Stikkord: Ole Olsen og sønn

Glemmen gamle kirke

Glemmen gamle kirke
Bakgrunn
Glemmen gamle kirke (eller Gamle Glemmen kirke) fra 1100-tallet er Fredrikstads eldste kirke — og for den saks skyld byens eldste bygning. Glemmen var anneks til Tune i 1426, men ble lagt til Fredrikstad i 1685. Den ble sognekirke for Glemmen (Glemminge) i 1723 (mens Arkivverket forteller at den fikk egne kirkebøker fra 1733). I 1883 ble Fredrikstad prestegjeld delt i tre: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Kirken var i privat eie i 1723–1851. To år senere ble Glemmen nye kirke oppført, og den gamle kirken ble i prinsippet nedlagt og kirkeklokken overført til nykirken. Ellers ble mye av inventaret overført til Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Glemmen gamle kirke er altså en langkirke i stein. Den har takrytter fra 1760 midt på skipet, og i øst er et lavere og smalere kor med gravkapell fra 1760-årene i forlengelsen. Dette siste er siden tatt i bruk som sakristi. Kirken har våpenhus fra 1991 i vest. Antall sitteplasser er 95, ifølge Kirkesøk. Etter at kirken kom ut av vanlig bruk, var kirkegården fortsatt i bruk, og det ble arbeidet for å anskaffe ny kirkeklokke i den forbindelse. I 1929–30 ble kirken restaurert under ledelse av Ole Øvergaard, med gjeninnvielse den 31. mars 1930.

Interiør
Murene er pusset og slemmet utvendig. Innvendig er de pusset og hvitkalket. Himlingen ble lagt i 1618 og skiftet ut i 1693. Det er galleri innenfor inngangen i vest. Koråpningen er rundbuet og ganske liten, slik det var vanlig i middelalderen. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Altertavlen ble forært i 1708 og restaurert i 1933. Det er en portaltavle med et korsfestelsesbilde i storbilde og en rekke allegoriske figurer rundt. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og antas å være skåret av Torsten Hoff. Også himlingen antas å være skåret av Hoff. Den romanske døpefonten i kleberstein fra ca. 1225 er det eneste som er igjen av middelalderinventar, og det finnes en kopi av den i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Kirken har tidligere hatt dåpshus (utført 1617).

Over korbuen henger et krusifiks fra Lübeck fra 1500-tallet. Til venstre for den er en apostelfigur som muligens forestiller Tomas. På hver side av midtgangen under vestgalleriet er en lukket kirkestol. Benker og galleri er for øvrig fra 1600-tallet, og i koret er en klokkerstol. I skipet er en flamsk lysekrone fra første halvdel av 1600-tallet. Kirken har et ni stemmers orgel fra danske Conrad Christiansen fra 1963. Det avløste et harmonium bygget av Reidar Jacobsen i 1931. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1885.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er fra middelalderen og er utvidet etterhvert. Den ser ut til å være i bruk fortsatt, men er fylt opp. I 1898 ble ny kirkegård anlagt ved det som nå kalles Leie gravlund (etter gården Kirkeleie). Like ved siden av kirken er det kirkestue og prestekontor.

Glemmen gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsberg kirke

Eidsberg kirke

Bakgrunn
Eidsbergs hovedkirke er fra middelalderen, selv om dagens utseende bærer sterkt preg av en utbygging i 1880–81. Kirken har navn etter prestegården, og det er vel grunn til å tro at denne delen av bygda var viktigere i tidligere tider. I dag bor over halvparten av kommunens befolkning i kommunesenteret Mysen. Norges kirker omtaler en tidligere kirke som så skal ha blitt avløst av den som fortsatt står, på siste halvdel av 1200-tallet. Ellers varierer tidsangivelser, idet noen kilder snakker om siste halvdel av det 12. århundre (dvs. 1100-tallet).

Kirkebygg
Vi har uansett å gjøre med en gotisk korskirke i stein som i middelalderen var viet til Olav den hellige. Den brant en gang i middelalderen. Det finnes fortsatt steiner med brannskader, og noe er erstattet med tegl. Kirken gikk på auksjon i 1723 som andre kirker her til lands før den i 1849 havnet på kommunens hender sammen med to andre kirker (formodentlig Trømborg og Hærland). I 1880-81 var det en omfattende ombygging (ved Paul Due) der koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Kirken fikk nye deler av pusset tegl og ble til den korskirken vi ser i dag. Tverrarmene har sakristier i øst og trappehus i vest. Øvre del av vesttårnet ble murt om. Middelalderdelen av tårnet har svært kraftige murer — opp mot 2,5 meter — og eneste inngang til tårnet og til loftet over skipet er gjennom en smal dør i østre hjørne av tårnets sørvegg innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Dette er noe mindre enn det som står i eldre oppslagsverker, så det er grunn til å tro at det er blitt redusert.

Interiør
Innvendig har kirken gallerier i vest og i tverrskipene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Veggene er pusset.

Inventar
Altertavlen er i bruskbarokk. I midtfeltene ser vi korsfestelsen og oppstandelsen (eller himmelfarten). Korsfestelsesbildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Øverst troner den seirende Kristus, og rundt omkring er det apostelfigurer. Tavlen ble malt om på slutten av 1700-tallet.

Prekestolen i eik er utført av to bilthuggere i 1662, hvorav den ene antas å være Christopher Ridder. (Wikipedia tilskriver også altertavlen til Ridder, uten at det fremgår hva dette bygger på.) Stolen har fem fag med fyllinger, og under bueportaler ser vi Kristus og de fire evangelistene. Den gamle oppgangen er gått tapt. Den hadde figurer av Adam og Eva. Døpefonten av kleberstein er fra midten av 1200-tallet. Den stod tidligere i et dåpshus. En kopi av døpefonten er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Kirken hadde tidligere et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1889. Dagens orgel ble bygget i 2000 av Ryde & Berg. Lokalavisen har et intervju med organisten, som åpenbart er begeistret for orgelet, som sies å være et godt konsertorgel.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra 1582, men ble omstøpt rundt 1730 av Friderich Meier. En annen er fra 1625. Den tredje ble støpt av O. Olsen & Søn i 1863. Kirken har en rekke steinskulpturer, og «Norges kirker» beskriver også en rekke andre inventargjenstander, men har ikke bilder. Det har derimot Wikimedia Commons og Kirkesøk. Det finnes også gjenstander fra Eidsberg på museer, for eksempel et relikvieskrin på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har en rekke gamle gravminner. I 1976 ble 25 av dem fredet. Vest for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Ole Stein og oppført i 1932. Kapellet har et apsidalt avsluttet kor med malte draperier og forskjellige figurer samt katedralglass med korsmotiv utført av G.A. Larsen. Like nord for kirken er en kirkestue, mens prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av Rakkestadveien (fylkesvei 124)

I området har det tidligere vært andre kirker. Folkenborg kirke lå ca. 4 km nordover, mens Hen kirke lå rundt 5 km lenger sør.

Eidsberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Degernes kirke

Degernes kirke

Bakgrunn
Tettstedet Degernes har tatt navn etter en gård, og navnet betegnet også en egen kommune fra 1917 til den ble slått sammen med Rakkestad i 1964. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og den var anneks til Rakkestad etter reformasjonen. Det dreier seg om en romansk steinkirke fra 1200- eller 1300-tallet som ble revet da den nåværende kirken ble bygget. Det skjedde i 1862, etter at kirken var kommet på kommunens hender i 1860. Middelalderkirken var en ganske liten langkirke med rektangulært skip med takrytter midt på samt et lavere og smalere kor. Gavlene var av bindingsverk. Noe av inventaret fra denne kirken er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Degernes kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført på samme sted som den tidligere kirken. Innvielsen fant sted den 14. januar 1863. Vi snakker om en langkirke i tegl med ca. 350 plasser. Skip, kor og sakristier befinner seg innenfor samme rektangulære bygningskropp, der sakristiene omgir koret i øst. Teglveggene er upusset på utsiden, men takrytteren helt vest på mønet er pusset og malt. I tillegg til vestportalen er det en ganske fremtredende portal i sørveggen. Inne i kirken er veggene pusset og malt, og korets buehvelvede tak er noe lavere enn den flate himlingen i skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på begge sakristiene er det losjer som ble stengt ved oppussingen i 1950, da trappene ble fjernet. Ved samme anledning ble interiøret fargerestauret etter planer av Finn Krafft. Til hundreårsjubileet ble det oppført et nytt sakristitilbygg på østsiden, da de gamle sakristiene var svært små. Kirken (skipet) har orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra like før 1700 og antas å være laget av samme kunstner som står bak altertavlene i Rakkestad og (tidligere) Hærland kirker. Som disse har tavlen en fremstilling av korsfestelsen i storfeltet som er rammet inn av en tidlig form for akantus. En kristusfigur (Salvator Mundi) på toppen er flankert av evangelistfigurer, og tavlen bærer Kristian Vs kongemonogram. På korveggen på hver side av altertavlen er det vinduer med glassmalerier som av kirkeleksikonet tilskrives Borgar Hauglid og G.A. Larsen og dateres til 1962 og 1964.

Gamlekirkens prekestol fra 1554 er en av landets eldste, og er nå å finne på Norsk Folkemuseum. Den stolen som brukes i kirken, er på alder med den. Både stolen og himlingen ble senket noe ved oppussingen i 1950.

Døpefonten fra 1698 er formet som en slags kalk med palmetter på skaftet og åttekantet fot. Dåpsfatet i messing er fra 1675. Kirken har ellers en basunengel fra rundt 1700 med Kristian Vs kongemonogram. Den har muligens inngått i et korskille en gang. Orgelet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1989, og de to kirkeklokekne ble støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegården er altså fra middelalderen. Den er imidlertid ikke spesielt velegnet til formålet, og det har vært nødvendig å fylle på jord flere ganger. På kirkebakken nordvest står et gravkapell i tegl fra 1934.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg kirke

Berg kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Berg kirke er den største av Haldens middelalderkirker og antas også å være den eldste, fra begynnelsen av 1100-tallet. Vi er et par kilometer nord for Iddefjorden og nordvest for Halden by. Denne steinkirken har rektangulært skip og et rett avsluttet kor som er smalere enn skipet og usedvanlig langt, muligens etter en utvidelse i senmiddelalderen. På vestre del av skipets møne står en takrytter. Et murt sakristi med pulttak ble oppført øst for koret i 1876. Ved samme anledning ble restene av et gravkapell fra ca. 1643 fjernet. Kirken har i perioder vært i dårlig stand, og murene slo sprekker på 1600-tallet. Kirken ble kommunal eiendom i 1850 og ble restaurert etter tegninger av Christian Christie i 1876 og i 1936–37 under ledelse av Andreas Nygaard. Dagens korbue stammer fra sistnevnte anledning. For øvrig later det til at dør- og vindusåpninger har vært endret endel gjennom tidene. Derimot har Berg kirke i motsetning til f.eks. Rokke beholdt sørportalen som hovedinngang, og kirken har ikke vestportal eller våpenhus. Kirken ble restaurert også i 1967 og er pusset opp flere ganger siden. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 240.

Berg kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koret er det faste benker langs nord- og sørveggen.

Alteret og altertavlen står langt øst i koret. Alteret i renessansestil har to buefelt. Altertavlen ble trolig skåret av en Niels snekker i 1615 og er også i renessansestil, mens vingene i bruskbarokk er skåret av Lars Ovesen i 1697. Det er en katekismetavle med nattverdens innstiftelsesord, men den har også enkelte utskårne figurer, deriblant et krusifiks midt i hovedetasjen mellom et par buefelt. Tavlen bærer dessuten Kristian IVs våpenskjold. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1936.

Prekestolen er i korbuens sørkant. Også den skal være skåret av Niels snekker — i 1629. I de fire hovedfeltene finner vi evangelistene. Også prekestolen var overmalt og ble restaurert i 1936. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1150 og står på en sokkel fra 1936.

Kirken fikk orgel i 1858. I 1884 ble det installert et syv stemmers orgel fra August Nielsen. Dagens orgel (1967) har ti stemmer og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det er litt motstridende rapporter om kirkeklokkene, men ifølge «Norges kirker» er den ene støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1791 og den andre av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det eldste gravminnet på kirkegården skal være fra 1600-tallet. På kirkegården står en bauta over eidsvollsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount. Et lite gravkapell ble oppført på kirkegården i 1914. Dette ble i 1940 avløst av et noe større gravkapell med 120 sitteplasser, tegnet av Ole Stein. Det har alter med altertavle laget av Borgar Hauglid. Prestegården ligger like sør for kirken.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askim kirke

Askim kirke

Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.

Askim gamle kirke
Askims tidligere kirke, som ble revet da dagens kirke ble oppført. Fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.

Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.

Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.

Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron; disse ser ut til å være kopier.

Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.

Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.

Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.

Askim kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirke

Asak kirke

Bakgrunn, Asak 1
Asak kirke er i dag i Halden kommune der den ligger nær gården Asak nedre, ikke langt fra Femsjøen og bare et par kilometer fra Tistedal kirke. I gamle dager var dette Berg kommune, og kirken var anneks til Berg kirke. Første kirke på stedet var muligens en stavkirke fra 1200-tallet. Den er omtalt i 1397, og på 1590-tallet står det ikke så bra til. Jens Nilssøn omtaler den et par ganger. I 1594 heter det: «End her foruden er it lidet capel heder Asack kircke, er en affeld trækircke liggendis i nordoust fra Bergs kircke 1 mil. Der giøris tienniste huer tredie Søndag.» I 1598 heter det: «…men en anden er ødelagt, kaldis Asacke, der vdi giøris ingen tieniste, men er ødelagt, oc renten ligger til hoffuid kircken.»

Asak 2 og 3
Ny trekirke ble oppført rundt 1630. En altertavle fra 1780 er i dag å finne på Folkemuseet (i kirkekunstutstillingen). Denne kirken ble i 1875 avløst av en trekirke i bindingsverk som ble tegnet av byggmester Nils Brynhildsen, fikk enkelte endringer av J.W. Nordan og ble oppført av Gulbrand Johnsen. Den brant allerede i 1891. Dagens teglkirke ble oppført i 1893 og innviet den 15. august.

Dagens kirke
Tegninger til Asak kirke ble levert av Nils Nilsson, men ikke godkjent av departementet, visstnok fordi man mente kirken ville bli for liten. Nye tegninger ble utarbeidet av Wilhelm Christian Suhrke, som også var byggmester ved oppføringen. Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke i tegl (pusset både utvendig og innvendig). Den har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og har sakristi på nordsiden. Kirken hadde 480 sitteplasser til å begynne med, men i dag opereres det med 380. Kirken er siden pusset opp og gjort om på i 1950 (både utvendig — der de tidligere upussede veggene fikk mineralittpuss — og innvendig), 1972–73 (hvitmalt utvendig; dekoren på prekestolen og galleriveggen overmalt), 1993, 2000 og 2003. I 2000 ble benkene under orgelgalleriet i vest fjernet og erstattet med stoler og bord. Denne avdelingen kalles gjerne kirkestua.

Interiør
Både korbuen og vindusåpningene er spissbuet, hvilket ikke er så overraskende for en nygotisk kirke. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og koret har tre smale vinduer i sørveggen. Vinduene i skipet fikk blyinnfatning i 1950. Noe av inventaret er fra 1700-tallet og ble reddet ut ved brannen i 1891.

Det har vært betydelige endringer i alterpartiet. Murene har hatt problemer med saltgjennomslag og feil maling, og de har flasset av. I 1924 malte Laura Schultz muren bak alteret med et bilde av Jesus i Getsemane, og taket fikk bilder av knelende engler. Alt dette ble fjernet ved oppussingen i 1950. Heller ikke da ble resultatet godt, og det gjaldt også etter restaureringen i 1972. I 2003 ble det til og med satt opp gipsplater mot veggene, og det sies at det har gått bra så langt.

Inventar
I 1893 fikk kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, malt av Ove Christian Bærøe og plassert i en nygotisk ramme tegnet av Suhrke. Da Schultz malte på muren i 1924, ble tavlen gitt til malerens sønn, men det er ikke kjent hvor den er i dag. Dagens altertavle ble overtatt fra Oslo domkirke i 1950. Bildet var blitt malt av østerrikske Eduard von Steinle og signert i 1851, og ble innsatt i Domkirken ved Alexis de Chateauneufs ominnredning der. Det viser Jesus i Getsemane og en engel.

Prekestolen har sekskantet grunnform og bilder av de fire evangelistene malt av Laura Schultz. Ved oppussingen i 1973 ble bildene overmalt, før de ble restaurert til jubileet i 1993.

Døpefonten skal være fra rundt 1700, og midtpartiet sies å bestå av ryggvirvelen fra et hvalskjelett som ble funnet ved Tista i 1682. Dåpsfatet i fortinnet kobber er fra 1802 og har tre fisker som symboliserer treenigheten.

Orgelet kom ifølge orgelregisteret på plass i 1927 og er bygget av J.H. Jørgensen. Det avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Klokkene er på alder med kirken, støpt av O. Olsen & Søn. Tove Tandberg Krafft har laget en rekke kirketekstiler til Asak kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nordøst på kirkegården, som ikke har noe gravkapell. Det gamle laftede bårehuset fra Tistedal kirke ble flyttet hit i 1928, men er siden revet. Det har versert forskjellige planer for gravkapell samt bårerom i kjelleren, men de er aldri blitt gjennomført. På 2000-tallet er det planer om ny driftsbygning. På kirkegården finnes blant annet en minnelund fra 2001 med avdelinger for dødfødte barn og barn som har dødd i ung alder. En kirkestue like ved siden av kirken ble åpnet 20. november 2011.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aremark kirke

Aremark kirke

Bakgrunn
Dagens Aremark kirke er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Vi befinner oss på østsiden av Aremarksjøen, altså virkelig i indre Østfold. Middelalderkirken var en langkirke av stein som var viet til Laurentius på Pauli omvendelsesdag (25. januar). Kirken hadde vesttårn, og koret i øst var rett avsluttet. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirkens og inventarets skjebne er skildret i Norges kirker. Denne kirken ble revet før dagens kirke ble oppført.

Aremark kirke ble tegnet av P.H. Holtermann i 1852, men det tok noen år før kirken faktisk ble oppført. I 1858 ble det gitt tillatelse til å rive gamlekirken for å oppføre ny kirke på samme tomt, idet Borgerstuen skulle brukes som interimskirke i anleggsperioden. Rivingen begynte rett over påske i 1860, og tomten var ryddet til juni. Ny kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke. Grunnmuren var ferdig i august 1860, og grunnstein ble nedlagt. Det meldes at det lokale teglverket hadde leveringsproblemer og mer teglstein måtte kjøpes inn, så det er vel tvilsomt om kirken stod under tak i 1860, men det er nå det årstallet som står å lese i vindfløyen. Innviet ble kirken den 6. november 1861.

Aremark kirke

Kirkebygg
Aremark kirke er en langkirke i tegl med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Sør for koret er et sakristi med sørvendt gavl. I tillegg til tårnets vestportal (med våpenhus i tårnfoten) er det en nordportal på skipet, der det også er tilføyd et lite våpenhus. Kirken har 400 sitteplasser. Den er pusset opp/rehabilitert blant annet i 1956, 1961, 1977, 1982, 1991, 1998, 2000, 2006 og 2010.

Teglmurene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Det er orgelgalleri i vest, og galleriet går også langs halve veggen i nord og sør. (Opprinnelig gikk de helt frem til korskillet. De er siden forkortet i 1956 og 1961.) Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken i 1861. Det gjelder døpefonten, en due fra prekestolen, en benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone. For altertavlen har det skjedd endringer i løpet av kirkens levetid. Opprinnelig brukte man bare et hvitt kors på en svart treplate. Først i 1881 fikk kirken en regelrett altertavle. Den hadde et bilde av korsfestelsen som var malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen. Til jubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe i gave av familien Hallesby til alteret, som er trukket noe ut fra korveggen. Gruppen er skåret av Anthon Røvik, og under korset står teksten «KRISTUS VÅR FRED» (jf. Ef 2,14). I korveggens vinduer er det glassmalerier av Borgar Hauglid.

Inn i kirken
Kirkerom
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med speilfyllinger, hvorav ett mot veggen. Duen under himlingen (som antas å være skåret av Ole Nilsen Hoff i 1793) er altså overført fra gamlekirken. Ifølge «Norges kirker» (1959) står en klokkerbenk mot korets sørvegg.

Klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er i romansk stil, og den er altså overført fra gamlekirken. Det finnes flere gamle lokale klebersteinsbrudd, så det er godt mulig at fonten er laget lokalt. Dåpsfatet i messing (som har vært forsølvet) er fra 1800-tallet, og kannen for dåpsvann er fra 1954.

Mot orgelgalleriet

Et orgelpositiv fra 1869 ble i 1896 avløst av et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt (ifølge jubileumsboken, mens «Norges kirker» opererer med et 6 stemmers orgel fra 1910). Dette orgelet krevde visstnok belgtreder, og det skal ikke ha fungert spesielt godt etter krigen. På 1970- og 1980-tallet var det kontakter med J.H. Jørgensen med tanke på nytt orgel, men ingenting kom ut av det, og firmaet gikk konkurs i 1982. Dagens orgel har 14 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av tyske Heinz Wilbrand. Det ble innviet den 17. august 1986. Det gamle prospektet er beholdt, og orgelet står på vestgalleriet.

Én av kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1827 og den andre av O. Olsen & Søn i 1861. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Aremarksjøen og har enkelte gamle gravminner. Det arbeides med bevaring av kulturhistorisk interessante monumenter. Gravsøk kan utføres her. Sør for kirken står et gravkapell som er oppført etter tegninger av Alf Fosby og ble innviet den 17. august 1929. Det har bårerom i kjelleren. Det later imidlertid til at begravelsesseremonier i disse dager finner sted i kirken. Et servicebygg ble tatt i bruk i 1989, og i 2009 ble det innviet et menighetshus nordvest for kirken.

Aremark kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er en minnebauta over eidsvollsmannen Ole Svendsen Illerød. Ved parkeringsplassen står et monument (avduket 1979) over Ole Hallesby, som var fra Aremark.

Arestad gamle prestegård fra 1700-tallet ligger like nord for kirken, på motsatt side av fylkesvei 21. Den forvaltes i dag av Aremark historielag. Aremark har en ny prestebolig som ble kjøpt i 1970-årene og satt i stand i 2008–09.

Annet
Aremark kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. Aremark kirke er åpen kirke enkelte dager i uken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Selje)

Leikanger kirke

Bakgrunn
Da det ble oppført ny kirke i kommunesenteret Selje i 1866, ble materialene gjenbrukt i Leikanger på den andre siden av Stadlandet. Kirken ble innviet 28. oktober 1866 som «Legangers Capel» og hadde et par hundre sitteplasser. Denne kirken ble raskt funnet å være for liten, og i 1895 ble den utvidet under ledelse av Lars Sølvberg. Kirken ble delt på langs og vestveggen flyttet utover. (Orienteringen er fra nord-nordvest mot sør-sørøst, slik at det dreier seg om langveggen.) Mye av materialene ble byttet ut, så man man kanskje like godt snakke om nybygging, men det skal finnes rester av gamle materialer i veggene her og der. Kirken fikk nytt tårn. Etter denne ombyggingen eller nybyggingen var kirken ikke til å kjenne igjen, og den var dobbelt så stor som før, med rundt 400 plasser. I dag opererer Kirkesøk med 370 plasser. Det kan legges til at Selje kommune ble slått sammen med Eid i 2020 til Stad kommune.

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke i tre med tårn ved inngangen i nord-nordvest, rektangulært skip, smalere og lavere kor og sakristiutbygg som er enda mindre igjen. Kirken ble tidligere titulert som kapell, men Leikanger fikk full sognestatus i 1997. Kirken ble omfattende restaurert i 1966.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korveggen er nokså bred, og det henger faktisk tre altertavler på den. Tavlen i midten er en katekismetavle fra rundt 1600, som et alterskap med dører som kan lukkes. Den er noe mer forseggjort enn de tidligste katekismetavlene etter reformasjonen. I midtfeltet står Fader vår, i gavlfeltet er misjonsbudet fra Mark 16, 15–16, og ellers finner vi sitater fra Joh 3, 16, Luk 22 (nattverdens innstiftelse) og Matt 28, 20.

Bildene i de to andre tavlene viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Tavlen til venstre ble brukt før utvidelsen i 1895. Bildet ble malt i 1694 av kjøpmann og amatørmaler Alexander Didrichsøn Fester, som ellers har malt bl.a. altertavlen i Eid kirke på Nordfjordeid.

Tavlen til høyre hang bak alteret fra 1895 til 1966. Bildet er malt av Hanna Therese Lund (1849–1923) og har også med Maria Magdalena. Det går for å være en kopi etter Rubens. Undertegnede har ikke vært tett innpå bildet, men undres på om det ikke heller kan være kopiert etter et bilde i Louvre som er malt av Rubens-eleven Anthonis van Dyck. Teksten under bildet i tavlen lyder: «See det Guds lam» (Joh 1, 29)

Prekestolen er blant de eldre i norske kirker — fra 1592. Døpefonten antas å være fra 1866 og har et dåpsfat fra rundt 1600. Det finnes noe eldre nattverdsutstyr.

Orgelet har 17 stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1970. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Da den ble tatt i bruk, ble gamleklokken overført til klokketårnet på Ervik kirkegård.

Kirkegårdsport

Kirkegård
På kirkegården i Leikanger står en minnebauta av stein med fire metallpaneler. Her minnes omkomne på havet og under krigen. Blant de førstnevnte er et eget panel til minne om Stavenesulykken i 1953.

Minnesmerke
Navneplate
Navneplate
Navneplate
Navneplate

Kilder og videre lesning:

Leikanger kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimmestad nye kirke

Gimmestad kirke

Bakgrunn
Gimmestad gamle kirke var etter 1880 regnet som utilfredsstillende for sognet. Den var liten (bare 70 plasser) og viste forfallstendenser. I 1902 var departementet for rivning, men lokale krefter arbeidet for bevaring, og gamlekirken står der den dag i dag, mens den nye kirken som ble oppført, nylig fylte hundre år. Den ligger på grunn fra gården Ytre Arnestad, rundt en halv kilometer øst for gamlekirken.

Kirkebygg
Gimmestad nye kirke ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff, oppført av byggmester Anders Karlsen fra Nordfjordeid og innviet av biskopen den 16. desember 1910. Det er en laftet langkirke i utpreget sveitserstil. Riktignok er det et par korte utbygg på hver side, men de er bare til pynt, og innredningen er helt som for langkirker. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten og trappehus på hver side, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Kirken har 315 sitteplasser, og den har utvendig panel.

Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret synlig. Det er et søylebåret orgelgalleri i vest, og i selve skipet er det fire søyler. Formen på vinduene gjenspeiles i koråpningen, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. For øvrig er det ingen korskranke. Det er glassmalerier (fra 1961) i vinduene i korets fondvegg, både i de to høye vinduene og i det runde i midten.

Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et kristusbilde malt av Bernt Tunold. Det sies at både kunstneren og menigheten var misfornøyd med bildet, som ble byttet ut allerede etter to år. I stedet har kirken en stor kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (original i Vor Frue kirke i København) på alteret. Den ble finansiert av utflyttede sørstrendinger i Amerika. Et maleri av Kjeld Heltoft fra 2000 er plassert i rammen fra den tidligere altertavlen på korets nordvegg.

Prekestolen er på alder med kirken og har utskjæringer, i likhet med den åttekantede døpefonten. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1959, og kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1910.

Kirkegård og omgivelser
Ved Gimmestad har man beholdt en særegen skikk med å synge hilsen fra liket ved begravelser. Dette skal være eneste sted der denne tradisjonen er bevart. Det er fortsatt kirkegård ved gamlekirken, men Fredly gravplass i Sandane er i ferd med å overta som gravplass også for Gimmestad.

Gimmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brunkeberg kirke

Brunkeberg kirke

Bakgrunn
Brunkeberg (i Kviteseid kommune) ligger der riksvei 41 møter E134, og kirken ligger på en høyde med flott utsikt over bygda. Stedet hadde tidligere en stavkirke som sies å ha vært noe mer sentralt plassert på kirkegården. (Hos Jens Nilssøn omtales Brunckeberg som anneks under Huidesiø, dvs. Kviteseid.) Stavkirken brant omkring 1680 og ble avløst av ny kirke fem år senere. Denne ble raskt for liten utover 1700-tallet.

Kikebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 20. oktober 1790. Kirken hadde 250 sitteplasser i begynnelsen. Dette ble utvidet med 50 ved hjelp av et galleri i 1861, men er siden noe redusert igjen, skjønt Kirkesøk opererer med 303 plasser. Kirken ble bygget av Saamund Gjersund. Fire år etter innvielsen ble kirken malt inni av Aslak Nestestog, som blant annet malte bibelmotiver i himlingen. (De beskrives gjerne som «naive, men dramatiske».) Disse ble overmalt på 1870-tallet, men på 1930-tallet var det ønske om restaurering. Domenico Erdmann utarbeidet en plan i 1934 som i hovedsak ble gjennomført i 1939–1941, med gjeninnvielse den 31. august 1941. Erdmann skulle ha gjennomført fargerestaureringen, men døde i 1940. I stedet ble dette arbeidet gjort av Ulrik Hendriksen, som avdekket tak og vegger.

Kirken har vesttårn, og det er sakristi i øst (innviet 19. oktober 1997; slik så kirken ut før utvidelsen). I kjelleren under kirken er det møterom som ble innredet i 1954. Utvendig har den hvitmalte kirken panelte vegger, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Det er galleri i vestre korsarm. Det er kor i østre korsarm, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. I himlingen er det malt bibelmotiver som altså var overmalt, men kom frem ved restaureringen av kirken.

En altertavle fra 1920 ble ved restaureringen byttet ut med et kors fra 1860-tallet. Senere er et gammelt krusifiks festet oppå dette. Prekestolen er ved hjørnet mellom koret og søndre korsarm og har oppgang fra koret.

Kirken har to døpefonter: En dåpsengel (der engelen holder dåpsfatet) er laget av Olav Fjødde og ble pusset opp ved restaureringen. Den henger ned fra taket og kan fires ned. Den var i 1846 blitt erstattet med en font laget av Aasmund Saamundsen Nordgaard (sønn av Saamund Gjersund).

En 14-armet messinglysekrone ble gitt til kirken av Jacob Aall i 1799, og det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet. En gammel bronsefigur samt en messehagel fra middelalderen ble funnet gjemt i alterbordet på 1930-tallet. To messinglysestaker fra 1750 står på alteret. Det finnes også en bibel fra 1738.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975. Det var to små klokker i tårnet på gamlekirken. Det skal ha vært problemer med dem, og i 1880 sprakk den ene. Begge klokkene ble sendt til omstøping hos O. Olsen & Søn, og resultatet er én klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ble fylt opp i 1986 og fikk da sitt nåværende utseemde. Vest for kirken er et kombinert bårehus og redskapshus som ble oppført i 1982. Selve bårerommet ble malt om i nye farger i 1999. Den gamle prestegården ble solgt i 1861.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden