Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Vestmarka kirke

Vestmarka kirke

Kirkebygg
Vestmarka kirke i Eidskog kommune i Hedmark er en tømret langkirke fra 1883 med 300 plasser. Arkitekt var Ludvig Bergh. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn omgitt av (formodentlig) trappehus. Kirken ble opprinnelig titulert som kapell (anneks til Eidskog).

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korets gulv er hevet to trinn over skipets. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Asmund Hesbøl i 1933. Bildet viser den oppstandne Kristus foran en menneskemengde, og valget av bibelsitat kan virke noe underlig, selv om det er populært å sitere fra Matt 11, 28 på altertavler: «Jeg vil gi eder hvile.» I korvinduene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1952. Prekestolen (til venstre i korbuen) har fyllinger med evangelistbilder. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og de to kirkeklokkene, fra 1883, kommer fra Bochumer Verein.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et bårehus som formodentlig er fra 1914, siden det årstallet er å finne på vindfløyen. Ved gjerdet rundt kirkegården står det et redskapshus/servicebygg. En tidligere skolebygning brukes som kirkestue.

Kirken brukes endel til konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vingelen kirke

Vingelen kirke

Bakgrunn
Dagens kirke er den tredje i Vingelen. Den første stod på Persjordet, der det i dag er en gård, og skal ha vært en enskipet stavkirke. Den ble antageligvis revet like etter at kirke nummer to, Trefoldighetskirken, ble fullført i 1653. Denne var en langkirke med takrytter med et høyt og slankt spir med løkkuppel, og den stod på det som nå er kjent som den gamle kirkegården. Den ble revet i 1882, etter at dagens kirke stod klar.

Trefoldighetskirken
Side om side

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke med 230 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Hans Johnsen. Det sies at sistnevnte ikke fulgte arkitektens planer til punkt og prikke. Kirken ble bygget svært raskt og ble innviet den 17. november 1880 (et år vi finner igjen på spirets vindfløy). Stilen kan vel sies å være nygotisk mot sveitserstil. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst. Ved inngangen er det tårn (med våpenhus i tårnfoten) omgitt av trappehus, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken har utvendig panel. Taket er tekket med skifer, unntatt tårnet, som er spontekket.

Interiør og inventar
Innvendig er koret bordkledt, mens skipet har bare (men malte) tømmerstokker. Man får inntrykk av at utsmykningen var sparsommelig i begynnelsen, i pakt med tidsånden. I 1926 ble kirken dekorert innvendig av Ragnvald Einbu. Han malte det meste av koret (unntatt selve altertavlen), prekestol med oppgang, veggen mellom skipet og koret, orgelgalleriets brystning, deler av taket samt listverket i skipet. Det dreier seg om både figurative bilder og ren fargedekor. Det ville gå for langt å beskrive alt her, men vi kan nevne at prekestolens speilfelt har bilder av de fire evangelistene med deres attributter. Har jeg forstått rett, skal dette være kopiert etter gamlekirkens prekestol. På oppgangen ser vi 1) Jona(s) som går i land, 2) Samson som river i stykker løven, 3) speidere som vender tilbake med en drueklase og 4) Elias’ himmelfart — etter motiver i en gammel billedbibel.

Over korbuen ser vi Jesus i Getsemane mens disiplene sover. På venstresiden ser vi Kain som ofrer, og over det Emmausvandrerne. På høyresiden er motivene Abels offer og Jesus i samtale med Marta og Maria. Trefoldighetskirken, stedets forrige kirke, er ellers blant motivene i Einbus dekorasjoner, og det henger en modell av den på veggen i kirken.

Den første altertavlen (som sies å befinne seg bak den nye) hadde et delvis forgylt kors mot svart bakgrunn. Ny altertavle ble malt av Olga Gundersen og innviet 2. januar 1921. Bildet er en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Døpefonten ser ut til å være en dreid font fra 1807 (formodentlig malt av Einbu). Til den hører et dåpsfat fra 1880 samt en dåpskanne, begge av messing. Kirken har et snertingdalorgel fra 1964 på galleriet innenfor inngangen, og de to kirkeklokkene er begge nederlandske, støpt av Nicolaus Derrick i 1752 (Vesleklokka) og 1756 (Storklokka). Blant andre ting som kan nevnes, er et vakkert låsbeslag fra 1928.

Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Modell av tidligere kirke
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Tidligere ble endel inventar fra gamlekirken oppbevart inne i dagens kirke, deriblant flere gjenstander fra middelalderen. Dette er imidlertid overført til Vingelen kirke- og skolemuseum, som er like ved siden av kirken.

I kirkens tidlige tid fortsatte man å bruke den gamle kirkegården, og først i 1902 ble den nye kirkegården innviet etter å ha blitt opparbeidet i tre etapper. Den er siden blitt utvidet et par ganger, og den er omgitt av en kantmur. Ved parkeringsplassen står en kirkestue som også inneholder bårerom.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ytre Rendal kirke

Ytre Rendal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke i Rendalen siden middelalderen, men den lå tidligere ved Hornset, noe lenger nord. Muligens lå den ved Bortstu Hornset, som er like ved prestegården. Etterhvert ble det egen kirke i Øvre Rendal (trolig først ved Nordset i Østagrenda snarere enn i Bergset, som i dag), og man bestemte seg for å flytte kirkestedet for det vi nå kaller Ytre Rendal, men ble ikke så lett enige om hvor. Det sies at man kastet materialer i elven og bygget kirke der de fløt i land. Det var ved Otnes ved Lomnessjøen, ca. 70 meter nord for nåværende kirke, og det skjedde i 1670. Denne kirken forfalt etterhvert, og rundt 1745 ble det besluttet å bygge ny kirke. Det kan legges til at Rendalen tidligere var anneks til Åmot, men fikk eget sogn i 1741, idet kirken i Øvre Rendal var hovedkirke og Ytre annekskirke.

Kirkebygg
Ytre Rendal kirke ble innviet i 1751. Det er en laftet korskirke med 240 plasser og to gallerier. Sentraltårnet er ca. 30 meter høyt. Kirken var trolig umalt i begynnelsen og ble rødmalt i 1857. Ved en restauraring i 1878 ble den malt hvit, men fikk tilbake rødfargen i 1930.

Ytre Rendal kirke som hvit
Kirken var hvitmalt mellom 1878 og 1930. Foto: Per K. Lien/Musea i Nord-Østerdalen, fra Digitalt museum.

Ved 1878-restaureringen gikk det her som ved mange andre kirker på den tiden: Man byttet ut mye av inventaret og malte over annet med dempede farger. Her ble vingene på altertavlen samt utstyr i koret fjernet, fondbildet (en kopi av et Dürer-bilde av Jesus på korset utført av Hanna Lund; henger nå i nordre korsarm) ble overmalt og kirkebenker byttet ut. Ellers fikk kirken orgelgalleri ved samme anledning. I 1930 ble kirken restaurert med Domenico Erdmann som konsulent. Riktignok sies det at man prøvde å gjøre orgelgalleriet større uten samråd med Erdmann, så det er mulig det ikke var enighet om alt. Taket i kirken ble hvitmalt med stiliserte skyer av bygdekunstneren Lars Berger fra Øvre Rendal. Han malte også inventaret ellers ved fargerestaureringen.

Inventar
Altertavle og døpefont er laget av Lars Pinnerud og sies å være hans siste kirkeinventar i Østerdalen. Sentralbildet viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Figurene ble gitt til Folkemuseet i 1901, men kom tilbake ved restaureringen i 1930. På kirkeloftet er det funnet fragmenter som kan ha vært altertavlens vinger eller deler av et korskille. Frederik Vs kongemonogram er restaurert og utstilt i kirken. Også døpefonthimlingen ble funnet i flere deler på loftet for så å bli snekret sammen og malt ved restaureringen i 1930. Det ser imidlertid ut til at selve døpefonten er nyere. Pinneruds fonter pleide å ha guttefigurer som bar kummen. Blant gjenstander som er tilbakelevert fra Folkemuseet ellers, er fire evangelistfigurer.

Prekestolen er i utgangspunktet i renessansestil (men noe forenklet?) og sies å være fra 1747. Den må i så fall ha blitt overført fra forrige kirke. Himlingen ble fjernet i 1878, men ble restaurert og satt på plass igjen i 1930. De to kirkeklokkene er fra 1770 og 1781, den eldste støpt av Arnt Hedemark og Thorstein Øyen i Trondheim (eller Throndhjem), den yngste av E. Rønning i Christiania. Orgelet er fra 1972, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble utvidet fra syv til ti stemmer i 1988, da tyve gamle trepiper fra et tidligere orgel ble gjenbrukt.

Kirkegård og omgivelser
Jacob Breda Bull, som vokste opp på prestegården ved Bergset i Øvre Rendal, er begravet i en gravhaug like utenfor porten til kirkegården her, sammen med sin kone. Hun er ikke navngitt på gravminnet. Det er også en byste av Bull som skuer østover mot gravhaugen. Dessuten finnes et par krigsminnesmerker: ett fra den annen verdenskrig, et annet fra kriger på 1800-tallet. Et servicebygg kom til i 1993–94.

Alternativ vinkel
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Bull-gravhaug
Navnestein på Bulls grav
Bull-byste

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Vang kirke

Øvre Vang kirke

Bakgrunn
Vang formannskap vedtok i 1901 å arbeide for oppføring av et nytt kapell. Utkast ble tegnet av Johan Joachim Meyer og bearbeidet av Andreas Bugge, idet tårnet ble besluttet plassert ved vestinngangen snarere enn over krysset, som det først var lagt opp til. Kirken ble bygget på grunnen til Nedre Slemsrud med O.E. Lande fra Lillehammer som byggmester og Bugge som utførende arkitekt (under Meyers sykdsomsforfall). Byggeperioden var 1903-1907, og «Vangsaasens kapel» ble innviet den 28. august 1907 av biskop Christen Brun. Senere er navnet endret til Øvre Vang kapell og så Øvre Vang kirke.

Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet kirke med korsform, men korsarmene er relativt korte, og alle benker er plassert i samme retning, slik de er i langkirker. Kirken har vesttårn, kor i øst og sakristier på hver side av koret. Den har 270 sitteplasser og ligger i Vangsås med utsikt mot Åkersvika og Hamar samt i retning Løten/Romedal. På gamle bilder er den malt rødbrun, men er ellers upanelt, slik at lafteteknikken er klart synlig. På 1940-tallet var kirken i dårlig forfatning med betydelige råteskader. I 1948 fikk den stående panel utvendig og ble malt grå med rustrøde vinduer. Et pyntetårn (takrytter) over krysset ble fjernet, og tårnkonstruksjonen ble avstivet. I 1971 fikk kirken sine nåværende farger idet den ble malt av Bjørn O. Larsen fra Hamar. De spesielle vinduene er for øvrig en viktig del av det visuelle inntrykket.

Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke

Inventar
Kirkens opprinnelige altertavle hadde ikke noe regelrett bilde, men var basert på arkitektoniske, symbolske og dekorative elementer. Den er fortsatt i kirken, men den altertavlen som brukes, er fra 1933. Innrammingen ble tegnet av Domenico Erdmann, og bildet ble malt av Ola Mathias Abrahamsson og forestiller kongenes tilbedelse av Jesusbarnet. Bildet er spesielt blant annet ved at bare Maria har stråleglans rundt hodet, men ikke Jesusbarnet. Det siste skyldes visstnok at kunstneren ble pålagt å gjøre om på bildet etter en klage.

Kor
Altertavle
Opprinnelig altertavle

Mye av inventaret ellers ble tegnet av arkitektene og er på alder med kirken, men det later til at prekestolen fikk sine utskårne figurer først på 1960-tallet da kirken ble restaurert. Kirkeinteriøret ble malt om i 1967.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken fikk sitt første orgel, et Jørgensen-orgel, i 1908. Dette ble i 1965 avløst av et snertingdalorgel. Dagens orgel stammer imidlertid fra en langvarig prosess som begynte på slutten av 1980-tallet og gikk over det meste av 1990-tallet, en periode som omfattet sammenslåingen mellom Vang og Hamar og konkursen hos Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble fullført av Norsk Orgelverksted og innviet 1. november 1998. Det viste seg imidlertid at det var problemer med dette orgelet, og etter diverse arbeider ble orgelet formelt godkjent først i 2003 og gjennomgått på nytt i 2005.

Kirkeklokkene er fra 1907 fra O. Olsen & Søn.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2007. Det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok, og det ble anskaffet nye serier med messehagler og andre kirketekstiler. Kirken er ellers et populært lokale for konserter og enkelte teaterforestillinger. Det er også et lokalt kor her.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Opprinnelig skulle det ikke anlegges kirkegård her, men kirkegården ved hovedkirken viste seg etterhvert å være for liten, med begrensede utvidelsesmuligheter. Opparbeidelse begynte i 1913 og var problematisk pga. berggrunn. Først i 1920 ble kirkegården innviet. Kirkestue og låve ble oppført og stod ferdig i 1923. Et gravkapell stod ferdig i 1940, men ble lite brukt etter 1970, da en avgift på bruk av selve kirken til begravelser bortfalt. Et bårehus ble innviet i 1974. Arbeid med utvidelse av kirkegården begynte på 1980-tallet, og nye parseller ble innlemmet og innviet i 1991. Senere har det vært ytterligere utvidelser, og kirkegården slik den nå fremstår, er et resultat av arbeider på 2000-tallet, med innvielse sensommeren 2004. Et langt større område enn det som for tiden har gravminner, er parkmessig behandlet, så det er nok tatt høyde for fremtidige utvidelser. Sør for kirken står et krigsminnesmerke med navn på to sider og opplysning om hvor ofrene falt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsmarka kirke

Åsmarka kirke

Bakgrunn
Spør folk flest hva de vet om Åsmarka, og de vil svare at det er der kjerringa er hest. Åsmarka ligger mellom Moelv og Mesnalia, men er ellers ikke et sted som utenbygds folk uten hytte på Sjusjøen drar innom.

Kirkebygg
Åsmarka kirke er en åttekantet, laftet kirke i noe som minner om sveitserstil, tegnet av den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Åsmarken kapell, som bygget da het, går for å være hans første kirke av 96. Den ble tegnet i 1858 og oppført i 1859 (et årstall vi finner på vindfløyen) av en ukjent byggmester (visstnok fra Vang). Den 2. november ble det rapportert fra besiktigelse, og det antas at kirken ble innviet på nyåret like etter, uten at vi kjenner datoen. Bygget har vært titulert som kirke siden 1981. Den ligger ganske høyt, i åpent terreng med utsikt til innsjøen Næra. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.

Åsmarka kirke
Vindfløy
Åsmarka kirke

Kirken har utvendig panel. Den ble omfattende restaurert i 1901, da den fikk innvendig panel og sentralt inventar som den altertavlen og døpefonten som fortsatt er i bruk. Til hundreårsjubileet var det ny omfattende restaurering. Blant mange endringer da var igjen innvendig panel, og det høye inngangspartiet ble revet og erstattet med et lavere. Vinduene ble også endret mot det opprinnelige, og det samme gjelder benkene.

Altertavle
Splinthull i alterbildet
Kvittering for altertavlen

Inventar
I begynnelsen hadde kirken et enkelt alter med et kors; dette korset henger nå på veggen bak prekestolen. Ved restaureringen i 1901 var det ønske om ny altertavle, og man fikk Lars Jorde til å male en kopi av Eilif Peterssens altertavle i Vang kirke fra 1879. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane, og rammen ble laget av Søren Bjerke. Bjerke laget også døpefonten, som er åttekantet som kirken, samt alteret og alterringen. Prekestolen har fem fag. Det første orgelet kom tidlig på 1900-tallet. Nåværende orgel ble installert i 1981. Det kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Splintskade på bærebjelke

Det er synlige merker etter granatsplinter fra krigshandlinger i april 1940 både i altertavlen og i en bæresøyle. Disse ble besluttet bevart ved en restaurering i 1960.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er det en gravstein etter en engelsk soldat som falt i april 1940 under kamphandlinger i Åsmarka (visstnok som den første i slike trefninger i Norge). Han ble gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer og har en vanlig krigsgrav der, men har siden fått minnesmerke her i Åsmarka.

Gravkors på kirkegården
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over engelsk soldat
Minnesmerke over ihjelfrosne

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes kirke

Åsnes kirke

Åsnes kirke nær Flisa er tredje kirke som bærer navnet — på tredje kirkested. Historien går rundt 800 år tilbake.

Åsnes 1
Første kirke, som var viet til jomfru Maria, lå ved det som i middelalderen het Nordre-Åsnes og nå heter Åsnes Østre. Kirken er nevnt flere ganger i biskop Eysteins jordebok fra 1394. Det antas at det dreide seg om en stavkirke, og ifølge et oppslag på stedet viser undersøkelser at trærne som er brukt, er felt rundt 1300. Takbord som er funnet på gården Østre Holmen, er registrert av Riksantikvaren. Presten skal på denne tiden ha bodd på Mellom-Åsnes og klokkeren på Vestre Holmen. Kirken antas å ha stått omtrent til reformasjonen. Det står et minneoppslag ved det gamle kirkestedet.

Åsnes 2
Kirke nummer to antas å ha ligget på grunnen til gården Telle, sør for jernbanelinjen ikke langt fra dagens kirkested, uten at nøyaktig plassering er kjent. Den har formodentlig eksistert på 1500-tallet og omtales i jubileumsboken som en langkirke i tre med takrytter på skipet og fire små fialer rundt hovedspiret. Flere befaringer omtales. I 1686 omtales kirken som noe skrøpelig og med behov for reparasjon, i 1720 er den for liten og dessuten brøstfeldig. I 1702–04 ble kirken restaurert og utvidet til korskirke. Den fikk også nytt sakristi, nytt korskille og ny innredning mv. Alt dette viste seg likevel å være utilstrekkelig for den skrøpelige kirken, og etter en befaring i 1739 ble det besluttet å bygge nytt.

Dagens kirke
Dagens kirke ble innviet i 1744, et tall vi finner på vindfløyen i spiret, men den var ikke helt ferdigstilt ved innvielsen. Først i begynnelsen av 1747 meldte sogneprest Søren Lemmich at kirken var på det nærmeste ferdig. Vi snakker om en tømret korskirke med 400 plasser, skjønt det sies at den ble bygget for og opprinnelig rommet 600. Kirken ble pusset opp / restaurert bl.a. i 1854 og 1876. Sistnevnte ombygging var basert på planer av Jacob Wilhelm Nordan og ble ledet av Günther Schüssler, og ved denne anledningen ble kirken rundt en meter høyere enn tidligere og fikk dagens takstoler, nytt ytre panel, bedre grunnmur mm. Den fikk også horisontale lister som gikk rundt kirken og markerte strukturen, men disse ble fjernet ved en større oppussing / restaurering i 1954–55 (ledet av Halvor Vreim). Innvendig ble det utført arbeider i 1924, og i 1936 fikk kirken dagens interiørfarger bestemt av Domenico Erdmann. Ved oppussingen i 1936 var kirken stengt i flere måneder, og Gjesåsen kirke ble brukt i stedet. Kirken har tre gallerier, hvorav det ene ble sagt å være stengt av brannmessige hensyn. Mot slutten av 2016 ble kirken stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av helseskadelig sopp, og i februar 2017 ble det meldt i nyhetene at kirken vil være stengt i minst tre år mens det arbeides med å utbedre skadene. Kirken åpnet igjen med gudstjeneste den 22. desember 2019.

Av historie ellers gjør nesten alle som skriver om denne kirken, et nummer av at svenske krigsfanger ble forvart en natt her i 1808 under den dansk-svenske krig. På stedet finnes en fellesgrav for falne på begge sider i konflikten. I 2008 gjenskapte man slaget ved Trangen i anledning 200-årsjubileet for det, etterfulgt av minnegudstjeneste i kirken. Det står en bauta på kirkegården til minne om slaget.

Inventar
Kirkens eldste inventargjenstand er en klebersteinsdøpefont i to deler. Den antas å stamme fra første halvdel av 1200-tallet og er blitt overført fra de tidligere kirkene. Døpefonten er slipt ganske glatt på utsiden — muligens i forbindelse med oppussingnen i 1876 — men det kan skimtes rester av en sagtannbord som trolig har gått rundt hele fonten. Dåpsfatet ble gitt til kirken på Telle av sogneprest Søren Lemmich i 1738.

Kirken ser ut til å ha hatt en altertavle av Lars Pinnerud — eller i det minste en altertavle som Pinnerud laget figurer til. Alt som er igjen etter denne, er en Kristus-figur og en Moses-figur som befinner seg på Norsk folkemuseum. Dagens altertavle stammer fra 1876 og har et bilde malt av Axel Ender. Det viser oppstandelsen, og tavlen er nygotisk.

Det er sannsynlig at Pinnerud skar prekestol også, men det eneste som er bevart av denne, er himlingen, som er av samme type som den i Hof kirke og befinner seg på Folkemuseet. På Folkemuseet er også et par treplater med inskripsjoner fra Åsnes kirke, men det er ikke helt klart hvor disse er fra. I jubileumsboken spekuleres det i at de kan stamme fra en enda eldre prekestol enn Pinneruds. Dagens prekestol sies å være en gave fra familien Embretsen (se nedenfor), uten at jubileumsboken angir dato for den.

Kirken fikk sitt første orgel i 1799 i gave fra Ole Embretsen og hans far Jon Embretsen. Senere bevilget kommunen midlert til nytt orgel som ble bygget av L. Eriksen-Svendsen og innviet i 1878. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble innviet den 30. august 1964.

Kirken har to kirkeklokker. Den største er støpt av Knud Christian Schmidt i Christiania i 1851. Den minste er fra 1877 og ble støpt av Anders O. Holte på Toten.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i vestre utkant av en relativt stor kirkegård. På kirkegården står et minnesmerke over fire russiske soldater som døde i tysk krigsfangenskap mot slutten av krigen, samt altså et om slaget ved Trangen. Nord for kirken er et bårehus som ble oppført etter krigen etter at midler ble gitt i gave. Det ble ominnredet i 1980, da det ble innredet bårerom på bakkeplan. I 1987 ble det innredet kirkestue i kirkens nordre korsarm. Tidligere lå det kirkestall og uthus sørvest for kirken. Disse ble etterhvert flyttet til nord for kirken og så revet. Endel store bjerketrær på kirkegården som er avbildet i jubileumsboken, ser siden ut til å være fjernet. Det er parkeringsplass på den andre siden av fylkesvei 2078.

Åsnes kirke var prostikirke i Solør prosti før det ble slått sammen med Vinger og Odal til Solør, Vinger og Odal prosti i 2013. Prostebolig var ved Såset, 2–3 km fra Åsnes kirke, der presten (etterhvert prosten) hadde holdt til siden 1762 (residerende kapellan inntil Åsnes ble eget prestegjeld). Hovedbygningen brant ned til grunnen i 1929. Folk kom seg så vidt ut i tide, og kirkebøker og gammelt, verdifullt innbo gikk tapt. Menighetsrådet ville først flytte presteboligen, men ny hovedbygning ble oppført. Gården var eid av Opplysningsvesenets fond, men det later til at den er solgt. Jorden var for lengst forpaktet bort.

Åsnes kirke eier relativt store skogområder. Det sies i jubileumsboken at dette har bidratt med både materialer og andre midler til bygging av Gjesåsen kirke og Åsnes Finnskog kirke. Det har også vært konflikter med kommunen om disponering av midler fra skogsdriften.

Vestfra
Over kirkegården
Bårehus
Russisk krigsminne
Slaget ved Trangen
Gammelt kirkested

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsnes Finnskog kirke

Åsnes Finnskog kirke

Finnskogen(e) var opprinnelig nærmest folketom(me), men ble befolket av finner fra Bergslagen i etterkant av Hannibalfeiden på midten av 1600-tallet. Det synes å være noe uklarhet omkring gravskikker i tidlig tid, og presisjonen i navnetranskripsjonen i gamle kirkebøker samt det at Åsnes prestegård brant i 1929, gjør det også vanskelig å få klarhet i alle detaljer når det gjelder bosettingsmønster og kirkehistorie. Det later imidlertid til at det første kirkelige bygg i Åsnes Finnskog var den såkalte Prekenstua, som lå på Vermundsberget, omtrent tvers over Vermundsjøen fra der Åsnes Finnskog kirke står i dag. Den ble brukt til gudstjenester fra ca. 1807 og til kirkebygget stod klart. Før dette hadde det forekommet friluftsgudstjenester i området. Huset ble revet i 1943.

På midten av 1800-tallet ble det tidligere Hof prestegjeld delt i tre, og i det nye Åsnes prestegjeld ble det bygget to nye kirker tett på hverandre. Først ut av disse var Gretviken kirke, som i dag kalles Åsnes Finnskog kirke. Den ligger idyllisk til på et nes (Vikanebben) på nordsiden av Vermundsjøen, rundt 25 km øst for Flisa. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet i 1861. Det er en tømret langkirke som ved innvielsen hadde 150 plasser, men den ble utvidet til 250 plasser i 1911–12 under ledelse av Martin O. Bråten og gjeninnviet i november 1912.

Alterbildet i Åsnes Finnskog kirke er malt av Ragnvald Hjerlow i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Kristi oppstandelse i Bragernes kirke. Den har nygotisk omramming. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken.

Kirkens første organist var svenske Nils Alstergren, som i 1861 kjøpte Grætvigen (Gretviken) gård, på hvis grunn kirken er bygget. Alstergren hadde et franskprodusert harmonium fra første halvdel av 1800-tallet, og det sies at det ble fraktet fra organistens hus til kirken når det skulle spilles der. Dette harmoniet ble i 1993 gitt til kirken av Alstergrens etterkommere og er restaurert (av folk fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) til spillbar stand og oppbevares som klenodium. Sitt første orgel fikk kirken i 1880. Det omtales som et husorgel og var i bruk til årsskiftet 1912/1913, da det ble solgt og avløst av et kirkeorgel. Dette var i tjeneste til 1964, da nytt orgel ble innviet. Likevel ble nytt orgel med elleve stemmer (fra Jørgensen, ifølge Norsk orgelregister) innkjøpt og tatt i bruk i 1979 og formelt innviet den 30. januar 1980. (Ifølge kirkeleksikonet er det dansk og delvis bygget av et gammelt orgel, mens jubileumsboken sier at det gamle ble demontert og fjernet.) Orgelet står på vestgalleriet.

I begynnelsen hadde man ingen kirkeklokke, men slo på en bøyd jernholk med en hammer, omtrent som man hadde vært gjort med et jernspett ved Prekenstua. Senere fikk man tak i en liten kirkeklokke, som i 1902 ble byttet ut med en klokke fra Olsen & Søn.

Av annet inventar kan nevnes en lysekrone i messing som tidligere hang i Oslo domkirke, men ble skiftet ut ved en oppussing der.

Det sies at kirkegården snart ble for liten, og det ble på initiativ fra sogneprest Thorvald Bugge anlagt en ny gravplass noen hundre meter unna. Den omtales vekselsvis som Nordre gravlund eller Nordre gravplass, og var i bruk i 1896 til 1918, parallelt med gravplassen ved kirken. Grunnen var imidlertid ganske uegnet pga. årlige oversvømmelser ved vårflommen, så gravplassen ble vedtatt slettet. Den er imidlertid blitt holdt i hevd og er med årene blitt satt i stand og omgitt av gjerde, og nå ligger den der som minnepark med gravmonumenter mellom trærne. Etterhvert er det fylt opp med masse ved kirken, slik at gravplassen der kunne utvides, og det er den som brukes i disse dager. På området ved kirken står også en bygning som kan tenkes å være kirkestue med bårehus i underetasjen, og ved parkeringsplassen står et hus som trolig er redskapshus eller servicebygg.

Åsnes Finnskog kirke har siden 1990-tallet vært veikirke og er som sådan åpen for besøkende noen uker hver sommer.
Åsnes Finnskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skatval kirke

Skatval kirke

Bakgrunn
Skatval var egen kommune fra 1902, men er siden 1962 en del av Stjørdal. Sognet omfatter hele den tidligere kommunen. Det har vært kirker i Skatval siden middelalderen, så som Auran og Fløan, som begge ble nedlagt i 1589. Kirke i nærheten av nåværende kirkested er omtalt i 1520, men ellers ser det ut til å råde stor usikkerhet om akkurat hva slags bygg som kan ha stått her før 1767. Det året ble det bygget en laftet kirke som ble ombygget til korskirke i 1854 og revet i 1901, da dagens kirke ble bygget. Den hadde 750 sitteplasser, og en altertavle fra 1600-tallet ble ved oppussingen i 1854 sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det samme gjelder en døpefont laget av presten Rachløv i 1781. Gamlekirken lå rett nordvest for nåværende kirke.

Kirkebygg
Dagens Skatval kirke ble tegnet av overingeniør Johan Th. Wæhre, og byggmester var Edvard Lertrø. Kirken ble oppført ved den gamle kirkens kirkegård og innviet den 6. november 1901. Det dreier seg om en laftet langkirke med rundt 500 plasser. Stilen er typisk sveitser, og orienteringen er fra vest til øst, slik det er vanlig. Vesttårnet har våpenhus i tårnfoten og er omgitt av trappehus. Skipet er rekatangulært, og det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret i øst åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Glassmalerier i koret kom på plass i 1929 og er laget ved Trondhjem Domkirkes glassbrenneri, så vidt jeg forstår utformet av Gabriel Kielland. De viser tre syngende engler.

Selve alteret er fra middelalderen, og det hersker noe usikkerhet om hvilken kirke det opprinnelig stammer fra, men det ble altså overført til 1767-kirken i sin tid og så til dagens kirke. Altertavlen, som viser Jesus, ble malt av Wilhelm Otto Peters i 1901. Han brukte Bertel Thorvaldsens berømte kristusfigur som forbilde, og den påmalte teksten lyder: «Jeg er den gode hyrde» (Joh 10, 11). Rammen er laget av Erik og Anders Leikvold.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den har fem fag med spissbuer og fyllinger med utskjæringer. En inskripsjon sier «Skåret av Konrad Forbord i 1932». En lesepult snekret av Sivert M. Rømo og malt av Martin B. Røkke ble tatt i bruk 1. påskedag 2000. Døpefonten i stein ble gitt til gamlekirken i 1892.

Orgelet på vestgalleriet er fra 1975 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det har 19 stemmer (og 1300 piper). Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1594, den andre fra 1901 (Baklandets støberi og mek.verksted).

Kirkegård og omgivelser
Det er vel grunn til å tro at kirkegården har vært utvidet gjennom årene, og da kirkens jubileumsbok ble utgitt i 2001, var det ny utvidelse på gang, denne gang vestover. Et bårehus på kirkegården øst for kirken ble innviet den 3. juli 1966. Rett utenfor kirkegården på østsiden ligger det som en gang var kirkestall, oppført i 1907. En kirkestue fra ca. 1888 stod til utpå 1980-tallet, men den 10. april 1983 ble ny kirkestue innviet av biskopen.

Annet
Det kan ellers opplyses at Skatval har en annen kirkehistorisk attraksjon i form av Steinvikholm slott, som ble oppført av Olav Engelbrektsson, Norges siste katolske erkebiskop. En opera om ham oppføres på stedet hver sommer. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Enger kirke

Enger kirke

Enger kirke står ved Randsfjordens østre bredd i Søndre Land kommune, et stykke sør for Hov. Det er en langkirke i tre bygget under ledelse av Herman Frang i 1875. Kirken har vesttårn, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200. Kirken tilhører samme sogn som Hov kirke: Søndre Land.

Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde fra Bragernes kirke og viser Kristi oppstandelse.. Ifølge kirkeleksikonet er både prekestol og døpefont fra 1875. Ved døpefonten står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister
bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975. Kirken sies å ha én klokke.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot Randsfjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fluberg kirke

Fluberg kirke

Bakgrunn
Fluberg kirke ligger karakteristisk nok der hvor Kirkevegen møter Kirkebakka. Det er en korskirke som ble innviet i 1703. Den erstattet en stavkirke som stod på en annen, litt for fuktig tomt, og som dessuten var for liten og i dårlig forfatning. Dette var på prestegårdens grunn. Den gamle prestegården brant for for øvrig i 1690, så det ble bygget ny prestegård omtrent samtidig med kirken. Eldste skriftlige vitnesbyrd om stavkirken er et diplom fra 1330, men den antas å være fra før 1200. Tuftene etter den skal være å se nede ved Randsfjorden, og i 1994 ble det satt opp en informasjonstavle på stedet. Det holdes tradisjonelt olsokgudstjeneste på det gamle kirkestedet.

Kirkebygg
Kontrakt for kirkebygging ble inngått den 17. oktober 1700, og byggingen ble ledet av tårnbygger Nils Olsen. Kirken er laftet, med bindingsverk i gavlene. Den har form av et gresk kors, men har i tillegg vesttårn, og det er et sakristi på nordsiden av koret. Kirken ble innviet fastelavnssøndag 1703. (Årstallet på vindfløyen er imidlertid 1699.)

De utvendige tømmerstokkene var bare i begynnelsen, men fikk etterhvert bordkledning. På innsiden er stokkene flattelgjet. Kirken har tre gallerier, hvorav det vestre er orgelgalleri, og det er til sammen 450 plasser. Det har som i andre gamle kirker vært gjort endringer gjennom tidene, ikke minst en ombygging i 1860. Interiøret ble for en stor del restaurert og tilbakeført som følge av et testamentarisk gave i 1923. Restaureringsarbeid fant sted også i 2003.

Interiør og inventar
Fluberg var hovedkirke i Land, og den innvendige utsmykningen er rik. En god del av inventaret er nyere enn kirken, og den har etterhvert fått større vinduer som gir bedre lys, men ellers finner vi noen av klassikerne blant norsk kirkeinventar nettopp her.

Lars Borg inngikk den 11. mars 1702 kontrakt om å lage prekestol og korskille til Fluberg kirke. Prekestolen er et tidlig hovedverk innen norsk akantusskurd, og er studert og etterlignet av en rekke kunstnere. Den har åttekantet grunnflate og har akantusfelt i fagene med blant annet drueklaser og blomster imellom. Korskranken bærer Frederik IVs kongemonogram og årstallet 1704.

Døpefonten skal være laget av hans sønn, Nicolai Borg, i 1721 (ifølge bl.a. Roar Hauglid, mens jubileumsboken tilskriver den Lars Borg og mener at den bare ble malt i 1721). En guttefigur bærer selve fonten. Hvis det er Borg d.y. som står bak foten, ble sannsynligvis døpefonten fra gamlekirken brukt inntil den nye fonten var ferdig. Fonten har himling med helligåndsdue under.

Opprinnelig ble altertavlen fra gamlekirken brukt. Den er siden gitt videre til Landåsbygda kirke. I 1752 skar Lars Pinnerud en ny altertavle til kirken. Den er laget etter forbilde av altertavlen i Vor Frue kirke i København (som brant ned til grunnen i 1807), og Pinnerud fulgte samme mønster senere da han laget altertavle til Nordsinni kirke. Året etter malte Eggert Munch alterbildet, en kopi av Rubens’ bilde Nedtagelsen fra korset (1611), fra domkirken i Antwerpen. Dette bildet er kopiert i en rekke norske kirker, og Munch, som speilvendte motivet, malte det etter et stikk av Lucas Vorsterman. Med seg som lærling hadde Munch den unge Peder Aadnes, som fikk male rammeverket rundt søylene og feltene som omgir altertavlen. Sogneprest og prost Niels Dorph (1709–1786), som var oppdragsgiver for Munch og Aadnes, har for øvrig fått sitt portrett malt av begge to: av Munch i 1752 og av Aadnes i 1769.

I koret er ellers en rekke malerier av dansk-norske konger og prester fra katolsk tid, trolig overført fra den gamle kirken. Orgelet er kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble invniet i mars 1979. To kirkeklokker ble støpt av den innflyttede svensken Mathias Skiøberg på Tingvold i Odnes i 1822. Kirken har også endel gammelt kirkesølv og andre gamle og ærverdige inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg et godt stykke sørover fra kirken. Litt sør for kirken står et krigsminnesmerke. Prestegården er som nevnt et stykke unna.

Fluberg kirke

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 118–123
  • Nils Terje Langseth: Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003 (Fluberg menighetsråd, 2003)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 586
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet: Oslo, 1950), deler av annet bind, første og annet halvbind (eller bind 2 og 3 om man vil)
  • Janike Sverdrup Ugelstad: Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden (Novus forlag, 2007), særlig s. 96–100
  • Kirkesøk
  • Oppslag ved kirken
  • Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden