Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Fjell kirke

Fjell kirke

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang. Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjen er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. De tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Filtvet kirke

Filtvet kirke

Bakgrunn
Filtvet er et stykke nordøst for Tofte i Hurum (innlemmet i Asker kommune i 2020). Arbeid for kirkebygg i denne delen av Hurum prestegjeld startet i 1860-årene, men skjøt fart først etter at Holmsbu fikk kirke i 1880-årene. Grunn til kirke og kirkegård ble gitt av reder C. A. Jørgensen, og det ble samlet inn penger til prosjektet. Tegninger av Alfred Christian Dahl ble fremlagt i 1892, og planene ble godkjent i april 1894. Kirken (opprinnelig titulert som kapell) ble innviet allerede den 14. november samme år.

Kirkebygg
Filtvet kirke er en laftet langkirke med 200 plasser i en utpreget nasjonalromantisk stil. Den har klare likhetstrekk med samme arkitekts Åros kirke i Røyken (også innlemmet i Asker). Kirken er orientert fra nord mot sør snarere enn fra vest mot øst, trolig pga. terrenget.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det malte laftetømmeret er synlig i kirkerommet, og kirken er avstivet med strekkfisker. Interiøret ble pusset opp til 60-årsjubileet i 1954.

Altertavlen har et bilde av Jesus og et lite barn, malt av Karl Johan Holter i kopi etter Carl Bloch. Prekestolen står til venstre (øst) for koråpningen. Den har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger med naivistiske bilder. Døpefonten har rund kum og firkantet skaft, og står inne i koret.

Til sekstiårsjubileet i 1954 fikk kirken et nytt Jørgensen-orgel, og det var nødvendig å utvide galleriet i den forbindelse. Av en senere stillingsutlysning fremgår det imidlertid at kirken har et digitalt Allen-orgel. Kirken fikk en liten skipsklokke til innvielsen og en klokkke fra O. Olsen & Søn i 1909. «Norges kirker» skildrer også annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst i bakken vest for kirkegården, som er relativt kupert, men ikke terassert. Hele arealet mellom tre veier er i bruk, og det ser ikke ut til å være utvidelsesmuligehter. Nordvest for kirken står et bårehus.

Filtvet kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsdelene kirke

Kongsdelene kirke

Bakgrunn
Kongsdelene kirke ligger på en knaus i søndre utkant av tettstedet Sætre i tidligere Hurum kommune (fra 2020 innlemmet i Asker), litt nord for Oslofjordtunnelen. Knausen er ikke stor. Den er bratt i sør, med en liten gressbakke i nord ned mot kirkegården. Hele stedet minner en god del om Sørlandet.

Byggingen var resultat av en viss tids arbeid med å samle inn midler og få gjennomført prosjektet, ledet av en lokal fabrikkeier. Arkitekt var Halfdan Berle, som også har utformet altertavlen. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet i samme år, som også står på vindfløyen i spiret, så det ble nok arbeidet effektivt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 150 plasser. Stilen er svært påvirket av klassisisme fra embedsmannsgårder, og markerer et brudd med den bygotikken og sveitserstilen som hadde dominert innen kirkearkitekturen frem til århundreskiftet. Kirken følger nødvendigvis lengderetningen på knausen den ligger på. Den har inngang i nordvest og kor i sørøst. Våpenhus med utbygg i nordvest gjør at bygget er nesten (men bare nesten) symmetrisk også i lengderetningen. Symmetrien i bredderetningen brytes bare av sakristiet på korets østside. Kirken har takrytter midt på skipet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er to kvadratiske søyler på hver side av koråpningen. Inventaret er for en stor del på alder med kirken, mens dagens interiørfarger ifølge Norges kirker stammer fra 1950 og er valgt av Gerhard Munthe.

Altertavlen er altså formgitt av arkitekten. Bildet er malt av Jacob Strømme i kopi etter Eilif Peterssens «Ecce homo» i Norderhov kirke. Prekestolen står til høyre for koret. Den har tre fag med fyllinger og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er plassert på venstre side i koret. Orgelet er ifølge «Norges kirker» bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1905.

Kirkegård
Kirkegården er på et lavereliggende flatt område (et oppfylt dalsøkk?) øst for knausen med kirken.

Kongsdelene kirke
Kongsdelene kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud gamle kirke

Konnerud gamle kirke

Bakgrunn
I forbindelse med grev Wedels bergverksvirksomhet ble det på 1730-tallet gitt tillatelse til å anlegge kirkegård på gården Svarteruds grunn på Konnerud (skjønt det synes å være noe uenighet om dette med nøyaktig plassering). Kirkegården ble innviet i 1737. Økonomien tillot ikke kirkebygging, selv om tegninger forelå i 1747. Det ble holdt gudstjenester i verkets bygninger, mens dåp og nattverd fant sted i Skoger kirke. I 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m sør for der kirken nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer. Tårn fikk kapellet først i 1794. Før det hang klokkene i en støpul. Også innvendig var det enkle saker, uten altertavle eller utsmykninger å snakke om. Etter 1777 skal greven ha foretatt endel forbedringer, og menigheten bidro til å skaffe alter, altertavle og «altertøi». Etterhvert forfalt kapellet, og ny kirke ble tegnet av arkitekt Wilhelm Hanstein.

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 28. mars 1858 som anneks til Skoger (først i desember 2005 ble Konnerud eget sogn). Det dreier seg om en enkel langkirke i tre med tårn ved inngangen. Skipet er rektangulært, og koret er i samme rom. I forlengelsen er det sakristi. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør og kor/sakristi i nord (eller hhv. sør-sørvest og nord-nordøst). Kirken er rundt 300 meter fra verkets bygninger. Kirken er panelt utvendig og innvendig, og den ble reparert og endret til hundreårsjubileet i 1958 etter planer av arkitekt Wilhelm Karlsson. Ved samme anledning var det planer om å utvide skipet med hundre plasser, men Riksantikvaren sa nei. Kirken ble renovert i 2005–2006, og 150-årsjubileum ble feiret i 2008. Det er vanskelig å vite hvor mange sitteplasser kirken har, uten å telle dem selv: Anslagene varierer fra 150 via 220 til 300.

Inventar
Til å begynne med overtok kirken altertavlen fra 1760-kapellet. Det dreier seg om et nattverdsmotiv som muligens ble malt av bondemaleren Markus Bjørge. Bildet vakte etter sigende stor harme og ble i 1915 forvist til gravkapellet, før det i 1988 fant veien tilbake til kirken, der det henger på sideveggen bak prekestolen. Nytt alterbilde kom til i 1916, malt av Niels Dahl og skjenket av grosserer Anders Brecke i Drammen. Bildet viser Jesus og Nikodemus. Teksten under bildet har tilsynelatende ingen klar sammenheng med motivet, men er en populær tekstbrokk: «Kom Jesum Christum ihu!» (2 Tim 2, 8)

Mot koret
Altertavlen
Orgelgalleriet

Prekestolen har fem bilder — av Moses og de fire evangelistene. Disse skal muligens stamme fra 1760 og er i samme stil som det gamle alterbildet. En lesepult er fra 1978.

Døpefonten er åttekantet — eller, om man vil, firkantet med riflete hjørner. Den har to sider med kristogram og to med due som stuper. Den ble restaurert til hundreårsjubileet og malt opp igjen i 2005. Dåpsfatet i tinn er fra 1760, og en dåpskanne ser ut til å ha vært gitt i gave da kirken var ny.

Kirken hadde et harmonium fra 1867, før den fikk et orgel fra August Nilsen Eftf. i 1892 og deretter et fra J.H Jørgensen i 1958 (10 stemmer). De to klokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1925 og 1973 og omfatter ca. 23 mål. På den står et gravkapell fra 1924 tegnet av byggmester Hermansen. Det ble utsmykket innvendig av Simen Horgen i 1950-årene (motiv: Fra vugge til grav) og har ifølge Norges kirker et orgel som ble foræret av Ebba Moe i 1937. Likkjeller (bårehus) ble bygget ved siden av kapellet i 1960, men hverken den eller kapellet brukes i dag til opprinnelig formål. Foran kirken står et krigsminnesmerke, og én av de falne som er nevnt på dette, har også sin egen grav på kirkegården.

Annet
Kirken ble påtent natt til 3. juni 2004, men branntilløpet ble observert tidlig og brannen slukket.

Menighetsbladet kan leses her.

Konnerud gamle kirke
Konnerud gamle kirke
Gravkapell
Eks-likkjeller
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Konnerud nye kirke

Konnerud nye kirke

Bakgrunn
Konnerud i Drammen har sin opprinnelse i gruvedrift på 1700-tallet, og Konnerud gamle kirke ble oppført for gruvearbeiderne og innviet i 1858. Senere har Konnerud blitt en utpreget drammensforstad. Befolkningen i området økte fra ca. 3 700 i 1970 til nesten 10 000 på midten av 1990-tallet, og den gamle kirken ble for liten. I 1979 ble det etablert en stiftelse med sikte på å få oppført en ny og tidsmessig kirke på stedet. Prosjektet fikk en testamentarisk gave i 1983, og i løpet av utrednings- og planleggingsarbeidet fikk man med seg kommunen. Strid om tomtevalg endte med at kirken ble lagt til Gåserud istedenfor nær gamlekirken. Ny kirke ble tegnet av Harald Hille. Grunnstein ble nedlagt den 12. juni 1994, og kirken ble innviet den 6. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i upusset tegl med rundt 300 sitteplasser i kirkerommet og 200 i tilstøtende menighetssal. (Opprinnelig ville arkitekten ha ytterveggene hvitpusset, men menigheten insisterte på upusset tegl.) I tillegg inneholder bygget bl.a. kirkestue, konferanserom, sakrsiti og lager, og i underetasjen er det kontorer, undervisningsrom, møtesal, kjellerstue, kjøkken og barnehagelokaler.

Inventar
Det var noe frem og tilbake med hensyn til altertavle. Etter en innledende konkurranse bestemte man seg likevel for å si ja til et moderne krusifiks utført i rustfritt stål av Rados Dedic som midlertidig alterutsmykning inntil man kunne finansiere permanent utsmykning. Dagens altertavle er laget av Håkon Gullvåg og ble innviet den 18. februar 2001 etter at det var avholdt en lukket konkurranse. Tavlen har motiver fra Jesu lidelseshistorie, død og oppstandelse (inkludert måltidet i Emmaus).

I 2004 fikk kirken forært et ikon i form av et triptykon fra en anonym giver. Det er malt av Kjellaug Nordsjö og er skildret i menighetsbladet (s. 16). Det ser ut til at kirken i tillegg til en enkel prekestol har en lesepult. Døpefonten ser ut til å være plassert sentrert foran korpartiet.

Kirken kjøpte inn et brukt Jørgensen–orgel (opprinnelig fra 1907) fra Fjell kirke på Sotra. Dette ble restaurert av Henrik Brinck Hansen. I 2015 fikk kirken et 27 stemmers orgel bygget av nederlandske Flentrop (se bilde). Kirken har også et Yamaha-flygel og et elektrisk piano. (Se også denne filmsnutten om kirkeorglene i Drammen.)

Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen, og Konnerud sies å være første kirke med Harald Vs emblem på begge klokkene.

Kirkegård
Kirkegården ligger ved gamlekirken, som altså brukes til begravelser, og som fortsatt er populær også til vielser.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landfalløya kapell

Landfalløya kapell

Landfalløya kapell (eller Landfaldøen kapell, som det står på bygget) ligger på nordsiden av Drammenselva, mellom Bragernes og Åssiden og vis-à-vis Gulskogen. Det kom til i en tid med stor befolkningsøkning i Drammen og lå opprinnelig i utkanten av bebyggelsen i den fremvoksende trelastbyen. Tomt ble gitt av Halgrim E. Evjen til bydelens befolkning, og bygget ble opprinnelig oppført som forsamlingshus og innviet den 11. desember 1878. Senere skiftet det navn til Landfaldøen Bedehus.

Huset ble på den tiden brukt til bibelforelesninger, oppbyggelige møter, søndagsskole og privat barneskole. Søndagsskolen holdt opprinnelig til i et par mindre rom, men var så populær at den ble flyttet over i storsalen. Prestene i Bragernes bidro til aktivitetene i bedehuset, og i 1903 ble det innviet til kapell og ble dermed åsted for kirkelige handlinger som høymesse, dåp, konfirmasjon, brylluper og begravelser. I 1933 fikk kapellet påbygget et tårn etter tegninger av byarkitekt Alf Bugge. Etter pengeinnsamling ble to kirkeklokker innkjøpt og innviet. Kapellet er reparert og restaurert en rekke ganger. I forbindelse med hundreårsjubileet i 1978 ble det restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige farger. Kapellet inneholder (eller har inneholdt) kirkerom, møterom, kjøkken, toalettrom og vaktmesterleilighet. Kirkerommet har ca. 120 sitteplasser.

Altertavlen inneholder en kopi datert 1907 av alterbildet i Frogner kirke i Lier. Originalen der ble malt av Martinus Rørbye og skal ha blitt reddet ut av den brennende Bragernes kirke i 1866, men det fremgår ikke av bispedømmets informasjon hvem som har malt kopien. Bildet viser Jesus og Emmausvandrerne (jf. Lukas 24). Teksten under bildet er hentet fra 2 Tim 2, 8: «Kom Jesum Christum ihu!» I kapellet står også en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur, og på galleribrystningen til orgelgalleriet er en byste av Hans Nielsen Hauge. Døpefonten er fra 1903, og kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Det vil si: Slik var det inntil for noen år siden. Bruken av kapellet avtok noe etter at Åssiden kirke ble innviet i 1967, men kapellet har hatt en viss popularitet ved barnedåp og brylluper. Det har også vært kulturarrangementer der. Kapellet var fra 2002 eid og drevet av en stiftelse. Denne gikk etterhvert tom for penger, og i mars 2016 ble kapellet solgt og avvigslet. I mai 2016 meldte Drammens Tidende (abonnement kreves) at det var åpnet islamsk senter i den tidligere kirken.

Kilder og videre lesning:

  • Bjørg Evensen og Bent A. Møller: Landfalløya kapell (PDF-brosjyre hos Tunsberg bispedømme)
  • Drammen kirkelige fellesråd (Side tatt av nettet)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 539
  • Al Ghazali Senter

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leveld kirke

Leveld kirke

Bakgrunn
1880 var året da byggmester Andreas Keitel og hans arbeidslag oppførte tre kirker i Ål kommune: Ål, Leveld og Torpo. Alle ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe. På Ål og Torpo ble gamle stavkirker avløst av ny kirke. I Leveld var dette stedets første kirke, men det var innviet hjelpekirkegård på stedet i 1832. Som for Torpos vedkommende ble tegningene for Nedstrand kirke bearbeidet noe. Kirken står på grunn fra gården Haug. Den har 200 sitteplasser.

Kirkebygg
Leveld kirke er en laftet langkirke, men det er mulig at tårnet er i bindingsverk. (Norges kirker sier ingenting om dette, men slik er det ved Torpo.) Koret i øst er rett avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). Birommene på hver side av vesttårnet er tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1976.

Interiør og inventar
Ytterveggene er kledd med staffpanel. Innvendig stod tømmerveggene bare helt til 1950-årene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuen er tredelt. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene har vært endret noen ganger. De nåværende er hovedsakelig fra 1950-årene, men er gjort noe lysere. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1930. De viser Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp og oppvekkelsen av Lasarus.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde som Christen Brun har malt etter Guido Reni. Tavlen fikk ny ramme i 1950, skåret av Ola Lappegard etter tegninger av Ole Stein. Under bildet står det «Det er fullbragt» (Joh 19, 30; se ellers dette).

Prekestolen har oppgang gjennom venstre (nordre) korbuedel. Den har fem hele og to halve fag med speilfyllinger. Døpefonten er på motsatt side av midtgangen. Den er åttekantet og er vel egentlig kalkformet.

Et harmonium fra 1880 ble i 1930 erstattet med et pipeorgel bygget av Niels Teigelkampff. Dette ble i sin tur erstattet med et ti stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, datert til 1966 i Norges kirker og 1964 i kirkeleksikonet. Dette orgelet ble restaurert av Espen Selbæk i 2015 og innviet den 4. oktober.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1903 og 1905 eller 1906. Den sistnevnte er omstøpt av en klokke fra støpulen i Ål som ble overført i 1832.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke omtales ofte som bedehuskapell, og ble opprinnelig oppført som bedehus. Noe av startkapitalen var en testamentarisk gave fra Lars og Nikoline Bøe (som døde i hhv. 1900 og 1904). Pengene ble stående i banken i en årrekke og etterhvert supplert med gaver gitt av lokale privatpersoner og foreninger. Bedehuset ble tegnet av Nils Nilsen og oppført i murstein, muligens med innslag av dugnadsarbeid. Det stod ferdig høsten 1936 og ble innviet 17. januar 1937, et årstall som står på veggen over hovedinngangen. Huset hadde en storsal med 150 sitteplasser og ellers en mindre sal, et lite kjøkken og en vaktmesterleilighet i 2. etasje.

I 1960 fikk bedehuset påbygget klokketårn med spir, med innvielse 26. november. Den fikk ved den anledning en kirkeklokke støpt av Olsen Nauen. Etterhvert ble bygget titulert som kapell, skjønt endel brukte av gammel vane betegnelsen «bedehuset». Aktivitetene som beskrives i jubileumsheftet om kirken, har mye til felles med bedehus og arbeidskirker. 25-årsjubileum ble feiret i 1962.

I 1980-årene ble virkningene av manglende vedlikehold merkbare, og rundt midten av tiåret ble kapellet restuarert i et samarbeid mellom bedehusforeningen og kommunen, og det fikk nytt orgel og piano. Gjenåpning var 4. mai 1986. Tranby menighetsråd overtok eierskapet i 1990-årene, og etter innføringen av kirkeloven av 1997 ble bygget titulert som kirke.

I en tilstandsrapport fra 2004 ble det igjen fastslått akutt vedlikeholdsbehov, og kirken var faktisk truet av nedleggelse og riving. Den ble midlertidig stengt i slutten av 2008. Kort tid etterpå ble imidlertid midler til oppussing bevilget. Det neste halvåret ble det arbeidet på spreng, og kirken gjenåpnet den 15. mai 2009 med Ole Paus-konsert. Deretter var det tid for bygging av et nytt tilbygg. Det bærer årstallet 2010 på ytterveggen. Kirken omtales nå ofte som Lierskogen kulturkirke, og det later til at det arrangeres en rekke konserter i den. 75-årsjubileum ble feiret i 2012, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Som altertavle fungerer et kors på veggen bak alteret. Orgel er nevnt, uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken har. (Det sier jubileumsheftet ingenting om.)

Det er ikke kirkegård på Lierskogen. Lierskogen har felles sogn med Tranby. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden