulsson har også utformet rosevinduet i fasaden mot Storgaten (1951). Kirken har også glassmalerier i skipets sørvegg (utformet av Magnhild Haavardsholm, 1945) og nordvegg (fire fra 1949, to fra 1950). Bildene viser scener fra Jesu liv og frem til oppstandelsen. (Se f.eks. her og her.)

Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være av norsk marmor fra den gamle kirken fra ca. 1200. Likevel er den laget og levert av Norsk Steinindustri i 1907. Av kirkens to klokker er den ene fra 1907, fra O. Olsen & Søn, mens den andre er overført fra den tidligere kirken. Kirken har hatt flere orgler, deriblant fra 1859 og 1915. Inntil nylig hadde den et Jørgensen-orgel fra 1954, men i 2011 ble det installert et nytt orgel fra Ryde & Berg. I den forbindelse var kirken stengt i halvannen måned med gjenåpning 6. mars. Samtidig ble det utført annet arbeid som montering av varmeelementer under benkene.

Fra øst
Hovedinngang i øst
Krigsminensmerke

Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. Denne er temmelig full, men det er gravlund også på Ebbestad, rundt en kilometer nordvest for kirken. Det ble innredet bårerom under kirken i 1955, og øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke i Tønsberg kommune er en slags moderne, men middelalderinspirert murkirke som ble tegnet av Olav Stoud Platou i Arnestein Arnebergs arkitektfirma (noen år etter Arnebergs død). Kirken sies å ha vært planlagt fra 1968 og ble innviet av biskopen den 12. oktober 1972. Bygningskomplekset, som ligger litt skjult bak trær i utkant av den store kirkegården, er formet omtrent som en speilvendt L. Selve kirkedelen er en langkirke med et slags tredelt saltak som er relativt dominerende. Ytterveggene er pusset (ev. kalket), og taksteinene ser ut til å være av tegl. I byggets menighetsfløy er det en sal, kjellerstue, søndagskolerom og tilfluktsrom. Kirken har ifølge Kirkesøk 700 sitteplasser. (Det stod tidligere 350, så det er trolig medregnet tilstøtende sal.) Kirkerommet har galleri.

Søndre Slagen kirke
Søndre Slagen kirke
Støpul

Altertavlen er et stort billedteppe (35 kvadratmeter) av Else Marie Jakobsen fra 1979. Det har tittelen «Fra tornekrone til seierskrone» og er analysert i denne avhandlingen. Jakobsens alterteppe erstattet i sin tid et gaffelformet kors. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Det er et rundt vindu over vestinngangen og et trekantet på østveggen. Det siste omtales gjerne som «Guds øye». I kjelleren er et alterskap med ikoner malt av Hæge Aasmundtveit, visstnok for barna, med bilder fra Jesu liv.

Orgelet står på vestgalleriet. Det er bygget av Brødrene Torkildsen — opprinnelig i 1974 med ti stemmer, men utvidet av samme firma til 33 stemmer i 1985. Kirken har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. De er fra 1967, 1975 og 1989. Kirken brukes også til konserter (og det har også vært fremført opera der).

Det er som nevnt relativt stor kirkegård ved Søndre Slagen. På den andre siden av kirkegårdsveien foran kirken står en støpul med nevnte klokker, og litt bortenfor står det som må antas å være et redskapshus, og som er tilpasset kirkens stil.

Sognet omfatter også Husøy og Vallø kirker.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tanum kirke

Tanum kirke

Bakgrunn
Tanum kirke er en av Brunlanes’ to middelaldersteinkirker. Den antas å være oppført på 1100-tallet og var i sin tid viet til Olav den hellige. Hans navn ble funnet på nordveggen under kalkpussen i 1850, og en olavsfigur som i sin tid hang over korbuen, er nå i Oldsaksamlingen sammen med andre figurer fra kirken, men det er laget en kopi av den til Tanum kirke. Et røkelseskar er å finne på Norsk Folkemuseum, der det også finnes noe som antas å ha vært en brudebenk.

Bygningshistorie
Opprinnelig skal kirken ha vært svært enkel, uten tårn og med bare ett vindu — høyt oppe på vestgavlen. Hovedinngangen var i sørveggen, og sporene etter den er tydelige den dag i dag. Dessuten var det en mindre inngang i vest samt en inngang i korets sørvegg (som nå fører til sakristiet). I tillegg til hovedalteret var det to sidealtre viet til jomfru Maria og hennes mor Anna.

Vestfra
Mot vestportalen
Vestportal
Vindu og gjenmurt dør

Kirken har gjennomgått mange endringer gjennom årenes løp, blant annet på slutten av 1600-tallet, da den blant annet fikk sørvinduer og nytt inventar, og i 1849–50, da det var en større ombygging. Ved den anledning ble dagens klokketårn i vest oppført, og hovedinngangen ble lagt gjennom det, mens sørportalen ble gjenmurt. Kirken fikk nytt alter, og den gamle altertavlen ble erstattet med et enkelt trekors. Et tidligere sakristi i tre ble erstattet med et i mur i 1886, og i 1899 fikk kirken en altertavle malt av Eilif Peterssen. Ny omfattende restaurering fulgte i 1910. Ikke minst innvendig var det mange endringer, blant annet riving og nybygging av galleri, utskifting av Peterssens altertavle for at vinduet i fondveggen skulle komme til sin rett, oppføring av brystpanel som i Hedrum kirke mm. I 1923 fikk korvinduet et glassmaleri laget av Per Vigeland under veiledning av faren Emanuel.

Dagens kirkebygg
Dagens Tanum kirke er altså en langkirke av stein som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser (skjønt en tidligere side hos Larvik kirkelige felllesråd sier at brannvernsforskriftene bare tillater 216). Skipet er rektangulært, koret er svakt rektangulært (nesten kvadratisk) og har apsidal avslutning, og det er et sakristi i stein rundt skipets sørørstre hjørne. Vesttårnet er av tre. Tanum kirke var hovedkirke for Brunlanes prestegjeld.

Kirkerom
Døpefont
Orgel

Inventar
Det krusifikset som nå står på alteret, er ifølge kirkeleksikonet en gave fra F.M. Treschow fra 1925. De gamle altertavlene er fortsatt i kirken. Barokktavlen fra 1601 ble malt om i 1685. Den var overmalt og ble restaurert (til 1685-utseendet) i 1967. Tavlen henger nå på sørveggen i skipet. Hovedbildet viser nattverden, og tavlen har en rekke våpenskjold. Peterssen-tavlen — som viser Emmausvandrerne (jf. Luk 24) — ble flyttet allerede i 1910 og henger på østveggen til venstre for korbuen. Da ble korvinduet mer synlig, og i 1923 fikk det altså et Vigeland-glassmaleri. Det viser oppstandelsen, og det finnes også et mindre glassmaleri i venstre stuke.

Prekestolen står ved skipets østvegg og har oppgang fra sakristiet. Det finnes også en klokkerstol fra 1591.

Døpefonten fra rundt 1250 er av sandstein fra Gotland. Døpefonten har rankemotiver samt dyrefigurer på en bakgrunn av skjellaktige ornamenter. På veggen bak døpefonten henger en kopi (eller etterligning) av Lucas Cranach-bildet i Larvik kirke, som viser Jesus som velsigner barna.

Kirken fikk orgel av Treschow i 1877, og det ble skiftet ut i 1911 (og tatt i bruk i Kjose kirke). I 1961 fikk kirken et 18 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette er modent for utskifting, og ved vanlige gudstjenester brukes et elektronisk orgel midlertidig. Det har en stund pågått innsamlingsaksjon, det har vært holdt støttekonsert osv. til inntekt for nytt orgel, og et nytt orgel fra Orgelmakerij Reil ble innviet den 17. april 2022.

I tårnet henger to klokker. Den ene er fra ca. 1250. Den andre var fra 1560, men ble omstøpt i 1868.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den ble tidligere brukt også for Fredriksvern, der kirkegården var forbeholdt militære. Ved ombyggingen i 1849–50 ble alle kistene fra begravelser under koret ble tatt opp og gravlagt ute på kirkegården. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det en minnetavle over falne fra krigen i våpenhuset. Den ble satt opp i 1952. Prestegården, som er like nordvest for kirken, sies å være Vestfolds eldste bevarte embedsgård.

Tanum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Teie kirke

Teie kirke

Bakgrunn
Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.

Kirkebygg
Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.

Interiør og inventar
Koret er lavere og smalere enn skipet, og det har belysning fra vinduer som dekker hele den ene sideveggen. Alterpartiet er på et podium hevet et lite trinn over resten av kirkegulvet.

Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.

Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Den store kirkegården ved Nøtterøy kirke benyttes. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjølling kirke

Tjølling kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Tjølling var egen kommune før den ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. Skiringssal-kaupangen var i området her. Kirken skal ha blitt oppført relativt tidlig på 1100-tallet og hadde basilikaform og var viet til jomfru Maria og erkeengelen Mikael. Det antas at det fantes et Maria-alter i tillegg til høyalteret, og kirken hadde et Maria-bilde som var et reisemål for mange. Ifølge jubileumsboken dreide det seg om den største kirken på landsbygda i Nord-Europa i sin tid. Kanskje kan den opprinnelig romanske kirken ha blitt noe gotifisert på 1200-tallet, men etter Svartedauden gikk det nedover med den. Man antar at den brant på 1400-tallet (og prestegården brant i 1364). Det skal ha stått dårlig til med kirken i lang tid etterpå, og den var uten tårn i 1617.

I 1762–64 ble kirken grundig ombygget av et par tyske byggmestre. Da hadde den lenge skrantet, og det ble ikke bedre etter et jordskjelv i 1759 og påfølgende uvær i 1760–61. Mye av veggene ble revet og bygget opp igjen, slik at vekten av takkonstruksjonen bæres av vegger istedenfor av søyler. Kirken fikk da i bunn og grunn sitt nåværende utseende med de karakteristiske valmtakene. Det har vært delte meninger om dette, men om kirken ikke fremstår som en autentisk middelalderkirke, er den svært karakteristisk. Tårnet fra 1698 ble beholdt (et krav fra greven, som var kirkeeier), men dagens tårn (eller takrytter) er fra 1842. Kirken hadde i mellomtiden blitt truffet av lyn og hatt brann i tårnet i 1783, 1800 og 1833. I 1864 ble sørportalen gjenmurt, og det ble satt inn et vindu i stedet. I 1890-årene var det snakk om å restaurere kirken tilbake til utseendet før restaureringen på 1760-tallet, men det ble aldri gjennomført. Kirken var stengt pga. oppussing et par måneder høsten 1975.

Kirkebygg
Tjølling kirke er altså en langkirke i mur med rektangulært skip, et smalere og kortere kor og sakristi øst for dette igjen. Hvor mange sitteplasser har kirken? Her varierer overslagene dramatisk. Kirkeleksikonet fra 1993 sier 500, mens Kirkesøk per 2025 sier 264.

Interiør og inventar
Kirken ser ut til å ha hvitkalkede vegger. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er to trinnn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest. Inventaret er dels fra før den store ombyggingen. Et glassmaleri i et korvindu (motiv: Jesus på korset) er tegnet av Borgar Hauglid og utført av glassmester Finn Hansen i 1952.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Dåpshus

Altertavlen er fra 1632 og er vel egentlig mest preget av barokken. Tavlen har to malerier. I det nederste og største får Jesus overrakt kors, kalk, tornekrone, ris, nagler og svamp av englene, og i bildet over ser vi oppstandelsen. Rundt dette er det flere søyler og en rekke figurer. På toppstykket ser vi den triumferende Kristus flankert av to romerske soldater, og det finnes et nattverdsbilde på baksiden. Malingen er fra 1762, men Domenico Erdmann skal ha foretatt undersøkelser for å fastslå de opprinnelige fargene, uten at tavlen er fargerestaurert.

Prekestolen fra 1598 er kirkens eldste inventarstykke og blant de eldste prekestolene i landet. Den er preget av renessansen og har som mange prekestoler evangelistbilder (se f.eks. Matteus og Markus). Stolen ble malt av Jacob Pederssøn Lindgaard på 1700-tallet. På veggen bak presten er det malt et bilde av et brennende stearinlys i en stake på en bibel. Det finnes også fire timeglass.

Døpefonten fra ca. 1700 har en gutteengel som ser ut til å bære kummen (mens den egentlig bæres av tre bøyler). Dåpshuset i rokokko antas å være fra like etter ombyggingen, men det er mulig at gitterverket har stått på et eldre dåpshus.

Kirken har ellers en lysekrone fra Nøstetangen som i sitt slag vel bare overgås av tilsvarende i Kongsberg kirke, og det finnes en Kristian III-bibel fra 1633. Kirkeklokkene skal være fra 1725 og 1757.

Tjølling kirke fikk et nytt Stockmann-orgel i 2010, og galleriet måtte ombygges i den forbindelse.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som har vært utvidet flere ganger. Vest for kirken står en steinbygning som trolig er kombinert bårehus og servicebygg, og et bygg nord for kirken er muligens redskapshus. På kirkebakken er et krigsminnesmerke og en minnebauta over eidsvollsmennene Iver Hesselberg og Ole Olsen Amundrød. I første etasje i huset vis-à-vis kirken på Tjøllingvollen er det innredet menighetssenter (åpnet 2002). Prestegården ble oppført i 1805.

Tjølling kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjøme kirke

Tjøme kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme middelalderkirke
Tjømes middelalderkirke. Fra Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 190.

Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006. 150-årsjubileum ble feiret i 2017.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Luk 18, 16 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Også prekestolen med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker, som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).

Handikappinngang
Gravkapell
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tønsberg adventistkirke

Tønsberg adventistkirke
Tønsbergs syvendedagsadventister holder til i dette bygget i Bulls gate 15, som har skiftet farge siden bildet over ble tatt. Menigheten har ifølge en tidligere versjon av eget nettsted ca. 100 medlemmer. Den skal ha blitt stiftet den 12. august 1922. De lokale adventistmenighetene (Tønsberg, Larvik og Sandefjord) driver også Mokollen skole i Sandefjord.

Det finnes et oppslag om menigheten på Adventistkirkens nettsted. Menigheten selv har en privat Facebook-gruppe.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden