Holmlia kirke

Holmia kirke

Bakgrunn
Holmlia kirke ligger i en sidevei til Ravnåsveien, litt vest for Holmlia senter. Kirken ligger inne i et skogholt, nærmest innhyllet av trær. Det er en arbeidskirke i rød tegl tegnet av Harald Hille.

Menigheten ble utskilt fra Nordstrand i 1984, men kirken ble innviet først den 17. januar 1993. Den er oppført i regi av stiftelsen Kirken bygger.

Kirkebygg
Stilen kan vel sies å være postmodernistisk. Hoveddelen er kubisk med en lav kuppel. Det er inngangsparti i én etasje og sidefløy i to etasjoner. Kirken har frittstående klokketårn. Det er gulrød tegl på alle fasader. I kirkerommet er det fire søyler og glasstak, og kirken har ca 450 sitteplasser. Bygget rommer også kontrorer, menighetssal og barne- og ungdomsrom.

Interiør og inventar
Alteret er av lys marmor, og altertavlen fremstiller Løven av Juda og lammet og er utført av Per Odd Aarrestad, i likhet med glassmalerier. Bak alteret er det en glassøyle med kristusfigur. Døpefonten er tegnet av arkitekten og utført i glasert tegl og marmor. Noe av dette kan studeres på bilder hos Kirkesøk.

Kirken har et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg (1994), med et orgelhus malt av Per Lindströms Måleri. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

kirken brukes også til gudstjenester på urdu samt katolske messer. Det siste er midlertidig, idet det planlegges en katolsk kirke på Mortensrud.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.

Holmia kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grefsen kirke

Grefsen kirke

Bakgrunn, kirkegård
Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Kirkebygg
Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Inventar
Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Kirken fikk ny prekestol i 1968. Den er tegnet av Rolf Tønsager, som var sjefarkitekt ved byarkitektens kontor. Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant døpefonten i tre og alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet «Den 9. time» av Tor Olav Foss (avbildet litt over midten på denne siden).

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967–1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Grefsen kirke østfra
Østfra. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt oc nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Kirkebygg
Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Interiør og inventar
Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fossum kirke

Fossum kirke

Bakgrunn
Fossum kirke ligger like ved Stovner senter øverst i Groruddalen. Menigheten ble utskilt fra Høybråten i 1970 og formelt opprettet i 1972, ifølge «Oslos kirker». Før byggingen holdt menigheten til i forskjellige lokaler. Denne arbeidskirken i tegl ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, som på den tiden bygget Stovner senter og tilbød seg å bygge kirken for et beskjedent beløp. Det ser ut til å ha vært noe lokal uenighet om byggingen, siden Stovner kirke, som er ganske nær, var på planleggingsstadiet.

Kirkebygg
Fossum kirke ble innviet den 12. september 1976. Den har 200 plasser i skipet og 400 i siderommene. Det ble feiret 30-årsjubileum i 2006.

Inventar
Alterutsmykningen ble laget av Zdenka Rusova i 1976. Den har et messingkors på en malt flate med flammemønster. På sideveggene er det tolv bilder med motiver fra Jesu liv, utført av Ewa Calber Westelius i 1996. Koret ble skiferlagt i 1996.

Orgelet er fra 1991, fra Ryde & Berg. Det sies å være blant Oslos beste kirkeorgler. Kirkeklokkene, fra Olsen Nauen, henger i et frittstående klokketårn, der det også er et klokkespill med tolv klokker.

Kirken brukes endel til konserter, og ellers er det — som ved kirker flest — forskjellige aktiviteter her, som f.eks. speidervirksomhet og søndagsskole. Og Groruddalen kirkeakademi ser ut til å ha en rekke møter her. I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Fossum, Høybråten og Stovner.

Kirkegård
Fossum kirke har ikke kirkegård. Gravferdsetaten henviser til Høybråten kirkegård.

Fremtid
Det har vært foreslått å nedlegge Fossum kirke — eller den nærliggende Stovner kirke. Undertegnede vet ikke hva som er status for en eventuell slik prosess, men det ser ikke ut til å ha skjedd noen endring ved årsskiftet 2020/2021.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fagerborg kirke

Fagerborg kirke

Bakgrunn
Etter byutvidelser som gjorde at Vestre Aker ble liggende like utenfor bygrensen, spurte Kristiania om det var mulig å få bruke Vestre Aker som menighetskirke for Fagerborg, men det ble avslått av Aker kommune. Fagerborg menighet ble utskilt fra Vestre Aker den 1. januar 1898, den utlyste arkitektkonkurransen ble vunnet av Hagbarth Schytte-Berg, og kirken ble innviet av biskopen den 22. desember 1903.

Kirkebygg
Fagerborg kirke ligger i den sørvestre delen av Stensparken. Det er en treskipet langkirke bygget i tegl med granitt fra Skjeberg i fasaden, og stilen må vel sies å være en slags historisme med romanske og gotiske trekk. Ganske selvbevisst, med tårnet trukket bort fra kirkens lengdeakse og bygget plassert asymmetrisk i parken. Et oppbrudd fra nygotikken fra før århundreskiftet. Kirken hadde opprinnelig 860 sitteplasser, men ifølge Kirkesøk dreier det seg i dag om 600.

Interiør og inventar
Interiøret har vært beskrevet som en blanding av jugendstil og dragestil. Altertavlen, av Jo Visdal, er i tre og fremstiller Jesus på korset. Prekestolen er laget av Johan Borgersen i amerikansk furu (etter tegning av Schytte-Berg). Døpefonten, av Lars Utne, er i hvit marmor. I koret er det glassmalerier av ungarske Max Roth med oppstandelsesmotiv.

Kirken hadde opprinnelig et Rieger-orgel, men fikk i 1932 et orgel fra J.H. Jørgensen. I 2007 ble det byttet ut med et orgel fra Orgelbau Goll i Luzern i Sveits. I tillegg har kirken et kisteorgel fra 1990 fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Visse endringer er gjort i interiøret. Den opprinnelige malte ornamentikken på veggene ble overmalt i 1934. Til femtiårsjubileet i 1957 ble kirken pusset opp innvendig, taket ble reparert, og lysekronene (som visstnok var tunge og svært dominerende) ble byttet ut med nye tegnet av Harald Hille og levert av Christiania Glasmagasin. Finn Krafft var konsulent ved restaureringen.

Bygget inneholder også kontorer, kapell, kjøkken, krypt og møterom.

Kirkegård og omgivelser
Det sies at kirketomten (Stensparken) opprinnelig var søppelplass, og at den ble opparbeidet delvis med pengebidrag fra Brændevinssamlaget. Nora bryggeri lå tidligere vis-à-vis. For begravelser henviser Gravferdsetaten til Vestre gravlund og Voksen kirkegård og til urnegraver på Nordre gravlund og Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ellingsrud kirke

Ellingsrud kirke

Bakgrunn
Ellingsrud kirke er en arbeidskirke som ligger rett ved siden av Ellingsrudåsen senter og Frydenlund borettslag, på østsiden av Groruddalen. Det sies i litteraturen at Ellingsrud menighetskrets (i Høybråten sogn) ble etablert i 1981, men siden har Ellingsrud utgjort en egen menighet (eget sogn). I 2012 ble imidlertid menigheten slått sammen med Furuset menighet som del av en omfattende omorganisering i Oslo. Byleksikonet meldte at det i 2019 ble vedtatt å fristille kirken til utleie, og at det forelå en intensjonsavtale med Kirkens bymisjon om leie. Året etter meldte imidlertid Vårt land at fellesrådet hadde ombestemt seg, og at Ellingsrud kirke fortsatt skulle brukes som sognekirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Erik Anker (som også har tegnet Rødtvet kirke), og byggematerialet er syrevasket tegl. Kirken ble innviet 14. juni 1981, men det sies at menighetsarbeidet tok til allerede i 1972. Før kirken stod klar, var det et drabantbyprosjekt i regi av Oslo indremisjon (nå Kirkens bymisjon) med skolens aula som forsamlingslokale i begynnelsen. Fra 1975 brukte man «Kirkekjeller’n» i en av boligblokkene. Den nåværende kirken inneholder foruten kirkerom også menighetssal med kjøkken og kontorfløy samt en kjelleretasje med barneavdeling og den såkalte «Kulturkjeller’n».

Interiør og inventar
Kirken har 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Alteret er trehvitt og har dåps- og nattverdsutstyr i keramikk. Altertavlen er malt av Ingjerd Pettersen-Hagh. Kirken har ellers tekstiler fra Kirkelig kulturverksted, et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg fra 1994 og klokkespill fra Olsen Nauen fra 1981 (12 klokker, hvorav de to største også brukes til vanlig ringing).

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på Ellingsrud. Høybråten kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Ellingsrud kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bredtvet kirke

Bredtvet kirke 1

Bredtvet kirke ligger på grunnen til Bredtvet gård, tidligere eid av Hans Nielsen Hauge. Hauge døde i 1824, og eiendommen ble kjøpt av staten i 1923. Gården er revet, men på dens grunn ligger også Bredtveit fengsel, som har adresse Trondheimsveien 375.

Menigheten ble opprettet i 1966, og kirken ble innviet den 8. mai 1977. Det er en arbeidskirke i laminert tre og tegl tegnet av Carl Corwin. Den har 400 plasser i kirkerommet og 200 i store sal. Inntil kirken stod klar, ble en interimskirke på Veitvet fra 1958 brukt. Menigheten/sognet omfattet området fra Kalbakken til Linderud. Høsten 2012 vedtok imidlertid Oslo bispedømmeråd at menigheten som ledd i en omstrukturering skulle slås sammen med Grorud, Romsås og Rødtvet fra 1. januar 2013 og resultatet kalles Grorud sogn (og menighet). I den forbindelse utgikk bruken av Bredtvet kirke som sognekirke innenfor Den norske kirke. Kirken leies i stedet ut til katolikkene — som har opprettet en ny menighet, St. Johannes Apostel og Evangelist menighet — fra 1. mai 2013.

Det er ukjent for undertegnede hvilke eventuelle interiør- og inventarendringer som er gjennomført etter bruksendringen. Før dette var i alle fall mye av inventaret fra 1977. Vi kan kort nevne alterbilde (et stykke opp på fondveggen) laget av Else Hagen (motiv: «Liv og død»), prekestol av murstein og døpefont tegnet av arkitekten. I det frittstående kirketårnet, som står svært nær kirken, er et klokkespill med tolv klokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. De to største brukes også til vanlig ringing. Orgelet er bygget ved Grönlunds orgelbyggeri i 1979.

Utenfor kirken er en bautastein med koberrelieff av Hans Nielsen Hauge. Kirken er ellers omgitt av barnehage og lekeplass. Det er ikke kirkegård på stedet.

Veitvet interimskirke
Interimskirken på Veitvet ble brukt fra 1958 til Bredtvet kirke stod klar i 1977. Foto: Leif Ørnelund (1964). Fra Oslo Museums samling via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ris kirke

Ris kirke

Bakgrunn
Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord–sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500. Ved siden av hovedinngangen er et utbygg med sidekapell.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er apsidalt avsluttet. Det henger et krusifiks (av Sigri Welhaven) over korbuen, og korvinduene har glassmalerier. Midtvinduets bilde er laget av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954 og fremstiller Kristi gjenkomst. Også de andre korvinduene har glassmalerier.

Koret
Koret på et Mittet-postkort, trolig fra sent 1930-tall, før Vigelands glassmalerier kom på plass. Fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som midlertidig fredet hele kirken. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten eller prekestolen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund her. For andre begravelser henviser Gravferdsetaten til Voksen kirkegård. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset (arkitekt: Einar Dahle) er i retning Holmenkollbanen.

Utvikling
Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det var vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da undertegnede tok bildene her i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden