Stikkord: Maria Vigeland

Iveland kirke

Iveland kirke

Bakgrunn
Iveland kommune ble utskilt fra Hornnes i 1886. Hornnes er siden slått sammen med Evje til Evje og Hornnes, et areal som sammen med Iveland inntil nylig utgjorde Evje prestegjeld. Iveland kirke (i kommunesenteret Birketveit) har tradisjonelt vært anneks til Evje. I dag er systemet litt annerledes, og Iveland utgjør et eget sogn.

Første kirke på stedet var trolig en stavkirke. Den er omtalt i 1426, men var nok endel eldre, uten at man vet akkurat når fra. Ifølge jubileumsboken skal det så ha blitt bygget en tømmerkirke rundt 1500 som ble forlenget rundt 1680. Det finnes en inventarnedtegnelse fra 1620-årene. Kirken ble som andre solgt på auksjon i 1723 og kom etter noen år i privat eie over på allmuens hender. I 1830-årene ble det søkt om å bygge ny kirke. Dette ble innvilget i 1835, og året etter ble gamlekirken revet. Ny kirke ble oppført av bygdas egen Anders Syrtveit, alias Anders kyrkjebyggar. Han var født i Iveland, men bosatt på gården Syrtveit i Evje, som han tok navn etter (mot tidligere Solberg). Syrtveit tok utgangspunkt i en av Linstows typetegninger som han like etter brukte også ved oppføringen av Bygland kirke. Ved byggingen av Iveland kirke var det en viss gjenbruk av materialer.

Kirkebygg
Iveland kirke er en laftet korskirke som ble innviet 27. august 1837, skjønt vindfløyen (av Hans Thortveit) bærer årstallet 1836. Antallet sitteplasser er rundt 350. Kirken har kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen, takrytter (tårn, om man vil) over vestre del av skipet og våenhus vest for dette. Kirken fikk utvendig panel i 1842 og ble rødmalt. I 1854 ble den malt hvit.

Interiør og inventar
Som i Bygland kirke er det galleri i vestre del av kirken. Det strekker seg til og med tverrarmenes vestvegger og bæres av en rekke søyler som på en måte etterligner murarkitektur. Takhimlingen ble opprinelig malt ganske mørk blå, men ble senere overmalt med lys farge. Da kirken ble restaurert til hundreårsjubileet (under ledelse av Domenico Erdmann), fikk himlingen tilbake sin blåfarge.

Som i en rekke andre Syrtveit-kirker er altertavlen skåret av Lars Stedjan. Tavlen er malt av Gunnar Haugland fra Vegusdal, som også malte prekestolen (til høyre i krysset; også skåret av Stedjan) og benkene. På sistnevnte malte han gårdsnavn på dørene, som ble skiftet ut i 1900. Kirken har også et maleri av Maria og barnet utført av Maria Vigeland.

Kirken fikk sitt første orgel i 1919 (fire stemmer, fra Landrog i Haugesund). Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Vestlandske Orgelverksted i 1967. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Hans Meyer (Helsingør) i 1656 og den andre av Olsen Nauen i 1963.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Ved parkeringsplassen på sørsiden er et bygg som ser ut til å være kombinert servicebygg og bårehus.

Iveland kirke feiret 150-årsjubileum 28. august 1987. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. I 2012 var det 175-årsjubileum.

Iveland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Osen nye kirke

Nordre Osen nye kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kirken ved Nordre Osen ble etterhvert for liten, og den var kald og trekkfull. Det verserte forskjellige planer om å utvide og oppgradere den, men det ble til slutt besluttet å bygge ny kirke. Den ble tegnet av Ivar Viehe-Næss, som var født i Osen, men holdt til i Chicago. Kirken er en laftet langkirke med asymmetrisk plassert vesttårn med våpenhus ved siden av. I øst er et polygonalt avsluttet kor, og det er sakristier på hver side av østenden av skipet. Nytt på den tiden — og visstnok et amerikansk innslag — var at kirken hadde en underetasje, som i dag rommer forsamlingssal, kjøkken, toaletter og bårerom, sistnevnte med nedgang i øst under koret. Kirken ble innviet den 24. august 1923. Den hadde opprinnelig 286 plasser i skipet og 60 på gallerier før orgelet ble satt inn. I dag sies den å ha ca. 315 plasser.

Inventar
Altertavlen ble laget av Maria Vigeland og fremstiller bebudelsen. Prekestolen i tre og døpefonten i kleberstein er også på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Karsten Liberg. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken overtok i 1935 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1921 fra Nordstrand kirke. Det var lenge dårlig, men er blitt restaurert og nyinnviet.

Kirkegård
Det sies at kirkegården ikke var helt ferdigstilt ved innvielsen av kirken. Den nye delen av kirkegårdsområdet mellom de to kirkene ble innviet den 15. juni 1930. Det går an å søke på gravlagte på kirkegården.

Nordre Osen nye kirke
Nordre Osen nye kirke
Inngang til bårerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Totenviken kirke

Totenviken kirke

Bakgrunn
Totenviken kirke er den sørligste kirken på Toten. Ikke langt sør for her krysser man kommunegrensen til Feiring og Eidsvoll. I Totenviken (eller Totenvika) begynte det med gravplass før det ble kapell og kirke, og det skal ha vært flere gravplasser i området.

Ifølge lokal tradisjon skal det ha eksistert en gravplass på Boksrud i katolsk tid, men det later ikke til å finnes rester etter den. På 1800-tallet var det privat gravplass på Vang. Denne er i ferd med å forsvinne, men med lokalkunnskap kan man identifisere den ved siden av en gårdsvei. På 1860-tallet ble det aktuelt å utvide gravplassen ved Balke kirke, som området sognet til. Dette førte til opprettelsen av dagens kirkegård, som også ligger på grunn fra Vang-gårdene. Kirkegården ble innviet den 30. september 1864, og første begravelse fant sted i 1865, et årstall som er hugget inn i kirkegårdsmuren (på utsiden, sør for kirken). Kirkegården ble tilplantet med trær som stod til 1990-årene, da de ble byttet ut, og den ble utvidet på 1950-tallet. Urnelund ble vedtatt opprettet i 1980, etter at det hadde vært på tale siden 1945.

Kirkebygg
På 1880-tallet var det interesse for å få oppført egen kirke på stedet. Innsamlingsaksjoner startet, og det ble arbeidet med å skaffe tegninger. Det virker som om bygging (til dels basert på tegninger av eksisterende kirker) og finansiering kom til litt etter litt, og bygget var nærmest klart da formelle tegninger ble utarbeidet av Peter Kjølseth og levert til departementet. Totenviken (eller bare Viken) kapell ble innviet den 25. november 1896. Et gammelt bilde i jubileumsboken om kirken viser et kapell der tårnet er ganske forskjellig fra dagens. Øvre del er av tre, og det har et spisst spir omgitt av fire fialer (hjørnespir).

Galleri kom til senere og stod klart i 1901. Etterhvert viste det seg at tårnkonstruksjonen ikke var god. I 1922–23 ble nytt tårn oppført (med årstallet 1922 på vindfløyen), og kirkebygget ble forlenget østover (eller nordøstover) med dagens kor, som ble omgitt av prestesakristi og dåpssakristi. Gjenåpning fant sted 14. september 1923, og vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl: rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og altså tårn med våpenhus i tårnfoten. Antallet sitteplasser er rundt 400. Kirken er senere restaurert i 1966-67. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst.

Inventar
Som altertavle har kirken et freskomaleri på korets fondvegg og over det tre vinduer med glassmalerier, alt utført av Xan Krohn i 1925–26. Fresken viser nattverden, og glassmaleriene bærer tittelen «Jesus velsigner de små barn». Korbuen ble dekorert av Maria Vigeland på 1950-tallet etter noen års forsinkelser. Dekorasjonene følger opp nattverdsmotivene med korn på venstre side og vin på høyre side.

Prekestolen har fyllinger uten bilder. Den har samme farger og dekorasjonsmønster som alteret. Døpefonten er åttekantet kalkformet og laget av sement.

Dagens orgel (på vestgalleriet) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det var ferdig installert rundt utløpet av 1983 og ble innviet den 17. juni 1984. Kirkeklokken er fra 1895, fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er som antydet (for det meste) inngjerdet med steingjerde. I 1938 ble det oppført gravkjeller (bårerom) øst for det som nå er parkeringen ned mot riksvei 33 (nord for kirken). Dagens bårehus ble tatt i bruk i 1965 og ble tegnet av T. Breland. Det ligger på sørsiden av parkeringsplassen, der man går opp til kirken. På kirkegården står også et par uthus.

Et par interiørbilder er å finne på Svein Monsens nettsted.

Totenviken kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke

Bakgrunn
Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Kirkebygg
Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri (med rosevindu) innenfor inngangen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og i korveggen er tre glassmalerier av Maria Vigeland som fungerer som blikkfang istedenfor altertavle. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter.

Utvikling
Etter en omorganisering ble fem tidligere sogn (Lovisenberg, Markus, Gamle Aker, Trefoldighet og Domkirken) slått sammen til ett stort sogn kalt Sentrum og St. Hanshaugen, idet Markus gikk ut av bruk som sognekirke. Senere er dette delt opp, slik at St. Hanshaugen sogn omfatter kirkene Gamle Aker og Lovisenberg. Det har til tider vært antydet at leieforholdet kan bli sagt opp og Lovisenberg utgå som sognekirke, men per primo 2021 ser den fortsatt ut til å være i bruk.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lovisenberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uranienborg kirke

Uranienborg kirke

Bakgrunn
Hovedaksen i Vigelandsparken ligger ikke i flukt med Uranienborg kirke, noe som ofte har irritert meg. En anekdote vil ha det til at Gustav Vigeland ble konfrontert med dette og svarte ganske arrogant at han regnet med at parkanlegget kom til å bli værende lenger enn kirken. Nå ble imidlertid broen over Frognerdammene anlagt før Vigeland kom inn i bildet, så anekdoten er trolig apokryfisk.

Kirketomten på toppen av Uranienborghøyden ble innkjøpt i 1874. Uranienborg menighet ble besluttet utskilt fra Vestre Aker i 1880, og Balthazar Lange — som senere ble byarkitekt i Kristiania — vant arkitektkonkurransen samme år. Arbeidene ble igangsatt i 1882 under ledelse av murmester L. Hansen og tømmermester O. Olsen. Under byggeprosessen ble det oppdaget svakheter ved konstruksjonen, og det var flere uhell og ras. Dette var den tids store byggeskandale, med forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Andre krefter ble innkalt for å fullføre kirken, som ble innviet den 22. desember 1886 som sin tids dyreste oslokirke. Før åpningen ble Slottskapellet brukt som interimskirke.

Fra parken
Fra Jørgen Moes gate
Fra Skovveien

Kirkebygg
Uranienborg kirke er for mange selve innbegrepet av nygotisk oslokirke. Det er en treskipet basilika i tegl med tårn over hovedinngangen. Den hadde 1020 plasser ved innvielsen, men har i dag ca. 750 ifølge Kirkesøk. Ikke bare står den flott på en høyde. Den gjør seg godt som fondmotiv i den ene enden av Jørgen Moes gate: Den som uforberedt runder hjørnet fra Daas gate, får seg en positiv overraskelse idet kirken plutselig dukker opp og dominerer gatebildet. (Fondmotivet i motsatt ende av Jørgen Moes gate er Briskeby brannstasjon.)

Kirkerom
Kor
Alterparti
Altertavle

Interiør og inventar
Interiør og inventar har vært endret noe underveis. Opprinnelig hadde altertavlen et egentlig anakronistisk nattverdsbilde, der en kristusskikkelse holder frem oblat og nattverdskalk. Dette skal være malt av Christen Brun. Dette bildet ble i 1930 flyttet til et sideskip og erstattet med et mosaikkarbeid som forestiller Kristus sittende på en regnbue flankert av to engler. Dette ble formgitt av Emanuel Vigeland og utført av kunsthåndverkere i Venezia. Vigeland utarbeidet også en plan for glassmalerier i koret og skipet, hvorav de fleste ble fullført av hans barn, Maria og Per Vigeland, etter hans død. Korgitteret er utformet av Arnstein Arneberg, som samarbeidet med Per Vigeland og Fred Tybring om mye av utsmykningen i 1930-årene frem mot jubileet i 1936. Oppå korgitteret er en kalvariegruppe. Prekestolen er av Arnstein Arneberg og fra 1938. Døpefonten i kleberstein er fra 1886.

Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

På 2000-tallet har kirken vært noe preget av manglende vedlikehold, steiner som faller ned, osv. Midler ble avsatt 2007, og i 2008 og utover i 2009 var kirken innpakket. Siden er imidlertid stillasene fjernet.

Innpakket kirke våren 2009
Nesten utpakket
Utpakket

Kirken fikk opprinnelig orgel fra August Nielsen i 1884. Dette hadde opprinnelig 24 stemmer, senere utvidet til 40. Dette orgelet beskrives i et par kilder som «et av Oslos betydeligste og mest velrenommerte orgler». Likevel holdt kirken stengt sommeren 2009 for montering av nytt orgel. Dette ble etterfulgt av en åtte uker lang periode med stemming av det nye orgelet, fra Orgelbau Kuhn i Zürich. Gjenåpning var 22. november, men hele den etterfølgende uken var satt av til orgelfest med konserter med en rekke solister. (Blant opptak av orgelspill herfra på nettet er dette med Iver Kleive samt Sigmund Groven på munnspill.) Det nye orgelet er Oslos største kirkeorgel. Bare konserthusets orgel er større i byen. Etter orgelskiftet har kirken blitt pusset opp innvendig med gjenåpning høsten 2012.

I tårnet henger tre klokker fra Radler & Söhne i Tyskland. I 2004 fikk kirken dessuten et klokkespill med 37 klokker.

Annet
Kirken er en mye brukt musikkarena. Undertegnede husker konserter med både kirkemusikk og verdslig musikk her på 1980-tallet, og dette ser ut til å være tilfellet fortsatt.

I 2021 ble det innredet kjellerrom under østenden av kirken og mellom kirkens fundamenter og granittmuren, og det ble laget vindusåpninger i muren. Prosjektet kalles «Krypten», et navn som står å lese på et skilt ved inngangen i øst. Under kirken og jorden er det her innredet blant annet konfirmantsal og kjøkken. Prosjektet er beskrevet i denne PDF-brosjyren, men de omtalte «Elias Blix’ plass» og «Anne Grete Preus’ plass» er nok ren ønsketenkning; de er ikke skiltet og finnes ikke i kartverk. (Det er ellers meningen at en gate på Filipstad skal oppkalles etter Anne Grete Preus når det området bygges ut.)

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Se Gravferdsetaten for informasjon om gravplass. Ellers finnes et menighetshus med innganger i Daas gate og Uranienborgveien, også det tegnet av Lange, og det er menighetskontor i Daas gate.

Hovedinngang
Hovedinngang
Norddør
Dør i sørvest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg<
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veierland kirke

Veierland kirke

Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.

Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.

Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.

Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.

Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.

Veierland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eiksmarka kirke

Eiksmarka kirke

Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Grinilund kirke på Eiksmarka i Bærum var en arbeidskirke som ble revet og nyoppført og nå heter Eiksmarka kirke. Arkitekt for den opprinnelige kirken (i betong og tre) var Jahn H. Jahnsen hos kommunearkitekten i Bærum. Denne kirken ble i stor grad oppført med gavefinansiering og dugnadsinnsats og innviet i 1959. Antallet sitteplasser var ifølge kirkeleksikonet 286. Bygget huset også et par møterom, hobbyrom, kjøkken og kontor. Kirken lå i begynnelsen under Haslum sogn, men fikk etter et par oppdelinger eget sogn fra 1974.

Grinilund kirke
Grinilund kirke
Grinilund kirke

«Norsk kirkeleksikon» og en tidligere versjon av menighetens nettsted forteller følgende om inventaret: Alterutstyr og prekestol (som i likhet med døpefonten er fra 1959) var skåret av snekkermester Fossum på Bekkestua etter tegninger av Maria Vigeland. Alteret hadde et trekors på hvit mur med tre kornaks og vinranker. Døpefonten bestod av en enkel trefot med dåpsfat. Kirken hadde opprinnelig harmonium, men fikk i 1968 et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dette ble på slutten av 1990-tallet rapportert å være i dårlig stand, og i 2013 ble det sagt at nytt digitalorgel ville komme til nyåpningen, som da var planlagt til jul. Nyåpningen ble noe utsatt (se nedenfor), men det later til at kirken har et digitalorgel av typen Johannus Monarke (beskrevet mer detaljert på nederlandsk her).

Kirketomt
Et frittstående klokketårn (støpul) ble oppført i 1979. I støpulen er det to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

6. september 2009, på dagen 50 år etter kirkens innvielse, ble det innviet et steinalter på kirketomten, også det bygget på dugnad og tilsynelatende tenkt som et kontinuerlig prosjekt.

Nytt kirkebygg
Kirkebygget var etterhvert i dårlig stand, og rehabilitering ble planlagt og finansiert. I 2012 ble kirken utsmykket med grafitti, og det ble feiret julegudstjenester i de uvante omgivelsene. Så ble kirkesalen revet og ny kirkesal oppført, mens det ser ut til at deler av bygningskomplekset er beholdt, men restaurert. Det nye kirkebygget er tegnet av Terje Grønmo, og enteprisen er ved Haandverkerne. Innvielsesgudstjeneste fant sted den 23. mars 2014 ledet av fungerende biskop Trond Bakkevig. Kirken har til sammen 340 sitteplasser, ifølge menighetsbladet.

Bygget er kledd med sibirsk lerk utvendig, og innvendig er det mye lyst treverk samt glassflater og enkelte teglflater. Et kors i fondveggen dannes av glassflater som slipper lys inn. Altertavlen av treverk, finer, akryl og bladgull ble laget av Tor Lindrupsen i 2016. Kirken har et 32 stemmers digitalorgel av merket Johannus Monarke Bach Invention. Undertegnede har ikke full oversikt over resten av inventaret ennå, men det kan se ut til at døpefonten består den av et stativ med fat som er lett å frakte rundt i kirkesalen etter behov.

Navneskifte
Den 1. desember 2018 skiftet kirken navn fra Grinilund kirke til Eiksmarka kirke.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Steinsskogen gravlund benyttes.

Annet
Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Grinilund kirke 2
Grinilund kirke 4
Grinilund kirke 3

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden