Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Ørje kirke

Ørje kirke

Ørje kirke ligger i utkanten av Ørje sentrum, på en fjellknaus med E18 i nord og med rådhus, bank m.m. i sør. Tårnet er faktisk i øst og kan ses nede fra bensinstasjonen ved fylkesvei 21. Kirken ble tegnet av Johs. Th. Westbye og ser ut til å ha vært bygget relativt raskt: Grunnsteinsnedleggelse var 22. juni 1931, og kapellet (som det da var) ble innviet allerede den 4. november samme år. Senere er kirkebygget utvidet og ombygget i 1980–81 og på 1990-tallet. Det har nå menighetssal parallelt med kirkerommet, og de to kan skilles med skyvedører (eller muligens foldedører). Huset har også rom for en rekke andre aktiviteter, såsom forskjellig barne- og ungdomsarbeid, og administrasjonen og kirkevergen for kirken i Marker og Rømskog holder til her. En slags arbeidskirke, altså. Selve kirkerommet ble pusset opp i 1996. Kirken har 180 sitteplasser (300 ifølge Kirkesøk, som trolig regner med tilstøtende menighetssal). Ørje ble eget sogn i 1997.

Selve kirken er en langkirke, og blant utstyret kan vi nevne følgende: Altertavlen er malt av Kristofer Sinding-Larsen og avbilder korsfestelsen. Prekestolen står på sørsiden av koråpningen. Den femkantede døpefonten i tre stod ved undertegnedes besøk midt foran koråpningen. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av Olaf Murtnes i 1991. Den synes å ha avløst en tidligere kalkformet font av sement med marmoreringer. Murtnes laget også lesepulten som står i nordkant av koråpningen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont

Undertegnede ble ved besøk fortalt at kirken har digitalt orgel, og det henger da også høyttalere i taket over orgelgalleriet. Eldre omtale nevner et harmonium fra Jakob Knudsen i Bergen, men dette ser altså ut til å ha blitt skiftet ut. Kirken har to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted ved Øymark kirke.

Ørje kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Varteig kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullerøy kirke

Ullerøy kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Ullerøy kirke er i det som tidligere var Skjeberg kommune, noen kilometer vest for tettstedet Skjeberg og med utsikt over Horneskilen. Stedsnavnet er åpenbart etter den norrøne guden Ull, og Ullerøy har hatt kirke siden middelalderen. Denne er omtalt i 1349, uten at man vet når den ble oppført. Jens Nilssøn omtaler den som anneks til Skjeberg i en visitasrapport fra 1594. Det dreide seg formodentlig om en liten stavkirke, og fra den er det bevart en døpefont, et krusifiks og en liten kirkeklokke.

Kirke nr. 2
Ny kirke ble oppført av Oluf Christophersen Rytter i 1635 og innviet i 1637. Den var av bindingsverk og skal ifølge en beskrivelse ha vært kalket på nordsiden og kledd med bord på sørsiden. Kirken hadde tårn, og taket var tekket med stein. Noe inventar fra denne kirken ble overført til dagens kirke, hvorav altertavlen, prekestolen og to benkevanger er bevart til i dag. Kirken ble dårlig vedlikeholdt, og den ble ikke gammel: Dagens kirke ble oppført i 1725, et par år etter den store kirkeauksjonen.

Dagens kirkebygg
Ullerøy kirke er en laftet langkirke i tre med ca. 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I begynnelsen var kirken svært enkel. Det antas vesttårn kom til først i 1762, og dagens tårn (i bindingsverk) er fra 1908. Det er trukket litt inn i skipet. På nordsiden av koret er et sakristi fra 1889. Veggene stod uten utvendig bordkledning til 1736, og det ble faktisk meldt om råteskader innen man kom så langt. Kirken kom i menighetens eie i 1886 etter å ha vært på flere private hender. Kirken fikk sakristi i 1889 og altså dagens tårn noen år senere.

Inventar
Altertavlen vitner om overgangen fra renessanse til bruskbarokk. Den ble utført mellom 1642 og 1658, men det antas at bekroningen ble fjernet i 1725. Storfeltet og vingene skal ha blitt fjernet i 1894 (jf. dette bildet), men gjeninnsatt av Domenico Erdmann i 1927. Tavlen skal ha blitt staffert på slutten av 1600-tallet og så på nytt rundt 1725 for så å ha blitt overmalt på 1800-tallet og deretter restaurert. Tavlen bærer våpenet til nevnte Oluf Rytter, som finansierte den og var kirkeverge. I storfeltet ser vi Kristus på korset med Gud Fader over i bakgrunnen. I etasjen over er et bilde av Kristus som verdens frelser. Det er bare så vidt tavlen får plass under taket.

Prekestolen er av eik og bærer årstallet 1637. Den har sekskantet grunnflate og fire fag med bueportaler med stjerne under og lavere felt med engleansikter øverst. Stolen var ute av bruk, men ble restaurert og tatt i bruk i 1908. Ifølge Norges kirker ble også prekestolen ble restaurert av Erdmann i 1927, og det antas at oppgangen ikke er opprinnelig.

Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Kummen har alternerende border i sikksakkbånd og fiskebensmønster. Nevnte krusifiks er fra midten av 1200-tallet. Det er blitt overmalt.

Orgelet på vestgalleriet er ifølge «Norges kirker» bygget av Lars Brynhildsrud i 1905, og undertegnede har ikke funnet dokumentasjon på nyere orgel. Middelalderkirkeklokken fra den første kirken er overført til Skjebergdalen kirke. De to klokkene som brukes i Ullerøy kirke i dag, ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på østsiden står et kombinert bårehus og redskapshus. Kapellangården (Hornes eller Hornnes, en gård som tydeligvis er delt flere ganger) ligger en drøy kilometer lenger sørøst. At den ikke lenger er å finne på nettstedet til Opplysningsvesenets fond, kan tyde på at den er solgt. Ved gården er det funnet helleristninger, og det finnes også andre felt med helleristninger i området.

Ullerøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trømborg kirke

Trømborg kirke

Bakgrunn
Trømborg har vært kirkested siden middelalderen (første gang omtalt i 1364), men den tidligere kirken stod litt lenger nord. Det var en liten steinkirke (visstnok bare 16 alen x 8 alen innvendig, dvs. rundt 10 m x 5 m, skjønt gamle bilder tilsier litt andre proporsjoner). Kirken hadde en trang vestportal og et våpenhus i tre vest for denne. På et tidspunkt, muligens rundt 1732, ble noe av vestmuren fjernet og våpenhusdelen utvidet — i praksis en forlengelse av skipet vestover. Et tilbygg vest for dette igjen kom til i 1759. Et sakristi i øst skal ha kommet til en gang mellom 1853 og 1869, og det var takrytter på østre del av tilbygget i tre (fra 1800-tallet; tidligere hadde det vært takrytter over murdelen).

Tidligere kirke
Kirken var i middelalderen viet tilst. Laurentius, og det skal ha vært en undergjørende kilde (Mariakilden) i nærheten. Etter reformasjonen var kirken anneks til Eidsberg. Den er liten grunn til å tro annet enn at kirken ble solgt på auksjonen i 1723 for etterhvert å komme i kommunal eie, men det sier undersøkte kilder ingenting om. Rundt omkring 1730 ble altertavlen erstattet med Trøgstad kirkes avlagte altertavle, en katekismetavle med baldakin og vinger. Denne er nå på Folkenborg museum. Der finner man også prekestolen, mens døpefonten er overført til dagens kirke. En almissetavle er overført til museet, og for øvrig ser mye av inventaret ut til å ha funnet veien ut av historien.

Dagens kirke
Dagens Trømbog kirke ble tegnet av Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A.C. Furuholmen. Det er en langkirke i tre (laftet, men med utvendig og innvendig panel; øvre del av tårnet er i bindingsverk. Ifølge Norges kirker er kirken av samme type som Hærland kirke, hvilket formodentlig betyr etter samme tegninger. Den har i dag rundt 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert i 1954–55 under ledelse av Mons Løvfald. I det ytre ser vi at vinduene som ble satt inn, er forskjellige fra dem i Hærland kirke. Interiørfargene er etter forslag fra Søren Bergby, og Glassmalerier (se «Norges kirker») ble laget av Borgar Hauglid. Alterbildet ble byttet ut med det nåværende, som er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen ved at Kristus stiger ut av graven og kvinnene som vi vanligvis ser skue den tomme graven, står ved siden av, mens romerske soldater skjermer øynene for det sterke lyset. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden.» (Luk 24, 6) Ifølge «Norges kirker» er inventaret med unnntak av døpefonten tegnet av byggmester Furuholmen, så vi får anta at det også gjelder omrammingen til altertavlen, som henger sammen med alterbordet.

Prekestolen er i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Til å begynne med fikk den nye kirken en døpefont i tre, men middelalderdøpefonten av kleberstein er gjeninnsatt. Kirken har søyledekor som forestiller dødehavsruller, og de to kirkeklokkene — fra O. Olsen & Søn — er fra 1862 og 1879. Orgelet (1979; 16 stemmer, to manualer) kommer fra Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1844 og 1881, og det arbeides p.t. for utvidelse. Et gravkapell i pusset tegl ble oppført rundt 1915. Menighetshuset ligger langs veien som fører til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomb kirke

Tomb kirke

Bakgrunn
Tomb herregård i Råde var et betydelig lokalt maktsentrum i middelalderen, og en «þufna kirkja» her — viet til den hellige Margrete — er omtalt i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Denne ble avløst av en tømret gårdskirke (eller gårdkapell) som stod mellom gårdsbygningene, visstnok på Oluf Galdes tid (1594-1622). Hans Ernst von Tritzschler skal så ha bygget eller restaurert en kirke i 1682. Kirken ble hardt skadet av lynnedslag i 1768, men først en hundre års tid senere — i 1869 — ble dagens kirke oppført med tømmer gitt av lokale bønder. Den ligger like vest (eller nordvest) for gården. En god del inventar, inkludert altertavle og døpefont, er overført fra de tidligere kirkene.

Kirkebygg
Tomb kirke er en laftet langkirke med 275 sitteplasser: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn med våpenhus i tårnfoten, omgitt av to lavere utbygg. Disse inneholder dåpssakristi og bekvemmeligheter og stammer fra en utvidelse i 1997. Kirken ble for øvrig grundig restaurert til hundreårsjubileet i 1969. Den har rødmalt, stående panel utvendig, mens laftestokkene er synlige inne i kirkerommet. I 1936 kjøpte Råde kommune Tomb herregård og med den kirken.

Tomb kirke

Inventar
Altertavlen antas å være skåret av Knud Billedsnider, som også skar altertavlen til Råde kirke. Tavlen skal ha blitt skåret i 1638, malt i 1684 og malt igjen i 1775, og den ble restaurert i 1942. Det store bildet i hovedfeltet viser nattverden. Bildet sies i enkelte oppslag å være malt av Thomas Blix, som malte et alterbilde til Råde kirke i 1725, uten at undertegnede har funnet bekreftelse for Tomb-bildet i biografisk omtale av Blix. Bildet er omgitt av utskårne figurer av Peter og Paulus, og utenfor disse er et par englefigurer som er nakne — i motsetning til tilsvarende figurer i Råde-tavlen. I feltet over nattverdsbildet ser vi et par basunengler som opprinnelig har omgitt en triumferende kristusfigur. Denne figuren er ifølge Norges kirker hos Slangsvold i Fredrikstad. Tavlen har ellers englehoder som dem vi finner i Rådetavlen, samt søyler, pilastre, fruktmotiver, rankeornamenter mm.

Prekestolen står i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er skåret ut av en eikestamme og har en innskrift i to rader: «Hans Ernst Tritzschler, Margrete Hitfeldt [Huitfeldt] anno 1682». Over korbjelken ble det i 1969 montert et barokt krusifiks. Figurer av Johannes og Maria som tidligere har vært å finne i montasjen, sies også å være hos Slangsvold. Blant gammelt kirkesølv kan nevnes alterkalker, oblateske og vinkanne. Det finnes kirketekstiler fra 1700-tallet og et par fragmenter av et epitafium fra 1600-tallet. Brit Leidalen laget messehagler til kirken i 1998.

I tårnfoten er en kirkeklokke fra 1702 som ikke lenger er i bruk. Det skal også finnes et par håndklokker fra 1620. Ellers har kirken to klokker fra 1950 fra O. Olsen & søn. Orgelet kommer fra Ryde & Berg og er et av deres tidligste (opus 4 fra 1987, 11 stemmer).

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken kan sies å være parkmessig behandlet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes Råde kirkegård. Trærne rundt kirken er relativt store, og skjuler nok kirken når løvet er ute. Ved siden av kirken står en bygning fra 1984 som er kjent som Lützows gravkapell. Det er en kopi av et utbygg på nordsiden av koret i Råde kirke som i sin tid ble brukt som gravkammer for generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow, eier av Tomb herregård og Råde kirke (død 1729). Medlemmer av familien ble gravlagt i det opprinnelige gravkammeret frem til 1845, da gravkammeret ble gjenmurt. Det ble åpnet i 1939 og tatt i bruk som sakristi i 1960. Sarkofagene er altså blitt flyttet over til gravkapellet ved Tomb kirke.

Lützows gravkapell
Lützows gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tistedal kirke

Tistedal kirke

Bakgrunn
I Tistedalen øst for Halden sentrum hadde det vært trelastvirksomhet i et par århundrer, men det var særlig med industrialiseringen på 1800-tallet at folketallet begynte å øke, og på 1860-tallet ble det bygget kirke. Den ble tegnet av stadsingeniør Gustav Blom Kielland og oppført på en tomt som var husmannsplass under Veden gård, med murmester Gunder Johnsen som ansvarlig for murerarbeidet. Grunnstein ble nedlagt den 17. mai 1865, og kirken ble innviet allerede 3. desember samme år. I begynnelsen ble den titulert som kapell (anneks til Immanuelskirken i Halden), men den har hatt eget sogn siden 1987 og tituleres i dag som Tistedal kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med rundt 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Det nordre sakristiet er opprinnelig, mens det søndre ble tilføyd ved en større restaurering i 1923-25. Senere er kirken pusset opp / rehabilitert i 1953, 1976, 2002-03 og 2010. I 2002-03 ble veggene i kirken sandblåst og pusset og malt på nytt, det ble gjort om på korpartiet, slik at det fremstår som større og mer åpent, og kirken fikk nytt orgel.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og både koråpningen og vindusåpningene er rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier (eller glassmosaikker) i vinduene både i skipet og i koret, visstnok utført (ihvertfall noen av dem) av firmaet G.A. Larsen. I koret var det opprinnelig tre rundbuede vinduer på sørveggen, men etter at søndre sakristi ble bygget, er det slike vinduer i de østvendte veggene, og altså med glassmosaikker.

I begynnelsen hadde ikke kirken altertavle, men det stod et krusifiks på alteret. Dette er muligens skåret av Brynjulf Bergslien. I 1902 ble det laget en rektangulær altertavle med rundbuet storfelt etter tegning av arkitekt Kielland som ramme for krusifikset. Denne er senere erstattet med en rikere utskåret tavle, og bildet ble malt av Laura Schultz 1925. Mens de fleste altertavler har motiver fra påsken, har den i Tistedal kirke et julemotiv. Her ser vi Jesusbarnet liggende i krybben med Maria og andre rundt omkring.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Korpartiet fremstår som designmessig gjennomført.

Det ser ut til at kirken ble forært et 4 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1899. Dette ble i 1944 demontert og visstnok sendt til Mevik kapell, skjønt det sies i litteraturen om Øymark kirke at den har et Olsen & Jørgensen-orgel fra Tistedal med omtrent samme alder. Nytt Jørgensen-orgel ble i alle fall tatt i bruk julaften 1943. Det hadde 13 stemmer og ble montert av en tistedøl som var ansatt hos Jørgensen, og som dessuten var motstandsmann. Nærmere årtusenskiftet begynte dette orgelet å svikte, og nytt orgel fra Heinz Wilbrand (med to gjenbrukte stemmer) ble innviet 31. august 2003.

Kirken hadde bare én klokke til å begynne med. Den ble i 1918 (eller 1919, derom strides kildene) avløst at to klokker støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken. Nordøst for kirken står et gravkapell i rød tegl som ble oppført i 1928 etter tegninger av byarkitekt Martin Enger. Det avløste et laftet bårehus som ble tatt ned og gjenoppført ved Asak kirke (men er revet siden). Kapellet ble brukt som interimskirke under kirkeoppussingen i 2002 og ble selv pusset opp i 2009.

Tistedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solli kirke

Solli kirke

Solli kirke ble oppført i 1902–04 som kapell under Tune kirke, men tituleres siden 1997 som kirke. Skrivemåten «Soli» forekommer også. Kirken ble tegnet av Peter Hofstad, og tomten og halvparten av materialene ble gitt av Sanne og Soli Brug. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 145 sitteplasser. Den har vesttårn (strengt tatt i sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Vindfløyen i tårnets spir bærer årstallet 1902.

I kirkerommet er det orgelgalleri i sørvest. Interiøret er ikke minst preget av grønnfarger. Prekestolen står i nordkant av korbuen, og på motsatt side er en lesepult.

Den klassisistiske altertavlen har et korsfestelsesbilde som er malt av Anton Gundrosen. Prekestolen har seks fag og oppgang fra koret. Døpefonten i tre er kalkformet og sekskantet. Kirken hadde i begynnelsen et harmonium, men fikk i 1912 et 5 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Det fikk påmontert elektrisk vifte i 1963, men ble ødelagt av tørr luft og erklært defekt i 1985. Samme år ble det innkjøpt et elektronisk orgel. Så ble Jørgensen-orgelet restaurert og tatt i bruk igjen til jubileet i 2002. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1903.

Kirken er omgitt av kirkegården, som har et beskjedent antall graver. Nordvest for kirken er et uthus.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rømskog kirke

Rømskog kirke

Bakgrunn
Rømskog var inntil årsskiftet 2019/2020 innbegrepet av Indre Østfold, en liten kommune der det gikk raskt å telle opp valgstemmene. Så fra 1. januar 2020 er det en del av Aurskog-Høland kommune i Akershus — eller er det Viken? Rømskog ble utskilt fra Rødenes i 1902 og ligger litt bortgjemt ved svenskegrensen.

Kirkebygg
Rømskog kirke, som tidligere var anneks til Rødenes, ligger idyllisk til på et nes ved Rømsjøens østre bredd. Det har vært kirke her siden middelalderen. En stavkirke ble bygget rundt 1270, og denne er blitt bygget om og bygget på i mange omganger (1723, 1799, 1853, 1892) til man fikk dagens kirke, som er en langkirke. I 1723 fikk kirken et laftet kor, og i 1799 ble skipet erstattet med et laftet skip, som utgjør den vestre delen av dagens kirkeskip. I 1853 ble det laftede koret revet og skipet utvidet med 7 meter østover. Øst for dette kom det til et sakristi. Vesttårnet er fra 1892, og kirken ble restaurert utvendig og innvendig i 1952–57, da den fikk dagens utseende.

Rømskog kirke interiør
Koret. Foto: Vidar Iversen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Kirken har galleri i vest og et godt stykke frem på nord- og sørsiden. Selve alteret er fra 1600-tallet og overført fra stavkirken. Som alterbilde fungerer et krusifiks skåret av Audun Bødtker i 1953. Prekestolen (i eik) er fra 1617, og døpefonten (der kummen bæres av fire engler) er fra rundt 1700. Den ene kirkeklokken er fra 1855, fra O. Olsen & Søn. Et orgel fra 1932 ble i 2004 avløst av et orgel bygget av Matthias Becker. Norges kirker har mer detaljerte opplysninger om inventaret og viser også bilder av det. Enkelte interiørbilder finnes også på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av en steinmur. Det står et bårehus / servicebygg på parkeringsplassen. Gravsøk kan utføres her.

Rømskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden