Stikkord: Ole Olsen og sønn

Birkeland kirke

Birkeland kirke

Bakgrunn, stavkirke
En kirke på det som nå heter Kirkebirkeland (gnr. 50) — eller rettere sagt presten der — er omtalt i et brev fra 1329 («sira Erlingi .a. Birkilande»). Sognet er nevnt i 1348, og det er ført jordskyld for kirken i Bergens kalvskinn i 1350. Dette antas å ha vært en stavkirke, og den betjente et relativt stort sogn. Tuften og steingjerdet rundt kirkegården er fortsatt bevart.

Birkeland gamle kirkegård
Minneplakett

Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke noe før 1642 (som er det første året det er bevart regnskaper fra). Denne kirken ble i 1724 solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland og var på flere hender før menigheten overtok den i 1839. Ifølge en befaring i 1686 målte skipet ca. 11,3 m x 8,8 m og vesttårnet ca. 7,5 m x 6,3 m. Vest for tårnet var et tilbygg i samme bredde med en lengde på ca. 3,8 m. Dette kan ha vært et nytt våpenhus i tømmer som er beskrevet i 1642–44. Tårnet forfalt og ble bygget opp på nytt i 1711, skjønt det er mulig at det da er snakk om en takrytter. Kirken hadde vestinngang samt nordinngang i koret. «Norges kirker» har noen flere detaljer om kirken og inventaret.

Tømmerkirken
Illustrasjon av tømmerkirken hentet fra Peter Frederik Wergmann: «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» (Christiania, 1836–37), via Wikimedia Commons.

Fra denne kirken (og den tidligere) er bevart rester av et senmiddelaldersk alterskap som er ombygget til altertavle, i Bergens museum. Det som er bevart, er skapet, en fløydør, to utskårne apostelfigurer og en buefrise. I skapet er anbragt et muligens senere krusifiks samt nevnte apostelfigurer, og tavlen har fått ettermontert vinger med en slags akantusranker. På vingene er et par figurer fra 1600-tallet. I museet er også en døpefont fra 1600-tallet, og i kirken skal det være bevart noe lysstell samt to klokker fra 1600-tallet.

Birkeland kirke
Før tårnet ble ombygget i 1920-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1877–78 på Midttun (gnr. 42), noen kilometer lenger nord. Den står tvers over veien fra det som nå er Fana bydelsadministrasjon. Arkitekt for kirken var Giovanni Müller, mens Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal stod for byggingen, og byggmester Askild Aase var ansvarlig for trekonstruksjoner. Til å begynne med var nemlig øverste del av tårnet av tre. Kirken ble vigslet den 21. november 1878. Kirkerommet ble ombygget i 1915–16 etter planer av Gerhard Fischer (og med faren, Adolph Fischer, som tilsynshavende. Gerhard Fischer stod også bak utvidelse av sakristiene og ombygging av tårnet i 1926–26, med John Sletten som byggmester og Erling Ross som tilsynshavende. 1960–61 ble kirkerommet ombygget under ledelse av Øistein Nestaas, og ved den anledning ble nordre sakristi utvidet og gjort om til kapell.

Vestfra
Vestportal

Birkeland kirke fremstår i dag som en langkirke i mur. Den har vesttårn, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med mønevinkel rett på lengdeaksen. Men det nordre er altså kapell i dag. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har ifølge Kirkesøk ca. 300 sitteplasser.

Gulvplan
Alterparti
Alterskap

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet ørlite høyere enn skipets gulv, og podiet går litt utenfor kornisjen (om vi kan kalle den det). Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra siste ombygging og hviler på et fundament av teglstein. På motsatt side av koråpningen står et flygel.

Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1897, visstnok en replikk av et tilsvarende bilde som Askevold malte til Leikanger kirke i 1865. De to skråvinduene i koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne. Den åttekantede døpefonten som brukes, er fra 1961, og i tillegg finnes en eldre døpefont i nordre sakristi. To klokker (fra 1637 og 1665) er overført fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra 1937 støpt av O. Olsen & Søn.

Det tok litt tid før kirken fikk orgel. Et Claus Jensen-orgel fra 1885 ble i 1916 solgt til Samnanger kirke og avløst av et Olsen & Jørgensen-orgel. Dette fikk i sin tur avløsning i 1962, da kirken fikk nytt orgel fra Werner Bosch via Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det gamle orgelet ble ved den anledning solgt til Fusa kirke.

Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegårdsport
Nordfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og på den står et krigsminnesmerke. Sør for kirken er et mengihetshus. Kirkegården ved kirken er ikke stor, og ble raskt for liten. Ny gravplass på Øvsttun noen hundre meter mot sørøst ble innviet i 1921. Der står et gravkapell fra 1929 tegnet av bygningssjef Erling Ross. Kapellet har et alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen og et Vestlandske-orgel fra 1976.

Birkeland menighetskontor
Menighetskontor sør for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Jakob kirke (Bergen)

Sankt Jakob kirke

Bakgrunn
Nygårdstangen sogn/menighet ble utskilt fra Johannes ved kgl. res. av 1917, ifølge «Norges kirker». Formodentlig var dette som småkirkemenighet under Johannes, for ifølge Arkivverket ble St. Jakob menighet (som det da het) utskilt først i 1957. I dag er både St. Jakob og Johannes innlemmet i Domkirken sogn.

Kirkebygg
Sankt Jakob kirke ble altså oppført som småkirke. Den ble tegnet av Daniel Muri, oppført i 1917–21 og vigslet den 5. mai 1921. Hovedfløyen går langs den trafikkbelastede Lars Hilles gate, med inngang i sør og kor i nord. I tillegg finnes en sidefløy, og tårnet er asymmetrisk plassert ved siden av inngangen, og kjelleretasjen er innredet med forskjellige slags rom. Kirken har 550 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, bortsett fra at øvre deler er delvis skjermet av den rundbuede koråpningen. Korgulvet er noe høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav teglmur på hver side av midtgangen. Dette fortsetter rundt kirkerommet som en brystning av tegl, og teglen går igjen i alterringen, prekestolen og døpefonten. Altertavlen har form av en ramme (også av tegl) rundt det krusifikset som står på alteret. Det er glassmalerier i tre vinduer i korveggen. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1921, og orgelet (32/III+P) ble bygget av Frobenius i 1950.

Det går an å bli med på en virtuell omvisning i kirken via denne nettsiden.

Omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ulvik kirke

Ulvik kirke
Bakgrunn, stavkirke
Dagens kirke i Ulvik er den tredje kjente. Den første var en stavkirke som stod på Hakastad nedre (gnr. 53), ved prestegårdstunet. Kirken hadde svaler rundt hele, og den hadde tårn. På slutten av 1600-tallet ble den beskrevet som gammel og forfallen, og i 1710 ble den revet. Fra stavkirken er bevart et par portalplanker fra 1200-tallet samt et alterfrontale på Bergens museum. En kopi av frontalet er å finne i dagens kirke.

Tømmerkirke 1711–1859
En laftet kirke avløste stavkirken i 1711. Den hadde tårn (i bindingsverk?) samt kor i øst. I «Norges kirker» antydes det at stavkirkens kor kan ha blitt gjenbrukt. I 1850-årene var det en strid mellom den private eieren og meingheten. Det fremgår av en rapport at koret og tårnet var så forfalne at de måtte rives. Det endte med at ny kirke ble oppført og kirkestedet flyttet. Blant bevarte interiørgjenstandre fra tømmerkriken er altertavlen.

Ulvik kirke

Dagens kirkebygg
Degens kirke er oppført etter typetegninger av Linstow. Byggmester var Christian O. Valand, og kirken ble vigslet den 5. mai 1859. Det er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Vesttårnet er i bindingsverk, og koret i østre korsarm er rett avsluttet og har sakristibygg oppført sekundært i to trinn i den østre forlengelsen.

Mot koret
Mot koret. Normann-bilde fra Nasjonalbibliotekets samling. Falt i det fri.

Interiør og inventar
Interiøret i dag er preget av endringer frem mot 1923 da den ble malt av Lars Osa og fikk korskille skåret av Lars Hæve. Det er gallerier i tre korsarmer og altså kor i østre. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. På korveggen er det malt bilder av evangelistene samt Peter og Paulus.

Altertavle
Gammel altartavle

Til å begynne med hadde kirken en svært enkel altertavle med et korsfestelsesbilde. Dagens altertavle er nygotisk. Hovedbildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av Anders Askevold i 1876. Teksten under bildet lyder: «Han frembar Offer for Folkets Synder, een Gang for alle, der han offrede sig selv.» (Hebr 7, 27) Dessuten er en altertavle fra tidlig 1600-tall tatt vare på og henger vest i skipet (på motsatt side av døren fra tavlen fra 1859). Den har bilder av nattverden og korsfestelsen.

Prekestolen er på alder med kirken og står til høyre i koråpningen. Den har oppgang fra koret. Døpefonten av kleberstein er fra middelalderen og altså overført fra tidligere kirker. Skaft og fot er uvanlig korte, og fonten har fått en nyere sokkel. Av de tre klokkene er én fra middelalderen, én fra 1932 og én fra 1996. De to sistnevnte er støpt av Olsen Nauen. Orgelet på nordgalleriet er bygget av Paul Ott i 1975.

Alterfrontale
Kopi av antemensale (alterfrontale) i kirken. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

«Norges kirker» gjør rede for en rekke andre inventargjenstander i kirken og på museer.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står nede ved havnen i Ulvik tettsted. I tillegg er det gravplass ved Rossvoll noen hundre meter oppi åsen. Det skal dessuten finnes bevarte gravminner ved Hakastad, der de tidligere kirkene stod.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fusa kirke

Fusa kirke

Bakgrunn, stedets kirkehistorie
Det ser ut til at Fusas hovedkirke har stått på Opsal (gnr. 34) siden middelalderen. Administrative grenser har riktignok variert litt gjennom tidene, og det har stått flere kirkebygg der. Vi vet om fire.

Den første var trolig en stavkirke. Dens skyldparter er omtalt i Bergens kalvskinn. En klebersteinsdøpefont herfra skal være å finne i Bergens museum. Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1600. Dette ser ut til å ha vært en langkirke med takrytter, smalere kor og våpenhus, og regnskapene tyder på at det var svakheter ved konstruksjonen.

Fusa gamle kirke
Kirken som brant i 1959. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no

Etter at Fusa ble eget prestegjeld i 1855, fikk stedet ny kirke. Denne ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og fikk endringer pålagt av stiftsdireksjonen. Kirken ble oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 24. november 1861. Dette var en langkirke med vesttårn. Det antas at kirken var laftet, og den hadde liggende panel utvendig. Søylerader gjorde kirkerommet treskipet. Bygningshistorie og inventar er gjennomgått i «Norges kirker». Denne kirken brant ned til grunnen den 11. januar 1959. Det kan tilføyes at Ole Vangberg bearbeidet tegningene, og hans bearbeidelser ble brukt ved oppføringen av Bruvik, Vinje og Oppheim kirker.

Dagens kirkebygg
Nåværende kirke er tegnet av Ole Halvorsen og ble vigslet den 2. september 1961. Selve kirken er en treskipet langkirke (med ganske smale sideskip). Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Tårnet er asymmetrisk plassert til side for langskipet, og på motsatt side er et kjøkkenutbygg. Mellom tårnfoten og sakristiet på nordsiden går en åpen svalgang. Det er menighetssal under vestgalleriet. Alt i alt kan det argumenteres for at vi har å gjøre med en slags arbeidskirke.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet er altså over menighetssalen i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. På alterveggen er et murmaleri av Jesus og den samaritanske kvinne, utført av Bjørn Tvedt i 1962. Teksten under bildet lyder: «– og han gav deg levande vatn» (jf. Joh. 4, 10). Døpefonten forener korsform og kalkform og har en fordypning til dåpsfatet. Den ene klokken er støpt av Bochumer Verein i 1874, den andre av O. Olsen & Søn i 1961. Kirken overtok i 1962 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 fra Birkeland kirke. Dette ble i 2004 avløst av et orgel fra nederlandske Steendam.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke nord for kirken

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger helt sør på den gamle kirkegården, som langt fra er full. Langt fullere er kirkegården fra 1892, litt lenger øst-nordøst — og nordøst for veien som fører ned fra fylkesvei 552 og til (den tidligere?) Opsalneset fergekai. Prestegården er øst for denne. Øst for kirken og øst på kirkegården nord for kirken står to små bygg som kan tenkes å være servicebygg og redskapshus. På kirkegården er et krigsminnesmerke.

Fusa kirkegård
Kirkegården fra 1892

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsland kapell

Eidsland kapell

Bakgrunn
Eidslandet i Vaksdal kommune ligger innerst i Eidsfjorden. Stedet ligger i Stamnes sogn, og kirkesøkende måtte da også til Stamnes før kapellet ved Eidslandet ble oppført. Det kom gravlund før kapell. Den ble tatt i bruk i 1892. Etter århundreskiftet ble det arbeidet for bedehus. Andre ønsket kapell ved kirkegården, og det later til at planlegging og pengeinnsamling foregikk parallelt. Midlene ble slått sammen, og tillatelse til å oppføre kapell ble gitt ved kgl. res. av 22. juni 1923.

Kirkebygg
Kapellet ble tegnet av herredsagronom R. Njerve og oppført av byggmester Sigurd Olsen. Det ble brukt til møter i november 1924, mens første gudstjeneste var den 29. april 1925. Eidsland kapell er en langkirke i tre med vesttårn og med koret i samme bygningsdel som skipet. Øst for koret er et tilbygg fra 1979 med sakristi og andre rom, tegnet av kommuneingeniøren i Vaksdal. Dette var opprinnelig et bedehuskapell, eller et korbedehus, som det kalles i jubileumsboken for Stamnes kirke. Det vil si at koret kunne skilles fra skipet, slik at bygget kunne brukes til andre arrangementer enn regelrette gudstjenester. Den opprinnelige foldeveggen mellom kor og skip er imidlertid fjernet. Kapellet sies å ha 90 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor inngangen, og himlingen er buet i det meste av rommets bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, som et podium, og dette er utvidet litt på nordsiden, slik at orgelet står oppe på podiet, og ved prekestolen. Det kan se ut til at interiørfargene ble satt ved en innvendig oppussing i 1935.

Korsfestelsesbildet i altertavlen er ifølge Vaksdal historielag malt av en ukjent maler i 1957. Det erstattet et bilde malt av Sigurd Lunde i 1935 som viste Kristi korsfestelse mellom de to røverne og med Johannes, jomfru Maria og Maria Magdalena som tilskuere. Under bildet er det sitert fra Joh 19, 30: «Det er fullført.» Lunde var fargekonsulent ved oppussingen samme år og skal også ha malt prekestolen, som har evangelistbilder i storfeltene og evangelistenes attributter i de lave feltene over dette. Døpefonten står i nordkant av koret, ved siden av skaporgelet, som er bygget av G.F. Husted i 2001. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet står helt sør på kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Utenfor dette er det jordbruksland på tre kanter.

Eidsland kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Folkestad bedehuskapell

Folkestad bedehuskapell

Bakgrunn
Folkestad bedehuskapell i Fjaler er strengt tatt litt nord for Folkestad, ved Våge. Området sognet tidligere til Vilnes kirke og Askvoll kirke, begge på den andre siden av Vilnesfjorden. (Først i 1991 ble det formelt overført til Fjaler prestegjeld.) At det til slutt kom kapell her, skyldtes i utgangspunktet behovet for hjelpekirkegård. Finansieringen ble hjulpet av utvandrere til Amerika. Det var først snakk om ungdomshus før interessen penset over på bedehus.

Bygningshistorie, kirkebygg
Bygget ble altså opprinnelig oppført som bedehus; dette var den nåværende midtdelen, som ble oppført i 1913 av byggmester Gerhard Folkestad. Samme byggmester stod i 1940 for ombyggingen til kapell. Det tidligere bedehuset utgjorde da skipet, og bygget fikk kor i øst med sakristi på nordsiden. Kapellet ble vigslet den 4. september 1940. Under krigen ble imidlertid bygget inntatt av tyskerne, og inventargjenstander ble oppbevart hos private rundt om i bygda. I 1983 kom den vestre delen av bedehuskapellet til. Den inneholder våpenshus, tårn og andre rom. Det finnes også forskjellige rom i kjelleretasjen. Kapellet har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirkesalen buet himling, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Altertavlen har tittelen «Jesus som gartneren i vingården» og er laget av Sigurd Folkestad. Prekestolen sies å være fra 1913 (trolig laget av byggmesteren) og døpefonten fra 1940 (laget av Johannes Hovland). Et fem stemmers Venheim-orgel fra 1994 står til venstre for koråpningen. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1914.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg fra bedehuskapellet oppe ved fylkesveien og ned mot fjorden.

Folkestad bedehuskapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde bys fremvekst som regionsenter er et relativt nytt fenomen, men stedet har hatt bosetning lenge og kirke siden middelalderen. Den første ser ut til å ha vært oppført på 1100- eller 1200-tallet, og en prest i «Fyrði» er omtalt i 1327–28. Kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved Skei (gnr. 21), på et nes like ved det som inntil 1780 var elven Jølstras løp. Rundt 1620–25 ble det oppført nytt skip, mens middelalderkirken (en liten stavkirke) ble beholdt som kor. I 1838–39 ble gamlekirken avløst av en liten langkirke (avbildet i jubileumsboken) som måtte vike plassen for dagens kirke allerede i 1884. Dagens kirke ble vigslet den 1. oktober 1885.

Kirkebygg
Førde kirke er en laftet langkirke med 550 sitteplasser (opprinnelig 700). Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Iver Løtvedt. Vik kirke skal ha vært modell for Førde kirke. Likheten er ikke slående i dag, men det henger sammen med at kirken i Førde ble en god del endret i 1941–51 etter planer av Finn Bryn. På eldre bilder (f.eks. her) er de betydlig likere, selv om de ikke ligner hverandre til forveksling. Begge kirkene er typiske barn av sin tid, skjønt Førdekirken var det kanskje mer før. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Dette er en av de største kirkene i fylket.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet, med lavere himling i sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble satt ved en grundig oppussing i 1995.

Kirken er kjent for sitt barokkinventar, men det ble ikke tatt i bruk umiddelbart. Det later til at det drøyde med altertavle. Kirken hadde først en altertavleramme med et enkelt kors på grønn bakgrunn, men den barokke altertavlen fra 1643 (skåret av Anders Smith), som hadde ligget lagret på loftet i skolestuen, ble plassert ved korets nordvegg i 1920. Til gudstjenesten 1. juledag 1925 ble den satt på hovedplassen, visstnok til overraskelse for både presten og menigheten. I 1928 ble det tatt et initiativ for å la Ferdinand Kjerulf Tranaas male nytt alterbilde til kirken. Det brøt ut en strid med flere avstemninger der Tranaas fornærmet trakk tilbudet tilbake, og hans alterbilde ble i stedet brukt i Sande kirke før det ble byttet ut der og sendt til Kåfjord kirke i 1954. Barokktavlen er en av de staseligste slike i norske kirker. Den har 16 illustrasjoner som følger et luthersk billedprogram, og den er utformet nærmest som et epitafium over giveren, Peder Jørgenson Finde, med familie. Bildene er forklart i jubileumsboken. Mens tavlen ble restaurert i 1993–98, ble billedveven «Kyrkjeåret» av Maren Erlend brukt som altertavle i koret. Den henger nå på skipets langvegg.

Den barokke prekestolen er fra 1672. Treskjæreren er ukjent, men tavlen ble malt av Caspar Helvig i 1682. Den har bilder av Kristus og evangelistene, og kom på plass i 1942. Den antas å ha hatt himling tidigere.

Den åttekantede døpefonten er fra 1951. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. Om klokkene foreligger det motstridende opplysninger, men ifølge fellesrådet er det to klokker i tårnet samt en fra 1776 som ikke er i bruk (støpt av Paulus Gottlob Lebrecht). Andre kilder opererer med bare én nyere klokke i tillegg til den fra 1776. Denne skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står på den vestre delen av denne. Dessverre gjør en rekke store trær at kirken ikke kommer til sin rett der den står. Ikke langt unna stod det i middelalderen dessuten en høgendekirke ved gården Vie (gnr. 43; jf. Brendalsmo, s. 173).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Selbustrand kirke

Selbustrand kirke
Flyfoto ved Tveit-Hansen/Widerøe (1968), fra Lokalhistoriewiki

Bakgrunn, kirkebygg
Selbustrand kapell (i Selbu kommune) ble tegnet av Olaf Jarl Alstad og oppført i 1901. Det tituleres i dag som kirke. Det dreier seg om en laftet langkirke med tårn i sørvest og med rett avsluttet kor flankert av sakristier med møneretning vinkelrett på kirkens lengdeakse. Kirken har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens kirkeleksikonet oppgir 280.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv.

Det sentrale inventaret er — med unntak av orgelet og den ene klokken — på alder med kirken. Kirkeleksikonet omtaler følgende: Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Edvard Diriks (formodentlig, skjønt kirkeleksikonet skriver «F. Direks») i kopi etter Bertel Thorvaldsen. Prekestolen er laget av P.A. Størseth og står til høyre i koråpningen. Orgelet har åtte stemmer og er bygget av Brødrene Torkildsen i 1927. Den ene klokken er på alder med kirken, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1951.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger noen titalls meter sørvest for kirken, og like sørvest for kirken er et bårehus. Sør for kirken (og ganske tett inntil) er et fabrikkanlegg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Selbu kirke

Selbu kirke
Foto: Kjersti Marie Ellewsen, fra Kulturminnebilder.no

Bakgrunn
Selbu kirke er fra middelalderen. Det er ikke kjent akkurat hvor gammel den er, men det er vanlig å regne med første halvdel eller midten av 1100-tallet. Sognet er omtalt («Sælbo sokn») i 1409. Kirken ligger ikke spesielt høyt i terrenget, men det kan tenkes at den er oppført på et gammelt kultsted.

Selbu kirke av Schøning
Selbu kirke tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra Reise gjennem en del af Norge i de Aar 1773, 1774, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning, første bind (Trondheim, 1910), s. 25.

I middelalderen dreide det seg om en enskipet langkirke med et lavere og smalere, rett avsluttet kor i sørøst. Det antas at koret ble bygget først, og korets grunnmur hadde (ifølge en gammel oppmålingstegning) en noe skjev vinkel mot skipet. Nederste del av tårnet tidfestes gjerne til rundt 1200, og det er underlig nok et mellomrom på ca. 90 cm mellom tårnet og skipets vestvegg. Eldste kjente illustrasjon av kirken er Gerhard Schønings tegning fra 1773. Middelalderens kor ble revet ved en ombygging i 1804–06, og resten utgjør den bakerste delen av dagens kirkerom (altså tårnet og nærmeste del av skipet). Det er vanlig å beskrive resultatet som en korskirke, skjønt korsarmene er svært korte, og kirken er i dag møblert som en langkirke. Kirken ble — samt i 1935–1963 (med pause under krigen), sistnevnte gang ved arkitekt John Tverdahl.

Kirkebygg
Selbu kirke kan sies å være en korskirke i stein med 550 sitteplasser. Den har altså vesttårn, skjønt det er egentlig i nordvest. Takstrukturene gjør kirken karakteristisk. Det gjelder både tverrarmenes valmtak og spiret (som er rekonstruert til et utseende som ligner på det på Schønings tegning).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret er i det som kan kalles østre korsarm. Det åpner seg mot resten av kirkerommet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resten av kirken. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. I kirkerommet er fire søyler med marmorert maling, uten at kirken egentlig fremstår som treskipet.

Alterpartiet har vært mye endret, inkludert selve altertavlen. Kirken har en barokk altertavle fra 1656 som ble laget av en Johan Bilthugger og opprinnelig malt av en Johan Contrafeyer. Tidlig på 1800-tallet ble imidlertid tavlen tilpasset datidens ønsker, og i 1880-årene var det gjort så store endringer at tavlen knapt var til å kjenne igjen. Deler ble fjernet og avhendet, og kirken hadde en periode fra 1888 en kopi av Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken, her malt av en frk. Dorph. Senere er deler av den gamle tavlen oppsporet igjen og tavlen rekonstruert. To nye bilder (av korsfestelsen og oppstandelsen) ble malt av Annar Eggen i 1936. Ifølge jubileumsheftet om kirken kom den rekonstruerte tavlen på plass ved en prøveoppstilling i 1940 før restaureringsarbeidet tok pause under krigen.

Prekestolens historie er ikke helt ulik altertavlens. Kirken har en barokk prekestol fra 1663. Den ble erstattet med en ny stol etter tidens smak i 1888, og den gamle stolen ble sendt til Kunstindustrimuseet. Siden har den gamle stolen kommet på plass igjen, deponert fra Kunstindustrimuseet og med ny oppgang og himling. Stolen har sekskantet grunnform og evangelistbilder.

Ifølge kirkeleksikonet er døpefonten fra 1950, og de to klokkene er støpt i 1588 (Crestian Fris?) og 1945 (O. Olsen & Søn).

Etter arbeidene i 1888 fikk kirken et orgel bygget av Claus Jensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (deres opus 312) og har ifølge Norsk orgelregister 22 stemmer (to manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. De fleste gravmonumentene er sør for kirken. Vest for kirken er den gamle prestegården, som nå er museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ilen kirke

Ilen kirke

Bakgrunn
På siste halvdel av 1800-tallet var det en viss utbygging vest for Trondheim sentrum, og i 1878 ble et område som omfattet Ila og Bymarka, skilt ut som eget sogn. Før Ilen (!) kirke stod klar, ble Hospitalskirken brukt som interimskirke for den nye menigheten. Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 8. oktober 1883, og i 1885 ble det avholdt en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Eugène Sissenère. Kirken ble oppført i 1886–89 som første nye menighetskirke i Trondheim etter reformasjonen . (Hospitalskirken ble tross alt oppført som institusjonskirke.) Den ble innviet den 7. juni 1889. Ved byutvidelsen i 1893 fikk sognet overført et område fra Strinda.

Ilen kirke
Ilen kirke

Kirkebygg
Ilen kirke er en nygotisk korskirke i stein. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Antall sitteplasser var opprinnelig 900. Dette er i dag redusert, men til hvor mye? I dag står det 310 hos menigheten og på Kirkesøk, men for ikke lenge siden stod det 600, og det virker urimelig at kapasiteten skal være redusert til en tredjedel. Kirken ble restaurert i 1932 (da den fikk altertavle) og 1953, og den ble pusset opp i 2016–17 (jf. menighetsbladet).

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og alterpartiets gulv er hevet et par små trinn over skipets gulv. Tre vinduer i koret har glassmalerier fra 1889 og 1953, de siste laget av Carsten Lien.

Altertavlen ble laget av Roar Matheson Bye i 1932. Den har elementer av renessansestil med illustrasjoner under rundbuer. Midtbildet viser korsfestelsen og er omgitt av evangelistbilder. Illustrasjonene bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Prekestolen (av Halvor Bøgseth, 1889) står i korbuens venstrekant, og ved siden av den står en lesepult. Kirken har to klokker støpet i 1889 av Olsen & Søn.

Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1889. Dette var Jensens siste orgel, og det ser ut til å nyte status som et av de bedre orglene her i landet. Orgelet ble restaurert av Brødrene Torkildsen i 1977–79 og i 2018–19. Kirken har også et flygel og brukes en god del til konserter.

Ilen kirke

Kirkegård
Ilen kirkegård ligger et stykke unna kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden