Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Grua kirke

Grua kirke

Bakgrunn, kirkebygg
For å komme til Grua kirke må man kjøre utenom Gruatunnelen. Kirken ligger oppe i en skråning like sør for sentrum. Det er en laftet langkirke fra 1924 med utvendig panel. Den har 210 sitteplasser. Arkitekt var Alfred Christian Dahl, som vi ellers kjenner fra bl.a. Filtvet kirke og Åros kirke.

Interiør og inventar
Inne i kirken er laftetømmeret synlig. Det er orgelgalleri bak i kirkerommet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventaret er dels fra 1924, dels nyere. Til åttiårsjubileet i 2004 fikk kirken blant annet nytt alter (utformet av Kai Otto Fet, snekret av Håkon Rødningsby). På alteret står et kors, og på fondveggen bak alteret er det fire glassmalerier (1924) av Rolf Klemetsrud. De fremstiller Maria og Josef med barnet, Jesus og barna, Jesus i Getsemane og Den oppstandne Jesus. Prekestolen er fra 1924, men har en annen plassering enn opprinnelig. Døpefonten i kleberstein er også fra 1924, mens dåpsfat og mugge er fra 1974. Et dåpsfat fra 1924 henger på veggen bak døpefonten.

Kirken hadde i begynnelsen et harmonium. I 1943 fikk den et pipeorgel fra J.H. Jørgensen. Nåværende orgel, fra 1979, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Kirkegård
Kirkegården på Grua ble utvidet i 2014–18.

Grua kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heensåsen kirke

Heensåsen kirke

Bakgrunn
Heensåsen kirke ligger i Hensåsen, i østre del av Vang kommune i Valdres, et stykke vest for Høre stavkirke og øst for Vangsmjøsi. Stedsnavnet ser for det meste ut til å skrives Hensåsen, mens det varierer noe for kirkenavnet (Norges kirker skriver det faktisk Henseåsen). Arbeid for kirke begynte før midten av 1800-tallet. Da Vang stavkirke skulle få avløsning av ny hovedkirke i 1840, var det dem som tok til orde for å flytte stavkirken til Hensåsen. Det skjedde imidlertid ikke. Heller ikke en søknad om kirkebygg i 1860 nådde frem.

Tidlig i 1890-årene ble arbeidet for kirkebygg intensivert. I første omgang ble det anlagt hjelpekirkegård på sørsiden av Hensåsvegen i 1895, et årstall som er å finne på portalen inn til gravplassen, med innvielse 2. november. Kirkedepartementet forkastet kapelltegninger utført av norskamerikaneren Ole Søndrol, men nye tegninger utarbeidet av Johan Meyer ble lagt til grunn for kapelloppføringen, og byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 5. mai 1900. Byggmester ved oppførelsen var Erik Eriksen, en norskamerikaner fra Øystre Slidre Kirken ble oppført nord for Hensåsvegen noe nærmere Tørpegardsvegen ennn gravplassen, og kapellet ble innviet den 17. september 1902. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Heensåsen kirke er en langkirke i bindingsverk og har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Den har rektangulært skip med våpenhus i vest og trappehus sør for vestenden. Koret i øst er rett avsluttet, og det er sakristi på nordsiden av det (delvis opprinnelig, senere forlenget østover med dåpsventerom). Alt i alt gir dette kirken et noe asymmetrisk preg. Det er takrytter på skipets møne. Kirken ble rehabilitert til 75-årsjubileet i 1977.

Interiør og inventar
Interiøret har vært malt om et par ganger. Malte dekorasjoner fra 1913 ble delvis overmalt i 1977. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen har en slags spissbueform, og prekestolen (visstnok utført av byggmester Erik Eriksens bror) står til høyre (sør) i koråpningen og har oppgang fra koret. Like ved siden av står en klokkerbenk, og det finnes også en lesepult.

Selve altertavlen er utført av Thorstein Verpilen og har et oppstandelsesbilde malt av Sara Kirkeberg Raugland i 1901, visstnok i kopi etter et amerikansk bilde. Teksten under bildet lyder: «Jeg er opstandelsen og livet» (Joh 11, 25)

Døpefonten er åttekantet. Kirken hadde først harmonium, men fikk etter 1967 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1895 og hang opprinnelig i en støpul, men er overført til kirken.

Interiør og inventar er skildret mer detaljert i «Norges kirker». I forbindelse med kirkens hundreårsjubileum utkom en jubileumsbok.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså kirkegård på nedsiden av fylkesveien. Nordvest for kirken står et bårehus fra 1977 med bårerom og lagerrom. I bårerommet er et lite alter. Ved oppkjørselen til kirken står et lite bygg som opprinnelig var stall, men som brukes som uthus.

Heensåsen kirkegård
Kirkegård på nedsiden av fylkesveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hegge stavkirke

Hegge stavkirke

Bakgrunn
Noe av det interessante for en som besøker Hegge stavkirke, er de utskårne maskene man finner på toppen av stavene oppe på loftet. Det virker som man ikke nøyde seg med å gi sin tilslutning til Kvitekrist, men sikret seg med figurer av de gamle gudene også, som man formodentlig dyrket i smug. Eller var det virkelig slik nesten tohundre år etter innføringen av kristendommen i Norge? Denne forklaringen har i det senere vært utelatt fra presentasjonene av kirken, og Leif Anker påpeker i bind 4 av «Kirker i Norge» at groteske masker som dem vi finner her, var vanlige i middelalderens arkitektur og kunst over hele Europa, ikke minst på gesimser og møner. Han sier videre at hedenske figurer ville bryte med kirkens billedprogram og være utenkelig i en kirke som ble viet av en biskop. Så da står vi vel tilbake med videreføring av gamle tradisjoner hva utsmykning angår.

Kirkebygg
Hegge stavkirke ble oppført på første halvdel av 1200-tallet (treverket er datert 1216), og den brukes fortsatt som sognekirke. Som stavkirketype faller den i klassen for hevet midtrom, om man kan si det slik. Kirken har imidlertid blitt bygget om en rekke ganger og ville neppe ha blitt gjenkjent av dem som så den opprinnelig. I ytre fremtoning er den ikke helt ulik Lomen stavkirke. Koret ble utvidet i 1807, og i 1844 ble skipet utvidet mot vest, og langveggene ble flyttet ut til svalgangenes nivå. Av stavverket gjenstår midtromskonstruksjonen og deler av østre omgang med hjørnestaver. Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en restaurering i 1924-25 som ble ledet av Arnstein Arneberg. Da ble råte- og setningsskader utbedret, og kirken fikk ny grunnmur, slik at stavene fikk betongfundamenter støpt til fast fjellgrunn. Våpenhuset og vestgalleriet ble utvidet, og vindusåpningene ble redusert (de var tidligere gjort større enn de opprinnelig var). Kirken fremstår som en slags langkirke, skjønt skipet har visse fellestrekk med en basilika. Det er altså våpenhus ved inngangen og kor mot øst (eller øst-sørøst) med sakristi i forlengelsen. Det er også en slags bislag på sørøstsiden av koret og på nordvestsiden av våpenhuset. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 150.

Interiør og inventar
Også interiøret fikk sitt nåværende utseende (farger inkludert) ved restaureringen i 1924–25. Den flate himlingen gjør at det hevede midtrommet ikke er så høyt som navnet skulle tilsi, men taksperrene kan beskues på loftet. På hjørnestavenes kapiteler er det utskjæringer. Utskjæringer er det også på portalene i våpenhuset og skipet, som er fra forskjellige perioder. Deler av en portal finnes også i Oldsaksamlingen.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Maske

Som i stavkirker flest er det ikke mye inventar igjen fra middelalderen, bare klebersteinsdøpefonten fra ca. 1200. Prekestolen sies å være fra rundt 1600. Altertavlen er skåret av Eistein (eller Østen) Kjørrn rundt 1780. Den har en rekke billedscener med utskårne figurer i en noe naiv stil, omgitt av akantusskurd. Hovedbildet nederst viser nattverden og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Over dette er en Getsemane-scene og et bilde der Jesus fremstilles for Pilatus («Jesus Hudstryges og Tornekrones» lyder teksten under, jf. Joh. 19). På fløyene ser vi evangelistene Markus og Lukas med sine symboler (skjønt Markus’ løve ser mer ut som en bamse). I øverste rad ser vi korsfestelsen, og de to røverne og noen romerske soldater er også med. På sidene er Matteus og Johannes. Aller øverst troner Den seirende Kristus. En anekdote vil ha det til at Judas-figuren falt av på turen over fjellet til kirken. Den ble funnet igjen, men malingen var bleknet. Det skal ha fått presten til å utbryte at figuren da hadde den rette Judas-fargen. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1985.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Man går gjennom et portaloverbygg på vei til vestinngangen. Nordvest for kirken står en støpul (muligens flyttet til nåværende sted på 2000-tallet). I den henger fire kirkeklokker, to store og to små.

Kirken er åpen for besøkende om sommeren, men åpningestidene er noe endret i forhold til tidligere, og kirken er nå kveldsåpen. Valdres turistkontor har oversikt over dette.

Hegge stavkirke
Hegge stavkirke
Støpul ved Hegge stavkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hoff kirke

Hoff kirke

Bakgrunn
Kirkestedet Hovsvangen er et gammelt kultsted som går tilbake til førkristen tid. Det skal ha vært bygget kirke her på befaling fra Olav Haraldsson (den hellige) allerede i 1021 eller deromkring. Denne kirken kan ha vært en stavkirke, men man vet vel strengt tatt ikke noe konkret om den. Hoff fikk imidlertid status som tridjungskirke (i Hadafylke, sammen med Nikolaikirken og Norderhov), og det ble bygget en steinkirke. Den er tidfestet til siste halvdel av 1100-tallet på stilistisk grunnlag. Ved byggingen var kirken en treskipet basilika, men den er endret en god del gjennom årene. Endringene er skildret detaljert i en liten bok om kirken (se litteraturliste), men her skal vi nøye oss med å skildre et lite utvalg.

Hoff kirke
Hoff kirke
Hoff kirke

Bygningshistorie
Basilikaen hadde en takhøyde på 12 meter i midtskipet og 6 meter i sideskipene. Kirken hadde et tverrskip som nådde til sideskipenes yttervegger, og den hadde tårn over krysset. På nordsiden av kordøren er det funnet rester etter en nisje for et mariaalter, og det antas at det har vært en lignende nisje for St. Andreas på sørsiden, uten at spor etter det er funnet. Kirken hadde opprinnelig ikke vinduer på nordsiden.

Vestportal
Dør i skipets sørvegg
Dør i korets sørvegg
På fasaden

I 1508 var det et lokalt bondeopprør. Kirken ble brukt som festningsverk og ble satt i brann — ukjent av hvilken side i konflikten. Det var også en større ombygging i 1700-03. Ved begge disse anledningene ble det gjort endringer. I den siste ble et tretårn fjernet, og dagens vesttårn ble oppført, med våpenhus i tårnfoten. Man hadde tenkt seg et høyt spir, men tårnfoten sies å være for svak og ikke murt sammen med kirkemurene. Årstallet 1702 står malt på kalkpussen under takskjegget. Et tårnur med tallskive ble satt opp på nordre tårnvegg i 1713. I 1807 var det store reparasjoner i gulv og tak. I 1850-årene var sørveggen rapportert å være skrøpelig og gulvet nedslitt, og takstein måtte skiftes. I 1861 ble det gjort en god del arbeider. Blant annet ble gulvet skiftet ut, tak ble tekket om, og en trekule fra 1812 på tårnet ble skiftet ut med det korset vi ser i dag. Det var en større restaurering i 1894-95 ledet av arkitekt Johan Meyer. I tillegg til at arbeid ble utført, ble kirken nøye undersøkt og historisk utvikling dokumentert. Vinduer i både nord og sør stammer fra denne tiden. Det ble brukt sementmørtel til mye arbeid, selv om det ikke var tradisjonelt. I 1952 startet en restaurering av interiøret ledet av Finn Bryn. Kirken fikk nye dører, og hovedinngangen fikk kalksteinsinnfatning. Gallerier ble lagt om (ikke for første gang), og det ble lagt teglgulv i våpenhuset og tregulv ellers. Alt dette kan synes som en hel del, men er altså sterkt forenklet. Før vi går løs på inventaret, kan vi ellers nevne at kirken har 332 sitteplasser, og at korets akse er noe skjev i forhold til skipets, noe som visstnok er gjort med hensikt og bidrar til den gode akustikken. En rekke figurer kan observeres på kirkefasaden.

Kirkerom
Alterparti
Altertavle

Inventar
Altertavlen ble skåret i 1664 av Lauritz Lauritzen, som også er kjent som Brandvalmesteren for sine arbeider i Brandval kirke. Oppbygningen er ikke ulik den for tavlen i Brandval, men maleriet i hovedbildet her, som fremstiller nattverden, er malt av Knud Sevaldsen Bang, som var sogneprest her, i 1689 (et år som var å finne på tavlen til det ble feilaktig rettet til 1589 i 1803 ved en ommaling). Bildet er visstnok malt etter et stikk på tittelbladet til Kristian IVs bibel, utført av Andreas Grey. Tavlen ble undersøkt av Domenico Erdmann, og det later til at den var umalt til Sevaldsen malte den.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Presteportretter under orgelgalleriet

Kirken har hatt en rekke prekestoler. Blant annet skal den ha fått en ny en rundt 1594. I 1711 ble denne byttet ut med en skåret av Isak Israelsen Rønningby på oppdrag fra sogneprest Hans Holst. Dagens prekestol ble laget av Kristian Kloppen i 1829, og den ble malt om i 1895 og 1952. Israelsens himling ble imidlertid beholdt til 1894, da den ble solgt på auksjon og brukt som hagebord.

Døpefonten ble skåret av Lars Borg i 1703 og har form av en gutt som bærer kummen. Borgs døpefont ble også solgt på auksjon i 1894, men her skjønte kjøperen hva han hadde å gjøre med, og den ble senere gitt tilbake til kirken.

Kirken er kjent for sine portretter av sogneprester tilbake til 1401. De første bildene kom visstnok til på initiativ fra nevnte Knud Sevaldsen Bang, men det spekuleres i om de ble malt av ham selv eller av Didrik Muus. Tradisjonen er fortsatt opp til våre dager, skjønt portrettene har vært flyttt litt omkring i kirken ved oppussingene. Blant de avbildede prestene er Hans Riddervold og Anders Hovden.

Kirken hadde tidligere en skriftestol fra begynnelsen av 1600-tallet med utskjæringer over store deler av overflaten, deriblant flere menneskefigurer. Stolen stod i sakristiet, men befinner seg nå på Norsk folkemuseum.

Da dagens tårn ble bygget, ble klokkene flyttet over, men den minste klokken ble forært til Balke kirke i 1823. Det største klokken (opprinnelig fra 1662) sprakk i 1871 da man skulle ringe i tre dager ved dronning Louises død. Klokken ble da støpt om av Anders O. Holte i Kolbu. På den andre klokken står inskripsjonen «Fridrichswerck anno 1761».

Kirken har hatt en rekke orgler, visstnok allerede fra Knud Sevaldsen Bangs tid. Deler av et orgel fra 1723 med akantusutskjæringer på spillebordet ble laget av Jonas Rosendal på Hekshus. Dette orgelet ble reparert av Christian Andersen Ingelstad i 1792 og 1804, før det ble skiftet ut i 1878 og solgt til Norsk folkemuseum i 1897. I 1878 ble det montert et orgel fra Rieger, tatt i bruk på fastelavnssøndag av ingen ringere enn L.M. Lindeman. Da dette var modent for utskifting i 1959, ble det tatt vare på av Johan N. Bjerke, som bygget det opp igjen i sang- og musikkrommet Harmonien på Søndre Alstad. Dagens orgel kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble tatt i bruk 20. desember 1959.

Langt mer kunne nevnes av inventar, ikke minst kirkesølv, men interessarte får oppsøke kildene.

Kirkegårdsport
Kirkegård
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som befinner seg på både nedsiden og oversiden av en vei som går gjennom området. Blant dem som er begravet på kirkegården, er Peder Fauchald, som var Østre Totens første ordfører. Steingjerder gjennom området vitner om utvidelser som har vært. På oversiden av veien forbi kirken står et gravkapell som ble oppført i 1926, ombygget i 1963 og påbygget fasiliteter som toalett og hvilerom for betjeningen i 1984. I tidligere nevnte bok om kirken omtales også «Totens Likhus», men det er noe uklart hva slags hus dette dreide seg om, og det finnes ikke rester av det i dag. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hunn kirke

Hunn kirke

La oss begynne med å fastslå at Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881, og dagens Hunn kirke ikke har så mye med hverandre å gjøre, selv om begge er/var i det som nå er Gjøvik kommune (tidligere i Vardal) og det ikke var så mange kilometer mellom dem. Hunn gamle kirke ble avløst av Gjøvik kirke. Den lå der Hunn kapell og gravlund ligger.

Dagens Hunn kirke er en kubisk arbeidskirke i rød tegl tegnet av Helge Abrahamsen. Den ble innviet den 15. september 1968 og har adresse Åsveien 35. Kirken har frittstående klokketårn. Antallet sitteplasser i kirkerommet er 400, og bygget huser ellers rom for ulike aktiviteter som kor, klubb, misjonsforening m.m.

Altertavlen (1973) er av Victor Sparre, mens arkitekten selv står bak døpefonten i furu. Prekestolen er utført av Lilleegnen Trevare. Orgelet (1968) kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i nærliggende Snertingdal og har 16 stemmer. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirken brukes ellers til konserter. Det ble feiret 40-årsjubileum i 2008.

Hunn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Jevnaker kirke

Jevnaker kirke

Bakgrunn
Jevnaker kirke ligger i Prestmoen, i skråningene øst for Jevnaker sentrum, der hvor E16 (tidligere riksvei 35) kommer over fra Lunner. Den har utsikt over Randsfjorden og mot sentrum. På stedet stod det tidligere en steinkirke, visstnok med aner tilbake til 1000-tallet (nærmere bestemt Olav Kyrres tid, dvs. 1066-1093). Denne steinkirken skal ha vært i god stand da den ble solgt på den store kirkeauksjonen i 1723, men en hundre års tid senere ble den karakterisert som «aldeles ubrugbar og kassabel». Etter noe om og men og overføring av eiendomsrettigheter ble den gamle kirken revet i 1832 og ny kirke oppført.

Kirkebygg
Den nåværende trekirken er åttekantet og sies gjerne å være modellert etter Vang kirke utenfor Hamar (tegnet av Abraham Pihl eller muligens Svend Aspaas, skjønt begge hadde vært døde noen år da Jevnakerkirken visstnok ble oppført etter en modell). Kirken er laftet, men kledd med stående panel utvendig (fra 1842). Den ble innviet den 8. oktober 1834 og er med sine rundt 700 plasser Hadelands største kirke.

Interiør
Kirken har to etasjer med gallerier over selve kirkegulvet, så den kan i grunnen sies å ha tre etasjer, som vi ser av vinduene. Som Vang kirke fikk den prekestolalter, som den i motsetning til Vang har beholdt. Opprinnelig hadde vesttårnet pyramidetak (eller telttak, om man vil), men tårnet ble bygget om og fikk sin nåværende form (tegnet av Sverre Knudsen, utført av byggmester A. Mathisen) i 1910. Til å begynne med var benkeplasser fordelt etter stand og stilling i samsvar med tradisjonen, men skilleveggene ble fjernet i 1890 i forbindelse med endring av benker og gallerier. For øvrig er det naturligvis gjort en rekke endringer og reparasjoner opp gjennom årene.

Alterbildet viser hyrdene som tilber Jesusbarnet med Josef og Maria. Selve prekestoldelen er syvkantet. Døpefonten, i tre, er fra 1732. Den er kalkformet og utsmykket med akantusutskjæringer, malt og forgyllet. Døpefatet i forsølvet messing er fra ca. 1660, og kirken har en alterkalk og disk fra 1718. Noe av dette er naturligvis overført fra gamlekirken.

Kirken hadde tidligere et 18 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og harmoniumfabrikk fra 1962. Dette bel i 2017 byttet ut med et nytt orgel fra Carsten Lund, innviet den 24. september.

Kirkens to klokker er fra 1789 og 1893, fra hhv. Erich Schmidt og Ole Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det står et gravkapell nord for kirken. Gravkapellet så i januar 2010 ut som det kunne trenge et strøk maling, et inntrykk som ble bekreftet i visitasprotokollen for bispevisitasen i september 2008. Der fremgikk det at kapellet trengte å renoveres, og at taket ikke var tett. Det ble også lagt opp til å innrede det som et livssynsnøytralt ritualrom og forsamlingslokale for menigheten. Det fremgår dessuten av protokollen at det er planer om å utvide kirkegården. I årsmeldingen for 2012 ble det meldt at penger var bevilget til opprusting av gravkapellet, og at midler var avsatt til kirkegårdsutvidelse. Det er mulig å søke etter gravlagte i Jevnaker komune her.

Prestegården ligger på nedsiden av E16 (tidligere riksvei 35).

Jevnaker kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kapp kirke

Kapp kirke

Bakgrunn
Kapp kirke var den tredje Totenkirken Henry Bucher tegnet i løpet av et par tiår. Byggingen tok til våren 1937, ledet av tømmermester Karl Johnsen Kjæsarud. Johan Mortensen utførte blikkenslagerarbeidet, Asbjørn Moe gjorde malerarbeid, og Per Johnsen stod for elektriske installasjoner. Kapellet, som det da var, ble innviet den 14. mai 1939, samme år som den noe forsinkede Raufoss kirke (Aas kirke ble innviet i 1921). Kirken ligger på det som var gården Evenruds grunn, litt opp fra Mjøsa i forhold til Kapp sentrum og med flott utsikt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 167 plasser. Kirken har rektangulært skip og et smalere og lavere, rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier i nord og sør. Det er en takrytter nær vestenden av skipet, med årstallet 1938 på vindfløyen. Vest for skipet er det menighetssal. Selve skipet har innganger på nordsiden og sørsiden.

Interiør og inventar
Kirken har vestgalleri, og den ble restaurert i 1984. Alterbildet ble laget av Henry Vik i 1940 og fremstiller Forklarelsen. Bildet dekker korets fondvegg rundt vinduet og ble visstnok montert seksjonsvis. Prekestolen (i tre, fra 1939, av Gustav Johnsen) ble 23. februar 2010 tatt ut av kirken og sendt til oppbevaring på Hoff. Den ser ut til å være erstattet med en som er mindre omfangsrik. Begrunnelsen er (ifølge menighetsbladet) at prekestolen tok for stor plass rundt koret, og det skal kjøpes inn en lysglobe. Døpefonten er også i tre og fra 1939 og laget av Gustav Johnsen. For noen år siden kom det på plass to treskulpturer i kirken laget av Angelina Engelsen. Figurene står på hver sin langvegg og forestiller Såmannen og Kvinnen ved Sykarsbrønn. Orgelet på vestgalleriet er fra 1979, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Det skal være kirketekstiler av Borgny Svalastog her fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. De fleste begravelser finner sted ved Hoff kirke. I jubileumsheftet fra 1989 ytres det ønske om egen kirkegård, med håp om at det ordnes innen år 2000. Da undertegnede fotograferte på stedet i 2009 og 2016, var det fortsatt ikke kommet i stand, men det er mulig det jobbes med saken.

Menighetsbladet kan leses her.

Kapp kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kinn kirke

Kinn kirke

Bakgrunn
Kinn kirke ligger i Aust-Torpa, nær sørenden av fylkesvei 2440 og ikke langt fra Snertingdalsvegen, som går mellom Torpa og Snertingdal (ved en parallelvei til veien mellom Lillehammer og Dokka). Det er den nyeste og minste av Torpa-kirkene, en langkirke i tre som ble innviet i 1956. Den har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser.

I middelalderen lå det imidlertid en annen kirke på omtrent samme sted. Det var av tre og er omtalt i 1337 og 1554 (bispevisitas). Det ser ut til å dreie seg om en stavkirke som var viet til erkeengelen Mikael. På 1600-tallet ble den utvidet: Rundt 1652 ble stavkirkedelen gjort om til kor, og ytre svalganger ble trolig fjernet. I 1663 ble kirken bordkledd, så den var da bygget om i mellomtiden. Den ble solgt på auksjon som andre kirker og kom på allmuens hender i 1749. I 1750–53 ble kirken igjen utvidet. Denne gangen ble stavkirkedelen revet, og kirken ble ombygget til en tømret korskirke som fikk tårn eller takrytter. Byggmester for ombyggingen var Sven Olsen Traaset. Etter dette kom en forfallsperiode, og kirken ble i 1790 betegnet som «ussel». I 1823 ble den revet, og inventar og materialer ble spredt på bygda. Åmot kirke overtok som kirke for Torpa.

Gravplassen ble imidlertid fortsatt benyttet etter dette, og i 1890 ble det reist et kombinert klokketårn og redskapshus. Det var åttekantet, og i det ble det hengt opp to kirkeklokker.

Dagens kirkebygg
Det ble etterhvert arbeidet for ny kirke, særlig utover 1930-årene, da den gamle altersteinen, som hadde vært oppbevart på Nord-Kinn, symbolsk nok ble tilbakeført til kirkegården og plassert ved klokketårnet. Ny kirke ble tegnet av Wilhelm Swensen, og i 1941 var det meste klart og vedtak banket igjennom. Så ble det forpurret av krigens gang, vedtak ble ikke fulgt opp, og det oppstod strid om plasseringen. Først i 1956 blir arbeidet gjennomført under byggmester Arne Lybech fra Snertingdal, med innvielse av den nye kirken 16. september på den gamle kirkegården.
Kirken deler for øvrig menighet/sogn med Åmot kirke i Nord-Torpa, mens Lunde kirke i Vest-Torpa har eget sogn.

Interiør og inventar
Mye av inventaret ble laget på snekkerverkstedet til Ragnvald Sollien, og treskjærerarbeid ble utført av Arne Sørum. Malerarbeid ble utført av Alf Bakke. Altertavlen ble skåret av Sørum og bildet malt av Gunnar Bergstø. Det viser Frans av Assisi. Under det står den gamle altersteinen fra middelalderen. Orgelet ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1959. Kirkeleksikonet har ingen informasjon om prekestolen og døpefonten. Vestgalleriet ser ut til å ha apostelbilder på brystningen. Det ser ut til at de to klokkene fra klokketårnet ble overført til den nye kirken. De ble støpt i Tyskland i 1890. I 1995 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen. Kirken har en rekke kirketekstiler fra 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså gammel, og det finnes fortsatt noen meter riktig gammel kirkegårdsmur. Kirkegården er blitt utvidet et par ganger etter innvielsen og er nå på drøyt fem mål med plass til 423 graver, ifølge kommunen. I 1971 ble det oppført et bårehus.

Kinn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke ligger litt avsides til nordøst for Fluberg i Søndre Land, i en flik av kommunen som er mellom Nordre Land og Gjøvik. Den tilhører samme sogn som Fluberg kirke, men tituleres likevel som kirke i dag. Ved innvielsen i 1965 het imidlertid bygget Landåsbygda kapell, og denne navneformen forekommer fortsatt mange steder på nettet. Vi snakker om en langkirke i tre med 190 plasser. Den ble tegnet av Per Nordan, som også hadde tegnet nabokirken Vølstad noen få år tidligere.

Altertavlen sies å være fra 1600-tallet og stammer fra gamle Fluberg kirke (brukt i den “nye” kirken inntil denne fikk en nylaget i 1751–52). Et bilde på nettstedet Kirkesøk tyder på at det egentlig dreier seg om en nyere tavle sammensatt av gamle deler. Tavlen viser nattverden og Kristi oppstandelse samt figurer av fariseeren og tolleren. Orgelet, fra 1965, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Kirken har kirkegård og er omgitt av gjerde (og ferist), og på kirkegården står et hus som formodentlig er bårehus.

Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Korets vinduer har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. De viser Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus og Jesus i Emmaus. Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene. Det finnes interiørbilder hos Kunsthistorie.com og Wikipedia.

Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.
Leirskogen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden