Stikkord: Ole Olsen og sønn

Hedenstad kirke

Hedenstad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hedenstad er Sandsværs nordligste kirke, ikke langt fra Labro, som før 1964 var kommunesentrum i Øvre Sandsvær. Det er en langkirke i stein som trolig ble oppført på 1100-tallet. Biskop Øystein forteller i sin jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 3. mars. Etter reformasjonen ble Hedenstad anneks til Efteløt. Som andre kirker i landet ble Hedenstadkirken solgt på auksjon, og den var i privat eie til 1856, da kommunen overtok. I 1889 ble kirken pusset opp/restaurert under ledelse av Herman Backer og fikk det nåværende våpenhuset i tre. Kirken ble undersøkt av Domenico Erdmann i 1931 og ble etter krigen pusset opp etter planer utarbeidet av Thomas Tostrup og med Finn Krafft som konsulent.

Murene er 1,25–1,50 meter tykke. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk og noe lavere og smalere enn skipet. Skipet har vestportal (mot våpenhuset) og to sørvinduer (utvidet i forhold til det opprinnelige), mens koret har portal og vindu mot sør samt et gjenmurt østvindu (anlagt 1889, gjenmurt 1954). Omtrent midt på skipets saltak er en åttekantet takrytter med spiss hjelm. Skipets og korets gavler er av tre og har muligens alltid vært det. På nordsiden av koret og skipet er et tilbygg fra 1954 som inneholder sakristi og dåpsventerom samt bårerom i kjelleren. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet og fikk muligens sin nåværende utforming i 1781–82. Korgulvet har fliser som gjør det et lite trinn høyere enn parkettgulvet i skipet, men skillet går et stykke innenfor korbuen. Kirken har vestgalleri med oppgang fra våpenhuset. Det strekker seg litt foran den ene vindusåpningen. I 1889 hadde kirken fått gallerier i vest og nord, men nordgalleriet ble fjernet i 1949 og vestgalleriet ombygget i 1954. Dekor fra en gammel galleribrystning ble innarbeidet i det nye galleriet i 1954.

En tidligere altertavle ble omarbeidet i 1699. Den skal ha hatt nattverdens innstiftelsesord, men det eneste bevarte er et nattverdsmaleri som skal være malt av Niels Bragernes på grunnlag av et stikk i Henrik Gerners huspostill. Dette bildet henger nå på skipets nordvegg, og kirken har dessuten et annet Bragernes-maleri («Ecce Homo»). Dessuten er bilder av Moses og Aron på galleribrystningen malt av Bragernes. Dagens altertavle er fra 1888 og har et bilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter et bilde av Anton Dorph i Emmauskirken. Motivet er naturligvis Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne. I fyllingene er bilder av Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi) samt Lukas og Johannes. De er malt av Bragernes og ble overmalt på 1800-tallet og restaurert i 1946. Den sekskantede foten (fra 1889) gjenspeiler stolens grunnflate, og oppgangen er også ny: fra 1966. En due fra en tidligere prekestolhimling er bevart. Det er dessuten en klokkerbenk (renessansestil, restaurert 1935) på nordsiden i koret.

Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1626/28 og ble staffert i 1634. Fonten har et åttekantet kjegleformet lokk. Også her har det vært overmalt, med avdekking i 1934. Et dåpshus er omtalt i 1699.

Norges kirker omtaler blindpiper fra et gammelt orgel (fra 1800-tallet). I 1908 fikk kirken et orgel levert av Olsen & Jørgensen. Dette ble restaurert i 1938 og ombygget i 1953-54 av J.H. Jørgensen. Etter dette hadde det elektrisk overføring og 21 stemmer (to manualer, pedal). I 1981 fikk kirken et 11 stemmers mekanisk orgel bygget av Bruno Christensen.

En gammel klokke som ble omstøpt i 1756, er bevart. I tillegg finnes en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1920.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av bygdeveien mot sørvest og har gjennom årene vært utvidet mot nord, øst og sør. Nordøst på kirkegården står et redskapshus. Det har tidligere vært et gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie nord for kirken, men det ble revet allerede i 1781 og kistene begravet på kirkegården. Det finnes enkelte gamle gravmonumenter på kirkegården samt et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulsrud kirke

Gulsrud kirke

Bakgrunn, tidligere kapell
Gulsrud i Modum er på sørsiden av Tyrifjorden, omtrent midtveis mellom Vikersund og Sylling langs Øst-Modumveien. Et bedehuskapell etter tegninger av Hans Horn ble oppført for Gulsrud kvinneforening etter pengeinnsamling og bevilgninger fra kommunen, og innviet den 18. september 1907. Dette kapellet brant i 1930, men er beskrevet i Norges kirker.

Dagens kirkebygg
Nytt kirkebygg ble tegnet av Sverre Poulsen og fikk omtrent samme grunnflate som det nedbrente kapellet. Innvielsen var den 25. november 1931, og det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med puss innvendig og utvendig. Bygget ble tidligere titulert som kapell, men kalles nå kirke. Kirken har ca. 150 sitteplasser. Den største delen av bygningskroppen inneholder kirkeskip samt et tilbygg i vest med forrom, kjøkken og galleritrapp. Over dette er en takrytter. Den mindre delen i øst inneholder kor med sakristier i forlengelsen. Disse har flat himling, og over dem er et galleri mot koret som imidlertid ikke er i bruk og derfor avstengt. Vindusåpningene i kirkedelen (samt sakristidørene) er rundbuet. Det er også koråpningen, og det er galleri i vest. Når bygget brukes til andre formål enn rent kirkelige, trekkes det et forheng foran koråpningen, ifølge «Norges kirker», skjønt det kan være vanskelig å se opphenget på bilder på nettet. Kanskje er dette ikke lenger aktuelt.

Inventar
Altertavlen er malt av Anders Kongsrud i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann og viser Jesus som tolvåring i tempelet. Teksten under bildet lyder: «Jeg maa være i min fars hus.» (Luk 2, 49) Prekestolen har syv fag med fyllinger. Døpefonten er sekskantet. Kirken har et Eriksen-harmonium fra 1919 samt et flygel. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1931.

Kirkegård
På kirkegården sørøst for kirken står et bygg som må antas å være bårehus, og som later til å ha et slags møterom, kontor eller oppholdsrom i etasjen over.

Menighetsbladet for Modum kan leses her.

Gulsrud kirke
Gulsrud kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glesne kapell

Glesne kapell

Bakgrunn
Glesne kapell er ved sørenden av innsjøen Krøderen, ikke langt fra tettstedet med samme navn. Kapellet er oppført på grunn avstått fra gården Søndre Glesne etter tegninger av Hans Horn. Byggmestre var Ole og Jakob Rødningen. Kapellet ble innviet den 24. februar 1909, ifølge bispedømmet, mens Norges kirker sier det skjedde året før.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre (antagelig i bindingsverk, ifølge «Norges kirker») med rundt 200 sitteplasser. Kapellet har vesttårn — eller snarere takrytter, på en bygningsdel som er ørlite smalere og lavere enn skipet og inneholder inngangsparti og galleri. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk. Det er omgitt av prestessakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge noe kortere enn koret. Kapellet har utvendig og innvendig panel.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgalleri over inngangen i vest. Korets gulv er hevet to trinn over skipets, og prekestolen er i skipets sørørstre hjørne, med inngang gjennom en dør i sakristiveggen. Det kan se ut til at interiørfargene har vært endret opp gjennom årene. «Norges kirker» (1981) skildrer et kapell med lysegule vegger, mens koret tidligere hadde rødt brystningsfelt. I disse dager er imidlertid fondveggen rød og veggene i skipet hvite, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner.

Altertavlen har et bilde av kvinnene ved graven, malt av Anders Kongsrud i kopi etter Axel Enders alterbilde i Molde domkirke (et motiv han først malte i Kampen kirke).

Prekestolen har fem brede og to smale fag med fyllinger, men ingen illustrasjoner. Døpefonten i tre er sekskantet og kalkformet. Orgelet har fem stemmer og kommer fra Olsen & Jørgensen. Det ble restaurert i 1990. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kapellet, ble innviet i 1911 og er siden utvidet i 1958. Nord for kapellet står et gravkapell i bindingsverk som ifølge «Norges kirker» ble oppført i 1927 (skjønt det står 1922 hos fellesrådet). Det er blitt ominnredet og brukes fra 1996 som kirkestue. Ved parkeringsplassen sørøst for kapellet står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk. 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Filtvet kirke

Filtvet kirke

Bakgrunn
Filtvet er et stykke nordøst for Tofte i Hurum (innlemmet i Asker kommune i 2020). Arbeid for kirkebygg i denne delen av Hurum prestegjeld startet i 1860-årene, men skjøt fart først etter at Holmsbu fikk kirke i 1880-årene. Grunn til kirke og kirkegård ble gitt av reder C. A. Jørgensen, og det ble samlet inn penger til prosjektet. Tegninger av Alfred Christian Dahl ble fremlagt i 1892, og planene ble godkjent i april 1894. Kirken (opprinnelig titulert som kapell) ble innviet allerede den 14. november samme år.

Kirkebygg
Filtvet kirke er en laftet langkirke med 200 plasser i en utpreget nasjonalromantisk stil. Den har klare likhetstrekk med samme arkitekts Åros kirke i Røyken (også innlemmet i Asker). Kirken er orientert fra nord mot sør snarere enn fra vest mot øst, trolig pga. terrenget.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det malte laftetømmeret er synlig i kirkerommet, og kirken er avstivet med strekkfisker. Interiøret ble pusset opp til 60-årsjubileet i 1954.

Altertavlen har et bilde av Jesus og et lite barn, malt av Karl Johan Holter i kopi etter Carl Bloch. Prekestolen står til venstre (øst) for koråpningen. Den har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger med naivistiske bilder. Døpefonten har rund kum og firkantet skaft, og står inne i koret.

Til sekstiårsjubileet i 1954 fikk kirken et nytt Jørgensen-orgel, og det var nødvendig å utvide galleriet i den forbindelse. Av en senere stillingsutlysning fremgår det imidlertid at kirken har et digitalt Allen-orgel. Kirken fikk en liten skipsklokke til innvielsen og en klokkke fra O. Olsen & Søn i 1909. «Norges kirker» skildrer også annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst i bakken vest for kirkegården, som er relativt kupert, men ikke terassert. Hele arealet mellom tre veier er i bruk, og det ser ikke ut til å være utvidelsesmuligehter. Nordvest for kirken står et bårehus.

Filtvet kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsdelene kirke

Kongsdelene kirke

Bakgrunn
Kongsdelene kirke ligger på en knaus i søndre utkant av tettstedet Sætre i tidligere Hurum kommune (fra 2020 innlemmet i Asker), litt nord for Oslofjordtunnelen. Knausen er ikke stor. Den er bratt i sør, med en liten gressbakke i nord ned mot kirkegården. Hele stedet minner en god del om Sørlandet.

Byggingen var resultat av en viss tids arbeid med å samle inn midler og få gjennomført prosjektet, ledet av en lokal fabrikkeier. Arkitekt var Halfdan Berle, som også har utformet altertavlen. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet i samme år, som også står på vindfløyen i spiret, så det ble nok arbeidet effektivt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 150 plasser. Stilen er svært påvirket av klassisisme fra embedsmannsgårder, og markerer et brudd med den bygotikken og sveitserstilen som hadde dominert innen kirkearkitekturen frem til århundreskiftet. Kirken følger nødvendigvis lengderetningen på knausen den ligger på. Den har inngang i nordvest og kor i sørøst. Våpenhus med utbygg i nordvest gjør at bygget er nesten (men bare nesten) symmetrisk også i lengderetningen. Symmetrien i bredderetningen brytes bare av sakristiet på korets østside. Kirken har takrytter midt på skipet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er to kvadratiske søyler på hver side av koråpningen. Inventaret er for en stor del på alder med kirken, mens dagens interiørfarger ifølge Norges kirker stammer fra 1950 og er valgt av Gerhard Munthe.

Altertavlen er altså formgitt av arkitekten. Bildet er malt av Jacob Strømme i kopi etter Eilif Peterssens «Ecce homo» i Norderhov kirke. Prekestolen står til høyre for koret. Den har tre fag med fyllinger og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er plassert på venstre side i koret. Orgelet er ifølge «Norges kirker» bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1905.

Kirkegård
Kirkegården er på et lavereliggende flatt område (et oppfylt dalsøkk?) øst for knausen med kirken.

Kongsdelene kirke
Kongsdelene kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud gamle kirke

Konnerud gamle kirke

Bakgrunn
I forbindelse med grev Wedels bergverksvirksomhet ble det på 1730-tallet gitt tillatelse til å anlegge kirkegård på gården Svarteruds grunn på Konnerud (skjønt det synes å være noe uenighet om dette med nøyaktig plassering). Kirkegården ble innviet i 1737. Økonomien tillot ikke kirkebygging, selv om tegninger forelå i 1747. Det ble holdt gudstjenester i verkets bygninger, mens dåp og nattverd fant sted i Skoger kirke. I 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m sør for der kirken nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer. Tårn fikk kapellet først i 1794. Før det hang klokkene i en støpul. Også innvendig var det enkle saker, uten altertavle eller utsmykninger å snakke om. Etter 1777 skal greven ha foretatt endel forbedringer, og menigheten bidro til å skaffe alter, altertavle og «altertøi». Etterhvert forfalt kapellet, og ny kirke ble tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein.

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 28. mars 1858 som anneks til Skoger (først i desember 2005 ble Konnerud eget sogn). Det dreier seg om en enkel langkirke i tre med tårn ved inngangen. Skipet er rektangulært, og koret er i samme rom. I forlengelsen er det sakristi. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør og kor/sakristi i nord (eller hhv. sør-sørvest og nord-nordøst). Kirken er rundt 300 meter fra verkets bygninger. Kirken er panelt utvendig og innvendig, og den ble reparert og endret til hundreårsjubileet i 1958 etter planer av arkitekt Wilhelm Karlsson. Ved samme anledning var det planer om å utvide skipet med hundre plasser, men Riksantikvaren sa nei. Kirken ble renovert i 2005–2006, og 150-årsjubileum ble feiret i 2008. Det er vanskelig å vite hvor mange sitteplasser kirken har, uten å telle dem selv: Anslagene varierer fra 150 via 220 til 300.

Inventar
Til å begynne med overtok kirken altertavlen fra 1760-kapellet. Det dreier seg om et nattverdsmotiv som muligens ble malt av bondemaleren Markus Bjørge. Bildet vakte etter sigende stor harme og ble i 1915 forvist til gravkapellet, før det i 1988 fant veien tilbake til kirken, der det henger på sideveggen bak prekestolen. Nytt alterbilde kom til i 1916, malt av Niels Dahl og skjenket av grosserer Anders Brecke i Drammen. Bildet viser Jesus og Nikodemus. Teksten under bildet har tilsynelatende ingen klar sammenheng med motivet, men er en populær tekstbrokk: «Kom Jesum Christum ihu!» (2 Tim 2, 8)

Mot koret
Altertavlen
Orgelgalleriet

Prekestolen har fem bilder — av Moses og de fire evangelistene. Disse skal muligens stamme fra 1760 og er i samme stil som det gamle alterbildet. En lesepult er fra 1978.

Døpefonten er åttekantet — eller, om man vil, firkantet med riflete hjørner. Den har to sider med kristogram og to med due som stuper. Den ble restaurert til hundreårsjubileet og malt opp igjen i 2005. Dåpsfatet i tinn er fra 1760, og en dåpskanne ser ut til å ha vært gitt i gave da kirken var ny.

Kirken hadde et harmonium fra 1867, før den fikk et orgel fra August Nilsen Eftf. i 1892 og deretter et fra J.H Jørgensen i 1958 (10 stemmer). De to klokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1925 og 1973 og omfatter ca. 23 mål. På den står et gravkapell fra 1924 tegnet av byggmester Hermansen. Det ble utsmykket innvendig av Simen Horgen i 1950-årene (motiv: Fra vugge til grav) og har ifølge Norges kirker et orgel som ble foræret av Ebba Moe i 1937. Likkjeller (bårehus) ble bygget ved siden av kapellet i 1960, men hverken den eller kapellet brukes i dag til opprinnelig formål. Foran kirken står et krigsminnesmerke, og én av de falne som er nevnt på dette, har også sin egen grav på kirkegården.

Annet
Kirken ble påtent natt til 3. juni 2004, men branntilløpet ble observert tidlig og brannen slukket.

Menighetsbladet kan leses her.

Konnerud gamle kirke
Konnerud gamle kirke
Gravkapell
Eks-likkjeller
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leveld kirke

Leveld kirke

Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.

Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.

Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).

Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.

Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden