Stikkord: Olsen & Jørgensen

Hafslund kirke

Hafslund kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det som nå er Hafslund kirke, ble opprinnelig oppført i 1870-årene som forsamlingslokale for arbeiderforeningen på Hafslund. Foreningen ble imidlertid oppløst, og huset ble i en årrekke brukt som bedehus. Etterhvert ble man enige om å gjøre kapell av det. Eierne av Hafslund tilbød seg å kjøpe huset og sørge for flytting og gjenoppbygging som kapell. Dette ble plassert like øst for Hafslund hovedgård og ble etter sigende vesentlig større enn det opprinnelige forsamlingshuset. Resultatet er et T-formet bygg i bindingsverk med polygonalt avsluttet kor i øst (eller øst-sørøst), og vi får kanskje anta at den opprinnelige delen er den som har takrytter (med årstallet 1891 i vindfløyen), og at den andre fløyen (med kirkeskipet) ble nyoppført etter flyttingen. Kapellet ble innviet den 18. desember 1891. Etter 1990-tallets omorganisering tituleres det som kirke, og den har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser. Bygget ble ombygget og omfattende pusset opp i 1962, og høsten 2008 ble kirkebenkene skiftet ut med stoler. I 2010 var bygningsfasaden nedslitt. Den ble sandblåst og malt på nytt i 2011, slik at kirken nå er fin å se til på utsiden. Oppussingen er omtalt her.

Interiør og inventar
I selve kirkerommet er det galleri i vest og kor i øst. Ved oppussingen på 1960-tallet ble taket senket innvendig for å isolere bygget, og dette har gjort at vinduene er blitt litt tildekket. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og har i motsetning til skipet flat himling. Det er utgang i øst på hver side av koret samt bak altertavlen.

Hafslunds eiere sørget for innredning, men en god del av inventaret er skiftet ut etter innvielsen. Altertavlen har en relativt stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Under denne er det sitert fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig, Alle I som arbeide og ere besværede! og jeg vil give Eder Hvile.» Prekestolen er fra 1962, og det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er fra 1946 og er laget av J. Rye. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1962. Det avløste et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908. De to kirkeklokkene er fra 1891.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken. I 2009 forelå en ny reguleringsplan i forbindelse med at kirkegården skulle utvides. Sørvest for kirken står noe som ser ut til å være bårehus, samt et mindre bygg.

Hafslund kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsberg kirke

Eidsberg kirke

Bakgrunn
Eidsbergs hovedkirke er fra middelalderen, selv om dagens utseende bærer sterkt preg av en utbygging i 1880–81. Kirken har navn etter prestegården, og det er vel grunn til å tro at denne delen av bygda var viktigere i tidligere tider. I dag bor over halvparten av kommunens befolkning i kommunesenteret Mysen. Norges kirker omtaler en tidligere kirke som så skal ha blitt avløst av den som fortsatt står, på siste halvdel av 1200-tallet. Ellers varierer tidsangivelser, idet noen kilder snakker om siste halvdel av det 12. århundre (dvs. 1100-tallet).

Kirkebygg
Vi har uansett å gjøre med en gotisk korskirke i stein som i middelalderen var viet til Olav den hellige. Den brant en gang i middelalderen. Det finnes fortsatt steiner med brannskader, og noe er erstattet med tegl. Kirken gikk på auksjon i 1723 som andre kirker her til lands før den i 1849 havnet på kommunens hender sammen med to andre kirker (formodentlig Trømborg og Hærland). I 1880-81 var det en omfattende ombygging (ved Paul Due) der koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Kirken fikk nye deler av pusset tegl og ble til den korskirken vi ser i dag. Tverrarmene har sakristier i øst og trappehus i vest. Øvre del av vesttårnet ble murt om. Middelalderdelen av tårnet har svært kraftige murer — opp mot 2,5 meter — og eneste inngang til tårnet og til loftet over skipet er gjennom en smal dør i østre hjørne av tårnets sørvegg innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Dette er noe mindre enn det som står i eldre oppslagsverker, så det er grunn til å tro at det er blitt redusert.

Interiør
Innvendig har kirken gallerier i vest og i tverrskipene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Veggene er pusset.

Inventar
Altertavlen er i bruskbarokk. I midtfeltene ser vi korsfestelsen og oppstandelsen (eller himmelfarten). Korsfestelsesbildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Øverst troner den seirende Kristus, og rundt omkring er det apostelfigurer. Tavlen ble malt om på slutten av 1700-tallet.

Prekestolen i eik er utført av to bilthuggere i 1662, hvorav den ene antas å være Christopher Ridder. (Wikipedia tilskriver også altertavlen til Ridder, uten at det fremgår hva dette bygger på.) Stolen har fem fag med fyllinger, og under bueportaler ser vi Kristus og de fire evangelistene. Den gamle oppgangen er gått tapt. Den hadde figurer av Adam og Eva. Døpefonten av kleberstein er fra midten av 1200-tallet. Den stod tidligere i et dåpshus. En kopi av døpefonten er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Kirken hadde tidligere et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1889. Dagens orgel ble bygget i 2000 av Ryde & Berg. Lokalavisen har et intervju med organisten, som åpenbart er begeistret for orgelet, som sies å være et godt konsertorgel.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra 1582, men ble omstøpt rundt 1730 av Friderich Meier. En annen er fra 1625. Den tredje ble støpt av O. Olsen & Søn i 1863. Kirken har en rekke steinskulpturer, og «Norges kirker» beskriver også en rekke andre inventargjenstander, men har ikke bilder. Det har derimot Wikimedia Commons og Kirkesøk. Det finnes også gjenstander fra Eidsberg på museer, for eksempel et relikvieskrin på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har en rekke gamle gravminner. I 1976 ble 25 av dem fredet. Vest for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Ole Stein og oppført i 1932. Kapellet har et apsidalt avsluttet kor med malte draperier og forskjellige figurer samt katedralglass med korsmotiv utført av G.A. Larsen. Like nord for kirken er en kirkestue, mens prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av Rakkestadveien (fylkesvei 124)

I området har det tidligere vært andre kirker. Folkenborg kirke lå ca. 4 km nordover, mens Hen kirke lå rundt 5 km lenger sør.

Eidsberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askim kirke

Askim kirke

Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.

Askim gamle kirke
Askims tidligere kirke, som ble revet da dagens kirke ble oppført. Fra Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.

Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.

Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.

Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron; disse ser ut til å være kopier.

Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.

Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.

Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.

Askim kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aremark kirke

Aremark kirke

Bakgrunn
Dagens Aremark kirke er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet siden middelalderen. Vi befinner oss på østsiden av Aremarksjøen, altså virkelig i indre Østfold. Middelalderkirken var en langkirke av stein som var viet til Laurentius på Pauli omvendelsesdag (25. januar). Kirken hadde vesttårn, og koret i øst var rett avsluttet. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirkens og inventarets skjebne er skildret i Norges kirker. Denne kirken ble revet før dagens kirke ble oppført.

Aremark kirke ble tegnet av P.H. Holtermann i 1852, men det tok noen år før kirken faktisk ble oppført. I 1858 ble det gitt tillatelse til å rive gamlekirken for å oppføre ny kirke på samme tomt, idet Borgerstuen skulle brukes som interimskirke i anleggsperioden. Rivingen begynte rett over påske i 1860, og tomten var ryddet til juni. Ny kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke. Grunnmuren var ferdig i august 1860, og grunnstein ble nedlagt. Det meldes at det lokale teglverket hadde leveringsproblemer og mer teglstein måtte kjøpes inn, så det er vel tvilsomt om kirken stod under tak i 1860, men det er nå det årstallet som står å lese i vindfløyen. Innviet ble kirken den 6. november 1861.

Aremark kirke

Kirkebygg
Aremark kirke er en langkirke i tegl med vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Sør for koret er et sakristi med sørvendt gavl. I tillegg til tårnets vestportal (med våpenhus i tårnfoten) er det en nordportal på skipet, der det også er tilføyd et lite våpenhus. Kirken har 400 sitteplasser. Den er pusset opp/rehabilitert blant annet i 1956, 1961, 1977, 1982, 1991, 1998, 2000, 2006 og 2010.

Teglmurene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Det er orgelgalleri i vest, og galleriet går også langs halve veggen i nord og sør. (Opprinnelig gikk de helt frem til korskillet. De er siden forkortet i 1956 og 1961.) Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret ble overført fra gamlekirken i 1861. Det gjelder døpefonten, en due fra prekestolen, en benkevange fra 1638, kalk og disk, alterstaker og lysekrone. For altertavlen har det skjedd endringer i løpet av kirkens levetid. Opprinnelig brukte man bare et hvitt kors på en svart treplate. Først i 1881 fikk kirken en regelrett altertavle. Den hadde et bilde av korsfestelsen som var malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen. Til jubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe i gave av familien Hallesby til alteret, som er trukket noe ut fra korveggen. Gruppen er skåret av Anthon Røvik, og under korset står teksten «KRISTUS VÅR FRED» (jf. Ef 2,14). I korveggens vinduer er det glassmalerier av Borgar Hauglid.

Inn i kirken
Kirkerom
Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom veggen. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med speilfyllinger, hvorav ett mot veggen. Duen under himlingen (som antas å være skåret av Ole Nilsen Hoff i 1793) er altså overført fra gamlekirken. Ifølge «Norges kirker» (1959) står en klokkerbenk mot korets sørvegg.

Klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er i romansk stil, og den er altså overført fra gamlekirken. Det finnes flere gamle lokale klebersteinsbrudd, så det er godt mulig at fonten er laget lokalt. Dåpsfatet i messing (som har vært forsølvet) er fra 1800-tallet, og kannen for dåpsvann er fra 1954.

Mot orgelgalleriet

Et orgelpositiv fra 1869 ble i 1896 avløst av et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt (ifølge jubileumsboken, mens «Norges kirker» opererer med et 6 stemmers orgel fra 1910). Dette orgelet krevde visstnok belgtreder, og det skal ikke ha fungert spesielt godt etter krigen. På 1970- og 1980-tallet var det kontakter med J.H. Jørgensen med tanke på nytt orgel, men ingenting kom ut av det, og firmaet gikk konkurs i 1982. Dagens orgel har 14 stemmer (2 manualer og pedal) og er bygget av tyske Heinz Wilbrand. Det ble innviet den 17. august 1986. Det gamle prospektet er beholdt, og orgelet står på vestgalleriet.

Én av kirkeklokkene ble støpt av Anders Riise i 1827 og den andre av O. Olsen & Søn i 1861. Det finnes også noe gammelt kirkesølv.

Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot Aremarksjøen og har enkelte gamle gravminner. Det arbeides med bevaring av kulturhistorisk interessante monumenter. Gravsøk kan utføres her. Sør for kirken står et gravkapell som er oppført etter tegninger av Alf Fosby og ble innviet den 17. august 1929. Det har bårerom i kjelleren. Det later imidlertid til at begravelsesseremonier i disse dager finner sted i kirken. Et servicebygg ble tatt i bruk i 1989, og i 2009 ble det innviet et menighetshus nordvest for kirken.

Aremark kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er en minnebauta over eidsvollsmannen Ole Svendsen Illerød. Ved parkeringsplassen står et monument (avduket 1979) over Ole Hallesby, som var fra Aremark.

Arestad gamle prestegård fra 1700-tallet ligger like nord for kirken, på motsatt side av fylkesvei 21. Den forvaltes i dag av Aremark historielag. Aremark har en ny prestebolig som ble kjøpt i 1970-årene og satt i stand i 2008–09.

Annet
Aremark kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011. I den forbindelse ble det utgitt en jubileumsbok. Aremark kirke er åpen kirke enkelte dager i uken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stårheim kirke

Stårheim kirke

Bakgrunnn
Dagens kirke er den fjerde på Stårheim (gnr.  83), som har hatt kirke siden 1100-tallet. Den første var et huskapell for høvdingen. «Stofræims kirkiu» er omtalt i 1324, og i 1338 får vi høre at kirken er stukket i brann. Det blir da oppført en stavkirke som blir lagt under presten i Eid i 1341 og står til rundt 1600. Da blir den avløst av en tømmerkirke som står til den blir sterkt skadet i brann i 1859. Etter brannen går det visstnok tre år med harde forhandlinger før en ny kirke blir oppført.

Kirkebygg
Stårheim kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av byggmester Gjert Lien og innviet den 4. desember 1864. Det er en laftet langkirke med 340 sitteplasser per 2014, ifølge jubileumsboken. Den har rektangulært skip og smalere kor som er flankert av sakristier under samme tak, slik at bygningskroppen har jevn bredde (og med en gang helt i øst som forbinder kor med sakristier). I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. I det ytre minner kirken mye om Tyristrand kirke — også det en Grosch-kirke. Den har utvendig panel, men i motsetning til ved Tyristrand er laftetømmeret synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Interiørfargene er fra 1926. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og på hver side av “trappen” er et korskille i form av en lav balustrade. Alterringen er uvanlig stor i forhold til koret og opptar hele korets bredde. Øvre del av veggflatene bak koret og rundt sakristiene har et karakteristisk gitter som (ifølge Fylkesarkivet) kom på plass i 1960-årene, da kirken ble restaurert. Søyler i kirkerommmet bidrar til helhetsbildet.

Til å begynne med ble det brukt et enkelt trekors bak alteret, og først i 1903 fikk kirken altertavle. Den ble snekret av Hans Hanebrekke og har et bilde som ble malt av Anders Orheim i kopi etter Asta Nørregaards altertavle i Gjøvik kirke. Motivet kalles gjerne «Den trøstende Kristus», og teksten under bildet lyder: «Kom til meg alle som er mødde og tyngde, og eg vil gjeva dykker kvild.» (Matt 11, 28)

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og fra 1864. Dåpsfatet og dåpsmuggen er i tinn. Den kirkeklokken som brukes i dag, er fra 1903. Dessuten oppbevares en eldre klokke som ble gjenfunnet i 1901.

Kirken fikk sitt første orgel, egentlig et harmonium, i 1903. Dette ble avløst av et annet harmonium i 1925. Pipeorgel fikk kirken først i 1954 (ifølge jubileumsboken; orgelregisteret sier 1957). Dette orgelet ble bygget avOlsen & Jørgensen i 1916 for Svelvik kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og på den er en minnestein over salmedikteren Matias Orheim, som er begravet her. Nordvest for kirken står en bygning som ser ut til å være bårehus/servicebygg. Det er dessuten et kirkegårdsstykke på den andre siden av Stårheimselva, nordøst for kirken. Det ble vigslet i september 2002.

Stårheim kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stedje kirke

Stedje kirke

Bakgrunn
Før dagens stavkirkeinspirerte kirke ble oppført på Stedje (gnr. 64) vest for Sogndalselvi, hadde stedet en stavkirke fra 1180-årene, og det kan tenkes at det har stått en kirke på stedet også før det. Dette er gjort rede for i oppslaget om stavkirken. Stavkirken var blitt utvidet, men ble etterhvert ansett å være for liten, og det endte med at den ble revet i juni 1867. Oppdraget med ny kirke var først ment å gå til Johannes A. Øvsthus, og det var snakk om en åttekantkirke, men historien forteller at Øvsthus ikke klarte å overholde fristen, og at han dermed gikk glipp av oppdraget.

Stedje kirke

Kirkebygg
Stedje kirke er tegnet av Christian Christie. Som flere Christie-kirker er den stavkirkeinspirert. Den har likhetstrekk med Årdal og Hauge kirker, men er større enn noen av disse. Det kan se ut til at kirken opprinnelig hadde 700 plasser. Kirkeleksikonet oppgir ellers 600 plasser, mens Kirkesøk nøyer seg med 400. Kirken ble vigslet den 17. desember 1867. Da var budsjettet overskrevet med bortimot 50 %.

Det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med et vesttårn som er noe kraftigere enn tårnet på nevnte Årdal kirke. Koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier med møneretning vinkeltrett på kirkens lengdeakse. Kirken er treskipet, og de lave sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger — utvendig, altså. Innvendig finner vi også noe av nygotikkens formspråk i søyler og koråpning. Kirken ble som flere av Christies kirker prefabrikert og fraktet til stedet som byggesett.

Stedje kirke
Stedje kirke
Stedje kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er omgang rundt koret. En rekke strekkfisker på tvers av kirkerommet stiver av konstruksjonen. I 1943 fikk kirken glassmalerier i vinduene i skipet og i korets sidevegger, utført av J. Rognaldsen fra Bergen.

Ved alteret stod fra 1867 en kristusfigur laget av Brynjulf Bergslien, men i 1891 fikk kirken en altertavle med en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator. Det har vært spekulert i om bildet kan ha vært utført av Cecilie Dahl, som malte det samme motivet til Eid kirke, eller av Christen Brun, som malte det til Naustdal kirke. Under bildet er et sitat fra Matt 11, 28: «Kommer hid til mig alle som arbeider og ere besværede.»

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne og har oppgang fra koret. Den nye kirken fikk en gulmalt liten døpefont som var sekskantet, men i 1967 ble klebersteinsdøpefonten fra stavkirken tatt i bruk igjen.

Overført fra stavkirken er også de tre kirkeklokkene: Klokke A skal være fra ca. 1400, klokke B fra middelalderen og klokke C støpt i Christiania av K.C. Schmidt i 1832. Av andre overførte ting kan nevnes en stol og en messehagel.

Et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911 ble i 1967 avløst av et tredve stemmers Vestlandske-orgel. Den 28. juni 2018 ble et nytt orgel fra nederlandske Orgelmakerij Steendam innviet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården, som ligger på et platå med utsikt over tettstedet Sogndalsfjøra. Det er minnelund øst for kirken. Et stykke sørvest for kirken står et bårehus, og like sørvest for kirken står et minnesmerke over eidsvollsmannen Nils J. Loftesnes. Det er parkeringsplass øst for kirkegården, og sørvest for den står den runesteinen (Stedjesteinen) som er nevnt i oppslaget om stavkirken.

Minnelund
Minnelund
Minnebauta over eidsvollsmann

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstryn kirke

Oppstryn kirke

Bakgrunn
Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt fra Innvik prestegjeld i 1842 som Stryn prestegjeld (i Nordfjord prosti). I likhet med Nedstryn har Oppstryn hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje. En stavkirke antas å ha blitt oppført på 1200-tallet. Den ble ødelagt av et snøskred fra Fossefonna i 1662 eller 1663. Inventaret skal ha vært flott, og det sies at alteret og en gammel kirkedør ble berget opp av Strynevatnet etterpå. Etter dette ble det oppført en tømret kirke på et mindre rasutsatt sted. Skipet var 15 meter langt, og koret målte 6,5 m x 6,5 m.

Kirkebygg, bygningshistorie
Dagens kirke ble oppført i 1863, på grunnlag av en av H.D.F. Linstows typetegninger som var bearbeidet av Ludolph Rolfsen. Kirken ble innviet den 1. november 1863 og er en langkirke i tre. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristier i øst (eller øst-sørøst; bygget til hundreårsjubileet). Antall sitteplasser er rundt 300.

I 1908 ble det oppdaget at grunnen var dårlig under tårnfoten, og det ble bygget ny grunnmur under tårnet. Kirken ble malt om innvendig tidlig på 1900-tallet, mens dagens farger stammer fra ommalingen til hundreårsjubileet i 1963. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Korets gulv er hevet to trinn over skipets. Et vindu i skipets sidevegg sies å være fra den gamle stavkirken. Interiøret skal være relativt likt det opprinnelige.

Inventar
Endel inventar er overført fra gamlekirken. Den opprinnelige altertavlen skal ha hatt et maleri fra 1622 som var kopiert etter Carlo Doliez. Det er mulig at det menes Carlo Dolci, og at årstallet er skrivefeil for 1662 (hvilket også ville stemme bedre med tømmerkirkens alder). Denne Dolci skal i alle fall ha malt et bilde av Jesus som bryter (velsigner) brødet, som sies å være bildets motiv. Bildet ble ikke ansett som vellykket og er flyttet til korets nordvegg. I 1910 fikk kirken ny altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Ferdinand Kierulf Tranaas.

Prekestolen (til høyre i koråpningen) har fem fag, og foten er åttekantet. Døpefonten og dåpsfatet i messing og er på alder med kirken. Ifølge Norsk orgelregister har kirken fortsatt et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1702, og den andre antas å være fra 1863. Annet gammelt inventar er omtalt i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane».

Oppstryn kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot vannet. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. Det er bårerom i kjelleren under kirken. Parkeringsplass er på oversiden av riksvei 15.

Oppstryn kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Leikanger)

Leikanger kirke
Bakgrunn
Leikanger kirke er en steinkirke fra middelalderen som står ved Leikanger prestegård (gnr. 14). Dateringen er muligens usikker: Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) antyder 1100-tallet, mens «Norges kirker» tidfester den til siste halvdel av 1200-tallet. Presten er først nevnt («sira Gvnnar a Læikangrvm») i 1308. Leikanger var hovedkirke for midtre sogn i middelalderen. Prestegjeldet (og senere kommunen) var opprinnelig større enn i dag. For eksempel er sogn som Fresvik, Feios, Tjugum, Mundal og Vangsnes avgitt over tid. I 2020 ble Leikanger kommune slått sammen med Sogndal og Balestrand. I middelalderen var det for øvrig kirker også ved Henjum, Hamre og Njøs, men disse ser ut til å ha blitt nedlagt i senmiddelalderen.

Leikanger kirke

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke av stein med vesttårn og våpenhus av tre. Skipets vestgavl er også av tre, mens østveggen er murt helt opp. Det polygonalt avsluttede koret er fra 1872. Kirkebygget har vært endret en rekke ganger og har sitt nåværende preg fra en restaurering frem mot 1955. (Før dette hadde kirken et nygotisk preg og så slik ut.) Kirken har rundbuede vindusåpninger. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 220.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Veggene er hvitpusset, og tak og gulv er ifølge «Norges kirker» av ubehandlet treverk. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Krusifikset på korbuen er en kopi av et middelalderkrusifiks som nå befinner seg i Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). Det er orgelgalleri i vest.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Alterbordet antas å være fra 1936. Altertavlen i renessansestil er fra tidlig 1600-tall og skal i utgangspunktet ha vært en katekismetavle. Nå er de tre hovedfeltene delt mellom bilder og siterte skriftsteder. I midten er en kalvariegruppe (og i teksten under er begynelsen av beskrivelsen av nattverdens innstiftelse). Til venstre vises Marias bebudelse (med Fader vår under) og til høyre Jesu fødsel (med fortsettelse av nattverden). Fra 1873 til 1936 var denne tavlen erstattet med en nygotisk altertavle.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet

Renessanseprekestolen har fire fag med fyllinger. Her er det evangelistbilder, men bildet av Johannes mangler. Den åttekantede døpefonten er konstruert på 1930-tallet med deler fra 1600-tallet. Klokkene beskrives i «Norges kirker» som en middelalderklokke og en nyere klokke (fra 1677). Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913 ble i 1978 avløst av et fjorten stemmers Jørgensen-orgel. Langt flere inventargjenstander er skildret og avbildet i «Norges kirker».

Valgkirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på sørsiden av riksvei 55, ganske tett inntil veien, og kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass vest for kirken, utenfor kirkegårdsmuren. Kirkegården ser ut til å være full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø et stykke lenger vest.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Innvik kirke

Innvik kirke

Bakgrunn
Innvik har vært kirkested siden middelalderen med hovedkirken i et prestegjeld som var ganske stort før det ble delt i 1842, da Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt som Stryn prestegjeld. Senere er deler av sognet på nordsiden av fjorden utskilt og har fått egne kirker. En stavkirke stod i sin tid ved gården Hilde, litt lenger opp i skråningen fra der dagens kirke står. Her er det funnet et klebersteinskors som nå står foran kirkeinngangen. Stavkirken var av Møre-typen, forholdsvis langtrukket: Skipet var hele 22 meter. Kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1580. I 1695 var den i dårlig stand og måtte få nytt tårn. Så ble dagens kirke oppført på tuftene i 1822. I tillegg skal det i middelaldern ha vært en privatkirke viet til Lavrans (Laurentius) ved gården Skåden (sørvest for dagens kirkested).

Kirkebygg
Innvik kirke (Innvik kyrkje) ble oppført av byggmester Elling Olsen Waldbøe og innviet den 28. juli 1824. Samme byggmester stod for byggingen av Loen kirke (også åttekantet) noen år senere. I 1899–1900 ble det gjort noen endringer ved kirken. Blant annet fikk den sakristi (som ble delt i to i 1927), vindusglass og dører ble skiftet ut, og det ble gjort om på interiør og inventar. Det er skip i åttekantdelen, kor i et firkantet påbygg i øst (med sakristier i forlengelsen) og våpenhus i et påbygg i vest. Kirken har takrytter midt oppå åttekantdelen, holdt oppe av fire søyler i kirkerommet. Interiørfargene skal være mye som de alltid har vært. Gult dominerer i kirkerommet, og det er innslag av brunt øg rødt. Det er gallerier i vestre del av skipet, med orgel like innenfor inngangen. Korskillet har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. På søylene mellom dem er treskulpturer av jomfru Maria og Johannes. Korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.

Inventar
Altertavlen er fra 1900 og har et bilde malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.

Den sekskantede prekestolen av eik er et renessansearbeid fra 1617 som ble gitt i gave fra den beryktede sognepresten Jon Mogensen Skanke alias Meister-Jo. Stolen står til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er fra 1923. Dåpsfatet i messing er fra rundt 1600, mens dåpsmuggen er udatert. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1914. De to klokkenes alder er ikke kjent. Mer inventar er beskrevet i bokverket På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. I Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) er et epitafium fra Innvik kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegård er omgitt av et steingjerde. Gravsøk kan utføres her. Inntil steingjerdet i nordvest står et lite hus som formodentlig er redskapshus. Det er parkeringsplass sørvest for kirken, på den andre siden av veien.

Den tidligere prestegården Langvin ble tatt i bruk som Langvin jordbruksskule i 1962, og stabburet ble flyttet til den nye presteboligen, der det fortsatt står og er fredet. I 1995 ble landbruksskolen nedlagt, og siden har den vært solgt flere ganger. Det kan se ut til at den ble brukt til gjestegård en periode og deretter som asylmottak. Mot slutten av 2016 ble det meldt om reduksjon i flyktningestrømmen her som andre steder.

Innvik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fortun kirke

Fortun kirke

Bakgrunn
Fortun er det innerste tettstedet i Luster, omtrent en halv mil fra Skjolden, som ligger innerst i Lustrafjorden. Mange kjenner Fortun som stedet Fantoft stavkirke kom fra. Den het naturligvis Fortun før flyttingen, og stedet har altså hatt kirke siden middelalderen.

Stavkirken
Stavkirken på Fortun er første gang nevnt i 1323, men antas å ha blitt oppført på 1100-tallet. (Det sies også at den har vært flyttet en gang tidligere, og at den muligens først har stått på Bolstadmoen i Skjolden.) Kirken stod på en tomt vel hundre meter nordøst for dagens kirke, noen titalls meter langs veien mot Sognefjell fra dagens kirkegård og litt lenger inn fra veien. Stavkirketomtens steingjerde er fortsatt synlig, og et og annet gravminne er også å se.

Fortun stavkirke
Fortun stavkirke etter et originalbilde fra 1873 av Henry Rosling, fra Wikimedia Commons

Dette var en kirke med hevet midtrom, og den gjennomgikk endringer over tid. Opprinnelig var koret smalere og rektangulært med apsis, men i 1664–66 fikk kirken nytt kor i lafteverk, i samme bredde som skipet. Av den grunn ble ikke koret tatt med i tegninger utført av Georg Bull i 1854 som er blant våre kilder til kunnskap om stavkirken. Av andre endringer kan nevnes at kirken fikk nytt tårn i 1649–51, og i 1696–98 ble det oppført nytt våpenhus på nordsiden ved koret. En rekke andre endringer ble naturligvis gjennomført; noen av disse er omtalt i «Norges kirker». Da ny kirke skulle oppføres, ble stavkirken tilbudt til Fortisdsminneforeningen, som ikke anså seg å ha råd til den. Deretter ble den solgt til Fredrik G. Gade, som fikk den flyttet til Fantoft i 1883 og rekonstruert som middelalderstavkirke, åpenbart med Borgund som forbilde.

Av inventargjenstander fra stavkirken er klokkene fra 1200-tallet fortsatt i bruk i dagens kirke, og altertavlen fra 1600-tallet henger på korets nordvegg. Et relikvieskrin fra stavkirken er i dag utstilt i Bergens Museum. Alterskapet og døpefonten ble imidlertid solgt lokalt, og sies å ha blitt brukt til hhv. kornoppbevaring og grisetrau.

Fortun kirke

Dagens kirke
Fortun kirke ble tegnet av Erik Pedersen Ruste og vigslet den 6. juni 1879. Den laftede langkirken har vesttårn. Skipet, sakristiene og det meste av koret er under samme tak, men koret er apsidalt avsluttet. Kirken har 230 sitteplasser (tidligere 340).

Interiør
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (men noe avgrenset i høyden av den runde korbuen), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen, og i vest er det orgelgalleri. Fargekombinasjonen av rødt, grønt og blått (satt i 1957) må sies å være noe uvanlig i kirkesammenheng. Det har vært enkelte interiørendringer etter krigen.

Inventar
Som altertavle har kirken hele tiden hatt et glassmaleri i korets østvidu. En barføtt Kristus står under en kløverbue, og teksten på sokkelen lyder: «Ego sum via veritas et vita» (jeg er veien, sannheten og livet, Joh 14, 6). Det er glassmalerier også i skråvinduene. En av de planlagte interiørendringene var at glassmaleriet i fondveggen skulle flyttes og den gamle altertavlen tas i bruk på hovedplass, men slik ble det ikke. Gamletavlen står som nevnt mot nordveggen. Det dreier seg om en renessansetavle som var i privat eie etter stavkirkeflyttingen, men ble gitt tilbake til kirken i 1948. Dette var opprinnelig en katekismetavle fra 1630-årene som fikk påmalt bilder i 1692, og det spørs om ikke vingene er fra den tiden. I de to høye hovedfeltene ses Moses og Kristus, og i en lavere toppetasje er korsfestelsen avbildet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og er på alder med kirken. Den opprinnelige døpefonten er av bronsefarget metall. Den er åttekantet og kalkformet. Døpefonten som brukes, er fra 1956, og er malt i farger som står til interiøret ellers. Fonten er laget av Torkel Asheim, og innskriften på toppen lyder: «Lat småborni koma til meg – hindra dei ikkje for Guds rike høyrer slike til.» (Luk 18, 16) De to middelalderklokkene er avbildet i Norges kirker, som kaller dem klokke A og klokke B. Orgelet er bygget av G.F. Husted i 1991 og avløste et Olsen & Jørgensen-orgel. Det later til at det gamle prospektet (eller deler av det) fortsatt brukes.

Sett fra kirkegården
Sett fra kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestsiden av fylkesvei 55, mens kirkegården er på østsiden. Stavkirkegården er som nevnt noen titalls meter unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden